Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2020-11-15

Norske øltyper 1882

Det er lett å finne navnene på øltypene på 1800-tallet som bayerøl, wienerøl, pilsnerøl, bokkøl, münchnerøl, sødtøl, tyndtøl og potøl, men det er vanskeligere å finne ut hva disse ølene smakte og hva som inngikk i dem. Heldigvis har vi noen interessante kilder som kan fylle inn noen av disse dataene.

Én slik kilde er skriftet til professor Peter Waage: «Ebullioskopet og dets anvendelse ved beskatning af øl efter dets alkoholgehalt», trykket i Kristiania i 1884, men med data fra hovedsakelig 1882. Bakgrunnen synes å være et oppdrag fra Tollvesenet, som ønsket å sjekke hvor godt ebullioskopet var til å måle alkoholinnhold, og ikke minst å få korreksjonsfaktorer. Deretter publiserte også professor Waage i 1891 «Om ebullioskopet» der han ser på målenøyaktighet. Bakenfor lå ønsket om å få til en annen og mer direkte beskatning av alkohol enn maltavgiften, som var en råvareavgift. Dersom man presis og enkelt kunne måle alkoholinnholdet, så ville det være bedre å skattlegge alkoholinnholdet. Sett i ettertid vet vi at fasiten ble skatt på alkoholinnhold fra 1913, men det ble i praksis basert på indirekte beregninger av alkoholinnhold, ikke på direkte målinger.

Ebullioskopets oppbygning
Kilde: P. Waage: Om ebullioskopet, Kristiania 1884; via no.no

 
ebullioskopets oppbygning
Et ebullioskop er et instrument som måler alkoholstyrken til en væske ved å måle dens kokepunkt. Dersom man klarer å unngå at særlig mye av væsken fordamper og man kan måle kokepunktet nøyaktig, har man et godt estimat for alko holinnholdet, etter justering for lufttrykk.

Professor Waage samarbeidet med bryggeribestyrer Jonassen ved Lundetangen Bryggeri i Skien om dette. I Trondheim var det Trondhjems Tekniske Læreanstalt under ledelse av direktør Schøyen som gjorde målingene. Han hadde kjemiutdanning fra Wiesbaden, samt at han var apoteker, og forøvrig endte han som stortingsmann.

Hvilket trondheimsbryggeri var det? Tja, jeg tipper utfra at de refererer til Trondhjem uten noe ytterligere spesifisering at det kan ha vært Trondhjems Bryggeri, som var en videreføring av Schreiners bryggeri. Men det kan også ha vært E. C. Dahls, som lå litt nærmere læreanstalten rent fysisk (den lå i det som idag er Trondheim Rådhus). Læreanstalten var forresten en forløper for NTH og dermed NTNU, og de utdannet en rekke norske bryggere på 1800-tallet.

Til sammen sjekket de tre tallrike øl ved Lundetangen, Nora og i Trondheim. I disse målingene ble det målt SG før gjær ble tilsatt og deretter med jevne mellomrom, typisk hver dag i under primærgjæringen, slik at de kunne beregne reell alkoholstyrke og sammenholde den med målt alkoholstyrke.

Arbeidet synes å være motivert av vise at målemetoden var nøyaktig ved måling av øl. Forsåvidt var jo målemetoden nøyaktig nøyaktig, men man trengte å lage korreksjonsfaktorer for typiske norske øl, for å kompensere for at de inneholdet ikke bare alkohol og vann, men også ulike sukkerarter og annet. Sånn sett er det et grundig, omfattende og nitidig arbeide, som essensielt konkluderer med at målemetodene er tilstrekkelig nøyaktige. Men for oss er det imidlertid langt mer interessant hva vi kan lese ut om datidens øltyper og bryggeteknikk. Waage konkluderer med at de ikke har nok data for hver enkelt øltype til å bestemme nøyaktigheten tilstrekkelig og lage korreksjonstabeller, men det er uansett nok data til at vi kan si noe om øltypene.

Og så må jeg ile til med noen forbehold. Dette sier noe om øltypene som ble brygget i 1882, men det kan ha vært annerledes om vi beveger oss tidligere eller senere. Dessuten sier det noe om ølene ved disse tre bryggeriene, mens andre bryggerier kan ha avveket noe. Dog må det påpekes at dette arbeidets art forutsatte at man måle på nettopp typiske eksemplarer av disse øltypene.

Jeg skal dele dette opp beskrivelsene av disse to skriftene i minst to deler. Her først skal jeg se overordnet på øltyper og deres styrke og restsødme. I senere deler skal jeg grave meg dypere ned i hva vi kan lese om bryggeteknikk utfra dette.

La oss først se på 1884-skriftet. Her måles alkohol i volumprosent, mens ekstrakt måles i grader Balling, som mer eller mindre er det samme som grader Plato. Den observante leser av originaldokumentet vil raskt se at disse ølene ser temmelig søte ut, men her er nok svaret at professor Waage har omregnet fra «apparent extract» som er den målte verdien til «real extract», hvilket gir høyere verdier enn om man hadde holdt seg til de faktisk målte verdiene – som er det som bryggere og hjemmebryggere gjør i det daglige. Se forøvrig en diskusjon om dette på slutten av innlegget. Jeg har under valgt å konvertere tilbake, slik at det er lettere tilgjengelig for hjemmebryggere og andre.

Forresten vil det sikkert irritere profesjonelle bryggere og glede hjemmebryggere at dokumentet ser ut å være basert på bruk av gravity snarere enn ekstrakt for de konkrete målingene (i hvert fall hos Nora) – den måleenheten som de proffe bryggerne mener er noe hjemmebryggertull. I kommentarfeltet for en rekke målinger er det nemlig spesifisert det som ser ut som gravity – altså egenvekten på en måte som indikerer at dette var rådataene.

Så til øltypene utfra et summarisk sammendrag etter gjennomblading av dataene (her er det beholdt real extract, se på slutten for hvordan omregne det til apparent extract):

  • Bayerøl ved Nora synes å ligge på FG rundt 5,0-5,5°P (ca 1,012-1,016) og 5,2-5,7% abv. Hovedgjæringen var unnagjort på rundt to uker, mens med ettergjæringen gikk hele gjæringsforløpet på rundt 130-150 dager frem til tapping.

  • Bayerøl fra Trondhjem ligger på 4,5-6,6°P i FG og abv på 4,6-5,4%, og med et gjæringsforløp på fra 60-130 dager. Men disse tallene er litt vanskeligere å lese, da man har kjørt ulike ettergjæringer på lab og i læreanstaltens kjeller i tillegg til i bryggerikjelleren.

  • Bayerøl fra Skien med abv på 4,7-5,7% med gjæringsforløp frem mot flasking på 70-114 dager.

  • Bockøl ved Nora er det kun en måling av, med FG på 8,40°P og 6,1% ABV og et forbausende kort gjæringsforløp på «bare» 107 dager før tapping.

  • Bockøl fra Trondhjem ligger på FG på 9,8-10,2°P og abv 6,1-7,1, med 86-230 dagers gjæringsforløp

  • Wienerøl fra Nora har FG på 4,4-4,7°P (ca 1,010-1,011) og ABV 4,7%-4,8% og et gjæringsforløp på totalt 50-70 dager. Det er også et forløp som går over 170 dager, med FG på 4,96 og ABV 5,37%, men det er notert som kommentar at det var laget med svært lite humle og at gjæringen ikke kom igang, noe som ble tilskrevet den lille humlemengden.

  • Sødtøl fra Nora ligger på FG på 5,7-7,5°P og abv på 2,9-4.0% og en gjæringslengde på rundt 2-4 uker, mens noen brygg kan ligge opptil et par måneder.

  • Sødtøl fra Trondhjem ligger på FG på 5,4-5,7°P og abv på 3,2-3,6% og et gjæringsforløp frem mot tapping på 46-60 dager.

    Sødtøl fra Skien er det bare to brygg på og det er litt ufullstendig, en hovedgjæring på 7 dager, med FG på 8,5°P og abv på 2,9%; samt en ettergjæring på dag 12-39 med abv 4,1 og uten FG-måling. Det virker ikke som om denne hovedgjæringen og ettergjæringen er fra to ulike brygg.

  • Tyndtøl fra Nora ligger på FG 4,2-5,5°P og abv på 1,7-2,2%, med et gjæringsforløp på 2-3 uker.

Skriftet er stappfullt av tall, og lider litt under at de tre som har målt har hatt et temmelig fritt format. Det er vel mer tre ulike logger som Waage har forsøkt å sammenstille i tabellform.

Tenker vi oss en bayer på 5,2% og 5,2°P real extract, så blir det 3.34 i apparent extract, eller 1.013, som treffer Norbryggs typedefinisjoner i alkoholstyrke men er litt tynnere enn Münchener Dunkel (typedef 2D). Sammenligner vi med dagens norske bayer, er den litt sterkere enn denne. Ser på på en bokk fra Trondheim, på 6,6% og 10,0°P, så blir det 7,64°P i apparent extract eller 1,031. Det treffer dypedefinisjonen på Bock (3B) godt på alkoholstyrke men er endel søtere.

La oss så se på 1891-skriftet, der målet var å finne ut hvor nøyaktig en vanlig tollkontrollør kunne avlese instrumentet. I løpet av en måned ble det daglig hentet ut fire identiske ølprøver, som ble analysert av de tre kontrollørene, samt av en kjemiker, og så ble det kontrollmålt med et pyknometer som skulle gi korrekt svar med 4 desimalers nøyaktighet. For oss er det interessante at vi her har nøyaktige målinger av alkoholinnhold for de ulike ølene, og her er et sammendrag.

  • Bayerøl ser ut til å ha ligget på typisk 5,3%, men har i tallmaterialet strukket seg fra 4,67% til 5,68%.

  • Bockøl strekker seg i materialet fra 5,99% til 7,12%.

  • Pilsnerøl er det bare to målinger på, begge på 4,85%.

  • Münchnerøl høres ut som det samme som bayerøl, men er i denne sammenhengen representert med to målinger, som er 3,35% og 3,38%. Det høres med andre ord ut som en variant av lav-alkohol i bayerøl-stil.

  • Potøl er representert med fem målinger som går fra 2,06% til 2,28%.

Her må det sies at det neppe har vært noe poeng å måle på spesielt typiske verdier innen hver øltype, selv om det nok har vært viktig ikke å ligge altfor langt utenfor hva som var vanlig for disse øltypene. Det er mulig at alle prøvene er hentet fra samme bryggeri, og det kan til og med tenkes at flere av prøvene er fra samme brygg, om enn hentet på ulike dager. Men uansett gir det oss presise målinger av alkoholstyrke på ølstiler som vi må anta ikke er utypiske. Vi vet ikke hvilket bryggeri det er snakk om, utover at det ligger mellom linjene at det ha vært i Oslo.

Vi ser at bokk og pilsner er temmelig likt med dagens alkoholstyrke i de samme stilene, mens bayeren også her var litt sterkere. Interessant er det også at potølet ligger på like over 2%, omtrent der lettølet ligger i våre dager, og potølet som navn ble dag også faset ut da landsølet – forløperen til dagens lettøl – ble innført.

Det andre som er interessant, er at det gir oss et innblikk i hvordan potøl, sødtøl og tyntøl ble brygget – i hvert fall på denne tiden. Essensielt er det øl med endel restsødme, men ikke særlig styrke, noe som er i tråd med andre samtidige beskrivelser. Disse øltypene gjæret langt fortere enn bayerøl. Skjønt fort ... vi snakker om en prosess på flere uker før ølet er klart til å tappes.

Dernest er det interessant å se det dokumentert at man brygget enkelte øl over 5-6 måneder, og tidvis lengre enn det. En så lang gjærings- og modningstid er nok autentisk. Men la oss tenke litt over hva det må ha kostet i oppbinding av utstyr, og for ikke å snakke om mengder av is. Vi snakker nemlig om temperaturer på ettergjæringen ned mot et par grader Celcius, selv midt på sommeren. Overgangen fra over- til undergjæring gjorde prosessen dyrere, men jeg tror ikke motivasjonen for å gjøre det utelukkende var at lagerøl var et moteprodukt. Det lå nok også under at øl gjæret så lenge ved så lave temperaturer holdt seg bedre og smakte renere.

Så var det dette med «apparent extract» og «real extract». (Og hva heter det forresten på norsk, hmm, må vel grave litt.) Før det gjærer, er de to like. Etterhvert som gjæren spiser opp sukker og lager alkohol synker mengden oppløst sukker og væsken blir lettere (dvs SG synker). Imidlertid gjør den alkoholen som skapes at væsken blir enda lettere enn det som tapet av sukker alene kan forklare. Alkohol er jo lettere enn rent vann og gjør at væsken som sukkeret er løst opp i stadig blir lettere etterhvert som gjæringen skrider fremover. Dermed er utgjæringen tilsynelatende (apparent extract) større enn den i virkeligheten er (real extract). En omregnet verdi kan utledes av de to lett forenklede formlene:

RE = 0.188 * OE + 0.8192 * AE
ABV = (OE - AE) * 0.13125

som gir apparent extract uttrykt som abv og real extract som:

AE = RE - ABV * 188/525

Professor Waage har trolig omregnet måleverdiene til «real extract». Jeg har kontrollregnet dette for noen av bryggene, og da stemmer tallene for OG, FG og ABV sånn omtrentlig, blant annet fordi SG er eksplisitt oppgitt i gravity points for noen av bryggene for Nora. I praksis må derfor de tallene som er oppgitt for FG tolkes som endel lavere dersom man er vant til å bruke måleverdiene for ekstrakt, spesielt for de sterkeste ølene.

Og takk til Nasjonalbiblioteket for at de tar vare på og tilgjengeliggjør slike perler av gamle dokumenter!

Tags: , , , , , , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-11-02

Utestedene under Corona

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Verre enn pubene er nok privatfestene, og akkurat der burde det ligge et mulighetsrom for pubene til å argumentere. For stenger man utelivsbransjen, flytter trolig flere av de sosiale møteplassene seg inn i privatsfæren, og det blir desto vanskeligere å holde oppsyn med dem. Pubene har tross alt tradisjon for å følge et strengt regelverk rundt skjenking.

Jeg har hevdet halvt på spøk at puber er samfunnskritisk infrastruktur, fordi det er en måte å treffe andre og sammen stresse ned. Det skal jo ikke stikkes under en stol at denne pandemien sliter på mange. Derfor er pubenes to beste kort på hånda at de hjelper folk med å senke skuldrene, og at det skjer på en oversiktlig og relativt sikker måte. Det basale behovet man dekker er ikke alkoholkonsumet, men det at man møter andre – under ryddige forhold. For noen er kanskje det coronahverdagens eneste lyspunkt.

Det ville vært flåsete å påstå at når det blir strengere regler, så er det «bare» opp til pubene tenke mer kreativt. Norsk alkoholpolitikk har nemlig lenge vært sentrert rundt tesen om at puber skal bastes og bindes på alle bauger og kanter, slik at de i hvert fall ikke skal klare å være kreative.

Med dagens moderate smittepress tenker jeg at man gjerne må sette begrensninger på hvor mange man møter utenfor egen husstand, og man må for all del slå ned på privatfestene. Men jeg ville håpet av myndighetene ville spilt på lag med utelivsbransjen for å tilrettelegge for en skuldersenkende øl sammen med gode venner. Lag gjerne strenge regler, men hold muligheten åpen. Er det noe utelivsbransjen er vant til, så er det strenge regelverk.

De utestedene der det har vært smitte er blitt ganske grundig hengt ut i pressen, og at vi ikke har hørt så mye til smitte på puber i det siste tolker jeg som at utestedene har tatt smittevernet alvorlig. Skulle de bryte regelverket vanker det sikkert prikker. Kommer det smitte risikerer de karantene og midlertidig stenging. Til syvende og sist er det arbeidsplassene deres det står om, og jeg er sikker på at de tar det alvorlig.

Jeg innser at smittepresset kan bli så høyt at man kort og godt må stenge ned mest mulig fysisk kontakt. Men samtidig bør vi nok ha en tidshorisont på minst et halvt år fremover. Jeg ville være langt mer bekvem med at utestedene stod for den sosiale og festlige møteplassen enn mange av alternativene. Det farligste alternativet er at dette helt flyttes over til det private rom. Der er det mindre innsyn og selv om mange vil overholde reglene. Det er nettopp der vi finner grottefestene og bryllupsfestene og studentfestene og så mye annet.

Men kunne vi ikke bare holde cafeene og slikt åpne, og servere te og kaffe? Tja, det er jo fint nok det. Men det handler om å spre folk ut i både tid og rom, og da har vi ikke råd til å overse utestedene som en del av løsningen.

Et poeng som sjelden dras frem i Corona-debatten er at dette ikke bare handler om hvorvidt man smittes, men også om smittemengden. En rekke studier indikerer at det er en sammenheng mellom den smittemengden man får (dvs antallet virus man puster inn) og hvor syk man blir (se for eksempel her og her). Dermed er smittevernet med sosial avstand og masker og slikt svært viktig selv når det ikke hindrer spredning av smitte. Vi har sett at dødeligheten har gått ned fra våren til høsten. Det er nok flere grunner til det: gjennomsnittsalderen på smittede har sunket, det testes mer, og vi er på stigende smitte der dødeligheten ligger noen uker etter smitten. Men det spiller nok også inn at tiltakene mot smittespredning gjør at mange tross alt får lavere dose med smitte, og det gir trolig mildere sykdomsforløp og lavere dødelighet.

Hva har dette med pubene å gjøre? Vel, puber har typisk et ventilasjonsanlegg, og noen har til og med overkill-versjonen fra røykelovens tidlige dager. Man skal ikke ha store ventilasjonsanlegget for at det er effektivt når lokalet aldri blir mer enn kvart fyllt. Selv om effektiv ventilering kanskje ikke eliminerer smitte, så vil det trolig redusere smittemengde og dermed gi mildere sykdomsforløp. Det er i det minste viktig for å opprettholde ledig kapasitet på sykehusene.

På den typiske privatfesten er det neppe noe ventilasjon – og oppsyn med at smittevernet overholdes er det vel så-som-så med i mange tilfeller. Dersom det blir litt for mange personer på litt for liten plass, med en meter som krymper i takt med at promillen øker, uten at noen ansvarlige holder oppsyn, uten ventilasjon og med stinn luft ... ja, jeg tipper at det er oppskriften på å få i seg en solid smittedose.

Fremfor å dytte utestedene i retning av stengning og konkurser, burde helsemyndighetene kjent sin besøkelsestid og heller sponset dem for å få flyttet privatfestene ut fra en uoversiktlig hjemmesfære og over til kontrollerte former på utestedene. Jeg forstår at det ikke ligger i ryggmargsrefleksene deres, men vi er alle for å redusere smitte og smittemengde. Da gjelder det å tenke kreativt ... klarer også helsemyndighetene å tenke kreativt?

Kanskje man kunne lagt til rette for at utestedene kunne spredd kundene bedre utover i tid. Man kunne ha ekspandert med mer uteservering, man kunne hatt lengre åpningstider og brukt differensiert prising for å lokke gjestene til seg på mer odde tidpunkter.

Og joda, jeg innser at noen noen utesteder er mindre seriøse enn andre. Men det blir feil å skjære dem alle over en kam. Eller rettere sagt sagt: det blir uhensiktsmessig å avfeie et mulig godt samarbeid med mange bare fordi noen er useriøse. Bruk heller regler og oppsyn og ikke minst internjustis for å håndtere det.

Dessverre har norsk alkoholpolitikk et slags underliggende credo om at pubverter må antas å være blottet for ansvarsfølelse og moral, og at deres handlingsrom må mures inne av paragrafer og regelverk. Dermed er det fint lite handlingsrom igjen når man egentlig trenger det mest, som i denne situasjonen. Dessverre.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Franz Sigel - 2020/11/3 06:08:00
Mye fornuftig du skriver her. Men er dessverre i ferd med å miste sympatien for serveringsbransjen og deres gjentatte «HER ER DET HELT TRYGT»-propaganda. Så bareiere bør kanskje starte med å levere et litt mer nedtonet budskap. Spesielt nå 20 av 40 utesteder i Bergen brøt smittevernreglene forrige helg. Og utelivsbransjen i Oslo bevisst har valgt å tolke «meterregelen» slik den neppe ender opp som en halvmeter en gang. Lite betyggende når resten av Europa holder 2 meters avstand. Og så må vi ikke glemme at hjemmefest og pub ikke utelukker hverandre. Puben er flinke å påpeke at folk drar på hjemmenachspiel om de må stenge for tidlig. Men ingen nevner at hjemme-vorspiel alltid er mye mer populært og utbredt... Så litt mer ydmykhet hadde vært kjekt fra utelivsbransjens side. Skjønner mange blir desperate når levebrødet er i fare. Men tror mange bør tenke over at den største risikoen er en langvarig corona-krise. Og når man nærmest insisterer på at julebord ikke bare er en menneskerett men også at det er samfunnskritisk at disse avholdes på deres etablissementer, ja da legger man opp til mange måneders forlenget pandemi...

2020-07-09

Haandbryggeriets 2019-regnskap

Regnskapet til Haandbryggeriet viser en positiv trend for de tre siste årene, etter et par magre år i 2015 og 2016. Som vist på grafen under hadde Haandbryggeriet en eventyrlig vekst og gode overskudd, frem til 2014. Da stoppet overskuddet litt opp, og så var det underskudd et par år. Men de siste tre årene har vist en ny og positiv trend.

La oss starte med en graf som viser utviklingen av inntekter og kostnader – og varebeholdning – fra Haandbryggeriet startet og frem til og med i fjor.

Regnskap for Haandbryggeriet 2006-2019

Det første vi ser er at salgsinntektene har økt for Haandbryggeriet i fjor, og mer så enn kostnadene, slik at overskuddet reelt har økt. Daglig leder Egil Hilde forteller til bloggen at det især er salget gjennom ASKO, som er distributør for Norgesgruppen som har økt, med 58%, og at det er mye fordi man gikk over til fire-pack på boks for et par produkter. Dermed har kanskje Haandbryggeriet knekt koden med hvordan man skal få ølkjøperen til å kjøpe flere enheter av samme øl.

Vi kan lese utfra denne grafen at Haandbryggeriet har lite banklån og avskrivninger. Avskrivningene (rosa) er små, og finansregnskapet (i praksis balansen av positive og negative renter) er også temmelig lite frem til 2017. Jeg tipper at det skyldes at HB de aller første årene i stor grad tilpasset gammelt utstyr fremfor å kjøpe en nøkkelferdig bryggeri. Dermed har det nok kostet mer i dugnadstimer (som ikke vises på regnskapet) enn i innkjøp. I den grad de har hatt langsiktige lån, har det vel neppe vært i bank, men fra eierne, og da med lav eller ingen rente, slik at det ikke har slått ut på finansregnskapet.

Men selv etter at Haandbryggeriet anskaffet proft bryggerutstyr fra Rolec i 2014 har de ikke økt gjeld og avskrivninger. Grunnen til dette er at bryggeriet ikke ble kjøpt, men leaset. Dermed bokføres kostnadene for dette under andre utgifter, i stedet for rentekostnader og avskrivninger. Det er nok sterkt medvirkende til at den røde del-søylen er såpass stor de siste årene. Egil Hilde forteller at denne leasingen er ferdig i 2022, og fra det tidspunktet tenker jeg vi ser kostnadene falle og overskuddet stige tilsvarende.

Grafen viser også godt det taktskiftet som skjedde i løpet av 2016. Det var denne sommeren at Norbrew forsøkte å kjøpe opp 60% av aksjene i bryggeriet, men ble blokkert av at de gjenværende aksjonærene brukte forkjøpsretten sin og deretter fikk inn andre, nye aksjonærer. Dette skapte en temmelig vanskelig situasjon for HB, og er sikkert sterkt medvirkende til fallet i aktivitet fra 2016 til 2017. Blant annet Amundsen Bryggeri, 7 Fjell Bryggeri og Austmann Bryggeri kom inn på eiersiden, og de eier idag tilsammen litt over en fjerdedel av HB. Samtidig forsvant to av de opprinnelige gründerne helt ut av selskapet, og jeg tipper at det synes på krympende lønnskostnad. Formodentlig ble det også en omstrukturering av gjelda, som trolig vises på grafen som at finansresultatet (dvs renter) gav økte kostnader.

At Haandbryggeriet unngikk å bli kjøpt opp av Norbrew må vel kunne beskrives som at de unngikk en sikker død. Såvidt jeg husker er alle andre selskaper som ble trukket inn i Norbrew-systemet gått konkurs, samtidig som det var steile personkonflikter internt i Norbrew. Når vi nå sitter med fasiten rundt Norbrew-opplegget, så er det umulig å se for seg at Haandbryggeriet i 2016 skulle kunne komme levende ut av å bli sugd inn i dette.

Tilsynelatende har Haandbryggeriet krympet rentekostnadene i 2019, men ikke så mye som det kan synes på figuren, for under posten «andre finansinntekter» har det kommet inn en god del penger, samtidig som rentekostnadene har holdt seg. Egil Hilde knytter det mot oppgjøret i forbindelse med at bryggeriet ble tvangsflyttet fra Brakerøya, siden de fikk dekket alle kostnader i forbindelse med flyttingen til Tangen.

Vi ser også at Haandbryggeriet har et temmelig høy varebeholdning, på over 6 mill. Det tilsvarer litt mer enn et helt års varekostnad. Bloggen har spurt Egil Hilde om det, og han forteller at det hovedsaklig er to grunner til det. For det første har de liggende 50.000 liter surøl på trefat, og det er jo øl som trenger litt tid før det kan slippes på markedet. Jeg tipper at de ikke får problemer med å få solgt dette til god pris, så det er en liten gullreserve. Dernest forteller han videre: «[I] tillegg har vi hatt veldig mange typer øl som selger seint, vi har kuttet ned på en del av disse i år.» Ser vi på websidene deres, finner vi at de har 19 i «core range» mens det er 13 sesong- og roterende øl. Og det er vel egentlig nok og vel så det.

La meg fortelle litt om hvorfor jeg ofte fokuserer såpass mye på verdien av varebeholdningen: det er en interessant, men ofte vanskelig parameter å bedømme. I beste fall er det underprisede lagringsøl som vil løfte kommende års resultater i det de rulles ut døra og fortjenesten kan regnskapsføres. I verste fall er det ikke helt vellykkede øl som man har beholdt på lageret i håp om at det kanskje skulle utvikle seg i bedre retning. Begge deler har stor innvirkning på økonomien fremover. En tredje mulighet er at dersom salget stopper litt opp, så er det ikke lett å justere produksjonen i en fei, Dermed vil synkende salg og økende varebeholdning kunne være en mulig indikator på at det begynner å gå i en gal retning for et bryggeri. For å gjøre det enda vanskeligere så omfatter varebeholdningen også råvarer. Varebeholdningen sier noe signifikant om småbryggeriene, selv om det ofte vanskelig å tolke hva.

Haandbryggeriet har i likhet med mange andre mikrobryggeri i praksis hatt et platå på inntekter og kostnader etter 2014. Vi ser at inntektene økte noe fra 2018 til 2019, og samtidig sank varebeholdningen litt for første gang på flere år. Kombinasjonen av dette er et godt tegn, siden det indikerer det motsatte av at man «produserer for lager». Forhåpentlig er dette starten på en ny og positiv trend for dem.

Haandbryggeriet flyttet til Brakerøya i 2014, og anskaffet samtidig nytt bryggeri fra tyske Rolec Prozess- und Brautechnik. Kombinert med at en slik flytteprosess spiser fokus og tid som man ikke kan bruke på å brygge godt øl, så det forklarer at ikke overskuddet var større i 2014.

Ekstra uheldige var de da man måtte flytte på ny, siden det skal bygges sykehus på Brakerøya. Selv om de får dekket alle kostnader ved en slik tvungen flytting, så spiser det masse tid og energi og fokus. Dermed blir det mindre rom for justering av eksisterende øl og utvikling av nye. Nå har de imidlertid kommet på plass i nye lokaler og kan fokusere mer på bryggingen enn på bryggeriet. Hilde forteller «Vi planlegger for vekst, vi har et anlegg som vi kan produserer dobbelt av hva vi produserer nå, så målet er å kunne utnytte dette anlegget fullt ut.»

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-30

Beer is good for you?

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Fra tid til annen kan man snuble over nyheter om at noen har vist at moderat mengde med alkohol – typisk vin eller øl – er bra for deg. Ofte er jeg litt skeptisk til slikt, især dersom det kommer fra et forskningsinstitutt eller oppdragsgivere som man kan mistenke for ikke å være helt objektive til temaet.

Dernest er jeg litt skeptisk fordi denslags ikke er trivielt å dokumentere. Det er masse problemstillinger man kan gå seg vill i. For eksempel, la oss anta at folk som er sykelige drikker mindre enn gjennomsnittet, enten fordi de ikke vil utsette seg for farer, fordi de føler seg friske nok til å drikke, eller kanskje de bor på en helseinstitusjon der det ikke er mulig å drikke. Siden de er sykelige kan det tenkes at de dør fortere enn sine friske og raske jevnaldrende. Men er er ikke dermed mangelen på alkohol som sendte dem i en tidlig grav. Derfor er denne typen forskning et minefelt, og man skal ha godt grep om statistikk og forskningsmetoder for å komme helskinnet gjennom.

I en artikkel publisert av JAMA Network Open har forskere ved University of Georgia koblet et moderat alkoholforbruk med god helse, eller i hvert fall gode kognitive evner. Og de har forsøkt å filtrere bort den typen feilkilder som jeg skisserte over.

JAMA Network Open er en peer-reviewed journal utgitt av American Medical Association (som AMA i JAMA). Du finner artikkelen her: Ruiyuan Zhang et al. Association of Low to Moderate Alcohol Drinking With Cognitive Functions From Middle to Older Age Among US Adults. JAMA Network Open, 2020; 3 (6): e207922 DOI: 10.1001/jamanetworkopen.2020.7922 og derifra er det link til nedlastbar PDF.

I artikkelen konkluderer de med at et forbruk på 10-14 enheter var knyttet til det beste utfallet for utviklingen av kognitive evner. Eller som de skriver: Low to moderate drinking (<8 drinks per week for women and <15 drinks per week for men) was significantly associated with a consistently high cognitive function trajectory and a lower rate of cognitive decline.

Her må det nevnes at når det snakkes om «drinks» virker det som man talte enhetene i flasker og drinker og vinglass, og altså at det ikke er snakk om den typen alkoholenheter som tidvis er annonsert på flaskene, og der en halvliter på 6% ABV blir tre alkoholenheter. Sånn sett vil jo 15 enheter si 2 flasker øl om dagen. Og det er jo en behagelig vid definsjon på moderat alkoholforbruk.

Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det skulle være en sammenheng. Kanskje det er så enkelt som at en øl eller to hjelper til med å stresse ned og å nyte livet? Undersøkelsen bør heller ikke ukritisk tas som en oppskrift på forbedret helse, for det trenger jo ikke å være alkoholen som gir effekten, det kan jo være at den livsholdningen som gjør at du tar en øl nå og da også er den avslappede men selvbeherskede livsholdningen som også gir deg fordeler rundt kognitive evner.

Her må det legges til at det finnes masse lignende undersøkelser, og resultatene spriker endel. Men kanskje disse forskerne har rett, og at de har dokumentert at øl er bra for deg? Kanskje Guinness hadde rett i at «Guinness is good for you»?

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-28

Kinns regnskap 2019

Kinn har i mange år stabilt levert solide og bekvemme overskudd, selv i tider der mange andre småbryggerier har slitt. Det er liksom aldri noe tull i økonomien deres. Men for 2019-regnskapet ser vil tilløp til at perfektheten slår litt sprekker.

En av særegenhetene ved Kinn er at de byttet selskap ved nyttår 2017/2018. Det gamle selskapet ble infusjonert i et nystartet selskap – begge med samme navn: Kinn Bryggeri. Derfor viser jeg resultatet fra det gamle selskapet frem til og med 2017, og så resultatet fra det nye etter det.

Regnskap for Kinn Bryggeri 2009-2020

Her ser vi ganske godt hvordan Kinn ekspanderte kraftig i starten, med store overskudd i årene fra og med 2014. Ser vi bort fra de aller første årene, så er 2019 det første året der overskuddet har krympet betraktelig. Skjønt, de går med et helt greit overskudd på 195 tusen før skatt. Og siden det er kalkulert inn 1,71 mill i avskrivninger for 2019, så er et lite overskudd fremdeles et knall godt resultat.

Vi ser at bryggeriet har nådd et slags nivå der de har ligget de siste tre årene. Dette er noe vi ser igjen i flere av de mellomstore (eller de store blant de små): Det var kraftig vekst i det vi kan kalle ekspansjonsperioden for norske mikrobryggerier, ofte med 2014 som det året med størst vekst og nærmest bunnløs optimisme, og så ser vi at veksten dabber noe av i 2015, og deretter det stopper det gradvis opp.

Grafen over viser at selv om Kinn stort sett har gått skuddfri gjennom de varierende konjunkturene de siste årene, men nå virker det som de kanskje er i ferd med å bli innhentet av realitetene. Salgsinntekt synker fra 25,0 mill til 24,4 mill, mens driftskostnadene stiger fra 22,9 mill til 24,0 mill. Det gjør at driftsresultatet krymper fra 2,36 mill i fjor til 468 tusen i år.

Vi ser også tilløp til et annet mønster som en rekke småbryggerier viser i dårlige år: at varelaget øker, mens inntektene går ned. Rett nok er varelager vanskelig å vurdere. For det første er det en blanding av råvarer og mer eller mindre ferdige varer, og for det andre vil varelageret øke dersom man brygger mer eksklusive øl som trenger modning - for eksempel fatlagring. En annen tolkning er at med et produkt der man må planlegge produksjonen såpass lang tid i forveien, er det ikke lett å ta ned produksjon og innkjøp av nye råvarer i forhold til kommende nedgang i salget.

Det som skyver kostnadene oppover i 2019 er lønninger, som øker med ca 1 mill. Forsåvidt beskriver note 10 i regnskapene de siste to årene at det var 13 årsverk begge år. Det er litt økning av pensjonskostnader, men egentlig virker det som i bunn og grunn er lønnsnivået i bryggeriet har som økt. Lønn til daglig leder har gått litt opp, men det forklarer ikke mye de økede lønnskostnadene. Forresten er lønn for 2019 på nivå med 2017 og over en halv mill under lønn for 2016. Så kanskje det bare var 2018 som hadde lave lønnskostnader?

Kinn betaler til og med utbytte til eierne, som er Espen Lothe og hans kone – de eier en halvdel hver. I 2019 ble det betalt ut 350.000 i utbytte, som er en halvering i forhold til 2018. I tillegg er det også betalt 1,83 mill til personer i styret, som i tillegg til de to aksjonærene omfatter en styreformann. Sånn sett er nok bryggeriet helt grei butikk for eierne.

Det som blir spennende nå, er om bryggeriet sklir videre ned i fallende inntekter og økende kostnader, eller om de klarer å hindre at 2019 blir starten på en negativ trend.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Den viktigste statistikken

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

Corona er ikke over, og vaksine ser ut til å ligge langt frem i tid. Flokkimmunitet var en vakker tanke men kanskje en blindvei, ettersom det ser ut som immunitet er relativt kortvarig, spesielt for de som var asymptomatiske.

Vi er ferdig med festtalene over den nasjonale Corona-dugnaden. Som med dugnadene i borettslaget, så ble en litt vankelmodig entusiasme undertrykket av pliktfølelse. Og liksom med borettslagsdugnadene har vi ikke særlig lyst til å gjenta det på minst ett års tid.

Statistikken idag viser at man har smitten stort sett under kontroll, men det kan lett flamme opp igjen, spesielt i situasjoner der man er tettpakket og bruker høy stemme – korøvelser, demonstrasjoner, fotballtribuner – og ikke minst puber. Det er visst fremdeles en regel om 1 meter som gjelder, men meteren blir kortere og kortere, i hvert fall her i Trøndelag.

Hva hvis smitten skulle øke eksponentielt i noen uker fremover, og man mister kontrollen over smittespredning. Se for deg at Regjeringen trommer sammen til ny dugnad rundt nedstenging av hele eller deler av landet sånn circa midt i fellesferien. Ville det i det hele tatt vært mulig å få med folk på det?

For bryggeriene, og især småbryggeriene som nylig har fått litt pusterom, ville det vært en tragedie. Men det er mitt inntrykk at forsiktighetsreglene som ble pisket inn denne våren i stor grad er blitt trykket nedover og bakover i hukommelsen. Det virker som mange, kanskje de fleste, tenker at nå er det over – i hvert fall her i Norge. Bortsett fra utenlandsreiser er det for det meste business as usual – pluss litt håndsprit. Nei forresten, business as usual med et sosialt etterslep å skulle ta igjen … party on!

Nettopp utestedene, spesielt innendørs, er utsatte for nedstengning. For det første er det vanskelig å argumentere med at de er samfunnskritiske. Dernest tenderer de i sin natur til å bli overfylte og tettpakkede, samt at støy og musikk (og ikke minst promille) gjør at man ofte snakker høyrøstet. Vi har sett superspreder-hendelser på fotballtribuner, korøvelser og i halleluja-kirker, og en slags fellesnevner er tettpakket høylytthet. Under det begrepet sogner også pubene.

Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje med småbryggeriene dersom det i juli skulle bli en ny runde med et par tørre måneder i Horeka-segmentet, og et dertil hørende rasert sommersalg.

Skjenkemyndighetene har brukt mye tid og krefter i mange år på å forsøke å få alle utesteder til å følge regler, med variabel suksess. Det er ikke sikkert at helsemyndighetene har særlig bedre hell med smittevernregler. Den store forskjellen er at skjenkemyndighetene straffer individuelt, mens helsemyndighetene straffer kollektivt og kan stenge ned alle. Utelivsbransjen har en betydelig andel små aktører med diskuterbar seriøsitet. Det virker som de ofte tenker kortsiktig gevinst, og det kan slå veldig uheldig ut i disse Corona-tider.

Jeg skal ikke spå smitteutviklingen fremover, hverken på sommeren med sommerølsalget eller utover høsten og frem mot julebordssesongen. Men jeg tror den viktigste statistikken som småbryggeriene bør følge med på er smitteutviklingen av Corona, for den kan vise seg å være temmelig direkte koblet med økonomien til deres.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-27

Ægirs regnskap 2019

Ægirs 2019-regnskap er ikke oppløftende lesning ved første øyekast. Tapene har økt og marginene ser ut til å falle. Men det er ikke helsvart, og dessuten har bryggeriet et konsern i ryggen som kan holde dem flytende i en krevende periode.

For å hoppe rett inn i det: Inntektene falt fra 19,6 mill til 16,0 mill, mens kostnadene ikke falt like mye, fra 20,2 mill til 18,0 mill. Det vil si 3,6 mill eller 18,3% ned i inntekter, mens det er bare 2,2 mill eller 12,2% ned i kostnader. Vakkert er det jo ikke, men det er vel heller ikke skrekkelig eller alarmerende. Og de har jo tross alt en forholdsvis stor markedsandel.

Jeg har satt opp følgende graf som representerer noen nøkkeltall i regnskapet tilbake til 2011. Dette var året da selskapet ble startet. Selve bryggeriet er eldre, men i starten ble det brygget i regi av et annet selskap som også drev med andre ting, så det er greit å begynne med 2011, selv om det første reelle regnskapsåret var 2012.

Regnskap for Ægir for 2011-2019

I denne figuren er kostnadene vist som søyler, delt opp i de viktigste kategoriene. Nedenfra opp er det varekostnad, lønn, andre kostnader, finanskostnad og avskrivinger. Det er også omtrentlig den rekkefølgen i hvor tett kostnadene er knyttet til bryggingen. Grafen viser salgsinntekt, og dersom denne ligger over søylene er det overskudd før skatt.

Ser vi nærmere på tallene er det flere ting å legge merke til. Ægir bokfører avgifter til Staten som egen post, som negativ inntekt som spiser av salgsinntekt. Siden alkoholavgiftene er noenlunde proporsjonale med salgsvolum er det interessant å se at selv om inntektene gikk såpass kraftig ned, så gikk særavgiften til Staten opp fra 1,88 mill til 2,00 mill, eller 6,38%, som må være endel mer enn den årlige oppjusteringen.

Det er noe som vil kunne forklares med at de har solgt mer øl, men til dårligere generell inntjening. En alternativ tolkning er at de kan ha solgt endel mer sterkere øl, men jeg tviler. Ifølge en artikkel i DN.no er årsaken at øleksporten fra Ægir har falt dramatisk, mens det har vært en viss økning i salg på butikk og pol. Øleksporten betales det jo ikke avgifter for, så det er en tilforlatelig forklaring på de tallene vi ser.

Videre, ser vi på utgiftene, ser vi at varekostnad sank fra 7,31 mill til 6,18 mill, altså en nedgang på 15,4%; mens annen driftskostnad sank fra 5,38 mill til 5,00 mill, altså en nedgang på 7,06%. Utgifter til lønn og avskrivninger har holdt seg på samme nivå. Det er logisk at varekost endrer seg raskt med endret produksjon, mens lønn og andre kostnader tar lengre tid å justere.

Tapet er absorbert av andre selskaper i konsernet, som har spyttet inn midler til bryggeriet, og uten dette ville man spist av aksjekapitalen. Verdien av varelager har økt fra 3,68 mill til 4,55 mill, og selv om vi ikke vet hvor mye av dette som er ferdigvarer og hvor mye som er råvarer, så kan det nok delvis forklare hvorfor kostnadene øker så mye mer enn inntektene. Merk at varelageret har fortsatt å stige selv om inntekter og kostnader ser ut til å ha truffet et slags platå – skjønt de kan jo økt andelen av øl som trenger en del modning. Dette vil si at verdien av varelager nå er ca en fjerdedel av kostnadene i 2019. Det er sjelden bra å produsere øl for varelager. Både bankinnskudd og kundefordringer er relativt lave, så varelageret er den største posten blant omløpsmidlene for 2019.

Ægir har regnskapsmessig tilsynelatende hanglet noen år, men strengt tatt ser det verre ut på papiret enn det trolig er. Driftsunderskuddet var størst i 2016 og 2017, da det lå på mellom 2,5 og 3,0 mill. Superåret var 2014, med et driftsoverskudd på 6,20 mill.

Utfra grafen over ser vi hvordan 2013 og 2014 var bryggeriets mest gyldne år med store overskudd. Vi ser også hvordan de første årene var preget av økning i kostnader, men også stor økning i inntekter. Det verste året var trolig 2016, da både inntekter og varekost falt uten at øvrige kostnader falt tilsvarende. Jeg har tidligere skrevet om denne perioden, som var preget av oppgradering av bryggeri, leiebrygging mens man selv var uten bryggeri, og ikke minst et kraftig fall i salgsvolum da man gikk fra 50cl til 33cl flasker.

De siste fire årene har utgiftene vært større enn inntektene, men vi ser utfra grafen at tapet er i størrelsesorden av avskrivningene. Nå skal ikke jeg påstå at avskrivninger ikke er «ekte» utgifter. Avskrivning fordeler kostnaden ved store utstyrsinnkjøp over flere regnskapsår. Men det er en kostnad som ikke genererer årlige, løpende fakturaer – men det spiser av overskudet i regnskapet, og dermed av skattekostnad i gode år, og akkumulerer til en utsatt skattefordel i dårlige år. Sånn sett heller jeg til at det er mer en regnskapsmessig sak, enn en reell del av driftsregnskapet. Og ser vi bort fra avskrivninger, så går Ægir i balanse, skjønt de ikke legger seg opp midler til den dagen de trenger nytt utstyr. På den andre siden har de en temmelig aggressiv avskrivningstid som er langt kortere enn utstyrets formodentlige levetid, spesielt siden de ser ut til å ha lanser på et produksjonsplatå, så da er det kanskje ikke så farlig ...?

Ser vi på gjelda, er det 10,1 mill i langsiktig og 5,96 mill i kortsiktig gjeld, og 9,26 mill er gjeld til finansinstitusjoner. Her er imidlertid bildet litt mer differensiert. I fjor betalte de ned nesten 2 mill på langsiktig gjeld. Og ser vi på note 6 i regnskapet står det at ingen andel av gjelda har en levetid på over fem år. Det vil si at selskapet ser ut til å ha en halsbrekkende nedbetaling av gjelda med rundt 2 mill pr år. Det er ikke så lett i disse tider, og vi ser også at selv om langsiktig gjeld synker, så stiger den kortsiktige gjelda fra 3,30 mill til 5,96 mill, slik at totalgjelda øker med rundt 0,8 mill. I praksis ser man ut til å ha flyttet langsiktig bankgjeld over til kortsiktig konserngjeld.

Men når gjeld og avskrivninger om få år er tilbakelagt, så ser resten av økonomien grei ut. Og utstyret lever nok mye lengre enn avskrivingstiden, og etter det burde bryggeriet gå med brukbare overskudd.

Det er også verd å trekke frem at de har opprettholdt lønn i en periode der inntektene har sunket – og de er tross alt i en bransje der endel småbryggerier ikke engang har rom for å betale lønn. Sånn sett ligger Ægir godt an. Corona rammet selvfølgelig ikke 2019-regnskapet. Men det blir interessant å se 2020-regnskapet, for Flåm – der bryggeriet holder til – er et overveiende turistbasert sted, og de har nok merket konjunkturene i turistbransjen. Men Ægir er heldigvis langt mer enn salget i selve Flåm.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-23

Hva lokalbrygg.no gjør rett

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en glitrende fremtid.

Det jeg skrev for noen dager siden var: Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund. Jeg har lyst til å utdype det litt mer, og forklare hva jeg tror er en svakhet i forretningsmodellen til Gulating, og hvorfor lokalbrygg.no kanskje kan gjøre det rett.

La meg først presentere noe vi alle kjenner: kolonialbutikken. Der kjøper du melk, brød, pasta og kaffe. Når du har drukket opp melka, går du dit og kjøper en ny liter med melk. Typisk er det alltid den samme varianten melk du kjøper, fra den samme produsenten. Selv om butikken måtte ha 20 sorter brød, så er det fremdeles et mindre utvalg du varierer mellom. Kall det forbrukskjøp eller enda-en-kjøp: kjøp, bruk, gjenta. Det dekker et ernæringsbehov.

La meg så trekke inn en bokhandel. Der går du definitivt ikke for å kjøpe en bok du allerede har lest. Der går du for å handle til en ny opplevelse. Sammenligningen halter litt, siden en bok kan leses mange ganger uten at du må kjøpe den på ny, men en kino har samme egenskapen: du møter opp med innstillingen: hva er det jeg ikke har lest eller sett før. Kall det opplevelseskjøp eller noe-nytt-kjøp.

For kolonialbutikken handler det derfor om utvalgsstabilitet, dvs at det ikke går tomt for brød eller melk, og at det smaker det samme gamle kjente. Mens for bokhandelen eller kinoen handler det om utvalgsbredde: at de har noe du ikke har lest eller sett før, og gjerne noe som er nytt, og som nettopp har fått terningkast seks, eller som ligger på ti-på-topp-listene.

Mener jeg dermed at ingen ølkjøper tenker forbrukskjøp? Nei, det er selvfølgelig mange ølkjøpere som kjøper mange bokser av samme ølet, enten fordi det er favorittølet deres eller fordi det er «bare et øl». Du spotter dem lettest i kassa på dagligvarebutikken, og ølet de kjøper (typisk i sixpack) er vanligvis ikke det jeg ville karakterisert som spennende.

Både kino og bokhandel har ytre rammer som tvinger frem en viss begrensing i utvalget. I bokhandelen finner du knapt bøker som er over to år gamle – for de går på Mammutsalg eller til forbrenning. På kino er det langt kortere omløptid. Ingen av dem takler det som heter «the long tail» på noen god måte. I the long tail er det mange ulike produkter og mange kjøpere, men svært lite salgsvolum pr produkt – men det stiller spesielle krav til lagerhold og logistikk. Har du forresten noensinne undret deg over at filmklassikere og filmsuksesser nærmest aldri kommer tilbake på kino … selv ikke når det har kommet en ny generasjon med kinogåere? Du må på Filmklubben for de som skal se gamle filmer på ny. Og kunne ikke kinoene ha økt utvalgsbredden ved å vise de nyeste filmene bare en gang om dagen fremfor å la dem kjøre i loop hele dagen på flere saler? Nei, for det er ikke slik kino og opplevelseskjøp fungerer.

Dersom preferansene dine er å smake noe nytt fremfor å smake noe kjent, dvs at du kjøper øl à la opplevelseskjøp, så går det ikke lang tid før den lokale dagligvarehandelen er blitt litt kjedelig. Og da oppgraderer du til den lokale Gulatingbutikken – skjønt lokal ... for de fleste er det nok noe reisetid til sin nærmeste.

Hva møter deg på Gulating? Masse øl! Men egentlig er det fremdeles dagligvaremodellen: et mer eller mindre fast-ish utvalg, det er bare veldig mye bredere. Så der din lokale dagligvare er ferdig utforsket på et par uker, så varer Gulating i hvert fall noen måneder. Men en vakker dag er du der: Gulatingbutikken oppleves plutselig som full av har-smakt'er og ikke-interessert-i'er. Det er litt som når du en periode har gått litt ofte på kino, og dagen kommer da den bare viser filmer du enten har sett eller du ikke kunne tenke deg til å se.

Den første utfordringen for Gulatingbutikkene er dermed å få nok faste kunder med faste ølkjøp – som stadig kommer tilbake for å kjøpe mer av samme øl slik de går på Rema for å kjøpe brød og melk. De har nok endel, men har de nok slike kunder til å drive det rundt?

Den andre utfordringen for Gulatingbutikkene er at dersom du skal ha faste kunder med faste ølkjøp, så må du levere en stabil vare. Det er ikke optimalt å langtidsplassere en ferskvare som øl på butikkhyller. Nedstøvete ølflasker er vanligvis et dårlig tegn, i hvert fall i styrkesegmentet opp til 4,7%. Og saken blir ikke bedre av at lagring i butikk trolig er det minste problemet, for småbryggeriene klarer ofte ikke å holde lav nok variasjon og høy nok lagringsstabilitet på produktene sine til at en fast ølkjøper alltid kan forvente å få favorittølet sitt til eksakt samme smak i enden av logistikkjeden.

Dermed faller Gulating mellom to stoler. På den ene siden er det nærmest uoverkommelig å alltid ha noe nytt for de som er ute etter opplevelseskjøp, og på den andre siden er det utfordrende å gi et stabilt produkt til de volumkjøp-kundene som ikke allerede er forsynt med dagligvare.

Noen vil kanskje innvende at Vinmonopolet har fått til å ha et stort, nasjonalt nett av butikker som understøtter både forbrukskjøp og opplevelseskjøp. Ja, men de har monopol over 4,7% og slipper å konkurrere med dagligvare.

Så hva kan Gulating gjøre?

  • De kan forsøke å spesialisere på noen få, stabile merkevarer der de sikter på volumsalg til faste kunder. Det har de vel allerede gjort med Dragur-serien som er brygget rundt om på ulike bryggerier, uten at det ser ut til å ha blitt noen dundrende suksess, for det er utfordrende å konkurrere med dagligvare på dette på denne forbrukskjøpsmodellen.

  • De kan sikte enda hardere på opplevelsekjøp, og satse på sylferskt øl i one-off batcher og spesialimport, og bryggerier som ofte brygger sære ting i små volum. Da kunne de i samarbeid med små, fremoverlente bryggerier slippe månedlige eller ukentlige nyheter. Kall det kino-modellen – og det er vanskelig å få det til uten reklame eller buzz i sosiale medier, liksom vi uten mediejippo og reklame ville neppe ha hatt storfilmer på kino.

Så langt virker det som det mest suksessfulle de har gjort er rundt ferdig sammensatte juleølkasser. Kanskje er ølabonnement en mulighet, dersom det er lovlig. Og det er et stort potensiale i å sette sammen ølpakker på bakgrunn av personlige preferanser og hva man allerede har smakt – for eksempel i fra Untappd. En fellesnevner for dette er at det er mer forsyningsdrevet og brukerønskedrevet: det gir ølkjøperen noe nytt uten å måtte bruke så mye tid på detaljene.

En annen fellesnevner er at det ikke er spesielt sterkt knyttet til fysiske butikker. Jeg mistenker at da man tenkte ut Gulatingsystemet, var en kjede franchisebutikker mer premisset som deretter pekte i retning av øl som vare, enn det var løsningen på en idé med å skulle selge øl med et nasjonalt fokus.

Jeg tror ølbutikk-konseptet har hanglet lenge nok til at det er innlysende at det ikke automatisk er en gullkantet idé. Noen av dem vil helt klart overleve, selv i konkurranse med dagligvare, og det kunne gått en del bedre om de fikk tilbake pusterommet opp til 7,0%. Men verden har kanskje løpt i fra konseptet med spesialbutikkjeder med gourmet-fokus på et bredt utvalg av ferskvarer?

Nettopp her blir det interessant å følge med lokalbrygg.no. Dersom de klarer å jobbe med bryggeriene for å kunne levere sylferskt øl, kanskje til og med spesialbatcher. Dersom de får bevilling i tilstrekkelig antall kommuner. Dersom de får til at det genereres buzz rundt nyhetene i utvalget deres. Da tror jeg det kan gå rundt og bli stort.

De har mange fordeler på sin side. Med nettsalg kan man selge over hele landet, selv om man bare har tatt inn én enslig ølkasse fra bryggeriet, fremfor spre et større antall flasker på tallrike butikkhyller der de kanskje blir oppdaget i tidens fylde. Den typiske spesialøldrikkeren er kanskje en person som var hipster for et par år siden, og han (for det er som regel en han) har greit-ish med penger, men han er kanskje blitt småbarnspappa og har egentlig ikke tid til å fly på spesialølbutikker. Han er datakyndig og nettvant. Hva passer som hånd i hanske for ham?

Dette lyser nettbutikk og hjemlevering lang vei, og corona-tiden har vel bare understreket det. Hvorfor har så ikke Gulating forsøkt dette for lenge siden? Kanskje fordi de var fokusert på franchise-konseptet og fordi de vanskelig kan starte en nettbutikk uten å dra teppet under beina på sine egne franchise-takere? For så vidt kunne de organisert det gjennom sine franchise-takere, men hele idéen er jo å eliminere mellomledd og lokale smålagre.

Den hemskoen sliter ikke lokalbrygg.no med, og derfor tror jeg de kan ha en lysende fremtid, siden de har eliminert hele det mellomleddet som en kjede av butikker utgjør.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-22

Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

  • Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

    Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

    Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

  • Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

    Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

    Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

  • Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

    Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-20

Nøgne Ø 100% solgt

Dagen er kommet. Nøgne Ø er 100% oppkjøpt av Hansa Borg Bryggerier. Ryktene har surret noen uker, men ingen ville selvfølgelig bekrefte noe som helst. Det er ikke så mye at jeg har gått rundt og ventet på dette, men det har lagt som et mulig logisk neste-trinn i sagaen om Nøgne Ø.

Det er mange nivåer av innpakking som man må pakke ut her for å komme til kjernen av temaet. Og jeg har slett ikke innsyn i alle kortene, men jeg skal forsøke å gjøre så godt jeg kan, og forsøke å skille mellom hva vi vet og hva jeg tror.

For det første er dette et spørsmål om timing. Regnskapet for 2019 har ikke kommet ut for Nøgne Ø og Hansa Borg. Det er jo selvfølgelig klart internt og det er ikke mange ukene til det må offentliggjøres. Ved å gjennomføre og annonsere et oppkjøp før man offentliggjør regnskapstallene, åpner det for at dersom regnskapet viser seg å være stygt, så kan man i det minste si at det allerede er satt i gang strategiske tiltak – underforstått at eventuelle dårlige tidligere resultater egentlig nå er irrelevante.

Jeg har i mange år ment at begynnelsen av juni er en skummel tid for bryggeriene, for det er det «beste» tidspunktet å offentliggjøre at man skal legge ned et under-bryggeri. Da rekker ikke konkurrentene å sikte seg inn på å stjele markedsandeler av sommerølmarkedet, samtidig som man selv har spillerom for å lirke øldrikkerne over til å akseptere nye vaner. Rett nok gjelder dette for mer tradisjonelle, regionale bryggerier, og dessuten er ikke Nøgne Ø annonsert nedlagt. Men jeg har en dårlig magefølelse for ting som skjer mellom sånn circa 17. mai og St. Hans.

Det store spørsmålet er hvorfor. Hansa Borg hadde allerede majoritet av aksjene, så det handler neppe om å kunne sitte i førersetet for utviklingen videre. Mikrobryggeribransjen gikk ikke akkurat dundrende bra, og verre ble det med Corona, så det handler neppe om å få større eierandel av en cash-cow. Det handler garantert ikke om å gi en boost til bryggeriets image. Effektivisering? De trengte ikke å få alle aksjene for å få det til. Det er kort og godt ikke lett å se hvorfor Hansa Borg har lagt på bordet et ukjent antall millioner for å få alle aksjene i stedet for i sitte på «bare» 64%.

(Forøvrig, eierstrukturen før dette oppkjøpet var at Hansa Borg hadde 64,3%, mens Anne Hestness Trommestad hadde 9,9%, og de resterende 25,8% var eid av tre personer i Nybø-familien. Tore Nybø kom med i bryggeriet nesten helt i starten, og trakk med flere familiemedlemmer.)

Nå vi sikkert noen kalle meg konspiratorisk. Jeg tror ikke dette handler så mye om Nøgne Ø, det handler mer om Hansa Borg Bryggerier og interne strategiske prosesser. I den konteksten er kan det være lurt å kjøpe seg helt opp i et underselskap, selv om det har hatt skrantende regnskap i flere år – noe som etter alt å dømme også har fortsatt de siste 18 månedene.

Vi bør også se dette i sammenheng med at Hansa Borg solgte seg helt ned i Austmann. De solgte seg helt ned i ett bryggeri, og helt opp i et annet. Og det til tross for at Hansa Borg i mine øyne har formidlet utad at de har hatt fokus på bygging av sterke, uavhengige merkevarer, i kompaniskap med bryggerigründere. Det er kort og godt et gap mellom hva Hansa Borg sier og hva de har gjort denne våren. Men som amerikanerne sier: Talk is cheap. Og ikke minst: Actions speak loader than talk.

Men det er ikke helt sant at Hansa Borg hadde like mye kontroll forrige måned som idag. Minoritetsaksjonærer har kanskje begrenset makt i selskapets styre, men de kan også ha innflytelse basert på aksjonæravtaler, som er avtaler mellom eierne og som kan brukes til å differensiere maktforholdene innad mellom dem. Jeg mener at Kjetil Jikiun inngikk en slik da Hansa Borg første gang kjøpte seg inn, og jeg vil tro at det var var flere av dem. Et utkjøp av minoritetsaksjonærene vil typisk eliminere aksjonæravtaler og dermed også eventuelle klausuler i dem som måtte være problematiske for strategien fremover.

Hva ville kunne stå i slike aksjonæravtaler? Ikke vet jeg, men jeg ser for meg at det for eksempel kunne være krav om at selskapet skal ha en viss prosentandel av bryggingen i Grimstad eller andre krav som begrenser Hansa Borgs handlingsrom som majoritetsaksjonær.

Men med dette oppkjøpet: bort med særordninger, minoritetseiere, aksjonæravtaler og alt annet av historiske konstruksjoner. Nå står Hansa Borg igjen med et heleid datterselskap og blanke ark.

Når jeg synes det er et gap mellom formidlet strategi og handlinger, så må vi også huske at Hansa Borg har byttet både daglig leder og styreleder siden de opprinnelig kjøpte seg inn, og at mye har endret seg i bryggeribransjen de siste 2-3 årene. Det er fullt mulig at de tyngste eierne i Hansa Borg (og de har en temmelig kaotisk og uforutsigbar eierstruktur, mer om det en annen gang) har forskøvet balansen i retning av en ny overordnet strategi. Og skifter du overordnet strategi, trenger du nye folk i ledelsen, folk med erfaring fra det som møter konsernet i neste fase.

Vet dere hva Hansa Borgs disposisjoner i det siste minner meg om? Hvordan man strigler et hus før det skal ut på eiendomsmarkedet. Man maler opp rommene i «meglerhvitt» for at de skal se større ut. Man får en elektriker til å fikse den selvmekka kursen på loftet. Man får endelig fikset den lille lekkasjen i kjelleren der man alltid har hatt en bøtte under. Alt slikt som man kunne leve med som huseier, men som man vet kan skremme bort en mulig huskjøper eller skape klager i ettertid.

Sier jeg dermed at Hansa Borg snart får nye eiere? Nei, jeg har ingen kunnskap om det – men de oppfører seg på en måte som får meg til å mistenke at de er på jakt etter nye eiere. Man har fått utvidet utslippstillatelser i Sarpsborg og fått justert eierandeler til 0% eller 100% i de to deleide bryggeriene. Samtidig har man tuklet lite med brands og marked og produkter. Det gir også mening utfra et salgssynspunkt. Man skal synliggjøre potensialet for nye eiere, men overlate til dem å realisere det. Samtidig eliminerer man alt av snubletråder som kan skape usikkerhet hos en mulig ny kjøper.

La meg spinne videre på denne tankerekken. Hvem ville kunne tenkes å kjøpe Hansa Borg dersom nåværende eiere ville selge? En mulighet er danske Royal Unibrew, som idag eier 25% av Hansa Borg. Men de sitter allerede i styret og kjenner til all historikken, så det er neppe fruktbart å strigle selskapet for å tekkes dem. Ringnes har sikkert siklet på Hansa Borg, men det ville Konkurransetilsynet aldri tillatt. Ingen andre norske bryggerier har muskler til å kjøpe Hansa Borg. Det kunne jo være en eller annen investor, men Hansa Borg er for stort og dyrt til å være en fancy, feelgood investering slik vi ser enkelte mikrobryggerier har fått med en rik investor på laget. Hansa er altfor nr-2-bryggeri til være en ren investering med sikker avkastning, og det er en altfor kompetitiv bransje til at noen som ikke kjenner den tør å kaste seg inn i det.

Dermed tenker jeg at en mulig ny eier mest sannsynlig ville være et utenlandsk bryggerikonsern – noen som vil skaffe seg et bein å stå på i Norge. Heineken? AB InBev? … tja, det er ikke godt å tippe.

En mulig variasjon er om deler av Egenæss-familien ville dele opp og selge ut Hansa-delen, og så sitte igjen med Borg-delen og midler til å ruste opp Borg-bryggeriet. De har tross alt har en sterk familiehistorikk til dette bryggeriet i Sarpsborg, og kunne tenkes å drive det videre som et middels stort familiebryggeri med en sterk regional merkevare à la Aass, Mack og Grans, kombinert med en tydelig craftbeer-merkevare på toppen av de tradisjonelle produktene.

I tilfelle det kommer et salg, så forventer jeg at Hansa Borg og Nøgne Ø vil holde det under radaren – helt frem til en nyhet om salg slår ned som en bombe. På det tidspunktet vil fremtidsutsiktene rundt Nøgne Ø drukne fullstendig i bekymringene om hva dette vil medføre for Hansa-bryggeriet i Bergen.

Hva med Nøgne Ø i disse scenarioene? Tja, da ville de blitt en liten brikke i et stort puslespill, og det vil være nærmest umulig å spå fremtiden deres. Uansett ligger nok verdien av Nøgne Ø i dag mer i merkevaren enn i det som er igjen på Rygene. Jeg analyserte den historiske utviklingen av salg og inntekter for Nøgne Ø mens vi ventet på 2018-regnskapet. Grafen i det innlegget er fremdeles relevant, men merk at mitt estimat på 1 mill liter var for optimistisk, ettersom det ble på 900 tusen liter.

Forresten, den grafen er temmelig brutal. Frem til 2015 peker alt oppover. Selv om 2015 har et solid overskudd, så stopper det også litt opp i løpet av det året, og påfølgende år har det gått nedover. Dette til tross for at de gode mikrobryggeritidene fortsatte et par år tid i resten av bransjen. 2015 er det siste året det stiger, og samtidig det første året man kan spore nedgangen.

Hva skjedde i 2015 mon tro? Mange vil protestere på at det er noen kausalitet, men midt i 2015 sluttet Kjetil Jikiun i Nøgne Ø, noe som markerte klimaks i det skismaet som plaget bryggeriet både i årene før og etter. Det er vanskelig å overse symbolikken i det.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Nøgne Øs historie - lagt inn av Kjetil Jikiun - 2020/6/21 08:41:58
Dette er interessant. Jeg har skrevet litt om Nøgne Øs begynnelse. https://issuu.com/kjetiljikiun/docs/kjetil-jikiun-the-book-2
Mer og mer interessant - lagt inn av Capt. Frodo - 2020/6/21 10:17:04
Veldig interessant lesning, både blogginnlegg og bok! BTW: En vanlig ting å regulere i en aksjonæravtale er hvordan aksjene i selskapet kan omsettes. Aksjeloven har bestemmelser for dette, men aksjonærer kan gjøre avtaler seg i mellom.
Interessant - lagt inn av Anders Chtistensen - 2020/6/21 11:50:17
Takk for linken til en fascinerende fortelling som dekker nesten halvannet tiår i det første craft-bryggeriet i Norge!

2020-06-14

Lokalbrygg tar sats

I løpet av våren har det dukket opp et nytt navn på norsk ølhimmel: Lokalbrygg. De har en litt rudimentær web-side, en temmelig ny facebookside som lister en rekke bryggerier som de skal distribuere. Selskapet ble stiftet i januar i år, og de har satt seg et temmelig ambisiøst mål.

De har sendt bevilling om nettsalg og utlevering av alkohol i post-i-butikk og postkontor for rundt 200 av de største kommunene i Norge. Det er litt over halvparten av kommunene, men langt den største delen av befolkningen. Av kommuner som har eller skal ta stilling til bevilling kan nevnes Lunner, Froland, Lillehammer, Nittedal, Follo, Oslo, Larvik, Levanger, Brønnøy, Sarpsborg, Karmøy, Vestby, Hole, Hvaler, Ullensvang, Hammerfest.

Forretningsfilosofien deres er å selge øl over nett fra norske småbryggerier. Ølene samles på et kjølelager på Langhus. Kundene bestiller på nettet og mottar pakkene i posten. Skjønt, ikke i postkassa, for det er ikke lov. Mottakerne må gå på posten - eller Post i butikk - og hente pakkene der, med hva det innebærer av legitimeringsplikt og aldersgrenser og slikt. Dessuten må åpningstidene for alkoholsalg overholdes, og du får sikkert ikke tatt ut en pakke om du er beruset.

Bak står Eirik Petter Tomter som daglig leder og styreleder, og innehaver av halvparten av aksjene. Den andre eieren er Torbjørn Frydenlund, som også eier halvparten av Grapesmoving, som på websidene sine forteller at de leverer komplette logistikkløsninger for grossister og produsenter av alkoholholdig drikkevarer - og som forøvrig holder til nettopp på Langhus. Det er sikkert en praktisk kompetanse å ta med seg inn i et slikt prosjekt.

Vil de få bevillingene sine? Tja, det ser ut til at flere kommuner kommer til å avslå det. Så langt jeg har klart å finne referater fra kommunene, ble det avslag i Hole kommune med seks stemmer mot tre stemmer fra Høyre, mens det ble enstemmig avslag i Brønnøy kommune. I Hammerfest var det bare FrP og KrF (!) som stemte for, så heller ikke der ble det bevilling. Jeg ser omrisset av en runde med alkoholstrid på kommunalt nivå. Foreløpig ser det ut til at Froland kommune (of "Lille Lørdag" fame) har svart ja. Også Vestby, Ullensvang og Luster har gitt bevilling. ifølge Vestby Avis var det pr 9. juni 16 kommuner der dette blir en realitet. Innbyggerne i de øvrige kommunene får klare seg med postlevering av sterkøl, vin og sprit i stedet.

Avslaget fra Hole kommune er forresten ekstra interessant fordi samme møte også avslo en tilsvarende bevilling for utlevering av øl solgt på nett for kolonial.no, som er Rema 1000s netthandelsystem. Tidligere har en rekke Menybutikker fått bevilling for nettsalg av alkohol i nærliggende kommuner. Det er med andre ord flere butikker som er i startgropa på nettsalg av øl.

Snodig nok virker det som det kun er søkt om bevilling frem til slutten av september i år, hvilket er en forbausende kort tidshorisont. Tomter forteller til bloggen at det p.t. har kommet ja fra 20 kommuner.

Om Covid-19 har lært oss noe, så er det at verden og dens innbyggere fremdeles endrer seg: postordre og hjemlevering har fått en enorm boost. Joda, vi hadde både ebay og Foodora før Covid-19, men noe har endret seg og kanskje ser vi begynnelsen på slutten til de store kjøpesentrenes æra.

Og akkurat der er det Lokalbrygg kommer inn på Gulatings beitemarker. De to får stå som representanter for det nye og det gamle. Gulating var tanke-babyen til Rolf Ivar Skaar. Familieformuen var skapt i Norsk Data frem mot midten av 80-tallet, men har vært investert i blant annet kjøpesentre. Og nettopp en spesialølbutikk i et kjøpesenter, et slags gourmet-mini-ølpol, er hovedtanken i Gulating-systemet, garnert med hipstervennlig, shabby-chiq, feel-good innredning. Men det forutsetter masse butikker, mange ansatte og et digert distribusjonsnett ... samt noen hyllekilometre med varer. Gulatings løsing på dette var et franchise-konsept for butikkene pluss et eget distribusjonsselskap - Guleng - som styrte vareflyten. Det var en vakker og storslagen tanke, og hvem fikk vel ikke tårer i øynene da man første gang kom inn i en Gulatingbutikk og så vareutvalget?

Men øl er ferskvare og man kan lett få en annen type tårer i øyene når man leser enkelte best-før-datoer. Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund.

Trendene endrer seg. Innen butikkverdenen har vi lenge sett at mellomleddene står for fall dersom teknologi og infrastruktur gjør at man gå utenom dem. Mellomledd i verdikjeden er overhead, og overhead er potensiell innsparing. Lokalbrygg skal ikke ha filialer på tredjehvert kjøpesenter, tvert om, de skal ett sentrallager og masse emballasje. De er kort fortalt litt som Gulating, bare uten butikkene.

Det hele er kanskje litt ironisk, siden "Posten" for de fleste er blitt Post i butikk, og det virker som om butikkjedene er i ferd med å konsolidere ølutvalgene sine og gjete kundene i de fysiske butikkene inn i et trangere ølutvalg. Og så kommer det en konkurrerende upstart og leverer ut øl fra et ekstremt bredt utvalg ... kanskje fra disk i den samme butikken.

Så vil sikkert noen påpeke at fra en butikk kan du ta med varene hjem med en gang, mens ved nettkjøp må du vente på postgangen. Joda. Men utvalg og ferskhet trumfer just-in-time-innkjøp. Og dessuten, de færreste bor vel slik til at en tur til et godt ølutvalg er mindre styr enn å plukke opp en pakke på den lokale Post i Butikk.

Når starter det? Tomter forteller at lanseringen skjer 17. juli. På facebooksiden deres teller jeg at de har fått med seg ti bryggerier.

Jeg har trua ... så lenge de klarer å varene i omløp.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »