Anders myser på livets særere sider

Side 1/74: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2018-06-19

Tilt hydrometer – Review

Så falt jeg for fristelsen, og jeg kjøpte et Tilt hydrometer. Med årene har jeg fått slipt av noen kanter, og det er ikke så viktig at brygging skal være primitivt og hands-on – og i hvert fall ikke når det er snakk om en enhet for passiv monitorering. Hva er tankene etter et par batcher med The Tilt?

Førsteinntrykket var luksuriøs innpakking, men kanskje litt sløsende med plassen. Det virket i det minste gjennomført – og gir forhåpninger om at også teknologien bakenfor er solid og gjennomtenkt. Funksjonsprinsippet under er forresten temmelig kult – det er beslektet med hvordan skip får slagside når de er ujevnt lastet, og hvordan de krenger mer (eller var det mindre?) når saltinnholdet i havet øker, men mer om fysikken det en annen gang.

Uansett, full av spenning og nysgjerrighet slapp jeg Tilt'en oppi en batch med IPA.

Første utfordring var at Tilt kommuniserer over Bluetooth med ett-eller-annet, som for eksempel en mobiltelefon. Jeg kunne imidlertid ikke la mobilen min ligge ved siden av gjæringstanken. Og jeg hadde heller ikke en ledig mobil å legge ved siden av. Som en dårlig erstatning gikk jeg ned i kjelleren noen ganger utover dagen – men det gav temmelig glisne data. Via app på mobilen samles dataene på brewstat.us, som er et greit konsept, sålenge du har en mobil ledig til å være «gateway». Default sampling-rate er én måling pr 15 minutter.

Siden Tilt'en ligger inni en ståltank, er det jo ikke verdens beste senderforhold der, men utrolig nok takler den å fange opp signalet én meter eller så unna tanken. Jeg var skeptisk til dette, men det fungerer bra.

For å få hyppigere målinger satte jeg opp en Rasberry Pi med TiltPi for å fange måling hvert kvarter. Det hjalp. TiltPi laster opp dataene til et Google-regneark. Magefølelsen det gav er at det er litt gnøkkete og trolig holdt sammen med en god porsjon ståltråd-og-tape. Men det virker sånn omtrent. Jeg slet litt med at koblingen til Google Docs ramlet ned og loggingen stoppet. Den fortsatte å logge lokalt til SD-kort i RPi'en, men måtte reboot'es for at det skulle komme nye data inn i Google Docs. Her vises data for litt under ett døgn av gjæringen:

Output fra Tilt
Output fra Tilt, TiltPi og Google docs.

Jeg syntes ganske raskt at Tilt'en virret endel på temperatur, som er vist som rødt på denne figuren. Det viser seg at den måler i hele °F og så konverterer til °C med desimaler. Den hopper der direkte mellom 18,33, 18,89, 19,44 og 20,00. Aaaargh, det er ikke rett måte å gjøre det på! Selv i °F-modus viser den en desimal – som da alltid er 0.

Jeg syntes at målinger hvert kvarter var litt for sjeldent, så jeg konfigurerte TiltPi'en til å logge målinger hvert minutt. Tanken var at det da kanskje ville være lettere å få gode gjennomsnittsverdier og en god graf for forløpet av gjæringen. Her er en graf der jeg har vist løpende gjennomsnitt over 21 målinger.

Output fra TheTilt
Output fra Tilt, første batch (starten mangler). X-akse er dager siden 1900.

Gravity er målt i hele gravity points, altså for eksempel 1049, 1050 eller 1051, men ikke midt i mellom. Det er forsåvidt ikke så ille. Jeg tviler vel på om nøyaktigheten er bedre om man måler med refraktometer eller oeschlevekt. Men internt i Tilt'en måles det ikke i gravity points, og jeg ville heller hatt ut den «rå» målingen uten noen form for avrunding.

Her må vi skille mellom to ulike former for problemer rundt målinger. Kalibreringsfeil er når man måler presis men viser det feil, så som et termometer som konsekvent viser 4 grader for mye eller en vekt som alltid viser 10% for lite. Det andre problemet er nøyaktighet, som er en naturlig variasjon rundt «korrekt» verdi, nærmest en egenspredning som kan skyldes problemer med presis avlesning eller ustabilitet i måleinstrumentet.

Her sliter nemlig Tilt'en med å måle nøyaktig. Den hopper opp og ned med 3 gravity points med en fortvilende letthet. Det vil si, i starten av gjæringen så det ikke så ille ut. SG sank fra 1.063 til 1.059 på en tilsynelatende ok måte. Men så begynte den å virre rundt «høyfrekvent».

Output fra TheTilt
Output fra Tilt, TiltPi og Google docs. X-akse er dager siden 1900.

På de to siste grafene er det lett å se at det stort sett følger en jevn kurve for gjæringen, men med noen litt rare avvik. Det ser litt ut som tilfeldige, kortvarige pukler og daler på en jevn, langvarig trend. Uten at jeg har sjekket, så tror jeg noen av disse dalene og puklene faller sammen med at gjærkaka synker ned eller at det tørrhumles.

De to mest sannsynlige grunnene til den raske, høyfrekvente virringen er at det er bevegelse i væsken under kraftig gjæring; og at bobler kan sette seg på Tilt'en og forskyve målingene. I det første tilfellet er dette veldig kortvarig, og det ville synes best når den gjærer som mest intenst. For å motvirke det burde Tilt midle over 10-12 målinger – men det er vel et spørsmål om batteritid. I det andre tilfellet er det noe som kanskje påvirker den over flere minutter. Det sies at vasking i alkohol før den slippes oppi vil motvirke at boblene fester seg. Jeg skal teste.

Det som imidlertid er meget presis med Tilt'en, er tidsstemplene – som slett ikke trenger å være fullt så nøyaktige. Med TiltPi logges det som juliansk dagnummer i flyttallsformat, dvs at heltallsdelen er dagnummer siden år 1900, mens desimaldelen er hvor langt man har kommet på dagen i dag, med nøyaktighet ned til størrelsesorden mikrosekunder. Jeg hadde gladelig byttet bort seks-sju siffers nøyaktighet i denne tidsangivelsen om jeg hadde fått én desimal ekstra i gravity og temperatur.

Så i et nøtteskall ... Tilt'en er flott, men bedre nøyaktighet savnes. Det meste av skylden må designerne ta på egen kappe. Dels har de avrundet måleverdier på en måte som reduserer nøyaktighet, og dels har de latt være å kompensere for unøyaktighetene gjennom statistisk analyse av tallene. Se for eksempel på den første grafen som er vist her. Den trekker opp en trend, som er lineær. Det er vel og bra for en kortere periode, men gravity for en gjæring er helt klart ikke en lineær prosess. Derfor er slike trend-grafer temmelig meningsløs for data over hele gjæringens forløp.

Er Tilt'en brukbar? Joda. Som den fremstår gir den info som du ikke lett ville fått på andre måter, i hvert fall ikke uten hyppig prøvetaking. Det er tross alt et digert pluss for oss som ikke husker å sjekke SG på gjærende øl hver dag. Dessuten er den non-intrusive på en måte som det å tappe en dl for å måle med hydrometer aldri kan være. Og den er tross alt ikke så ekstremt unøyaktig i forhold til alternative metoder. Men den kunne vært så mye bedre!

Veien videre for meg og Tilt'en blir nok litt tornete. Jeg har sett noen referanser til kode der man kan kommunisere direkte med Tilt'en, og dersom man får rådata derifra, så er det håp om å gjøre aggregering og prosessering selv. I så fall tror jeg den kan gi noenlunde nøyaktige data. Om jeg får tid skal jeg se på det. Det som gjør meg mest skeptisk er disse dalene og puklene – som jeg mistenker gjenspeiler en eller annen fysisk hendelse under gjæringen, så som at Tilt'en har hengt seg opp i noe.

En annen utvei er å se nærmere på iSpindle, som er et open-source variant av Tilt. Jeg har kjøpt en iSpindle, men må få loddet den sammen. Én ulempe for meg med iSpindle er at den har større diameter, og kommer ikke inn hullet øverst på en Grainfathers gjæringstanker.

Er Tilt'en nyttig? Javisst. Mens Plaato måler gjæringsrate på en måte som kan være veldig nøyaktig, så måler Tilt'en gjæringsforløpets nå-tilstand. De er to forskjellig innfallsporter til informasjon om gjæringen, og de kan ikke erstatte hverandre. Du trenger egentlig både Plaato og Tilt om du skal følge med gjæringen. Og egentlig trenger du et par andre målinger også.

Batteriet har jeg ikke skiftet ennå. Det skal visst være lenge, men det var ikke veldig elegant at den må skrus opp og etterpå rekalibreres ved batteribytte. En langt mer elegant løsning ville vært en helstøpt plastbeholder, integrert med et oppladbart batteri som lades med et elektrisk felt. Da ville man til og med kunne lade opp før hver bruk, og slippe å bekymre seg for om det nåværende batteriet holder én gjæring til.

Ville jeg likt Tilt'en veldig mye bedre om jeg hadde dedikert en mobil til å kommunisere med brewstat.us? Jeg tror ikke det. Men den er et nyttig bidrag til monitoreringen av gjæringen, sålenge man er klar over at den har sine svakheter.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-16

Smånyheter uke 24/2018

Det skjer mangt og mye i øl-verdenen nå. Det som derimot ikke har skjedd siste uka, er salgstallene for mai, som det ventes usigelig lengselsfullt på. En rekke av de største bryggeriene melder om rekordsalg i mai, til tross for at salget ellers i 2017 var vært sånn middels for de store og klar nedgang for de små.

Voss Fellesbryggeri konkurs. De fleste har vel fått med seg denne nyheten, som jeg har analysert mer inngående i denne postingen. Avisa Nordhordland siterer Geir Hjorth (paywall)«Eg beklagar djupt overfor kreditorar og tilsette og alle dei som hadde trua på at Voss Fellesbryggeri skulle klara seg. Eg håpar bustyret jobbar fort og finn nye eigarar som kan ta dette vidare.» Med frafallet av Voss Fellesbryggeri er det vel bare Siste Sang igjen i Norbrew-systemet. Det bryggeriet er navngitt etter et alternativt navn på diktet «Godt Mod» av Bjørnstjerne Bjørnson der «Tigerstaden» nevnes, og temaet for diktet går igjen i bryggeriets logomateriell. Men for Norbrew kan jo «Siste Sang» snart få en svært så konkret betydning …

Remas nye bestevenner omfatter ifølge Adresseavisen (paywall) Austmann og andre, men bare i region Midt-Norge. Om noen tror det nye regionsbestevennskapet kom i stand fordi Telemark Mikrobryggeri – som brygget flaskeølene for Trondhjem Mikrobryggeri – gikk konkurs, så må dere tro om igjen … i hvert fall om vi skal tro salgssjef Ove Stenersløkken i Rema Midt-Norge, som er sitert i Adressa. Samtidig blir det fire regionsnestbestevenner for Rema, nemlig Stolt Bryggeri, Bryggeriet Frøya, Hogna Brygg og Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk – og disse blir tilgjengelige i et utvalg av butikkene i regionen. Allerede fredag kveld ble Rema-kjøpmennene m/følge traktert med Austmanns øl på Trondheim Golfklubbs anlegg på Sommersetra, som en opptakt til at de får bivåne Rema-gründer Odd Reitans bryllup lørdag. Kanskje har Austmann fått æren av å brygge bryllupsølet? ... og hvorfor har jeg fått melodien til «Tuppen og Lillemor» på hjernen akkurat nå?

Drum Brew fra Tromøy utenfor Arendal satt sitt første brygg i storskala denne uka. Det er et ingefærøl, brygget hos Arendals Bryggeri i 4000 liter. Dermed er dette relativt nystartede bryggeriet – som omtalte i fjor – i gang.

Big Bottle har fått bevilling for import og engrossalg. De importerer og distribuerer et eksklusivt utvalg europeiske mikrobryggerier, men ifølge sine egne sider har de kun Little Brother Brewery av norske bryggerier i stallen sin. Selskapet ble opprinnelig startet som et enkeltpersonfirma for en fem års tid siden av Halvor Lie Willadsen, men det er registrert et nytt aksjeselskap i Brønnøysund for ca to måneder siden, og dette AS-et har nå fått bevillingene på plass.

Sorrisniva hotellbryggeri. Nå vet jeg ikke om dette blir navnet, men iFinnmark.no (paywall) kan melde at Tor Kjetil Wisløff ved Sorrisniva Igloo Hotell tenker å starte ølbrygging. I det minste vil de vel klare å servere ølet tilstrekkelig kaldt.

Keykegs og CAMRA. En gammel helt i den moderne ølrevolusjonen er britiske Camra – The Campaign for Real Ale. Deres fokus på håndpumpet øl fra casks gav en renessanse for tradisjonelt britisk pub-øl på 70-tallet og fremover, og på mange måter gikk de parallelt med den amerikanske mikrobryggerirevolusjonen. Men revolusjoner spiser sine barn, og CAMRA har ikke akkurat trykket teknologiske nyvinninger innen mikrobryggeribransjen til sitt bryst. De har holdt seg til kampropet fra 70-tallet om at cask er bra, keg er ondt. Dermed har endel oppfattet dem som å ha satt seg selv på sidelinjen som gamle, nostalgiske særinger. Nå har det igjen toppet seg, ved at walesiske Tiny Rebel har trukket seg fra The Great British Beer Festival fordi de ikke fikk lov til å servere utelukkende fra keykegs. CAMRA er ikke konsekvent avvisende til keykegs, men vil at det skal merkes, og de insisterer på at det er et ikke-helt-fullverdig alternativ til «ekte» casks. Tiny Rebel vant Camras Champion Beer of Britain i 2015 med ølet Cwtch, og er en rising star i britisk ølverden. Grunnleggeren Brad Cummings har ligget i ordkrig med CAMRA i flere måneder allerede, der han blant annet publiserte et 23 siders manifest ifm at han stilte til valg til CAMRA, for å reformere dem. Han ble imidlertid ikke valgt inn. Som alle saker har den minst to sider, og kanskje det er helt greit at det er litt spenninger internt i bransjen? Bryggeriet er vel ikke helt ukjent med kontroverse og krig … de ble i 2013 nektet å eksportere Fubar-ølet til Sverige fordi etikettene inneholdt krigsrelaterte bilder, nærmere bestemt en håndgranat.

Aass Bryggeri fikk rekordsalg i 2017, kan Drammens Tidende melde (paywall), og dette til tross for at de i starten av 2017 ble kastet ut fra Rema fordi de ikke lengre var bestevenner. Aass kniver vel med Mack om å være landest største hel-norsk-eide bryggeriet. De gode 2017-tallene kommer på toppen av at mai 2018 var rekord for mai – uten at det nevnes i artikkelen utover i overskriften. Det vises forøvrig til at bryggeriet har en markedandel på øl på 9,6%.

Lervig Bryggeri kan også melde om rekord både for 2017 og for mai 2018, ifølge Stavanger Aftenblad. De oppgraderte tankene og doblet nesten kapasiteten i april. Daglig leder Anders Heide Kleinstrup er sitert på «Vi kunne solgt mye mer, men vi er utsolgt.». Det nevnes også at rundt halvparten av produksjonen går til eksport.

Berentsen Brygghus i Egersund selger også godt, og Stavanger Aftenblad kan melde (paywall) at årets mai var den beste på minst ti år. Det har resultert i at det kjøres ekstra kveldsproduksjon 2-3 ganger i uka. Avisen får også opplyst om at utlånet tappetårn og kjøleskap til arrangementer har satt rekord i mai. Samme artikkel nevner også at Rygr Brygghus har solgt det dobbelte av prognosene og har problemer med å levere nok.

Grana Bryggeri kommer med et karveøl, spesiallaget for å serveres til den lokale spesialiteten bøsbrømslefse på Båsdalsvollen, kan Snåsningen melde 14. juni. Det blir visst brygget bare 180 flasker av ølet, som er et prøveprosjekt. Det er artig at man lokale mersmaks-tradisjoner i norsk brygging, ikke bare spesielle tilsetninger fra andre ølland. Karve er kanskje mer kjent som tilsetning til akevitt.

Nordkapp Nano Brewery er ifølge Finnmarksposten (paywall) et knøttlite 25-liters bryggeri med tre øl, knyttet til Perleporten kulturhus i Honningsvåg. Deres Tamsøl er brygget på multebær, mens Trolløl er på 11,5% abv og inneholder chili, ingefær og appelsin.

Trillium Brewing i Boston har hatt en arbeidsulykke, der en elektriker som arbeidet som et en-mannsfirma fikk alvorlige brannskader på 50% av kroppen eller å ha blitt skoldet av kokende væske. Det ble satt opp en kronerulling, for det som i Norge burde vært en klar yrkesskadeerstatning. Innsamlingen nådde nylig målet på USD 75.000. Om ikke annet er det en alvorlig påminnelse om at bryggerier er potensielt farlige arbeidsplasser, med etsende rensekjemikalier, kokende vørter, prosjektilformede CO2-tanker under 60 atmosfærers trykk, eksplosjonsfarlig maltstøv og oksygenløse kar. Var det noen mikrobryggere som ble ørlite grann kaldsvette nå?

Varemerkenytt. Søknaden fra Sagene Industrier H. E. Thoresen på «In cod we trust» er henlagt på grunn av manglende betalt faktura. Thoresen har gjort dette før, og bruker fakturafristene som en slags «angrefrist» på de søknadene han sender inn. Tilsvarende avslag på grunn av manglende fakturabetaling gjelder søknaden på «FannremsØL» fra Rune Sæthre. Det er forøvrig mulig å gjenoppta behandlingen av disse mot et lite ekstragebyr. Søknaden på «Skåtøl» er gått igjennom og blitt registrert for Sindre Joheim.

Ølakademiet søker etter person i fast stilling som kursholder mm i Stavanger, som er en av de seks byene der de opererer fast. Og forresten er det et kult bilde av meg som de bruker som logo for ølsmakingene sine, jeg føler meg beæret. Jeg tror det ble tatt under en dømming av Årets Øl hos Ølakademiet for endel år siden.

Hansa Borg Bryggerier søker etter kommunikasjonsansvarlig. Den forrige kommunikasjonsansvarlige – Anette Karlsen – ser ut til sist å være sitert i pressen i midten av februar, og hun er borte fra websidene deres nå. Med søknadsfrister og oppsigelsestider og slikt, har de neppe noen ny på plass før utpå høsten. Det virker litt dårlig planlagt med en så lang tidsglippe på en viktig stilling. Sammen med andre personellendringer denne våren gir det inntrykk av et omfattende mannskapsbytte og det demper ikke magefølelsen rundt at noe stort er i emning på dette bryggeriet.

Norrøne gudenavn. Det tyske bryggeriet Wacken Braueri har begynt å presse andre bryggerier fra å bruke norrøne gudenavn i navnene på øl. Det er det lille svenske mikrobryggeriet Walhöll Brygghus som ifølge Beernews.se har fått krav om å bytte navn. Wackens Beer of the Gods-serie er listet på websidene deres med 10 øl med navn som Baldur, Freya og Mjölnir. Såvidt jeg kan se har ikke Wacken noen varemerker i Norge. Knøttlille Walhöll Brygghus vil under protest imøtekomme kravet, fordi de ikke har økonomi til å bestride det i retten. Her i Norge har flere bryggerier sikret seg med egne registreringer av varemerker. Ægir har skaffet seg Ragnarok. Balder Brygg har skaffet seg Balder. Det hadde vært fint om bryggeriene kunne få lov til å konsentrere seg om å brygge godt øl fremfor å måtte pusse advokater på hverandre.

Øl på videregående. Helgelendingen meldte 13. juni at elever ved Mosjøen vieregående skole i et prosjekt i kjemi og biologi jobbet med en oppgave gitt av Matkollektivet i Vikgården. De har utviklet to øl, et matøl og et lett sommerøl. Resultatet er vurdert av Beau Schiner fra Austmann som skryter av resultatet.

Oppmykning av folköl-grensene. I Sverige tenker man på kanskje å tillate gårdsutsalg å selge øl, selv utover 3,5%-grensa. Det har også poppet opp idéer om at dagligvarebutikker i grisgrente strøk med lang vei til nærmeste Systembolag kan få selge øl over 3,5%-grensa. En 'motion' fra Centerpartiets Solveig Zander i fjor høst var muligens opptaken. Nå ser det ut til at dette kan bli virkelighet, ifølge rapporter fra Smålandsposten, Södra og bloggen Øl-land. Det er fint at de tenker kreativt, men en enhver oppmykning av dette er et potensielt drap på Systembolag-modellen – som de fleste svensker ønsker å bevare. Derimot kunne de heve butikk-grensa generelt og gjeninnføre mellanölet i butikk, og dermed få det omtrent som i Norge.

Utvidet reisekvote. Tollere i Malmö stoppet i fjor høst tre finner på gjennomreise med to biler med hver sin hestehenger. Totalt ble det beslaglagt 3000 liter øl, 36 liter vin, nesten 40 liter sider og 17 liter brennevin, kan svenske beernews.se melde. Nå har de imidlertid fått frigitt beslaget, etter at retten kom til at det tross alt bare var ett års forbruk. De tre argumenterte med at de hadde mange besøkende og at et brett øl var raskt oppdrukket, samt at de mer enn gjerne innrømmer at de drikker på et misbruksnivå. Historien er kanskje mest bizarr, men bakteppet er at Sverige har en enda større lekkasje av ølhandel til hovedsaklig Tyskland enn Norge har til Sverige. Beernews.se siterer Për Bygdeson fra Livsmedelshandlarna, som sier: «Idag är hälften av all öl som konsumeras i Sverige köpt i Tyskland och siffran för sprit ännu högre, runt 60 procent. Det finns spritbilar i snart sagt varenda kommun i Sverige där det säljs billig sprit, öl och vin från andra länder i Europa, främst Tyskland.» Det er mulig han tar litt hardt i, men essensen er nok skremmende korrekt.

Kandøl på Sølvane Gard har søkt Gloppen kommune om om 27.500 for en workshop rundt å etablere et mikrobryggeri i Kandalen, melder Firda Pluss. Rådmannen mener at det er må være mulig å innvinne kunnskap og erfaring om ølbrygging uten å arrangere workshop. Gården ble heller ikke innstilt til 107.750 for rugekasse til oppdrett av kje – som er noe de er bedre kjent for. Kommunestyret tok imidlertid grep og gikk i mot rådmannens anbefaling om rugekassene, men ikke bryggeworkshop'en. Alle vi andre venter spent på ølet.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-14

Norbrew, Voss og konkursen

Onsdag kom meldingen om at Norbrew har meldt oppbud i datterselskapet Voss Fellesbryggeri, og konkursen synes uunngåelig, selv om det er tenkelig med videre drift av bryggeriet med nye eiere etter en refinansiering. For de som har fulgt med på regnskapstallene og nyhetene var ikke konkursen overraskende. Jeg hadde tenkt å se nærmere på Norbrew-selskapene når bare regnskapstallene for 2017 var kommet, men det er visst bare å starte her og nå.

Hvordan og hvorfor ble det slik? Det første hintet kommer i Bergensavisen, som forteller at bryggeriet hadde en gjeld på 46,2 mill mens eiendelene var på godt under 10 mill. Disse tallene er sikkert korrekte og oppdaterte, men det er langt mer ved dem enn bare noen siffer. Der refereres det også til at under rettsaken rundt oppsigelsen av økonomidirektøren kom det frem at Norbrew var satt under administrasjon av banken, så det må ha vært økonomisk krise i Norbrew en periode. For å sette det i perspektiv: Avisen Nordland hadde artikler 5. og 6. mars i år, der de hadde kommet frem til at som konsern hadde Norbrew-systemet en samlet gjeld på 90-100 mill.

Om vi skal fortelle historien om Voss Fellesbryggeri, så må vi også fortelle historien om morselskapet Norbrew. Norbrew hadde ambisjoner om å bli store. Folkene bak hadde riktignok mer erfaringer fra utelivsbransjen enn fra bryggeribransjen, men har øyensynlig ikke hemmet visjonene. De fikk inn investorer, visstnok rundt 200, hvorav flere var kjendiser. De samlet seg rundt et dusin selskaper, og på papiret var det store verdier.

Norbrew kastet seg på bølgen av håndverksøl og hjemmebrygging. De kjøpte hjemmebryggbutikker – «Bryggeland»-kjeden. Butikken i Drammen gikk konkurs 8. august i fjor etter lønnskrav fra en ansatt. Ifølge Drammens Tidende meldte bobestyreren for konkursen etter én måned at han ikke hadde fått tak i daglig leder (som trolig hadde flyttet til Thailand) og slet med å få regnskapstallene for det halvannet siste året. Bryggeland-butikken i Sarpsborg gikk konkurs en måned etter Drammensbutikken. Butikkene i Oslo og Strømmen er solgt til Fermentarium som har en eier som også eier 50% av Vitale Norge AS, som står bak vinogvar.no. Vinogbar.no var en av de eldste nettbutikkene for hjemmebryggutstyr, men også bar-utstyr, og vinlegging og såkalt «hobbyutstyr» (les: hjemmebrenning) i tillegg til et spekter av moro-artikler. Resten av Bryggeland skal visstnok kjøre videre, men som ren nettbutikk med lager på Ås.

På bryggerisiden skaffet de seg tre bryggerier: Voss Fellesbryggeri, Northern & Co på Fedje, og Siste Sang. Northern & Co ble nedlagt som bryggeri, men skulle fortsette som whisky-destilleri. Det har vært stille rundt hvordan det går med whisky på Fedje, men i Bergensavisen 13. juni uttaler Hjorth at de er i sluttforhandlinger med investorer om realisering. Vel, jeg skal tro på det når sluttforhandlingene er sluttført og investorene har investert.

Det tredje bryggeriet er Siste Sang i Oslo, som hadde en langtrukket oppstart. Selskapet bak heter egentlig Oslo og Akershus Bryggeri. Jeg hører stadig rykter om det er solgt, men jeg har ikke klart å finne noe offisielt om det, og til onsdagens Bergensavisen uttaler Geir Hjorth at Norbrew fremdeles eier 100% av aksjene der.

Videre hadde de planer på gang i Bodø, der man skulle lage et industribryggeri som skulle brygge rundt 1,5 mill liter pils pr år. Dette skulle være en slags gjenreisning av Bodø Aktiebryggeri eller Nordlandsbryggeriet, som ble kjøpt av E. C. Dahls og senere endte inn i Ringnes. I Bodø hadde Norbrew i tillegg planlagt et lite mikrobryggeri, realisert med bryggeriutstyret fra Fedje. Til alt overmål skulle i hvert fall ett av disse bryggeriene ligge i de gamle lokalene til Nordlandsbryggeriet. Disse prosjektene skal være lagt på is inntil videre.

Et annet Norbrew-bryggeri der det har skjedd lite er Den Norske Krone, som riktignok i det siste har fått inn nye folk i styret. Det vites ikke om eierskap er endret samtidig med det, men det er nærliggende tanke når nye folk kommer inn i tidligere sovende selskap.

Dessuten finnes det et selskap Fjellsider AS, som ser ut som det ikke er noe særlig aktivitet. Det samme gjelder et selskap kalt Norbrew Sweden AB i Vårgårda, 3-4 mil nordøst for Göteborg.

Det siste bryggeriet var Haandbryggeriet, der Norbrew kjøpte 60% av aksjene, fra Jens Maudal og Rune Eriksen. Imidlertid hadde de gjenværende aksjonærene forkjøpsrett, og en lang rekke støttespillere stilte opp som investorer, slik at oppkjøpet fra Norbrew ble blokkert. Da dette utspilte seg sommeren 2016 var Norbrew fulle av løfter og lovord, men i ettertid er nok folkene ved Haandbryggeriet glade for at de benyttet forkjøpsretten.

Men i dette innlegget skal vi se mer spesifikt på Voss Fellesbryggeri. Dagens Voss Fellesbryggeri har nemlig vært gjennom en fusjon med Voss Fellesbryggeri … og det var ikke noen skrivefeil. I den forbindelse har man gjort noen sprelske operasjoner.

Voss Fellesbryggeri (orgnr 915 111 785) ble opprettet under navnet «Vossabrygg» i midten av mars 2015, med Frode Horvik og Per Jørgensen i styret, og med førstnevnte som daglig leder. Aksjekapital var 100.000. Den 11. juni 2015 ble navnet endret til «L/L Voss Fellesbryggeri AS». Kapitalen ble 9. desember 2015 utvidet til 170'. Samtidig forsvant Frode Horvik ut av styret, mens Jan-Erik Eikeland, Arne Hjeltnes og Steinar Knutsen kom inn. I årsregnskapet for 2015 er det listet en rekke små, lokale aksjonærer, mens de største aksjepostene var fire på nesten femten prosent hver, eid av investeringsselskapene til Steinar Knutsen, Per Jørgensen, Frode Horvik og Arne Hjeltnes.

Det anonymt navngitte selskapet «Norbrew 1» (orgnr 917 229 864) ble 26. mai 2016 opprettet med aksjekapital på 30' og Geir Hjorth alene i styret. Så 29. juni blir det besluttet å fusjonere Voss Fellesbryggeri med Norbrew 1, og Arne Hjeltnes og Jan-Erik Eikeland trer inn i styret til det overtakende selskapet Norbrew 1. Fusjonen gjennomføres 18. august, og samtidig endres forretningsadresse fra Oslo til Voss og daglig leder til Frode Horvik slik som det hadde vært for Fellesbryggeriet, og så 30. august skifter Norbrew 1 navn til Voss Fellesbryggeri.

Vi kan undre oss over en slik operasjon der man – sålangt jeg kan se – fusjonerer Fellesbryggeriet inn i et «tomt» selskap, når det ser ut til å være samme eier på begge sider i fusjonen. Såvidt jeg forstår er det en opersjon som flytter eierskapene i Fellesbryggeriet opp og inn i Norbrew, samtidig som Fellesbryggeriet blir et heleid datterselskap. Tilsvarende operasjoner ble gjort for Northern & Co (fusjonert med Norbrew 2) og for Siste Sang/Oslo og Akershus Bryggeri (fusjonert med Norbrew 3). I note 1 til årsregnskapet for Norbrew står det: «Selskapet har i 2016 vært en del av en trekant-/konsernfusjon. Dette da de tre heleide datterselskapene L/L Voss Fellesbryggeri AS, Oslo & Akershus Bryggeri AS og Northern & Co AS innfusjonerte selskapene med samme navn. De overdragne selskapene fikk vederlagsaksjer i Norbrew AS for totalt kr 39.300.000.» Regnskapet for Fellesbryggeriet skriver samme år i note 1: «Fusjonen er gjennomført etter oppkjøpsmetoden, som en vederlagsfusjon/trekantfusjon med oppgjør i aksjer i morselskapet Norbrew AS. Bytteforholdet er slik at 1 aksje i overdragende selskap gir rett til 20.332 aksjer i Norbrew AS. Vederlaget ble fastsatt til kr 13.300.000.»

Imidlertid, i forbindelse med oppkjøp kan det hende at det betales langt mer for et selskap enn det regnskapsmessig finnes verdier i det. Et kron-eksempel er et IT-selskap som bare eier noen PC'er og kanskje litt møbler, men som allikevel kan være verdifullt pga nøkkelkompetanse, kundemasse, markedsforståelse og så videre. Dersom noen kjøper et slikt selskap for langt mer enn regnskapsverdien, så finnes det mekanismer for å balansere regnskapsverdi og markedsverdi.

For å få regnestykket til å gå opp, har jeg forstått det som at man kan benytte regnskapsposten «goodwill». Dersom selskap X kjøpes for 1 mill men har verdier for halvparten av det, kan man føre opp en halv million i «Goodwill» på regnskapet. Tross alt, selskapet har vært solgt på det åpne markedet, og det er jo en verdisetting. Slik goodwill skal avskrives over et visst antall år.

Men hva skjer dersom et morselskap fusjonerer et datterselskap som de eier eller i det minste kontrollerer med et annet, tomt, nyopprettet selskap som de også eier? De kan fremdeles bruke posten goodwill, dersom pris og regnskapsverdi divergerer. Her går såvidt jeg forstår pengene og eierskap i ring. Goodwill-kontoen gir en forventet merverdi til selskapet og det en høyere regnskapsverdi, men trolig skaper det også intern konserngjeld. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår alt det regnskapstekniske her.

Northern var ved inngangen til 2016 50% eid av Steinar Knutsen og Per Jørgensen, med en rekke småaksjonærer som tilsammen eide den andre halvdelen av selskapet. Oslo & Akershus Bryggeri var ved inngangen til 2016 i stor grad eid av Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth.

Min første tanke var dette blåste opp Fellesbryggeriets papirverdi, og at det umulig kunne være tillatt. Men det er visst tillatt. I praksis risikerer man bare at det blir mer skatt av slikt. For eventuelle senere investorer vil en gjennomlesing av regnskapene raskt avsløre at goodwill-verdiene i et slikt tilfelle ikke er satt av en reell markedsverdi, men i praksis satt av eierne i en restrukturering.

En annen effekt er at goodwill skal avskrives over et visst antall år, for eksempel 3-5 år. Avskrivninger er kostnader som i resultatregnskapet spres utover flere år. Dermed vil avskrivningene spise av inntektene i regnskapet til bryggeriet i disse årene. Når Fellesbryggeriet har hatt så store kostnader, så er det ikke nødvendigvis slik at lønn og varekost er mye større enn salgsinntektene. For på toppen av lønn og varekost kommer alle avskrivningene.

Det siste regnskapet for Fellesbryggeriet som er tilgjengelig er for 2016. Det viser salgsinntekter på 3,33 mill, og lønn og varekostnad på 3,8 mill. Det er ikke veldig stor forskjell. Men i tillegg kommer «annen driftskostnad» på 3,85 mill, avskrivninger på 1,42 mill og renter og nedskrivninger på 787'. I dette regnskapet (note 11) finner vi at Fellesbryggeriet endte med 11,5 mill i Goodwill, og at det skulle avskrives over fem år, hvilket burde bety en kostnad på avskrivning på 2,3 mill i året i resultatregnskapet.

Ved utgangen av 2016 hadde Fellesbryggeriet bokført 10,2 mill i inventar og utstyr, mens de hadde bokført 11,7 mill i Goodwill og 5,25 mill i utsatt skattefordel – tilsammen midler for over 27 mill.

Note 16 i årsregnskapet for Fellesbryggeriet gir oss mer innsikt i hvordan store beløp har blitt skyflet rundt internt i Norbrew-systemet og har endt i morselskapet: «I forbindelse med fusjonen oppsto det en fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew AS på kr. 20.577.208. Renten er fastsatt til 3% årlig. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til kr 230.014. Selskapet har også en langsiktig gjeld til Norbrew AS på kr 3.950.000. Dette renteberegnes med 3% hvert år. Rentekostnaden i 2016 er beregnet til å være 28.700.»

Også posten «utsatt skattefordel» har sine særegenheter. Detaljene er tricky for meg som ikke er regnskapskyndig, men skattefordeler man ikke har kunnet trekke fra, kan saltes ned til et senere år da man har skatt å trekke det av på. Slik jeg forstår det, akkumuleres denne posten dersom du driver med underskudd, og så kan du slippe skatt når du senere går med overskudd. Posten er dermed praktisk talt verdiløs før man går med overskudd og har skatt å skrive den av mot ... rent bortsett fra at et selskap med en stor slik post kan fusjoneres med et selskap med masse overskudd og skatt og potensiale til å ta ut skattefordelen.

Om Norbrew virkelig har skaffet seg en samlet gjeld på 90-100 mill, hvordan har de klart det uten at aksjonærer og bank har satt ned foten? Og hvor har det blitt av så mange penger over en treårsperiode? Litt har gått til utstyr, men det avskrives ikke så fort. Litt har gått til tap på bryggingen, men ikke så mye. Endel har gått til lønn. I rettsaken rundt den oppsagte økonomidirektøren kom det frem i Bergensavisen 17. april at Steinar Knutsen hadde redusert lønna fra 140.000 til «bare» 112.000 … og her snakker vi om månedslønn. Det er muligens med sosiale avgifter, men gir vel uansett en millionlønn.

I mange andre bryggerier er det tradisjon for at eiere står på med innsats, og tar ut moderat med lønn, om de i det hele tatt tar ut noe lønn. I Norbrew ser man ut til å ha siktet på stjernene og kjørt på med rikelig med lønn og konsulentoppdrag til nøkkelpersoner. Jeg har forståelse for om mange av småaksjonærene i ettertid sitter med en uggen følelse av at pengene kontinuerlig har sildret bort og vekk på en måte som er uforenelig med at Norbrew noensinne ville blitt et overskuddsforetakende. Det koker ned til det gamle utsagnet om tæring og næring.

Det er farlig å spå, men jeg tror jeg er på trygg grunn om jeg spår at vi kommer til å høre mer om Norbrew og underselskapene og økonomien deres i ukene og månedene fremover.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Tunfisk - 2018/6/16 23:22:07
Godt skrevet! Og enda bedre at noen følger med! Blir spennende å se neste kapittel ;)

2018-06-13

Thoresen og betalingsevnen

Det brygger opp til en storm rundt Henning Thoresens Norsk Øl. Det er mange som er ute etter penger fra ham, men for ølinteresserte er St. Hallvards bryggeri i Oslo mest sentralt. De brygget øl for Thoresen, men har ikke fått oppgjør på et beløp på over en halv million. Nå sliter de med Thoresens betalingsevne, eller kanskje det er betalingsvilje?

I februar kom Henning Thoresen til St. Hallvards. Han ville ha kontraktsbrygget et antall batcher øl for Norsk Øl. Ølet skulle selges på Polet og eksporteres ble det opplyst, men det er lett å tenke seg at det også ville passe ypperlig for salg under Norwegian Wood – som er et annet jern som Norsk Øl har i ilden. Bryggeriet var litt skeptisk, for det er ikke så mange som har hatt noe pent å si om Thoresen. Men februar er en «tynn» måned produsjonsmessig. Dessuten var Thoresen i Sagene-tiden mest kjent for å drive med skrøner og uetterrettelig virkelighetsbeskrivelse, og ikke for økonomiske saker.

Så St. Hallvards valgte å ta oppdraget, mot forhåndsbetaling av en del av kjøpesummen. I etterkant raknet det for årets Norwegian Wood. Thoresens forklaring var at så mange artister og underleverandører krevde å få forhåndsbetalt – akkurat slik som St. Hallvards. Det er litt vanskelig å tro at dette var eneste forklaring, for det må ha vært noe mer enn bare et takras av krav om forhåndsbetaling. Også inntektssiden ser temmelig mørk ut, med bare 1602 solgte billetter ifølge Aftenposten, langt færre enn det som var nødvendig for at festivalen skulle gå i mål.

St. Hallvards Bryggeri er nå i tankeboksen med inndriving av gjelda. En konkursbegjæring er én mulighet, men det er dyrt – dessuten er det visst også andre firma som tenker på det samme. Ølet er produsert og flerfoldige paller er holdt tilbake på lager. Thoresen får ikke ølet før regninger for over en halv million er oppgjort. Et slikt beløp er ikke småpenger for små bryggerier i Norge, og saken er i ferd med å gjøre Thoresen til pariah i bryggeri-Norge.

Thoresen er forresten ikke helt fremmed for konkursbegjæringer. Vi har tidligere nevnt begjæringen på et restbeløp på ca 87.000 fra Radical ifm konsulenttjenester. I Thoresens enkeltmannsforetak ble det åpnet konkurs 13. september 2017 – men her ble bobehandlingen innstilt rett etter nyttår – trolig fordi kravene var blitt innfridd. Hans selskap Oslo Mineralvannfabrikk endte også for skifteretten 15. desember 2015 etter at det ble tvangsoppløst på grunn av manglende revisor. Resultatet av denne konkursen var at bobehandlingen ble innstilt på grunn av manglende midler til å dekke omkostningen til bobehandlingen.

Her er det på sin plass å se litt nærmere på Thoresens forretningsmodell. Den ser nemlig ut til å være å figurere på forsidene i avisene, og stake ut veien fremover innen temaer som har en emosjonell plass i manges hjerter – som ølbryggerier og musikkfestivaler. I årsberegningen til Norsk Øl i 2016 beskrives selskapet slikt: «et norskeid drikkevareselskap som tar initiativ, konseptualiserer og utvikler nye norske bryggerier i nært samarbeid med lokale samarbeidspartnere og investorer.» Satt på spissen: Thoresen og Norsk Øl idémyldrer, oppildner og reklamerer, mens lokale entusiaster gjør den praktiske jobben, og investorene betaler.

Ølbryggerier og musikkfestivaler – begge deler er emosjonelle. Du har et livslangt forhold til øl og til musikk. Det er noe du gjerne betaler et premium for at skal bli «rett». Det er nesten så Thoresen burde starte med fotballklubber, for det er det tredje benet på folks emosjonelle barkrakk: musikkvalg, ølbryggerier og sportsklubber.

Og joda, det var faktisk omtrent der han startet. Om man ser på historikken til det tvangsoppløste Oslo Mineralvannfabrikk AS, så startet selskapet under navnet Elite Hockey Manglerud, med formålet: «Drifte Idrettslaget Manglerud Star Ishockey - Elite samt utvikle relatert næringsvirksomhet.» Jeg kjenner ikke nok til hockey-miljøet, men det virker som det var noe støy rundt samarbeid og økonomi der også.

Man kan nesten si at Thoresen har engasjert seg i virksomheter der fans kan betale for å være fans og ha tilhørighet. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, men kremmervirksomheten kolliderer image-messig litt med det å være fan.

Om man ser i avisene rundt Norwegian Wood, var det ikke bare billetter man ville selge, men et slags deleierskap i festivalen. Det skulle være en folkefinansiering. Om dette skriver e24.no den 6. mai – to uker før årets festival ble avlyst: «Aksjer for inntil to millioner kroner gjøres tilgjengelig i et nytt aksjeselskap som skal eie Norwegian Wood-festivalen i årene fremover. Publikum som i disse dager tegner seg for minstebeløpet på 1.000 kroner får inkludert billett til årets festival.» Det virker som grunntanken er at fansen vil betale hva det måtte koste, om det bare treffer dypt nok i hjerterøttene. Denne folkefinansieringen ser ut til å gå igjen i flere av Thoresens bedriftsidéer.

Begynner man å grave i selskapene til Thoresen, finner vi at de er mange og omskiftelige i navn. Ikke minst har dagens Norsk Øl skiftet navn opp gjennom tidene. Den ble foretaksregistret 17. august 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal, og har etter det hett Aktiebryggeriet Fortuna, Aktiebryggeriet, Norske Bryggerier, Det Gode Norske før det endte med Norsk Øl. Det er seks navn på under fem år. Også enkeltmannsforetaket hans har skiftet navn, fra Henning Thoresen Vinhandel, via Nordic Performance H. E. Thoresen til Sagene Industrier H. E. Thoresen. Selskapet Norske Drikkevarer startet som Bordeaux Vinhandel oppunder jul i 2007, skiftet navn til Norske Drikkevarer i april 2016, videre til Oslo Håndverksbryggeri fire måneder senere og tilbake til Norske Drikkevarer et par måneder etter det. Selskapet Elite Hockey Manglerud skiftet navn til Bryggeri Invest før det endte som Oslo Mineralvannfabrikk – det var tre navn på to år. For tiden ser det ut som det er Norwegian Beer Company AS som er i skuddet. Det ble startet 8. desember i fjor under navnet Norway Jazz Brewery, men fikk dagens navn i slutten av april. Jeg klarer egentlig ikke å bestemme meg for om dette virker mest som planmessig dekking av spor, eller om det bare virker som strategiløs mangel på planlegging.

Den nevnte forretningsmodellen fungerte med Sagene Bryggeri. Der klarte Thoresen å oppildne lokalt engasjement i kamp mot dansk imperialisme ... eller noe slikt. Thoresen håndterte pressen og gav dem de rette click-bait-sitatene. Investorer materialiserte seg. Ølbrygger og andre i staben dukket opp og Sagene Bryggeri løftet seg opp. Thoresen – som sammen med familie eide alt fra starten – solgte seg ned underveis og lot folk overta. Så langt var det vel greit nok.

At ølet var brygget ved Arendals Bryggeri var en profilmessig ripe i lakken for det «ekte Sagene-ølet». Men det var ingenting mot flenga som Thoresen fikk innen nerdete ølkretser da han tross dette forsøkte å late som om ølet var fysisk brygget ved det dengang ennå bryggeri-løse Sagene Bryggeri.

Med Sagene Bryggeri fant Thoresen en formel som det ser ut til at han har forsøkt å repetere – men uten så mye hell. Han registrerte O. F. Halds Bryggeri – et historisk bryggeri som Hansa kjøpte og la ned i mellomkrigstiden. Han fortalte bergenserne at endelig skulle Bergen få et skikkelig bryggeri – og solgte til Rema. Thoresen registerte Jæren Bryggeri, men det skjedde lite, selv om Rygr Brygghus oppstod under Norske Bryggeriers vinger. Han jobbet sammen med en gruppering om Kødn Bryggeri i Valdres, men det skjedde ikke noe. I vinter kjøpte han gjennom Norsk Øl opp konkursrammede To Tårn i Trondheim, men heller ikke her har det skjedd noe særlig – selv om visjonene er store. Det var også en tid snakk om et stort, landsdekkende industribryggeri med arbeidsnavnet Aktiebryggeriet.

Thoresen genererer løfter og visjoner, men det ser ut til at han er avhengig av å oppildne lokale «fotsoldater» som kan levere. Trolig var det da Thoresen dannet Norske Bryggerier i konstellasjon med Rema, at pengene ser ut til å ha fosset inn. Regnskapet for 2016 da dette skjedde forteller at Norsk Øl det året hadde 7,8 mill i inntekter utover varesalg, og 7,1 mill i overskudd. Men det er mulig at disse pengene stort sett eksisterte på papiret, som eierskap i Norske Bryggerier (dvs Rema), Grindaheim (dvs Kødn Bryggeri) og Norske Drikkevarer (heleid av Thoresen, med 4,4 mill i gjeld og få midler).

Han har også redusert eierandelen i Norsk Øl. Samtidig gikk balansesummen fra 3,6 mill i 2015 til 16,6 mill i 2016, men verdiene var visst mest eierskap i andre selskaper. På papiret var Norsk Øl en suksess som surfet på den store ølbølgen som fosset inn over landet. Det siste offentlige regnskapet som Norsk Øl har levert, er for 2016, og det ble levert i februar 2018 – hvilket er temmelig så sent. Regnskapet for 2017 er ennå ikke kommet, men årsberetningen for Norsk Øl for 2016 tar med endel info om hendelser i 2017 også, og en kommentar peker i retning av hvor pengene kom fra: «I oktober 2017 solgte selskapet 50% av Norske Bryggerier AS for å satse på utviklingen av egne merkevarer og egne lokale og internasjonale bryggerier gjennom morselskapet Norsk Øl AS, det 100% eide datterselskapet Norske Drikkevarer AS (Oslo) og det 51% eide Grindaheim AS (Valdres).» Referansen til Grindaheim er litt forvirrende. Rett nok er deres siste årsregnskap for 2016, og der er Akk Invest ene-eier. Men det har heller ikke vært noen endringer i styre eller daglig leder, som man ville forventet om Thoresens Norsk Øl faktisk hadde kjøpt opp 51%. Her kolliderer tilsynelatende opplysningene i regnskapene til Grindaheim og Norsk Øl.

For Thoresen må Norsk Øl ha vært en pengemaskin. Han fakturerte Norsk Øl 1.36 mill i 2016 for «administrativ bistand», i tillegg til at han fikk lån av selskapet på 324.600. I 2015 fakturerte han selskapet 906.250. I tillegg har det vært andre million-utgifter under «annen driftskostnad» som ikke er nærmere spesifisert. Ved inngangen til 2016 satt Thoresen og hans far på alle aksjene i Norsk øl. Ved utgangen av 2016 hadde de to tilsammen 55,33%.

Om vi leser årsberetningen for 2016 ser vi hvordan de øvrige aksjonærene trolig har kommet inn: «Aktiviteten i 2016 har bestått i å etablere strukturer, kapital og systemer for etablering av selskapet Norske Bryggerier AS sammen med REMA Industrier, noe som kom på plass november 2016. Etter konvertering av gjeld og bytte av aksjer i Sagene Bryggeri, økte vi i november 2016 fra 2 til 29 aksjonærer, hvor selskapets aksjekapital samtidig ble økt fra kr 510.000 til kr 6.838.000.» Med andre ord, de øvrige aksjonærene i Norsk Øl fulgte trolig med på lasset da han trakk seg ut av Sagene Bryggeri.

Det er ikke så lett å følge med hva Henning Thoresen har gjort gjennom årene. Men om man spør litt rundt i miljøet, er det ikke vanskelig å finne folk som har sterke meninger om ham – og skjellsordene og beskyldningene hagler temmelig tett. Det er lett å se at Thoresen har medietekke. Men det er også lett å se at det ofte følger et haleheng av rot, problemer og beskyldninger i hans kjølvann.

Hva skjer videre? Det kan virke som om Thoresen kom ut på altfor dypt vann med Norwegian Wood. Festivaldrift er så definitivt ikke for amatører. Det har blitt signalisert en rekke krav i pressen. På spørsmål til Thoresen om det fremover er noen runder i retten på gang rundt Norwegian Wood, svarer han: «Ja, og det gleder vi oss til» ... med en smiley.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-10

Smånyheter uke 23/2018

Her kommer ukens dose av nyheter og småstoff om bryggeriene rundt om i landet. Det skjer en god del rundt om, dels i rushet om å få posisjonert seg til sommerøl- og ølfestival-sesongen, og dels fordi det også er sesong for årsregnskap, som trolig får enkelte til å sette sluttstrek eller tenke omorganisering.

Den Norske Krone er et selskap i Norbrew-familien, men har hatt minimal aktivitet og derfor kommet i skyggen av søster-selskapene som har brygget. Inntil nylig var det bare Steinar Knutsen og Geir Hjorth i styret/daglig leder – liksom i flere Norbrew-selskaper. Frem til nyttår var dette selskapet heleid av Norbrew. Imidlertid trådte det nylig inn to nye representanter i styret i nå i starten av juni: Anne Kristi Koppang og Jan Christian Bragnes. De to har eierinteresser i restaurantbransjen i Oslo og vinimportøren Vino og Vinoterra. Det virker nærliggende å tro at de har kjøpt seg inn i selskapet, og at Den Norske Krone har bryggeplaner eller lignende på beddingen. Koppang har forøvrig gjennom Akk Invest en 21,69% eierandel i Thoresens Norsk Øl, ifølge de siste tallene fra Proff.no. Om jeg ikke husker feil, hadde hun også et samarbeid med Thoresen om Bryggeriet Kødn i Valdres, uten at det materialiserte seg.

Hadeland Malt har meldt inn oppløsning. Firmaet skulle lage spesialmalt for mat- og bryggeribransjen, men det er uvisst om det kom i skikkelig drift.

Gjesdal bryggeri har fått innstilt bobehandlingen i Jæren tingrett etter at bryggeriet gikk konkurs i november i fjor. Det er ikke midler i boet til å dekke omkostningene av videre bobehandling. Vi har tidligere såvidt nevnt bryggeriet, som ønsket å åpne bryggeri og pub i den gamle lokomotivstallen, men tapte kampen om bygget. De så seg deretter om etter alternative lokaler, før de la inn årene.

Thoresen og Norsk Øl er ifølge Aftenposten (paywall) begjært konkurs av konsulentselskapet Radical AS. Artikkelen skriver mye om Norwegian Wood, men den aktuelle saken gjelder et relativt moderat beløp på 87.000 for konsulenttjenester i 2015, som var et par år før Thoresen ble involvert i festivalen. Når Aftenposten allikevel fokuserer så mye på økonomien til Norwegian Wood, er det trolig fordi de venter at Thoresen og Norsk Øl har nye runder foran seg med langt større økonomisaker direkte relatert til Norwegian Wood. Selskapet som i denne omgang er begjært kontor er Norsk Øl, som er ett av Thoresens selskaper for eierinteresser i norske bryggerier, blant annet To Tårn. Det ser ut til at han etterhvert har solgt seg ned til circa 56% i Norsk Øl og fått inn investorer. På Facebook refererer Knut Albert at Thoresens Norsk Øl også har utstående faktura for øl som han har fått kontraktsbrygget.

Nedstrand Bryggeri har fått bevillingen på plass, ifølge Tysvær Bygdeblad. Planene er å være på markedet med de første produktene før jul, formodentlig blant annet et juleøl.

Valdres gardsbryggeri har meldt oppbud, som jeg tidligere har kommentert på bloggen. Det var snakk om en mulig omorganisering tidligere i år, men med oppbudet synker sannsynligheten for at de kommer tilbake. Med oppstart i 2001, var Valdres trolig det tredje eldste, fremdeles bryggende mikrobryggeri i Norge. De var det eldste kommersielle gårdsbryggeriet, og de første som begynte å selge øl med elementer av tradisjonsbrygging i moderne tid.

Brewers of Norway er meldt tvangsoppløst. Selskapet siktet på festival- og eventbransjen, selv om det var registert under koden for produksjon. Deres egen beskrivelse i Brønnøysund var: Festivalvirksomhet med hovedvekt på øl og mat. Fremme bryggerier og hjemmebryggeres produkter fra egnede lokaler. Konsulentvirksomhet, kjøp og salg under eventer. Service og utleie av utstyr. Jeg har bare klart å finne ett arrangement som de har vært knyttet til: de fikk visst skjenkebevilling ifm en øl- og matfestival i Arendal i august i 2016.

Brann hos E. C. Dahls i Trondheim. Det var visst taktekkere som hadde vært litt for harde med brennelampene og satt fyr på takkonstruksjonen under. Etter hva Adressaavisa kan melde, var det endel røykskader i tapperiet – deriblant 1477 paller med brus og øl – men ellers få skader annet enn selve taket. Trolig er det også lagervarer for Ringnes her. Dahls har nok spist noen betydelige jafs av ølmarkedet, især lokalt, etter at de kom med spesialøl. Det ser ikke ut til at det blir noen produksjonsstopp av dette, som i så fall vil det vel være det verst tenkelige tidspunktet. Vi står på terskelen til sommeren, og et forrykende maisalg har allerede redusert eksisterende lagre. Bare forrige helg solgte Dahls 48.000 liter øl på rockefestivalen på den nye Dahls-scenen. Lørdagssalget var visstnok mer enn det noensinne før er solgt på én enkelt dag i Trondheim. De er visst en reell fare for at ølet på lageret er ødelagt og må destrueres. Men fremfor å helle det ut, hadde det vært litt søtt om de heller sendte det til brenning hos en destillatør og kom tilbake med en kul whisky.

Senja Øl har fått statlig tilvirkningsbevilling ifølge bevillingsregisteret. Bryggeriet klarte tidligere å få registrert varemerket «SØL» (for Senja ØL), til tross for protester fra bryggeriet bak det litt mer kjente ølet SOL.

Grimaas Bryggeri på Raufoss har fått rett til engrossalg, og vil formodentlig distribuere sine egne varer. Såvidt vites, kommer bryggeriet til å lansere sitt øl – en pilsaktig blonde og en APA, begge i butikkstyrke – på den kommende 2830 Sommerfestivalen i slutten av juni.

Qvænbrygg i Vadsø (det brukes litt ulike staveformer, der Qvænbrygg ser ut til å være den prefererte skriveformen) har fått kommunal bevilling for salg og tilvirkning og starter bryggingen. De har også en prosess gående for å få statlig tilvirkningsbevilling.

Ølfestivaltog. Til Bryggerifestivalen i Trondheim 2-4. august kan du i år ta festivaltog. Det går fra Oslo S litt etter lunsj dagen før festivalen starter, og har satt av en vogn til festivalen, med smaking, meet-the-brewer og ølprating – mens man tøffer gjennom storslått norsk natur. Jeg er nesten sjokkert over kreativiteten, men litt tiltrukket av konseptet.

Osterrijsen har skiftet navn til TMG CO AS, som er initialene til daglig leder Thomas Michael Göetz. Han var egentlig ute som daglig leder bryggeriet om vi skal tro en artikkel i Aust Agder Blad fra 4. november i fjor. På dette tidspunktet var det mye støy rundt Oosterrijsen og betydelige personellutskiftninger. Andrew Windtwood – som tidligere har jobbet ved Nøgne Ø – skulle være ølbrygger ved Oosterrijsen. Til Aust Agder Blad 8. desember 2017 fortalte han (paywall): «Jeg trakk meg ut av det etter ett år. Det gjorde jeg for å redde selskapet. - Ære være dem for at de vil gå videre. Ingenting vil glede meg mer hvis de får det til.» Windtwood startet allerede i fjor som brygger hos De Tvende, som er mikrobryggeri-labelen til Arendals Bryggeri. Oosterrijsen har dessuten solgt Havnegata 8, der planen var at de skulle innrede bryggeriet. De rakk visstnok å rive vegger og gulv, før det stoppet opp. Bryggeriet har fått ut noen øl, brygget ved Arendals Bryggeri. Jeg vil nødig utstede forhastede dødserklæringer for bryggerier, men det ser egentlig ut som Oosterrijsen har tatt et skritt i gal retning. Navnet er den nederlandske formen for det gamle navnet på Risør, som ble kalt for Øster-Risør helt frem til starten av 1900-tallet. Det fantes også en Vester-Risør, som lå ved Mandal.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Oosterrijsen - lagt inn av Jon Anders - 2018/6/11 11:09:33
Det skrives "Oosterrijsen" :)
skriveleif - lagt inn av Anders Christensen - 2018/6/11 13:16:23
Oi, jeg trodde jeg hadde sjekket skrivemåten på alle stedene jeg brukte navnet, men der hadde det sannelig sneket seg inn en feil, ja. Takker.

2018-06-07

Bråstopp for småskala?

Mens vi venter på mai-tallene fra Bryggeriforeningen, kan vi se enda litt mer på hvordan og hvorfor småbryggeriene ser ut til å synke så dramatisk de siste månedene. Det virker helt motsatt av hvordan vi de siste 10 årene har lært at ølmarkedet skal oppføre seg.

Her er en graf som viser utviklingen av salget for småskala fra 2009 og frem til og med april i år. Datagrunnlaget er hentet fra BRODs sider med salgsstatistikk.

Salgstall småbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for småskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Den blå streken er et snitt av salgstallene for et 12 måneders vindu som strekker seg seks måneder bakover og fem måneder fremover. Derfor slutter også den blå streken rundt nyttår. Den typen midling vil glatte kurven, og viser veldig tydelig hvordan salget av småskalabryggerienes øl har økt og økt og økt, og til og med økt svakt eksponentielt … for så tilsynelatende å bråsnu nå i 2018. Grafen får egentlig stå på egne ben og tale for seg selv, uten at jeg trekker frem så mange illevarslende ord.

Det har alltid vært en dip rundt desember-januar, men den vokser og blir dypere og tydeligere i 2016 og 2017. Spørsmålet er om det er en slik dip som vi har sett etter nyttår i år, bare enda dypere og digrere enn tidligere. I så fall burde vi se tallene ta seg opp i mai og gjennom sommeren. Dersom salget ikke tar seg opp i mai eller juni, så nærmer vi oss tidspunktet da vi kan tenke på å erklære at mikrobryggeribølgen er snudd.

Og gjør storbryggeriene det så genialt bra? Nei, egentlig ikke. Selv om enkelttall for noen måneder sammenliknet med samme måned året før er veldig bra, så fortsetter det stort sett med den generelle trenden, som er svakt nedover. Her er storbryggeriene, dvs total norskprodusert øl minus småbryggeriene. Småskalabryggeriene er tatt med for referanse, se nederst i grafen. Selv om de siste månedene ikke er elendige, så er de heller ikke glitrende gode.

Salgstall storbryggerier frem til april 2018
Utvikling i salgstall for storskalabryggeriene, frem til april 2018 – Kilde: Bryggeriforeningens salgsstatistikk

Hva kan det skyldes? Se også en tidigere posting der jeg analyserte endel mulige forklaringer, og stort sett avviste dem.

Noen andre som har fått en overraskelse er Polet. De ser at hvitvin fikk en boost i vår-varmen, på bekostning av rødvin. Folk vil nemlig ha noe som passer til været. Hvitvin er terrassevin, men rødvin ikke er hetebølgedrikke. Samtidig kommer en boost for rosévin, som nærmest var på vei til utryddelse i Norge.

Dersom vi antar at det er relevant å oversette denne vin-trenden til øl, ville det bety at folk ikke vil ha tunge, mørke, alkoholsterke ølslag i sommervarmen, men heller noe lyst, lett og ledig. I så fall er det ut med belgisk quad og imperial porter og inn med … pilsneren?

Egentlig burde det være inn med IPA og wit og altbier og noen få ølstiler til. Men det er kanskje ikke fullt så enkelt, for småbryggeriene har fått et slags felles image som kraftige på smak og alkohol og fylde, og at de bør serveres kjellertemperert, ikke kjøleskapskald. Alt dette er ikke nødvendigvis sant, men det oppfattes nok kanskje slik av mange. I så fall er ikke mikrobryggeriøl det første folk tenker på når temperaturen stiger og plattingen kaller. Kanskje folk også griper til noe kjent og «trygt» i varmen, fremfor noe eksperimentelt og litt usikkert. Kanskje de vet hva de vil ha, og heller tar seg velkjent IPA fra et større bryggeri enn en IPA fra et ukjent og nystartet bryggeri.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Potemkinbryggerier

Vi har gjøkebryggerier, mikrobryggerier, økobryggerier, nomadebryggerier, gårdsbryggerier, nanobryggerier, pilotbryggerier, hjemmebryggerier, kontraktsbryggerier og så videre. La meg forsøke å foreslå enda en etikett: potemkinbryggerier.

Hva mener jeg med et potemkinbryggeri? Ordet henspeiler på potemkinlandsby. Det er en by av kulisser, opprinnelig en referanse til fyrst Potemkin som fikk bygget slike byer langs Dnepr i 1787 fordi tsarina Katarina II skulle få inntrykk av at de var kommet lengre med utbygningen av området. Byene var bare fasader som allikevel tok seg godt ut fra elven der tsarinaen seilte forbi.

(Ob-beer: Tsarina Katarina var en ihuga elsker av øl, tyskfødt som hun var. Enkelte kobler henne mot imperial porter, men det er andre mulige opphav til den betegnelsen også. Hun tok i det minste for seg av livets goder, deriblant det som kom i form av øl.)

Uttrykket refererer altså til kulisser uten funksjonell verdi utover sin propagandaverdi. Men uttrykket brukes også om uhensiktsmessige underskuddsforetak som drives utelukkende for å opprettholde et inntrykk av hvor bra og suksessfullt noe er. Og det er her vi begynner å nærme oss relevansen for bryggerier.

Et potemkinbryggeri – slik jeg foreslår ordet – er et bryggeri med utilstrekkelig kapasitet, uhensiktsmessig teknisk utstyr eller ineffektivt logistikk. Og her deler definisjonen seg i to: a) enten fungerer bryggeriet ypperlig som kulisse og demonstrasjonsobjekt for et ølmerke, og gir et misvisende inntrykk av hvordan hoveddelen av bryggeriets øl blir brygget; eller b) så gir det et uforholdsmessig rosenrødt bilde av ølbryggingen, uten rot i virkeligheten, for eksempel fordi man driver med underskudd, fordi det ikke tas ut lønn.

Pilsner Urquell har et slags potemkinbryggeri. De later i det minste ikke som om alt ølet brygges der, og de fokuserer på at det er et referansebryggeri som drives i gammel stil, for at den industrielle produksjonen kan sammenliknes og kvalitetssikres med noe. Det vil si, de kaller det «parallellbrygging», der de brygger litt på det gamle systemet med trefat, mens det meste brygges med mer moderne måter, og så sammenliknes de to resultatene.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-05

Valdres Gardsbryggeri konkurs

Det er åpnet konkurs ved Valdres Gardsbryggeri, som var et av de eldre norske småbryggeriene. Jeg vet ikke om de kommer tilbake med en refinansiering eller noe slikt, men det er uansett dårlige nyheter for dette bryggeriet.

Valdres Gardsbryggeri hadde sluttet med pubkvelder for en måneds tid siden, men signaliserte da at de hadde intensjoner om å fortsette å brygge, kan vi lese i Avisa Valdres (paywall). Der kan vi også lese at det er sviktende besøkstall som er grunnen til at de la ned pubkveldene, som var på siste lørdagen i hver måned. Dog, siste kvelden – 28. april 2018 – var det stappfullt av folk som ville få med seg slutten.

Dette er et av de eldste småbryggeriene, og kanskje det aller første gårdsbryggeriet med tilvirkningslisens i Norge i moderne tid. Det var det første bryggeriet der jeg smakte på øl brygget med elementer av tradisjonsbrygging. De brukte nemlig einerlog til bryggingen, i hvert fall i brisk-ølet sitt. Jeg husker at den spesielle harpiksaktige smaken overrumplet meg på en positiv måte, og som preget meg og åpnet øynene for at det fantes noe mer enn anglo-amerikanske ølstiler.

Jeg besøkte dem i 2006 på rakfiskfestivalen. Det var egentlig en festival der Ringnes pils var offisielt festivaløl og tapetserte området så langt øyet kunne se. Men vi var innom gardsbryggeriet på vei til festivalen, og på lørdag formiddag hadde de stand i Fagernes, der de serverte ølet sitt. De to bak bryggeriet hadde alltid glimt i øyet og serverte et lite men godt utvalg ølstiler. De hadde tre faste øl: en lys «Kvek» som er lokal dialekt for kveik, en mørk «Staut» som vel er samme ordet som engelsk stout, og en «Brisk» med einer. I tillegg kom jule- og festivaløl.

Ølet deres ble solgt på flasker på 75cl eller 200cl – med svingtopp – med mindre det kom fra fat. Jeg husker at det var heftig pant på flaskene, men de var skikkelig stilige, og jeg beholdt dem alle sammen. Bryggeriet deres var såvidt jeg husker levert av Leif Stana i Tyssedal. Han har levert flere av de mellomstore bryggeriene på noen hundre liter rundt om i landet, og er vel fremdeles i bransjen med såkalte terrassebyggerier. Såvidt jeg husker var dette et bryggeri etter de samme prinsippene som Speidel og Grainfather – men uten den elektroniske styringen.

I starten var det tre eiere i bryggeriet, men det ser ut til at den ene trakk seg ut og aksjene ble solgt til et større antall personer. De to som ble bryggeriets ansikt utad var Tor Einar Rogne og Knut Sigbjørn Lien. Dessverre døde Rogne brått for en tre års tid siden, og etter det kom Egil Bjørsland inn som brygger. Rogne var ansatt i Bioforsk på Volbu, og var involvert i et prosjekt for å finne og teste gode norske byggslag for øl. Såvidt jeg vet maltet de også testkornet i en mindre skala. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan det gikk med dette prosjektet etter at han døde.

Bryggeriet har drevet tilsynelatende bra over årene. Det siste regnskapet som er levert er for 2016, og selv om det ikke er rosenrødt, så er det heller ikke så ille, i hvert fall ikke alle de andre bryggeriene tatt i betraktning.

Min aller første opplevelse av Valdres Gardsbryggeri var 31. juli 2004 ifølge smaksnotatene mine. Min kone og jeg hadde vært sørover, blant annet på øltur i Belgia, og på veien hjem til Trondheim tok vi omveien via Valdres i ens ærend med overnatting for å kunne gå på puben de dengang drev på Beitostølen. Puben lå litt bortgjemt, og vi var der vel utenfor sesongen, men det er et pubbesøk jeg husker med glede, der vi smakte oss gjennom Kvek, Brisk og Staut og kjøpte med et par av de klassiske ølglassene deres, som i flere år ble brukt som standard smakeglass hjemme hos oss.

Det er leit at det endte slik, men alle ting har sin tid og sin slutt. Forhåpentligvis får de til en refinansiering så de kan starte opp igjen. De gode opplevelsene rundt dette bryggeriet vil i hvert fall leve videre.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-03

Fasit uke 22/2018

Her kommer fasiten til helgequizen for uke 22.

Antall bryggerier i Norge. Den første tellingen av antall bryggerier var fra 1857, trolig gjort i forbindelse med innføringen av den første særskatten på øl, eller rettere sagt på malt. Da var det 343 bryggerier i landet. Rett nok var de aller fleste av dem knøttsmå.

  1. Hvor mange bryggerier var i drift i Norge da dagens bryggeriforening ble dannet i 1901?

    Det var totalt 47 bryggerier ifølge en oversikt som Bryggeriforeningen har gitt i sine jubileumsbøker. Alle unntatt to var medlemmer av foreningen.

  2. Forbudstiden for øl i Norge varte ikke så lenge, men enkelte bryggerier bukket under. Hvor mange færre bryggerier var det etter opphevingen av sterkølforbudet i 1920 enn det var under innføringen av forbudet mot sterkølet i klasse 3 25. mai 1917?

    Jeg vil si at fire er fasiten her, med referanse til samme oversikt som i forrige spørsmål. I 1919 forsvant følgende bryggerier som medlemmer i bryggeriforeningen: St. Hallvards Bryggeri, Toten Bryggeri, Trondhjems Bryggeri, og Rauma Bryggeri. I 1917 forsvant Drammens bryggeri og Kronvikens Bryggeri. Jeg har ikke klart å bringe på det rene om de to ble nedlagt før eller etter 25. mai. Imidlertid tror jeg Kronvikens Bryggeri nok var på vei ned før forbudstiden. Det finnes en annonsering over tvangsauksjon i Norsk Kundgjørelsestidende fra 18. mars 1916 for deres eiendom. Også Drammens Bryggeri var nok nede for telling før forbudstiden. Det finnes en kunngjøring i Norsk Kundgjørelsestidende 21. april 1917 om at et selskapet «Skippergata 10» hadde for intensjon om å kjøpe bryggeriets eiendom, og dette er en måned før forbudet inntrår for øl. Etter disse nedleggelsene var det 33 bryggerier igjen som bryggeriforeningsmedlemmer. Ingen bryggerier ble meldt ut i 1918 eller i 1920. Vi kan selvfølgelig ikke være sikker på hvor mye alkoholforbudet innvirket på disse bryggerienes nedleggelse. For eksempel fikk Rauma bryggeri en diger knekk da det brant få år etter en diger fornyingsprosess. Uansett var spørsmålet formulert for at det ikke skulle involvere hvorfor disse bryggeriene la ned.

  3. De første norske mikrobryggeriene kom i 1989. Hvor mange gamle, eksisterende bryggerier var det da igjen?

    I 1989 var (såvidt jeg klarer å regne ut) følgende bryggerier igjen: Bodø, Hansa, Mack, Fredrikstad, Christiansands, Hamar, E.C. Dahls, Tou, Aass, Moss, Arendals, Sarpsborg, Grans og Ringnes, der sistnevnte hadde produksjon både ved Ringnes-bryggeriet og Frydenlund-bryggeriet. Det vil si 14 selskaper og 15 produksjonssteder. Det var forsåvidt færre eierstrukturer enn det var selskaper, men det er litt irrelevant i denne sammenhengen.

Renhetsloven. I Norge regner vi med at Renhetsloven kom inn med ølloven i 1913, men også før det var forbudt med sukker. Delvis var nok dette tuftet i at man før 1913 beskattet malt, slik at å bruke sukker til brygging var en skatteunndragelse av alkohol.

  1. Den norske renhetsloven forbød bruk av sukker i øl, men det var ett unntak, hvilket?

    For hjemmebrygging kunne man bruke inntil 100g sirup og 50g sukker pr liter vørter.

  2. Renhetsloven i Norge forbød også andre urter enn humle, men det var et unntak også her, for hvilket andre urter?

    For hjemmebrygging var det tillatt med einer, einebær og pors. Dette tillot at man kunne fortsette med gårdsbrygging slik man alltid hadde gjort, eller i hvert fall med de mest brukte ingrediensene.

  3. Hvilken formulering i Renhetsloven var i praksis et forbud mot hjemmebrygging i urbane strøk?

    Der var et krav om at hjemmebryggere ikke fikk bruke malt, maltekstrakt eller vørter som andre hadde produsert, eller som var produsert på anlegg som ble brukt til kommersiell drift. Dermed var man begrenset til å brygge på råvarer man selv hadde maltet. Dette var også i tråd med praksis med den gamle gårdsbryggingen, men det forbød brygging for de som ikke hadde anlegg for å malte. Dermed var det i bunn og grunn et forbud mot hjemmebrygging i bynære strøk. Forbudet ble værende ut 1900-tallet, men var de siste årene temmelig sovende.

Kjendiser. Ulike kjendiser har vært knyttet til norske bryggerier, ofte som investorer. Her skal du koble kjendisen med et norsk bryggeri.

  1. Hvilket norsk bryggeri var Jahn Teigen involvert i?

    Oslo Mikrobryggeri, som aksjonær. Ifølge VG 3. februar 1994 trakk Teigen seg imidlertid ut tidlig, og muligens før stedet begynte å gå med overskudd.

  2. Hvilket norsk bryggeri var Bjørn Dæhli involvert i?

    Norbrew, som investor.

  3. Hvilket norsk bryggeri var avistegneren Morten M. involvert i?

    Atna Bryggeri, som etikettegner, styremedlem og aksjonær. Og dessuten som opprørsleder for Oslo-aksjonærene når konfliktnivået i bryggeriet steg.

Uvanlige øltyper. Selv om vi kjenner til mange øltyper, finnes det flere og mer ukjente. Her er tre av dem.

  1. Hva er en Swankey, og hvor finner vi den?

    Det er en gammel øltype fra Pennsylvania i USA, der navnet går tilbake til 1800-tallet. Det er en lav-alkohol mørkt øl, og minner således om brown ale og mild ale. Imidlertid er den krydret med anis for å gi den en lakris-preg. Navnet har vært knyttet mot den tyske øltypen «schwenke», hvilket gir mening, siden Pennsylvania i stor grad hadde innvandring fra Tyskland.

  2. Hva er en Aajt, og hvor finner vi den?

    Det er en øltype fra Maastricht i Nederland, og er et blandingsøl laget fra den nederlandske varianten over en tysk dortmunder export, altså et litt alkoholsterk pilsneraktig øl – som i Nederland går under navnet «dort» og en oerbier. Selve navnet «aajt» er lokal dialekt og trolig nært beslektet med «alt», muligens som i «altbier». Se forøvrig hva jeg har skrevet om aajt tidligere.

  3. Hva er en Ajon, og hvor finner vi den?

    Dette er et tradisjonsøl fra Uganda, brygget på millet. Kornet maltes, males, vætes, begraves for å fermenteres, ristes over varme, soltørkes, bløtes, gjæres og drikkes med lange sugerør fra karet der det gjærer. Se forøvrig hva jeg har skrevet om ajon tidligere.

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-02

Smånyheter uke 22/2018

Det er tydelig at agurktiden nærmer seg og klikkåte sommerjobberne er i ferd med å overta i avisredaksjonene. Sånn sett er det høysesong for ølnyheter – som dessverre alltid har vært oppfattet som lett og ledig smånotis-stoff som det ikke er så fa'li med korrektheten av.

Tingnes Spiseri ser ut til å være i gang med å avvikle tilvirkningsbevillingen sin. Slike bevillinger er ikke gratis, selv etter at man har brukt masse tårer, blod og svette (og 12.000,-) på å få dem. Alkoholavgiften (eller omsetningsgebyret) har nemlig en minstesats på 5000 pr år som må betales enten man har brygget eller ei. Bryggerier som er sikre på at de ikke skal brygge mer, kan derfor få kvittet seg med bevillingen sin og slippe denne årlige utgiften.

Sukkeravgiften fortsetter å dominere nyhetsbildet for ølbryggeriene. Det er delvis fordi Bryggeriforeningen kjemper med nebb og klør mot det, siden de også er foreningen for brusprodusentene, som har fått salget sitt sterkt rammet av sukkeravgiften. Dels er det også all harryhandelen over svenskegrensa som trolig drar med seg import av øl – selv om det er litt vanskeligere å finne eksakte tall for dette. Tatt i betraktning av at regjeringen ikke ser ut til å ville endre kurs, ser jeg for meg at støyen rundt dette vedvarer ut dette året. Trolig er handlingsrommet for endringer først fra nyttår.

Fredrikstad sommerøl ble allerede utsolgt i mai, kan NRK Østfold melde. Dette til tross for at Hansa Borg Bryggerier økte produksjonen fra 20.000 liter i fjor til 30.000 i år – noe som hørtes lite ut for et regionalt pilsnermerke. I det gode mai-været ryktes det at ølsalget har gått strykende, men det er vel fremdeles et par uker før vi har salgstallene. Dog har Hansa ymtet frempå en 20% økning, Aass om 10% og Ringnes opp mot 5-10%. Det store spørsmålet er om småskalabryggerienes salg blir med på oppturen eller om det er storbryggeriene som rykker fra, og vi får en skuffende salgsmåned for småbryggeriene for sjette måned på rad.

KrF lover kamp! Dette gjelder selvfølgelig de volumbetingede reduserte avgiftene for alkohol. Egentlig er vel dette ingen nyhet, for KrF lover alltid kamp rundt alt som har med alkohol å gjøre. Og dersom er det én ting KrF hater mer enn alkohol, så er det ansvarlig produksjon og nytelse av alkohol. De kunne ha lovet kamp mot flatfylla og billigølet. Men nei … de lover kamp mot små, lokale bryggerier med så småskala produksjon at de alltid vil ligge høyt prismessig. Slike bryggerier og øl er tuftet på kvalitet og ansvar og oppfattes som seriøse, lokale aktører. Derfor er avgiftsletter til dem kort og godt langt «farligere» for KrF enn Tuborg-fylla, tequila-shotting og polsk smuglerøl.

Dansk øl-is. Det meldes at i Danmark har Thisted Bryghus og Premier Is slått seg sammen for å lage en øl-is. Begge er regionale bedrifter med base i Thisted, på nordvestsiden av Limfjorden. Norske aviser skriver at de to håper dette skal bli sommerens slager. Det er selvfølgelig et utslag av tykk påsmøring og agurktidaktig dårlig graving fra avisenes side. Et raskt google-søk fører oss til den lokale Thisted:posten som skriver at Thisted og Premier Is lanserer den nå som en spesialbatch for smaksprøver på ølfestivalen, men at den ikke kommer i vanlig salg før på høsten. Thisted Brygghus har forøvrig fått prisen «Årets Danske Bryggeri» fra danske Ølentusiaster de tre foregående årene. Bryggeriet overlevde den utbredte bryggeridøden mye takket være den legendariske direktør og brygger Peter «Klemme» Klemensen som jobbet der fra 1981 til 2009. Han er en fyr som er verd et dusin blogginnlegg alene.

Nye varemerkesøknader. Henning Thoresen har søkt om «FOGO», «Conquistador» og «Walk in the Park» gjennom sitt selskap Norwegian Beer Company. Dette selskapet ble startet et par uker før jul under navnet Norway Jazz Brewery, men skiftet navnet for en god måned siden. Videre søker Thoresen om «Hemingway» fra enkeltmannsforetaket sitt. Det er litt usikkert hva «fogo» er. Det kan dels være en brasiliansk mattradisjon med grillspyd. Dels kan det være en referanse til ølet Fogo Island som er noe så spesielt som en myrra-røkt gose med «partridgeberry» – som er en lokal nord-amerikansk bærtype som vi muligens ikke har noe godt norsk ord for. Eller alternativt er det bare en måte å holde nysgjerrigheten vår ved like. Ellers har Sindre Joheim søkt om «Skåtøl». Selskapet Active Brands har søkt om varemerket «Kari Traa», formodentlig på vegne av henne. Det er søkt i kategoriene for øl/bruks/etc og for alkoholiske drikkevarer annet enn øl. Dessuten er det søkt om klasse 35, som omfatter markedføring av varemerket. Tidligere har det vært Norbrew og deres bryggeri Voss Fellesbryggeri som har vært nærmest til å markedsført Kari Traa i relasjon til ølet «Utan ein Traa».

Ex-ordfører Herman Friele i Bergen har skapt bølger ved å påstå at «Hansa smaker som vann». Dette høyst upatriotiske utsagnet bør kanskje tolkes i lys av at han er aksjonær i 7 Fjell med en post på rundt 25%. Man kan forresten ikke annet enn å beundre den verbale benføringen til Friele når han ifølge Ukeavisen Ledelse følger opp med «... men vann er jo sunt og godt». (Korrigert 3. juni 2018. Friele kom inn i bryggeriet rundt årsskiftet 2013/14 med en andel på 20%, som senere har økt noe.)

Behind Bars Brewery i Båtsfjord har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette ser ut som et hjemmebryggeri som er i ferd med å «go commericial» – eller kanskje rettere sagt mikser hobby og kommers. Websidene ser i hvert fall ikke kommersielle ut, men temmelig hobbyfokuserte, helt ned til logoen, som i en kommersiell kontekst ville vært et overtramp mot Brooklyn.

Brewgata ser ut til å starte opp i de gamle lokale til Two Dogs, tidligere Bulldog i Brugata 5. I hvert fall har tidligere daglig leder i Norbrew-brewpuben Siste Sang bryggeri (der selskapet egentlig heter Oslo og Akershus Bryggeri) startet et konkurrerende konsept 6-7 kvartaler lengre vest langs samme gate. Dan Marius Nordhagen er blitt styreleder for selskapet Brewgata (i Brugata, get it?) i enda en personflukt fra Norbrew-familien. Han fratrådte ifølge Brønnøysundregistrene for snart tre uker siden, og det er ennå ikke meldt inn ny daglig leder. Det vites ikke om de tenker å lage mikrobryggeri ut av Brewgata, men utfra Facebook-sidene deres virker det ikke slik.

Telemark Bryggeri på Notodden har startet søknadsprosessen for å få tilvirkningsbevilling. Selskapet har kjøpt opp konkursboet etter Telemark Mikrobryggeri i Porsgrund. Bak står tre investorer: Petter Øygarden, Stian Rustad og Hans Arne Flåto. Bryggeriet har tidligere hett både Union og Trio, og var en stund eid av Mack. De siste par årene har det vært eid av en konstellasjon som var knyttet til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og de har brygget flasketappinger for dem i Skien. Akkurat dette var litt ironisk, da Trondhjem Mikrobryggeri ble nest-bestevenn for Trøndelag hos Rema med telemarksølet, samtidig som Austmann og To Tårn ble utvist. Om ikke annet, så viser konkursen at det er ikke noen garantert dans på roser å være preferert av matvarekjedene. Bryggeriet brant inne med 100.000 flasker julebrus, som de nå tenker å gi bort til fremtidige fans.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Quiz uke 22/2018

Her kommer spørsmålene til helgequizen for uke 22.

Antall bryggerier i Norge. Den første tellingen av antall bryggerier var fra 1857, trolig gjort i forbindelse med innføringen av den første særskatten på øl, eller rettere sagt på malt. Da var det 343 bryggerier i landet. Rett nok var de aller fleste av dem knøttsmå.

  1. Hvor mange bryggerier var i drift i Norge da dagens bryggeriforening ble dannet i 1901?

  2. Forbudstiden for øl i Norge varte ikke så lenge, men enkelte bryggerier bukket under. Hvor mange færre bryggerier var det etter opphevingen av sterkølforbudet i 1920 enn det var under innføringen av forbudet mot sterkølet i klasse 3, som var 25. mai 1917?

  3. De første norske mikrobryggeriene kom i 1989. Hvor mange gamle, eksisterende bryggerier var det da igjen?

Renhetsloven. I Norge regner vi med at Renhetsloven kom inn med ølloven i 1913, men også før det var forbudt med sukker. Delvis var nok dette tuftet i at man før 1913 beskattet malt, slik at å bruke sukker til brygging var en skatteunndragelse av alkohol.

  1. Den norske renhetsloven forbød bruk av sukker i øl, men det var ett unntak, hvilket?

  2. Renhetsloven i Norge forbød også andre urter enn humle, men det var et unntak også her, for hvilket andre urter?

  3. Hvilken formulering i Renhetsloven var i praksis et forbud mot hjemmebrygging i urbane strøk?

Kjendiser. Ulike kjendiser har vært knyttet til norske bryggerier, ofte som investorer. Her skal du koble kjendisen med et norsk bryggeri.

  1. Hvilket norsk bryggeri var Jahn Teigen involvert i?

  2. Hvilket norsk bryggeri var Bjørn Dæhli involvert i?

  3. Hvilket norsk bryggeri var avistegneren Morten M. involvert i?

Uvanlige øltyper. Selv om vi kjenner til mange kjent øltyper, finnes det et lite have av ukjente ølstiler. Her er tre av dem.

  1. Hva er en Swankey, og hvor finner vi den?

  2. Hva er en Aajt, og hvor finner vi den?

  3. Hva er en Ajon, og hvor finner vi den?

Tags: , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-06-01

Akershus 5/5 – Sluttspill

Dette er femte og siste del i serien om Akershus bryggeri. I første del – Oppstart – så vi på bakgrunn og oppstarten høsten 1992. Andre del – Oppover – tok for seg en eventyrlig vekst gjennom 1993. I tredje del – Frustrasjoner – så vi at det i 1994 begynte å butte imot og at den jevne øldrikkeren ikke var helt klare for å prøve noe nytt. I fjerde del – Nye øltyper – så vi hvordan de forsøkte å markedstilpasse seg med blant annet rusbrus. I denne delen skal vi se på hvordan det endte på en temmelig sørgelig måte.

Det går noen år der vi ikke hører så mye om Akershus Bryggeri i pressen. Vi vet at de var i drift, mest fordi de dukker på juleølsmakinger. Nyhetens interesse har for lengst gått ut av historien om et bryggeri som laget annerledes øl, brygget med annerledes gjær – såkaldt overgjær.

Frem til 1999 hadde de tappet hos Tromi bryggeri i Trondheim, den tidligere Trondheim Mineralvannfabrikk. Men Akershus bryggeri måtte finne på noe nytt etter at de gikk konkurs.

Akershus Bryggeri hadde da gått fra skulle frelse norske øldrikkere fra pilsnerøl med ale og stout, til å forsøke å konkurrere med de store på deres egen hjemmebane. Det er særdeles vanskelig å være et lite mikrobryggeri og skulle konkurrere med Ringnes og Hansa på pils. Man kan nok subjektivt mene at norsk pils er smakfattig og kjedelig. Men det er to store utfordringer for de små: for det første produserer de store bryggeriene teknisk godt øl, og for det andre har de økonomien i skaleringen på sin side.

Sett i ettertid virker det uforståelig at Akershus gikk litt bort ifra å fokusere på pale ale og irish stout. Hvorfor utvidet de ikke utvalget med enda flere europeiske ølslag? Hvorfor forlot de strategien om å satse på et nisjemarked med vekstpotensial på lang sikt? Hvorfor valgte de i stedet å konkurrere med de store, som en sen og liten aktør i et vel-etablert marked?

Det var neppe deres førstevalg å brygge pils og etterhvert rusbrus med cola og lime. Dermed må det ha vært økonomien som dikterte. Én ting er å være profetisk rebell, noe annet er å få inn inntekter til å dekke lønn og regninger hver måned.

Det nevnes ikke i avisene før etter konkursen, men det var vanskelig å komme inn på utestedene med et øl fra et lite bryggeri. Pubene skal også overleve. Sålenge de tjener mesteparten av pengene sine på pilsen fra et stort bryggeri, så vet de godt hvem som ikke skal irriteres. Det er et tema som går igjen i historien til flere småbryggerier: De største jobber for å holde de små borte fra utestedene, og de bruker kjøttvekta si på en til tider ganske bøllete måte.

På en måte kan man si at det mikrobryggeriet som har gått lengst i Norge – Oslo Mikrobryggeri – hadde også den beste markedstrategien. De var temmelig isolert fra påvirkning fra Ringnes og de andre. De tok inn malt og humle og kontrollerte ølet helt frem til det var ferdig oppdrukket. Det har en kvalitetsmessig fordel, fordi man unngår at ledd nedover i verdikjeden misbehandler eller overlagrer ølet. Men det har også den fordelen at de store bryggeriene har vanskelig for å presse dem ut gjennom skitne konkurransetricks. Dessuten hadde de lite insentiv til å skulle vokse over alle støvelskafter, for det er en naturlig øvre grense for hvor mye du kan servere på en pub med gitte åpningstider og et fast antall plasser.

Akershus bryggeri forsøkte trolig å omstrukturere seg de siste årene. Høsten 2002 ble aksjekapitalen nedskrevet fra 1,845 mill til 0,6 mill. De flyttet til nye lokaler på Tveita i Oslo. Dette virker som tiltak som skulle spare kostnader. Allikevel, det hanglet og sommeren 2003 gikk bryggeriet ned for telling.

Siste akt ble innledet med en politiaksjon mot to menn i en blå varebil med øl i Oslo i slutten av april 2003. I en litt kryptisk melding fra Østlandssendingen fortelles det at politiet hadde observert at levering av øl fra denne varebilen foregikk på en lite profesjonell måte.

Den ene av mennene hadde et halvt års tid vært selger ved Akershus bryggeri, og Østlandssendningen knyttet ham opp mot svindel med ølkvalitet og skatteunndragelse. Også den andre i bilen – sjåføren – oppgav at han jobbet for Akershus bryggeri, men uten at dette stemte. Det var i det hele mye som var muffens der.

Rapportene om hva som hadde skjedd spriker litt, men sålangt jeg kan forstå hadde Akershus bryggeri over en lengre periode kjøpt 40-50.000 liter øl på 3,7% ABV fra et annet bryggeri på Østlandet. Dette ølet ble tilsynelatende solgt fra Akershus Bryggeri til en tvilsom gruppering, som trolig omfattet den nevnte selgeren. Deretter ble det videresolgt til utesteder der det ble solgt som blant annet Ringnes pils. Politiet anslo sommeren 2003 at mellom fem og ti utesteder var innblandet, og to av dem var da allerede blitt stengt. Øldrikkerne ble svindlet ved at de ble servert undermåls vare. Staten ble svindlet ved at man trikset med avgiftene. Ringnes er sitert i pressen på at de ville «sikre sine øltønner bedre for å komme jukset til livs». Den formuleringen får meg til å mistenke at de Ringnes-fat med svakøl.

Formodentlig har noen fattet mistanke og tipset politiet utfra at disse utestedene har kunnet selge mistenkelig billig pils, samt at den har smakt temmelig tynt og svakt. Jeg tviler egentlig på at dette er noe som politiet ville snublet over selv.

Egentlig tok ikke Akershus bryggeri aktiv del i øl-svindelen. Men navnet deres ble tett knyttet mot det som pressen litt feilaktig kalte «utvannet øl». Ølet var blitt kjøpt igjennom dem, og de eide bilen som ble brukt til levering. Østlandssendingen kunne fortelle at både Næringsetaten og Helsevernetaten hadde aksjonert mot bryggeriets lokaler, og lageret på Tveita var blitt stengt. Vare- eller tankbilen deres var beslaglagt av politiet. Økonomien var haltende fra før. De hadde fått endel verbal medfart i juleøltester og slikt. Bryggeriet stod uten selgere. Det måtte nærmest være umulig å fortsette bryggeridriften etter politiaksjonen.

Ville bryggeriet kunne fortsatt driften dersom ikke de var blitt rammet av denne saken og politiaksjonen rundt? Styreformann Jon Ihlen i Akershus Bryggeri på det tidspunktet forteller til VG 5. juli:

Jeg fikk høre at det begynte å gå i et hyggelig pluss i noen måneder, før dette kom. Nå får jeg ikke engang tak i noen av de ansatte. Jeg er rimelig irritert.

Vi kan mistenke at grunnen til at det gikk bedre økonomisk var videresalget av lavalkoholøl som svindlere videresolgte. Kanskje var det få andre lyspunkter for bryggeriet enn dette videresalget av øl fra et annet østlandsbryggeri. Styreformann Ihlen uttalte i hvert fall i samme forbindelse at han vurderte «sterkt å slå selskapet konkurs.»

Akershus bryggeri ble slått konkurs senere i juli 2003.

Jeg har forsøkt å finne dom i saken, men har ikke funnet noe. Pressen skrev lite om dette utover den initielle forferdelsen i agurktiden over at noen kunne finne på å selge «utvannet» øl.

Akershus bryggeri holdt det gående i litt over ti år. Det er slett ikke dårlig å sloss mot både digre konkurrenter, markedskreftene og øldrikkerne for å overbevise om at øl kunne være noe mer enn bare pils. Spørsmålet er om Akershus bryggeri kunne ha overlevd? De ville trolig dødd på økonomisk sotteseng mye tidligere om de ikke hadde siktet etter mindre aktverdige ølstiler. Samtidig virker det som om goodwill og omdømme raskt sank når man kompromisset. Om de hadde satset i mindre skala og ikke kompromisset, så kanskje? Det er svært smertefullt å være ute med en veldig god idé som omverdenen ennå ikke er klar for. Men om de hadde holdt seg til visjonen, ville det da kunne vært lys i den andre enden?

… la meg besvare dette spørsmålet indirekte ved å peke på en helt annen historie:

Litt over en måned før alt raknet for Akershus Bryggeri, brygget Gunnar Wiig og Kjetil Jikiun batch #1 og #2 – en amber ale og en pale ale – i et lite, ukjent og hjemmesveiset bryggeri i Grimstad. De ville kompromissløst få ut godt og smaksrikt øl til norske øldrikkere som aldri hadde erfart noe mer enn pils. De tok de to første batchene sine med til ølfestivalen i København. De kompromisset ikke på ølets kvalitet eller stil. Bryggeriet var Nøgne Ø. Ikke at deres vei fremover utelukkende ble noen dans på roser, men de beviste at det var lys i andre enden av tunnelen om man holdt seg tro til visjonen.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Side 1/74: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »