Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2020-06-30

Beer is good for you?

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Fra tid til annen kan man snuble over nyheter om at noen har vist at moderat mengde med alkohol – typisk vin eller øl – er bra for deg. Ofte er jeg litt skeptisk til slikt, især dersom det kommer fra et forskningsinstitutt eller oppdragsgivere som man kan mistenke for ikke å være helt objektive til temaet.

Dernest er jeg litt skeptisk fordi denslags ikke er trivielt å dokumentere. Det er masse problemstillinger man kan gå seg vill i. For eksempel, la oss anta at folk som er sykelige drikker mindre enn gjennomsnittet, enten fordi de ikke vil utsette seg for farer, fordi de føler seg friske nok til å drikke, eller kanskje de bor på en helseinstitusjon der det ikke er mulig å drikke. Siden de er sykelige kan det tenkes at de dør fortere enn sine friske og raske jevnaldrende. Men er er ikke dermed mangelen på alkohol som sendte dem i en tidlig grav. Derfor er denne typen forskning et minefelt, og man skal ha godt grep om statistikk og forskningsmetoder for å komme helskinnet gjennom.

I en artikkel publisert av JAMA Network Open har forskere ved University of Georgia koblet et moderat alkoholforbruk med god helse, eller i hvert fall gode kognitive evner. Og de har forsøkt å filtrere bort den typen feilkilder som jeg skisserte over.

JAMA Network Open er en peer-reviewed journal utgitt av American Medical Association (som AMA i JAMA). Du finner artikkelen her: Ruiyuan Zhang et al. Association of Low to Moderate Alcohol Drinking With Cognitive Functions From Middle to Older Age Among US Adults. JAMA Network Open, 2020; 3 (6): e207922 DOI: 10.1001/jamanetworkopen.2020.7922 og derifra er det link til nedlastbar PDF.

I artikkelen konkluderer de med at et forbruk på 10-14 enheter var knyttet til det beste utfallet for utviklingen av kognitive evner. Eller som de skriver: Low to moderate drinking (<8 drinks per week for women and <15 drinks per week for men) was significantly associated with a consistently high cognitive function trajectory and a lower rate of cognitive decline.

Her må det nevnes at når det snakkes om «drinks» virker det som man talte enhetene i flasker og drinker og vinglass, og altså at det ikke er snakk om den typen alkoholenheter som tidvis er annonsert på flaskene, og der en halvliter på 6% ABV blir tre alkoholenheter. Sånn sett vil jo 15 enheter si 2 flasker øl om dagen. Og det er jo en behagelig vid definsjon på moderat alkoholforbruk.

Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det skulle være en sammenheng. Kanskje det er så enkelt som at en øl eller to hjelper til med å stresse ned og å nyte livet? Undersøkelsen bør heller ikke ukritisk tas som en oppskrift på forbedret helse, for det trenger jo ikke å være alkoholen som gir effekten, det kan jo være at den livsholdningen som gjør at du tar en øl nå og da også er den avslappede men selvbeherskede livsholdningen som også gir deg fordeler rundt kognitive evner.

Her må det legges til at det finnes masse lignende undersøkelser, og resultatene spriker endel. Men kanskje disse forskerne har rett, og at de har dokumentert at øl er bra for deg? Kanskje Guinness hadde rett i at «Guinness is good for you»?

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-28

Kinns regnskap 2019

Kinn har i mange år stabilt levert solide og bekvemme overskudd, selv i tider der mange andre småbryggerier har slitt. Det er liksom aldri noe tull i økonomien deres. Men for 2019-regnskapet ser vil tilløp til at perfektheten slår litt sprekker.

En av særegenhetene ved Kinn er at de byttet selskap ved nyttår 2017/2018. Det gamle selskapet ble infusjonert i et nystartet selskap – begge med samme navn: Kinn Bryggeri. Derfor viser jeg resultatet fra det gamle selskapet frem til og med 2017, og så resultatet fra det nye etter det.

Regnskap for Kinn Bryggeri 2009-2020

Her ser vi ganske godt hvordan Kinn ekspanderte kraftig i starten, med store overskudd i årene fra og med 2014. Ser vi bort fra de aller første årene, så er 2019 det første året der overskuddet har krympet betraktelig. Skjønt, de går med et helt greit overskudd på 195 tusen før skatt. Og siden det er kalkulert inn 1,71 mill i avskrivninger for 2019, så er et lite overskudd fremdeles et knall godt resultat.

Vi ser at bryggeriet har nådd et slags nivå der de har ligget de siste tre årene. Dette er noe vi ser igjen i flere av de mellomstore (eller de store blant de små): Det var kraftig vekst i det vi kan kalle ekspansjonsperioden for norske mikrobryggerier, ofte med 2014 som det året med størst vekst og nærmest bunnløs optimisme, og så ser vi at veksten dabber noe av i 2015, og deretter det stopper det gradvis opp.

Grafen over viser at selv om Kinn stort sett har gått skuddfri gjennom de varierende konjunkturene de siste årene, men nå virker det som de kanskje er i ferd med å bli innhentet av realitetene. Salgsinntekt synker fra 25,0 mill til 24,4 mill, mens driftskostnadene stiger fra 22,9 mill til 24,0 mill. Det gjør at driftsresultatet krymper fra 2,36 mill i fjor til 468 tusen i år.

Vi ser også tilløp til et annet mønster som en rekke småbryggerier viser i dårlige år: at varelaget øker, mens inntektene går ned. Rett nok er varelager vanskelig å vurdere. For det første er det en blanding av råvarer og mer eller mindre ferdige varer, og for det andre vil varelageret øke dersom man brygger mer eksklusive øl som trenger modning - for eksempel fatlagring. En annen tolkning er at med et produkt der man må planlegge produksjonen såpass lang tid i forveien, er det ikke lett å ta ned produksjon og innkjøp av nye råvarer i forhold til kommende nedgang i salget.

Det som skyver kostnadene oppover i 2019 er lønninger, som øker med ca 1 mill. Forsåvidt beskriver note 10 i regnskapene de siste to årene at det var 13 årsverk begge år. Det er litt økning av pensjonskostnader, men egentlig virker det som i bunn og grunn er lønnsnivået i bryggeriet har som økt. Lønn til daglig leder har gått litt opp, men det forklarer ikke mye de økede lønnskostnadene. Forresten er lønn for 2019 på nivå med 2017 og over en halv mill under lønn for 2016. Så kanskje det bare var 2018 som hadde lave lønnskostnader?

Kinn betaler til og med utbytte til eierne, som er Espen Lothe og hans kone – de eier en halvdel hver. I 2019 ble det betalt ut 350.000 i utbytte, som er en halvering i forhold til 2018. I tillegg er det også betalt 1,83 mill til personer i styret, som i tillegg til de to aksjonærene omfatter en styreformann. Sånn sett er nok bryggeriet helt grei butikk for eierne.

Det som blir spennende nå, er om bryggeriet sklir videre ned i fallende inntekter og økende kostnader, eller om de klarer å hindre at 2019 blir starten på en negativ trend.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Den viktigste statistikken

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

Corona er ikke over, og vaksine ser ut til å ligge langt frem i tid. Flokkimmunitet var en vakker tanke men kanskje en blindvei, ettersom det ser ut som immunitet er relativt kortvarig, spesielt for de som var asymptomatiske.

Vi er ferdig med festtalene over den nasjonale Corona-dugnaden. Som med dugnadene i borettslaget, så ble en litt vankelmodig entusiasme undertrykket av pliktfølelse. Og liksom med borettslagsdugnadene har vi ikke særlig lyst til å gjenta det på minst ett års tid.

Statistikken idag viser at man har smitten stort sett under kontroll, men det kan lett flamme opp igjen, spesielt i situasjoner der man er tettpakket og bruker høy stemme – korøvelser, demonstrasjoner, fotballtribuner – og ikke minst puber. Det er visst fremdeles en regel om 1 meter som gjelder, men meteren blir kortere og kortere, i hvert fall her i Trøndelag.

Hva hvis smitten skulle øke eksponentielt i noen uker fremover, og man mister kontrollen over smittespredning. Se for deg at Regjeringen trommer sammen til ny dugnad rundt nedstenging av hele eller deler av landet sånn circa midt i fellesferien. Ville det i det hele tatt vært mulig å få med folk på det?

For bryggeriene, og især småbryggeriene som nylig har fått litt pusterom, ville det vært en tragedie. Men det er mitt inntrykk at forsiktighetsreglene som ble pisket inn denne våren i stor grad er blitt trykket nedover og bakover i hukommelsen. Det virker som mange, kanskje de fleste, tenker at nå er det over – i hvert fall her i Norge. Bortsett fra utenlandsreiser er det for det meste business as usual – pluss litt håndsprit. Nei forresten, business as usual med et sosialt etterslep å skulle ta igjen … party on!

Nettopp utestedene, spesielt innendørs, er utsatte for nedstengning. For det første er det vanskelig å argumentere med at de er samfunnskritiske. Dernest tenderer de i sin natur til å bli overfylte og tettpakkede, samt at støy og musikk (og ikke minst promille) gjør at man ofte snakker høyrøstet. Vi har sett superspreder-hendelser på fotballtribuner, korøvelser og i halleluja-kirker, og en slags fellesnevner er tettpakket høylytthet. Under det begrepet sogner også pubene.

Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje med småbryggeriene dersom det i juli skulle bli en ny runde med et par tørre måneder i Horeka-segmentet, og et dertil hørende rasert sommersalg.

Skjenkemyndighetene har brukt mye tid og krefter i mange år på å forsøke å få alle utesteder til å følge regler, med variabel suksess. Det er ikke sikkert at helsemyndighetene har særlig bedre hell med smittevernregler. Den store forskjellen er at skjenkemyndighetene straffer individuelt, mens helsemyndighetene straffer kollektivt og kan stenge ned alle. Utelivsbransjen har en betydelig andel små aktører med diskuterbar seriøsitet. Det virker som de ofte tenker kortsiktig gevinst, og det kan slå veldig uheldig ut i disse Corona-tider.

Jeg skal ikke spå smitteutviklingen fremover, hverken på sommeren med sommerølsalget eller utover høsten og frem mot julebordssesongen. Men jeg tror den viktigste statistikken som småbryggeriene bør følge med på er smitteutviklingen av Corona, for den kan vise seg å være temmelig direkte koblet med økonomien til deres.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-27

Ægirs regnskap 2019

Ægirs 2019-regnskap er ikke oppløftende lesning ved første øyekast. Tapene har økt og marginene ser ut til å falle. Men det er ikke helsvart, og dessuten har bryggeriet et konsern i ryggen som kan holde dem flytende i en krevende periode.

For å hoppe rett inn i det: Inntektene falt fra 19,6 mill til 16,0 mill, mens kostnadene ikke falt like mye, fra 20,2 mill til 18,0 mill. Det vil si 3,6 mill eller 18,3% ned i inntekter, mens det er bare 2,2 mill eller 12,2% ned i kostnader. Vakkert er det jo ikke, men det er vel heller ikke skrekkelig eller alarmerende. Og de har jo tross alt en forholdsvis stor markedsandel.

Jeg har satt opp følgende graf som representerer noen nøkkeltall i regnskapet tilbake til 2011. Dette var året da selskapet ble startet. Selve bryggeriet er eldre, men i starten ble det brygget i regi av et annet selskap som også drev med andre ting, så det er greit å begynne med 2011, selv om det første reelle regnskapsåret var 2012.

Regnskap for Ægir for 2011-2019

I denne figuren er kostnadene vist som søyler, delt opp i de viktigste kategoriene. Nedenfra opp er det varekostnad, lønn, andre kostnader, finanskostnad og avskrivinger. Det er også omtrentlig den rekkefølgen i hvor tett kostnadene er knyttet til bryggingen. Grafen viser salgsinntekt, og dersom denne ligger over søylene er det overskudd før skatt.

Ser vi nærmere på tallene er det flere ting å legge merke til. Ægir bokfører avgifter til Staten som egen post, som negativ inntekt som spiser av salgsinntekt. Siden alkoholavgiftene er noenlunde proporsjonale med salgsvolum er det interessant å se at selv om inntektene gikk såpass kraftig ned, så gikk særavgiften til Staten opp fra 1,88 mill til 2,00 mill, eller 6,38%, som må være endel mer enn den årlige oppjusteringen.

Det er noe som vil kunne forklares med at de har solgt mer øl, men til dårligere generell inntjening. En alternativ tolkning er at de kan ha solgt endel mer sterkere øl, men jeg tviler. Ifølge en artikkel i DN.no er årsaken at øleksporten fra Ægir har falt dramatisk, mens det har vært en viss økning i salg på butikk og pol. Øleksporten betales det jo ikke avgifter for, så det er en tilforlatelig forklaring på de tallene vi ser.

Videre, ser vi på utgiftene, ser vi at varekostnad sank fra 7,31 mill til 6,18 mill, altså en nedgang på 15,4%; mens annen driftskostnad sank fra 5,38 mill til 5,00 mill, altså en nedgang på 7,06%. Utgifter til lønn og avskrivninger har holdt seg på samme nivå. Det er logisk at varekost endrer seg raskt med endret produksjon, mens lønn og andre kostnader tar lengre tid å justere.

Tapet er absorbert av andre selskaper i konsernet, som har spyttet inn midler til bryggeriet, og uten dette ville man spist av aksjekapitalen. Verdien av varelager har økt fra 3,68 mill til 4,55 mill, og selv om vi ikke vet hvor mye av dette som er ferdigvarer og hvor mye som er råvarer, så kan det nok delvis forklare hvorfor kostnadene øker så mye mer enn inntektene. Merk at varelageret har fortsatt å stige selv om inntekter og kostnader ser ut til å ha truffet et slags platå – skjønt de kan jo økt andelen av øl som trenger en del modning. Dette vil si at verdien av varelager nå er ca en fjerdedel av kostnadene i 2019. Det er sjelden bra å produsere øl for varelager. Både bankinnskudd og kundefordringer er relativt lave, så varelageret er den største posten blant omløpsmidlene for 2019.

Ægir har regnskapsmessig tilsynelatende hanglet noen år, men strengt tatt ser det verre ut på papiret enn det trolig er. Driftsunderskuddet var størst i 2016 og 2017, da det lå på mellom 2,5 og 3,0 mill. Superåret var 2014, med et driftsoverskudd på 6,20 mill.

Utfra grafen over ser vi hvordan 2013 og 2014 var bryggeriets mest gyldne år med store overskudd. Vi ser også hvordan de første årene var preget av økning i kostnader, men også stor økning i inntekter. Det verste året var trolig 2016, da både inntekter og varekost falt uten at øvrige kostnader falt tilsvarende. Jeg har tidligere skrevet om denne perioden, som var preget av oppgradering av bryggeri, leiebrygging mens man selv var uten bryggeri, og ikke minst et kraftig fall i salgsvolum da man gikk fra 50cl til 33cl flasker.

De siste fire årene har utgiftene vært større enn inntektene, men vi ser utfra grafen at tapet er i størrelsesorden av avskrivningene. Nå skal ikke jeg påstå at avskrivninger ikke er «ekte» utgifter. Avskrivning fordeler kostnaden ved store utstyrsinnkjøp over flere regnskapsår. Men det er en kostnad som ikke genererer årlige, løpende fakturaer – men det spiser av overskudet i regnskapet, og dermed av skattekostnad i gode år, og akkumulerer til en utsatt skattefordel i dårlige år. Sånn sett heller jeg til at det er mer en regnskapsmessig sak, enn en reell del av driftsregnskapet. Og ser vi bort fra avskrivninger, så går Ægir i balanse, skjønt de ikke legger seg opp midler til den dagen de trenger nytt utstyr. På den andre siden har de en temmelig aggressiv avskrivningstid som er langt kortere enn utstyrets formodentlige levetid, spesielt siden de ser ut til å ha lanser på et produksjonsplatå, så da er det kanskje ikke så farlig ...?

Ser vi på gjelda, er det 10,1 mill i langsiktig og 5,96 mill i kortsiktig gjeld, og 9,26 mill er gjeld til finansinstitusjoner. Her er imidlertid bildet litt mer differensiert. I fjor betalte de ned nesten 2 mill på langsiktig gjeld. Og ser vi på note 6 i regnskapet står det at ingen andel av gjelda har en levetid på over fem år. Det vil si at selskapet ser ut til å ha en halsbrekkende nedbetaling av gjelda med rundt 2 mill pr år. Det er ikke så lett i disse tider, og vi ser også at selv om langsiktig gjeld synker, så stiger den kortsiktige gjelda fra 3,30 mill til 5,96 mill, slik at totalgjelda øker med rundt 0,8 mill. I praksis ser man ut til å ha flyttet langsiktig bankgjeld over til kortsiktig konserngjeld.

Men når gjeld og avskrivninger om få år er tilbakelagt, så ser resten av økonomien grei ut. Og utstyret lever nok mye lengre enn avskrivingstiden, og etter det burde bryggeriet gå med brukbare overskudd.

Det er også verd å trekke frem at de har opprettholdt lønn i en periode der inntektene har sunket – og de er tross alt i en bransje der endel småbryggerier ikke engang har rom for å betale lønn. Sånn sett ligger Ægir godt an. Corona rammet selvfølgelig ikke 2019-regnskapet. Men det blir interessant å se 2020-regnskapet, for Flåm – der bryggeriet holder til – er et overveiende turistbasert sted, og de har nok merket konjunkturene i turistbransjen. Men Ægir er heldigvis langt mer enn salget i selve Flåm.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-23

Hva lokalbrygg.no gjør rett

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en glitrende fremtid.

Det jeg skrev for noen dager siden var: Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund. Jeg har lyst til å utdype det litt mer, og forklare hva jeg tror er en svakhet i forretningsmodellen til Gulating, og hvorfor lokalbrygg.no kanskje kan gjøre det rett.

La meg først presentere noe vi alle kjenner: kolonialbutikken. Der kjøper du melk, brød, pasta og kaffe. Når du har drukket opp melka, går du dit og kjøper en ny liter med melk. Typisk er det alltid den samme varianten melk du kjøper, fra den samme produsenten. Selv om butikken måtte ha 20 sorter brød, så er det fremdeles et mindre utvalg du varierer mellom. Kall det forbrukskjøp eller enda-en-kjøp: kjøp, bruk, gjenta. Det dekker et ernæringsbehov.

La meg så trekke inn en bokhandel. Der går du definitivt ikke for å kjøpe en bok du allerede har lest. Der går du for å handle til en ny opplevelse. Sammenligningen halter litt, siden en bok kan leses mange ganger uten at du må kjøpe den på ny, men en kino har samme egenskapen: du møter opp med innstillingen: hva er det jeg ikke har lest eller sett før. Kall det opplevelseskjøp eller noe-nytt-kjøp.

For kolonialbutikken handler det derfor om utvalgsstabilitet, dvs at det ikke går tomt for brød eller melk, og at det smaker det samme gamle kjente. Mens for bokhandelen eller kinoen handler det om utvalgsbredde: at de har noe du ikke har lest eller sett før, og gjerne noe som er nytt, og som nettopp har fått terningkast seks, eller som ligger på ti-på-topp-listene.

Mener jeg dermed at ingen ølkjøper tenker forbrukskjøp? Nei, det er selvfølgelig mange ølkjøpere som kjøper mange bokser av samme ølet, enten fordi det er favorittølet deres eller fordi det er «bare et øl». Du spotter dem lettest i kassa på dagligvarebutikken, og ølet de kjøper (typisk i sixpack) er vanligvis ikke det jeg ville karakterisert som spennende.

Både kino og bokhandel har ytre rammer som tvinger frem en viss begrensing i utvalget. I bokhandelen finner du knapt bøker som er over to år gamle – for de går på Mammutsalg eller til forbrenning. På kino er det langt kortere omløptid. Ingen av dem takler det som heter «the long tail» på noen god måte. I the long tail er det mange ulike produkter og mange kjøpere, men svært lite salgsvolum pr produkt – men det stiller spesielle krav til lagerhold og logistikk. Har du forresten noensinne undret deg over at filmklassikere og filmsuksesser nærmest aldri kommer tilbake på kino … selv ikke når det har kommet en ny generasjon med kinogåere? Du må på Filmklubben for de som skal se gamle filmer på ny. Og kunne ikke kinoene ha økt utvalgsbredden ved å vise de nyeste filmene bare en gang om dagen fremfor å la dem kjøre i loop hele dagen på flere saler? Nei, for det er ikke slik kino og opplevelseskjøp fungerer.

Dersom preferansene dine er å smake noe nytt fremfor å smake noe kjent, dvs at du kjøper øl à la opplevelseskjøp, så går det ikke lang tid før den lokale dagligvarehandelen er blitt litt kjedelig. Og da oppgraderer du til den lokale Gulatingbutikken – skjønt lokal ... for de fleste er det nok noe reisetid til sin nærmeste.

Hva møter deg på Gulating? Masse øl! Men egentlig er det fremdeles dagligvaremodellen: et mer eller mindre fast-ish utvalg, det er bare veldig mye bredere. Så der din lokale dagligvare er ferdig utforsket på et par uker, så varer Gulating i hvert fall noen måneder. Men en vakker dag er du der: Gulatingbutikken oppleves plutselig som full av har-smakt'er og ikke-interessert-i'er. Det er litt som når du en periode har gått litt ofte på kino, og dagen kommer da den bare viser filmer du enten har sett eller du ikke kunne tenke deg til å se.

Den første utfordringen for Gulatingbutikkene er dermed å få nok faste kunder med faste ølkjøp – som stadig kommer tilbake for å kjøpe mer av samme øl slik de går på Rema for å kjøpe brød og melk. De har nok endel, men har de nok slike kunder til å drive det rundt?

Den andre utfordringen for Gulatingbutikkene er at dersom du skal ha faste kunder med faste ølkjøp, så må du levere en stabil vare. Det er ikke optimalt å langtidsplassere en ferskvare som øl på butikkhyller. Nedstøvete ølflasker er vanligvis et dårlig tegn, i hvert fall i styrkesegmentet opp til 4,7%. Og saken blir ikke bedre av at lagring i butikk trolig er det minste problemet, for småbryggeriene klarer ofte ikke å holde lav nok variasjon og høy nok lagringsstabilitet på produktene sine til at en fast ølkjøper alltid kan forvente å få favorittølet sitt til eksakt samme smak i enden av logistikkjeden.

Dermed faller Gulating mellom to stoler. På den ene siden er det nærmest uoverkommelig å alltid ha noe nytt for de som er ute etter opplevelseskjøp, og på den andre siden er det utfordrende å gi et stabilt produkt til de volumkjøp-kundene som ikke allerede er forsynt med dagligvare.

Noen vil kanskje innvende at Vinmonopolet har fått til å ha et stort, nasjonalt nett av butikker som understøtter både forbrukskjøp og opplevelseskjøp. Ja, men de har monopol over 4,7% og slipper å konkurrere med dagligvare.

Så hva kan Gulating gjøre?

  • De kan forsøke å spesialisere på noen få, stabile merkevarer der de sikter på volumsalg til faste kunder. Det har de vel allerede gjort med Dragur-serien som er brygget rundt om på ulike bryggerier, uten at det ser ut til å ha blitt noen dundrende suksess, for det er utfordrende å konkurrere med dagligvare på dette på denne forbrukskjøpsmodellen.

  • De kan sikte enda hardere på opplevelsekjøp, og satse på sylferskt øl i one-off batcher og spesialimport, og bryggerier som ofte brygger sære ting i små volum. Da kunne de i samarbeid med små, fremoverlente bryggerier slippe månedlige eller ukentlige nyheter. Kall det kino-modellen – og det er vanskelig å få det til uten reklame eller buzz i sosiale medier, liksom vi uten mediejippo og reklame ville neppe ha hatt storfilmer på kino.

Så langt virker det som det mest suksessfulle de har gjort er rundt ferdig sammensatte juleølkasser. Kanskje er ølabonnement en mulighet, dersom det er lovlig. Og det er et stort potensiale i å sette sammen ølpakker på bakgrunn av personlige preferanser og hva man allerede har smakt – for eksempel i fra Untappd. En fellesnevner for dette er at det er mer forsyningsdrevet og brukerønskedrevet: det gir ølkjøperen noe nytt uten å måtte bruke så mye tid på detaljene.

En annen fellesnevner er at det ikke er spesielt sterkt knyttet til fysiske butikker. Jeg mistenker at da man tenkte ut Gulatingsystemet, var en kjede franchisebutikker mer premisset som deretter pekte i retning av øl som vare, enn det var løsningen på en idé med å skulle selge øl med et nasjonalt fokus.

Jeg tror ølbutikk-konseptet har hanglet lenge nok til at det er innlysende at det ikke automatisk er en gullkantet idé. Noen av dem vil helt klart overleve, selv i konkurranse med dagligvare, og det kunne gått en del bedre om de fikk tilbake pusterommet opp til 7,0%. Men verden har kanskje løpt i fra konseptet med spesialbutikkjeder med gourmet-fokus på et bredt utvalg av ferskvarer?

Nettopp her blir det interessant å følge med lokalbrygg.no. Dersom de klarer å jobbe med bryggeriene for å kunne levere sylferskt øl, kanskje til og med spesialbatcher. Dersom de får bevilling i tilstrekkelig antall kommuner. Dersom de får til at det genereres buzz rundt nyhetene i utvalget deres. Da tror jeg det kan gå rundt og bli stort.

De har mange fordeler på sin side. Med nettsalg kan man selge over hele landet, selv om man bare har tatt inn én enslig ølkasse fra bryggeriet, fremfor spre et større antall flasker på tallrike butikkhyller der de kanskje blir oppdaget i tidens fylde. Den typiske spesialøldrikkeren er kanskje en person som var hipster for et par år siden, og han (for det er som regel en han) har greit-ish med penger, men han er kanskje blitt småbarnspappa og har egentlig ikke tid til å fly på spesialølbutikker. Han er datakyndig og nettvant. Hva passer som hånd i hanske for ham?

Dette lyser nettbutikk og hjemlevering lang vei, og corona-tiden har vel bare understreket det. Hvorfor har så ikke Gulating forsøkt dette for lenge siden? Kanskje fordi de var fokusert på franchise-konseptet og fordi de vanskelig kan starte en nettbutikk uten å dra teppet under beina på sine egne franchise-takere? For så vidt kunne de organisert det gjennom sine franchise-takere, men hele idéen er jo å eliminere mellomledd og lokale smålagre.

Den hemskoen sliter ikke lokalbrygg.no med, og derfor tror jeg de kan ha en lysende fremtid, siden de har eliminert hele det mellomleddet som en kjede av butikker utgjør.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-22

Kompromissløs turbulens

Søndag postet Kjetil Jikiun en link til et bokmanus som ligger på ISSUU. Manuset tar blant annet for seg den opprivende striden rundt Hansa Borgs oppkjøp i 2013 og Kjetils exit et par år senere. Kjetil fører en kortfattet, men direkte stil. Kanskje er ordet «kompromissløst» det som best beskriver manuset i seg selv.

For det første skal vi ikke se bort fra at noen av de som er omtalt også vil ta til motmæle og fortelle historien sett fra sin side. Kjetil er da også tydelig i forordet på at dette er historien slik han subjektivt opplevde den. Det er helt klart en rekke skarpe karakteristikker av personer der, og da først og fremst i den siste tredjedelen, som omhandler striden og exiten fra bryggeriet. Ikke helt uventet har det skapt diskusjoner som ikke er mindre skarpe enn selve manuset. Historien til Nøgne Ø vekker fremdeles sterke og intense følelser.

Jeg mistenker at det fremdeles er for tidlig med en grundig analyse av denne delen av historien til Nøgne Ø, for til det er historien fremdeles for fersk. I en helt urelatert sak kom Tor Olav Stene nylig med analysen av hva og hvorfor i forbindelse med Norsk Data som gikk overende rundt 1990 (ja jeg innrømmer: shameless plug!) Det er ca tredve år siden, og det er en langt mer behagelig avstand for å kunne plukke fra hverandre det som skjedde og skape et ordskifte om hva og hvorfor.

Men uansett, manuset til Kjetil er ute, så la meg bidra med noen vinkler som jeg tror er nyttige for å forstå hva og hvorfor. Dette er basert både på slik jeg har oppfattet historien mens den utspilte seg, supplert med slik Kjetil har beskrevet den i manuset.

Jeg vil fokusere mindre på enkelthendelser og mer på kulturforskjeller og personforskjeller – for jeg tror det er nøkkelen til å forstå hvorfor det endte der det endte. Og la meg ile til med å si at jeg ikke sikter på å gi noen full eller uttømmende forklaringsmodell her. Det kan kanskje noen gjøre om ti eller tyve år.

La meg samle innspillene under noen nøkkelord:

  • Krevende. Når man leser manuset, så er det helt klart at det stadig og gjentatte ganger har stormet rundt Kjetil, og mange vil spørre seg om ikke dét alene er tilstrekkelig for å utmåle skyld. Her bør vi ikke snakke om konseptet «skyld», men se på hvordan det ble som det ble.

    Det er neppe noen tvil om at Kjetil kan være en krevende person – og da må vi huske at ordet «krevende» kan ha den positive betydningen av at man legger lista høyt både for seg selv og for omgivelsene. Uten det ville neppe blitt noe Nøgne Ø, og uten det intense pådrivet ville bryggeriet neppe ha overlevd de første årene. Samtidig vil nok en del i bryggeriet beskrive Kjetil som krevende i den negative betydningen av ordet og har opplevd det som at han drev mikro-management og liksom aldri ble fornøyd. Jeg tror denne dualiteten i ordet «krevende» er betegnende for noe som skapte eller forsterket konfliktene.

    Det mest overraskende er imidlertid intensiteten i reaksjonene. Dette var intenst i 2015, men det er tilsynelatende ikke mindre intenst idag. Hva er det som gjør at en person som nærmest var Mr Craft Beer i Norge vekker så sterke følelser, selv fem år etter?

  • Kvalitetsfokusert. Vi skal også ikke glemme at Kjetil er gammel flykaptein. Du får et eget syn på livet når du dag ut og inn er ansvarlig for at hundrevis av personer overlever en flytur i et tynt metallrør i to-tredels lydhastighet i en høyde med for lite oksygen til puste. Til flyet er det montert et par vinger som er fylt med høyoktan bensin, og noen decimetre under henger to rødglødende jetmotorer. Egentlig er passasjerflyvning galskap, men gjennom et ekstremt fokus på kvalitet og sikkerhet gjennomføres det daglig tusenvis av flyvninger, med imponerende få ulykker.

    Noen opplever flyvere som arrogante besservissere med et gudskompleks. Men samtidig er det positive sider av disse egenskapene, som du som flypassasjer gjerne vil ha i cockpiten: et kompromissløst fokus på kvalitet; og en no-nonsense holdning til at flysikkerheten overskygger det meste annet. Og ikke minst dreier seg om en ekstremt lav terskel for å si direkte ifra når du føler at noen i og utenfor cockpit leverer det du mener substandard. Som jeg forstår det er det alltid «innafor» å utfordre kolleger på hva de gjør. Det er ikke personlig ment, det er bare slik man i fellesskap fokuserer på kvalitet og sikkerhet.

    Flyvning har potensielt katastrofale følger, og vi kan ikke si det samme om ølbrygging. Likevel er det i dette lyset vi bør tolke Kjetils holdning til ølbrygging.

  • Kulturkonflikt. Jeg er selv sørlending, og er det noe vi er dårlige på, er det å håndere konflikter som truer med å ødelegge den gode stemningen. Da føles det ofte bedre å fokusere på noe annet og derigjennom håpe at utfordringene forsvinner av seg selv. Det er mye god konflikt-deeskalering i det, men i noen situasjoner fungerer det veldig dårlig. I alt dette kan det umulig ha vært noen god idé å trekke inn bergensere, men det får være en annen sak.

    Kjetil er sørlending, men på mange måter er han en utypisk sørlending – han er mer kosmopolitt. Kjetil representerte et ekstrovert bryggeri som trakk utmerkede fagfolk fra rundt om i verden inn til Nøgne Ø. Etter ham har vi sett et mer introvert bryggeri. Kanskje ser vi omrisset av at man har forskøvet fokus fra at det viktigste er faget og ølforståelse mens kultur og kommunikasjon kan man fikse, til et fokus der kultur og kommunikasjon er grunnleggende, og der faget kan læres?

Det er innlysende at denne konflikten har vært ødeleggende for bryggeriet. Kjetil var gründeren og stjernen, den geniforklarte hjemmebryggeren som introduserte nordmenn for craft beer, inspirerte tallrike andre bryggerier og hjalp mange igang. At bryggeriet erfarte voksesmerter, var vel bare å forvente. Men at de ikke klarte å ta ned denne konflikten til et håndterbart nivå og på en måte som var noenlunde akseptabel for alle parter … det var i seg selv en fallitterklæring for Nøgne Ø som organisasjon. Jeg sier ikke at det ville være lett eller gjort i en fei, og jeg sier ikke at jeg har fasit på hvordan burde ha blitt gjort. Jeg konstaterer bare at man ikke klarte å gjøre det.

Dermed mistet bryggeriet sitt fremste image-messige aktiva og en sentral kompetanseressurs på brygging. Og dermed har man garantert brent av uante mengder tid og energi og motivasjon internt.

Man kunne nok ønsket seg at denne striden om NØ-historien ikke kom opp nå, for den vil bare fortsette å brenne av enda mer tid, energi og motivasjon. Men det er ikke noe som forsvinner bare fordi vi ønsker det bort. Med tid og stunder vil det kanskje utkrystallisere seg en slags felles forståelse av det som hendte, selv om noen forsoning virker helt i det blå.

I mellomtiden er ballen nå på Hansa Borgs banehalvdel, i en omgang der Kjetil ikke spiller.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-20

Nøgne Ø 100% solgt

Dagen er kommet. Nøgne Ø er 100% oppkjøpt av Hansa Borg Bryggerier. Ryktene har surret noen uker, men ingen ville selvfølgelig bekrefte noe som helst. Det er ikke så mye at jeg har gått rundt og ventet på dette, men det har lagt som et mulig logisk neste-trinn i sagaen om Nøgne Ø.

Det er mange nivåer av innpakking som man må pakke ut her for å komme til kjernen av temaet. Og jeg har slett ikke innsyn i alle kortene, men jeg skal forsøke å gjøre så godt jeg kan, og forsøke å skille mellom hva vi vet og hva jeg tror.

For det første er dette et spørsmål om timing. Regnskapet for 2019 har ikke kommet ut for Nøgne Ø og Hansa Borg. Det er jo selvfølgelig klart internt og det er ikke mange ukene til det må offentliggjøres. Ved å gjennomføre og annonsere et oppkjøp før man offentliggjør regnskapstallene, åpner det for at dersom regnskapet viser seg å være stygt, så kan man i det minste si at det allerede er satt i gang strategiske tiltak – underforstått at eventuelle dårlige tidligere resultater egentlig nå er irrelevante.

Jeg har i mange år ment at begynnelsen av juni er en skummel tid for bryggeriene, for det er det «beste» tidspunktet å offentliggjøre at man skal legge ned et under-bryggeri. Da rekker ikke konkurrentene å sikte seg inn på å stjele markedsandeler av sommerølmarkedet, samtidig som man selv har spillerom for å lirke øldrikkerne over til å akseptere nye vaner. Rett nok gjelder dette for mer tradisjonelle, regionale bryggerier, og dessuten er ikke Nøgne Ø annonsert nedlagt. Men jeg har en dårlig magefølelse for ting som skjer mellom sånn circa 17. mai og St. Hans.

Det store spørsmålet er hvorfor. Hansa Borg hadde allerede majoritet av aksjene, så det handler neppe om å kunne sitte i førersetet for utviklingen videre. Mikrobryggeribransjen gikk ikke akkurat dundrende bra, og verre ble det med Corona, så det handler neppe om å få større eierandel av en cash-cow. Det handler garantert ikke om å gi en boost til bryggeriets image. Effektivisering? De trengte ikke å få alle aksjene for å få det til. Det er kort og godt ikke lett å se hvorfor Hansa Borg har lagt på bordet et ukjent antall millioner for å få alle aksjene i stedet for i sitte på «bare» 64%.

(Forøvrig, eierstrukturen før dette oppkjøpet var at Hansa Borg hadde 64,3%, mens Anne Hestness Trommestad hadde 9,9%, og de resterende 25,8% var eid av tre personer i Nybø-familien. Tore Nybø kom med i bryggeriet nesten helt i starten, og trakk med flere familiemedlemmer.)

Nå vi sikkert noen kalle meg konspiratorisk. Jeg tror ikke dette handler så mye om Nøgne Ø, det handler mer om Hansa Borg Bryggerier og interne strategiske prosesser. I den konteksten er kan det være lurt å kjøpe seg helt opp i et underselskap, selv om det har hatt skrantende regnskap i flere år – noe som etter alt å dømme også har fortsatt de siste 18 månedene.

Vi bør også se dette i sammenheng med at Hansa Borg solgte seg helt ned i Austmann. De solgte seg helt ned i ett bryggeri, og helt opp i et annet. Og det til tross for at Hansa Borg i mine øyne har formidlet utad at de har hatt fokus på bygging av sterke, uavhengige merkevarer, i kompaniskap med bryggerigründere. Det er kort og godt et gap mellom hva Hansa Borg sier og hva de har gjort denne våren. Men som amerikanerne sier: Talk is cheap. Og ikke minst: Actions speak loader than talk.

Men det er ikke helt sant at Hansa Borg hadde like mye kontroll forrige måned som idag. Minoritetsaksjonærer har kanskje begrenset makt i selskapets styre, men de kan også ha innflytelse basert på aksjonæravtaler, som er avtaler mellom eierne og som kan brukes til å differensiere maktforholdene innad mellom dem. Jeg mener at Kjetil Jikiun inngikk en slik da Hansa Borg første gang kjøpte seg inn, og jeg vil tro at det var var flere av dem. Et utkjøp av minoritetsaksjonærene vil typisk eliminere aksjonæravtaler og dermed også eventuelle klausuler i dem som måtte være problematiske for strategien fremover.

Hva ville kunne stå i slike aksjonæravtaler? Ikke vet jeg, men jeg ser for meg at det for eksempel kunne være krav om at selskapet skal ha en viss prosentandel av bryggingen i Grimstad eller andre krav som begrenser Hansa Borgs handlingsrom som majoritetsaksjonær.

Men med dette oppkjøpet: bort med særordninger, minoritetseiere, aksjonæravtaler og alt annet av historiske konstruksjoner. Nå står Hansa Borg igjen med et heleid datterselskap og blanke ark.

Når jeg synes det er et gap mellom formidlet strategi og handlinger, så må vi også huske at Hansa Borg har byttet både daglig leder og styreleder siden de opprinnelig kjøpte seg inn, og at mye har endret seg i bryggeribransjen de siste 2-3 årene. Det er fullt mulig at de tyngste eierne i Hansa Borg (og de har en temmelig kaotisk og uforutsigbar eierstruktur, mer om det en annen gang) har forskøvet balansen i retning av en ny overordnet strategi. Og skifter du overordnet strategi, trenger du nye folk i ledelsen, folk med erfaring fra det som møter konsernet i neste fase.

Vet dere hva Hansa Borgs disposisjoner i det siste minner meg om? Hvordan man strigler et hus før det skal ut på eiendomsmarkedet. Man maler opp rommene i «meglerhvitt» for at de skal se større ut. Man får en elektriker til å fikse den selvmekka kursen på loftet. Man får endelig fikset den lille lekkasjen i kjelleren der man alltid har hatt en bøtte under. Alt slikt som man kunne leve med som huseier, men som man vet kan skremme bort en mulig huskjøper eller skape klager i ettertid.

Sier jeg dermed at Hansa Borg snart får nye eiere? Nei, jeg har ingen kunnskap om det – men de oppfører seg på en måte som får meg til å mistenke at de er på jakt etter nye eiere. Man har fått utvidet utslippstillatelser i Sarpsborg og fått justert eierandeler til 0% eller 100% i de to deleide bryggeriene. Samtidig har man tuklet lite med brands og marked og produkter. Det gir også mening utfra et salgssynspunkt. Man skal synliggjøre potensialet for nye eiere, men overlate til dem å realisere det. Samtidig eliminerer man alt av snubletråder som kan skape usikkerhet hos en mulig ny kjøper.

La meg spinne videre på denne tankerekken. Hvem ville kunne tenkes å kjøpe Hansa Borg dersom nåværende eiere ville selge? En mulighet er danske Royal Unibrew, som idag eier 25% av Hansa Borg. Men de sitter allerede i styret og kjenner til all historikken, så det er neppe fruktbart å strigle selskapet for å tekkes dem. Ringnes har sikkert siklet på Hansa Borg, men det ville Konkurransetilsynet aldri tillatt. Ingen andre norske bryggerier har muskler til å kjøpe Hansa Borg. Det kunne jo være en eller annen investor, men Hansa Borg er for stort og dyrt til å være en fancy, feelgood investering slik vi ser enkelte mikrobryggerier har fått med en rik investor på laget. Hansa er altfor nr-2-bryggeri til være en ren investering med sikker avkastning, og det er en altfor kompetitiv bransje til at noen som ikke kjenner den tør å kaste seg inn i det.

Dermed tenker jeg at en mulig ny eier mest sannsynlig ville være et utenlandsk bryggerikonsern – noen som vil skaffe seg et bein å stå på i Norge. Heineken? AB InBev? … tja, det er ikke godt å tippe.

En mulig variasjon er om deler av Egenæss-familien ville dele opp og selge ut Hansa-delen, og så sitte igjen med Borg-delen og midler til å ruste opp Borg-bryggeriet. De har tross alt har en sterk familiehistorikk til dette bryggeriet i Sarpsborg, og kunne tenkes å drive det videre som et middels stort familiebryggeri med en sterk regional merkevare à la Aass, Mack og Grans, kombinert med en tydelig craftbeer-merkevare på toppen av de tradisjonelle produktene.

I tilfelle det kommer et salg, så forventer jeg at Hansa Borg og Nøgne Ø vil holde det under radaren – helt frem til en nyhet om salg slår ned som en bombe. På det tidspunktet vil fremtidsutsiktene rundt Nøgne Ø drukne fullstendig i bekymringene om hva dette vil medføre for Hansa-bryggeriet i Bergen.

Hva med Nøgne Ø i disse scenarioene? Tja, da ville de blitt en liten brikke i et stort puslespill, og det vil være nærmest umulig å spå fremtiden deres. Uansett ligger nok verdien av Nøgne Ø i dag mer i merkevaren enn i det som er igjen på Rygene. Jeg analyserte den historiske utviklingen av salg og inntekter for Nøgne Ø mens vi ventet på 2018-regnskapet. Grafen i det innlegget er fremdeles relevant, men merk at mitt estimat på 1 mill liter var for optimistisk, ettersom det ble på 900 tusen liter.

Forresten, den grafen er temmelig brutal. Frem til 2015 peker alt oppover. Selv om 2015 har et solid overskudd, så stopper det også litt opp i løpet av det året, og påfølgende år har det gått nedover. Dette til tross for at de gode mikrobryggeritidene fortsatte et par år tid i resten av bransjen. 2015 er det siste året det stiger, og samtidig det første året man kan spore nedgangen.

Hva skjedde i 2015 mon tro? Mange vil protestere på at det er noen kausalitet, men midt i 2015 sluttet Kjetil Jikiun i Nøgne Ø, noe som markerte klimaks i det skismaet som plaget bryggeriet både i årene før og etter. Det er vanskelig å overse symbolikken i det.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Nøgne Øs historie - lagt inn av Kjetil Jikiun - 2020/6/21 08:41:58
Dette er interessant. Jeg har skrevet litt om Nøgne Øs begynnelse. https://issuu.com/kjetiljikiun/docs/kjetil-jikiun-the-book-2
Mer og mer interessant - lagt inn av Capt. Frodo - 2020/6/21 10:17:04
Veldig interessant lesning, både blogginnlegg og bok! BTW: En vanlig ting å regulere i en aksjonæravtale er hvordan aksjene i selskapet kan omsettes. Aksjeloven har bestemmelser for dette, men aksjonærer kan gjøre avtaler seg i mellom.
Interessant - lagt inn av Anders Chtistensen - 2020/6/21 11:50:17
Takk for linken til en fascinerende fortelling som dekker nesten halvannet tiår i det første craft-bryggeriet i Norge!

2020-06-14

Lokalbrygg tar sats

I løpet av våren har det dukket opp et nytt navn på norsk ølhimmel: Lokalbrygg. De har en litt rudimentær web-side, en temmelig ny facebookside som lister en rekke bryggerier som de skal distribuere. Selskapet ble stiftet i januar i år, og de har satt seg et temmelig ambisiøst mål.

De har sendt bevilling om nettsalg og utlevering av alkohol i post-i-butikk og postkontor for rundt 200 av de største kommunene i Norge. Det er litt over halvparten av kommunene, men langt den største delen av befolkningen. Av kommuner som har eller skal ta stilling til bevilling kan nevnes Lunner, Froland, Lillehammer, Nittedal, Follo, Oslo, Larvik, Levanger, Brønnøy, Sarpsborg, Karmøy, Vestby, Hole, Hvaler, Ullensvang, Hammerfest.

Forretningsfilosofien deres er å selge øl over nett fra norske småbryggerier. Ølene samles på et kjølelager på Langhus. Kundene bestiller på nettet og mottar pakkene i posten. Skjønt, ikke i postkassa, for det er ikke lov. Mottakerne må gå på posten - eller Post i butikk - og hente pakkene der, med hva det innebærer av legitimeringsplikt og aldersgrenser og slikt. Dessuten må åpningstidene for alkoholsalg overholdes, og du får sikkert ikke tatt ut en pakke om du er beruset.

Bak står Eirik Petter Tomter som daglig leder og styreleder, og innehaver av halvparten av aksjene. Den andre eieren er Torbjørn Frydenlund, som også eier halvparten av Grapesmoving, som på websidene sine forteller at de leverer komplette logistikkløsninger for grossister og produsenter av alkoholholdig drikkevarer - og som forøvrig holder til nettopp på Langhus. Det er sikkert en praktisk kompetanse å ta med seg inn i et slikt prosjekt.

Vil de få bevillingene sine? Tja, det ser ut til at flere kommuner kommer til å avslå det. Så langt jeg har klart å finne referater fra kommunene, ble det avslag i Hole kommune med seks stemmer mot tre stemmer fra Høyre, mens det ble enstemmig avslag i Brønnøy kommune. I Hammerfest var det bare FrP og KrF (!) som stemte for, så heller ikke der ble det bevilling. Jeg ser omrisset av en runde med alkoholstrid på kommunalt nivå. Foreløpig ser det ut til at Froland kommune (of "Lille Lørdag" fame) har svart ja. Også Vestby, Ullensvang og Luster har gitt bevilling. ifølge Vestby Avis var det pr 9. juni 16 kommuner der dette blir en realitet. Innbyggerne i de øvrige kommunene får klare seg med postlevering av sterkøl, vin og sprit i stedet.

Avslaget fra Hole kommune er forresten ekstra interessant fordi samme møte også avslo en tilsvarende bevilling for utlevering av øl solgt på nett for kolonial.no, som er Rema 1000s netthandelsystem. Tidligere har en rekke Menybutikker fått bevilling for nettsalg av alkohol i nærliggende kommuner. Det er med andre ord flere butikker som er i startgropa på nettsalg av øl.

Snodig nok virker det som det kun er søkt om bevilling frem til slutten av september i år, hvilket er en forbausende kort tidshorisont. Tomter forteller til bloggen at det p.t. har kommet ja fra 20 kommuner.

Om Covid-19 har lært oss noe, så er det at verden og dens innbyggere fremdeles endrer seg: postordre og hjemlevering har fått en enorm boost. Joda, vi hadde både ebay og Foodora før Covid-19, men noe har endret seg og kanskje ser vi begynnelsen på slutten til de store kjøpesentrenes æra.

Og akkurat der er det Lokalbrygg kommer inn på Gulatings beitemarker. De to får stå som representanter for det nye og det gamle. Gulating var tanke-babyen til Rolf Ivar Skaar. Familieformuen var skapt i Norsk Data frem mot midten av 80-tallet, men har vært investert i blant annet kjøpesentre. Og nettopp en spesialølbutikk i et kjøpesenter, et slags gourmet-mini-ølpol, er hovedtanken i Gulating-systemet, garnert med hipstervennlig, shabby-chiq, feel-good innredning. Men det forutsetter masse butikker, mange ansatte og et digert distribusjonsnett ... samt noen hyllekilometre med varer. Gulatings løsing på dette var et franchise-konsept for butikkene pluss et eget distribusjonsselskap - Guleng - som styrte vareflyten. Det var en vakker og storslagen tanke, og hvem fikk vel ikke tårer i øynene da man første gang kom inn i en Gulatingbutikk og så vareutvalget?

Men øl er ferskvare og man kan lett få en annen type tårer i øyene når man leser enkelte best-før-datoer. Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund.

Trendene endrer seg. Innen butikkverdenen har vi lenge sett at mellomleddene står for fall dersom teknologi og infrastruktur gjør at man gå utenom dem. Mellomledd i verdikjeden er overhead, og overhead er potensiell innsparing. Lokalbrygg skal ikke ha filialer på tredjehvert kjøpesenter, tvert om, de skal ett sentrallager og masse emballasje. De er kort fortalt litt som Gulating, bare uten butikkene.

Det hele er kanskje litt ironisk, siden "Posten" for de fleste er blitt Post i butikk, og det virker som om butikkjedene er i ferd med å konsolidere ølutvalgene sine og gjete kundene i de fysiske butikkene inn i et trangere ølutvalg. Og så kommer det en konkurrerende upstart og leverer ut øl fra et ekstremt bredt utvalg ... kanskje fra disk i den samme butikken.

Så vil sikkert noen påpeke at fra en butikk kan du ta med varene hjem med en gang, mens ved nettkjøp må du vente på postgangen. Joda. Men utvalg og ferskhet trumfer just-in-time-innkjøp. Og dessuten, de færreste bor vel slik til at en tur til et godt ølutvalg er mindre styr enn å plukke opp en pakke på den lokale Post i Butikk.

Når starter det? Tomter forteller at lanseringen skjer 17. juli. På facebooksiden deres teller jeg at de har fått med seg ti bryggerier.

Jeg har trua ... så lenge de klarer å varene i omløp.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-24

Hva med Nøgne Ø?

Hansa Borg trekker seg ut av Austmann. Hva skjer med resten av konsernet, deriblant Nøgne Ø som tross alt er det andre craftbeer-benet til Hansa Borg. Dette blir nødvendigvis spekulativt, men la meg fundere litt på hva dette kan bety for resten av Hansa Borg-systemet.

Vi kan vel trygt anta at skilsmissen mellom Hansa Borg og Austmann ikke bare var et arbeidsuhell som skjedde uten plan og mening. Dermed må vi kunne anta at Hansa Borg har tenkt grundig igjennom hva de vil i ølmarkedet og ikke minst i craftmarkedet fremover. Dette er helt i tråd med at bryggeriet gikk i tenkeboksen etter å ha gått på en økonomisk smell i 2018. Dengang gikk den mangeårige direktøren – etter sigende på grunn av uenighet om strategi, og ble erstattet av supply-chain-direktøren. Også styreleder ble skiftet omkring de samme tidene, og ble erstattet av en advokat som hadde restrukturering av selskaper som spesialkompetanse. Senere er styreledervervet blitt besatt på ny, av en økonom med mye erfaring fra styrearbeid. Om vi skal ta bakgrunnen til folk i disse rollene som pekepin, så tenker Hansa Borg at det er viktig å fokusere på økonomi, restrukturering, salg og logistikk. Og for all del, slike funksjoner er jo ikke uvesentlige.

Men øl er ikke bare logistikk og økonomi og slikt. Eller rettere sagt, innen et stort markedssegment er det nok dét ... og jeg hadde nært sagt lagt til: dessverre. Men craft-delen av markedet er ikke slik. Den handler ikke bare om optimalisering og logistikk av commodities, den handler om opplevelser og historier og identitet. Absolutt alle som forsøker seg i craft-markedet uten å ha den forståelsen i ryggmargen kommer til å feile. Det finnes folk som har tatovert seg med Nøgne Ø-logoen. Tygg litt på dét, dersom du tror at øl bare er en vanlig hyllevare.

Jeg har tidligere trukket en sammenligning mellom øl og fotball. Supporterklubbene handler om noe annet enn økonomi. Det handler om samhold og om pliktfølelse overfor laget. Riktig galt går det når laget bare styres av økonomi og supporterklubben bare styres av følelser. Den klemma kjenner endel norske bryggerier seg igjen i. De mer eller mindre bevisst fyrer opp under blod-fansens følelser. Men de er allikevel forbauset når fansen ikke etterpå deler deres kjølige økonomiske prioriteringer.

Hansa har altså trukket seg ut av Austmann. Det ble kjent samme dag som Sarpsborg Arbeiderblad kunne melde at bryggeriet i Sarpsborg har søkt om økt tillatelse for utslipp som tilsvarer en produksjonsøkning på 160%, eller til totalt 40 millioner liter. Rett nok har bryggeriet solgt mer de siste ukene, etter at svenskehandelen er stoppet, men det er visst «bare» en økning på 40%, samt at den formodentlig er midlertidig.

Kanskje er det bare tilfeldig at disse to nyhetene kommer på samme dag, men la oss for et øyeblikk tillate oss å tenke at ting henger sammen.

Hvorhen skal alt dette ølet selges? For det første er det lett å søke om endel mer enn man planlegger å bruke på kort sikt – men det er ikke så lett å se hvor man skal kunne ta dette markedvolumet fra. Selv er bryggeriet litt vage og nevner leiebrygging i inn- og utland. Det innenlandske markedet for leiebrygging har vel kollapset det siste året, og eksportmarkedet har vel aldri skikkelig materialisert seg. En mulighet er at Austmann har fått en gullkantet avtale og skal leiebrygge mer, men det stemmer dårlig med at Austmann og Hansa Borg gjennomfører en skilsmisse.

En mer nærliggende tanke er at Hansa Borg ønsker å overføre volum internt mellom bryggeriene sine. Siden de neppe har hatt stor salgsøkning de siste årene, så er det vanskelig ikke å frykte at dette kan bunne i en bryggerinedleggelse eller i det minste en nedtrapping. Jeg har lenge hevdet at om man skal legge ned et regionalt bryggeri, så bør det gjøres i mai/juni, slik at ikke konkurrentene klarer å omgruppere for å «overta» et marked i løpet av den viktige utepilssesongen, på bakgrunn av dypt skuffede øldrikkere.

La meg spinne videre på den tankerekka. Hvilket bryggeri ville stå mest lagelig til for hugg? Ikke Borg, for det er nærmest fredet, siden det var det originale bryggeriet til eierfamilien Egenæss. Ikke Hansa, for det er for stort til å legges ned. Og ikke Nøgne Ø, for det monner for lite. Da står vi igjen med ett bryggeri: Christiansands bryggeri.

Et annet tema som svirret rundt blant ølbloggere i dag var mulige eierendringer i Nøgne Ø. Noen mente Hansa Borg ville selge seg ut, andre mente de ville kjøpe seg opp. I tilfelle dette stemmer ville begge deler hjelpe til å fjerne særegenheter i Hansa Borg-systemet. Dersom vi ser på situasjon forut for idag, så var Hansa Borg involvert i fem bryggerier: Sarpsborg, Bergen, Grimstad, Kristiansand og Trondheim. Man hadde tre forskjellige eiermodeller: egeneid, majoritetseid datterselskap og deleid. Og det er før man begynner å se på forskjeller i merker og innpakninger og ikke minst variasjoner over samme øltype. For økonomer med fokus på effektivitet og struktur må dette fremstå som galskap.

Her må vi også se litt på eierstrukturen til Hansa Borg. Bryggeriet er heleid av Hansa Borg Holding, som igjen er eid 25% av danske Royal Unibrew (tenk Faxe, Ceres og Lapin Culta). De resterende 75% er eid av Nye Borg Bryggerier Holding som er heleid av Borg Invest – som har et tresifre antall ulike eiere. De fire største eierne er holdingselskaper for ulike grener av Egenæss-familien, som har vært den primære eierfamilien siden 1905, og disse fire grupperingene eier tilsammen ca halvparten av Borg Invest. Sånn sett har Egenæss-familien styrt Hansa Borg, og etter mange generasjoner er eierskapet spredd på en rekke grener innen familien.

Det var det Østfold-baserte Borg Bryggerier som kjøpte Hansa Bryggeri, men ofte føles det mer som Hansa slukte Borg enn omvendt. Litt av dette kan man undres på om kan føres tilbake til den sterkt spredde eierstrukturen i Egenæss-familien. På ett eller annet tidpunkt mistenker jeg at Egenæss-familien har gått fra å styre bryggeriet til mer eller mindre bare å følge med på ferden.

Jeg tipper at det er en god sjanse for at vi nå ser begynnelsen på den omstruktureringen som tvang seg frem etter at Hansa Borg ble hardt rammet av bestevenn-strategien til Rema 1000. Det fortsatte med den generelle nedgangen i spesialølsalget, som var noe Hansa Borg hadde satset på under ikke mindre enn tre varermerker. Til alt overmål er det blitt aktualisert med coronanedstengningen som har snudd opp-ned på det meste i ølverdenen.

Store selskaper pleier ikke å være så kommunikative i forkant når de skal iverksette dyptgående og smertefulle endringer. Kommunikasjonen kommer vanligvis i etterkant. Dermed er det vanskelig å tolke her. Men dersom tankerekken min så langt er korrekt, så vil vi se en prosess der Hansa Borg kommer ut på den andre siden som mer strømlinjeformet og med færre særegenheter. Det vil være et bryggeriselskap som er mer effektivt og mer oversiktlig og som økonomene vil påstå er er bedre rustet for fremtiden.

Samtidig skal vi ikke være blinde for at nettopp disse kvalitetene også gjør selskapet mer attraktivt for eventuelle kjøpere, dersom eierne skulle ønske å selge seg ut. Det å selge et selskap har likheter med å selge en leilighet. Det er mye boligoppussing som skjer fordi man skal selge boligen og vil eliminere uskjønnheter eller særegenheter, og man vil unngå det som en kjøper frykter mest av alt: usikkerhet.

Uansett motivasjon for å strigle selskapet (dersom det er hva man sikter på), hva kan det bety for Nøgne Ø? Dersom jeg tar på meg effektiviseringsbrillene, så vil jeg tenke at man må skille mellom volumprodukter og særprodukter og forsøke å «løfte» så mange særprodukter opp til volumprodukter som mulig. Man vil ønske å skille produkt fra produksjonssted, slik at «alt» kan brygges der det måtte være ledig kapasitet. Så må man ha så få produksjonssteder som logistikken tillater, og heller satse på storskala. Profilen og imagen til Nøgne Ø vil tape i denne konteksten, både fordi de har et lite produksjonsanlegg, fordi de mange produkter i små markedssegmenter og fordi mange av ølene deres ikke er enkle å reprodusere i stor skala ved de øvrige bryggeriene. Alt dette ville være dårlig nytt for Nøgne Ø.

Heldigvis har jeg tatt feil før, og kan utmerket godt gjøre det igjen.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-04-23

Austmann og Hansa Borg slår opp

Jeg tror ikke det var så mange som så den komme, men det er altså sant ... eller rettere sagt, Austmann + Hansa Borg er ikke lengre sant. Det går mot skilsmisse, og faktisk en hurtigskilsmisse.

Grunnlaget er en kortfattet artikkel i Adressa (paywall), en artikkel i Vinpuls og ikke minst et brev fra bryggeriet stilet til «kunder, venner og elskere». Det står ikke så mye der. Vi kan lese at de har kommet til en minnelig ordning med Hansa Borg som avsluttet eierskap og samarbeid. Ja, samarbeidet skal nesten hasteavsluttes, for Hansa distribuerer Austmann-merkevarene frem til 1. juni – det er bare 5 uker det. Det er vel knapt nok tid til å tømme logistikkjeden for de Austmann-varene som allerede er inni den.

Det neste som står i brevet er at bryggeriet nå er lokalt eid – men det står ikke at det er de tre gründerne som nå er ene-eiere. I Adressa er Hansa Borg-direktør Giil sitert på at de har kommet til enighet om at «de tre gründerne igjen skal ta fullt eierskap til virksomheten». Det åpner for muligheten av at de tre bruker en eller annen rett til å kjøpe ut Hansa Borg men har investorer i ryggen for å kunne betale for det. Hansa eide 50% av Austmann, og det vi vet er at denne eierandelen er nå på lokale hender. Hvem har de eventuelt fått med seg som nye investorer? Det er ikke godt å vite, for artikkelen i Adressa er ukarakteristisk kortfattet for en såpass interessant nyhet. For det første tipper jeg at de sørger for å sitte med en majoritet, dersom de selger videre til investorer. Og så jeg tipper at vi i tidens fylde får en langt grundigere presentasjon fra Adressa – og kanskje svar på hva og hvem og hvordan og litt til. Inntil da får vi andre bare spekulere.

Kanskje det er tanter og mødre som har trådt til? Tja, kanskje. Dersom Hansa Borg har konkludert med at de heller vil ut enn å bli med videre, og dermed har sluppet austmennene løs med en gullkantet avtale. Etter fadesen med Ringnes og nedleggelsen av Tou, er det vel ingen som ønsker å nedlegge et bryggeri en sterk fanskare. Det finnes fremdeles trauste og joviale rogalendinger som får et intenst hat i blikket når Ringnes og Tou bringes opp som tema.

Det er mer sannsynlig at for eksempel Kjeldsberg har spyttet inn penger. Denne gamle kjøpmannsfamilien har også drevet kaffebrenneri og bygget seg opp som en større regional grossist. Nå sitter de med en enorm lagerkapasitet og en visjon om å gjøre lagerområdet til en teknologisk og trendy bydel i Trondheim. Det er i Kjeldsbergs lokaler at Austmann idag holder til. Og Kjeldsberg tenker strategisk og langsiktig og visjonært, og ikke utelukkende kortsiktig på pæng. Om ikke annet, tipper jeg at Kjeldsberg er en del av svaret.

Ellers var jo Austmann en runde ute hos investorer i 2016, den gangen endte de ganske overraskende opp med Hansa Borg. Såvidt vites var det flere lokale investorer som også var interesserte, men Austmann valgte en partner som hadde både penger og øl-kompetanse, og som kjente bransjen. Kanskje de heller skulle valgt noen som kun hadde penger og kjærlighet til øl, og så kunne Austmann fylt på med sin egen øl- og bransje-kompetanse? Kanskje er det en av disse gamle beilerne som kommet inn på banen igjen? Den gangen jobbet de også med en folkeinvestering, så kanskje vi vil se noe à la Brewdog Equity for Punks eller Folkeinvest?

Det neste vi kan lese utfra pressemeldingen er at dersom vi ser bort fra fint tilslepne og diplomatiske formuleringer fra en forretningsmessig skilsmisse, så tyter det frem en punk-attitude mellom linjene. Jeg har nevnt åpningsfrasen «kunder, venner og elskere», og det er verd å ta med de tre grundernes tituleringer: Vinko: «Forklift aficionado»; Thomas: «The Original Lunch Lady»; og Anders: «Employee of the Month, Nov 2013». Dette er ikke tre fyrer på eksistensiell jakt etter investorer, jeg tolker det som tre selvsikre fyrer som ikke lengre ligger våkne om natta fordi de tenker på økonomien.

Utover dét skulle jeg likt å vite mer om hvorfor ikke samarbeidet mellom Austmann og Hansa Borg var verd å føre videre. Dette virker som en minnelig skilsmisse, og følgelig må begge parter være enige om at de er bedre tjent uten å samarbeide om salg, distribusjon og storskala produksjon. Bare dét er oppsiktsvekkende i en bransje der parolen temmelig ensidig har vært at større er bedre. Og dessuten: bak høflighetsfrasene om å avslutte det så fort som f*en må det ligge en spennende historie om frustrasjon og hodestanging i vegg.

Er dette en corona-relatert sak? Nei, jeg tror ikke det. Jeg har slengt innom taproom'et deres fra tid til annen siden jeg jobber 100 meter unna. Den stemningsmessige temperaturen jeg har kunne sanse har vært lenge preget av en uuttalt spenning eller frustrasjon. Og det har luktet at noe har vært i emning også før coronaviruset traff avisoverskriftene. Det er mulig coronaviruset har forsterket dette og har katalysert prosessen så den er blitt ferdig på rekordtid.

Det er mange uavklarte spørsmål. Hva vil skje med bryggingen av Austmann-øl hos Hansa Borg i Sarpsborg? Det sies ikke noe om det i pressemeldingen, men det nevnes heller ikke at det vil fortsette. Jeg tipper at det er et hint om at det avsluttes. Hvor skal i så fall Austmann brygge volum-ølet sitt? Hva med E. C. Dahls? ... det hadde vært markedsmessig spenstig!

Det neste uavklarte spørsmålet er hvordan Austmann ser for seg å distribuere ølet. Tross alt har Hansa Borg sørget for at bokser og flasker med Austmann-logo har endt opp i butikkhyllene. Jeg tviler sterkt på at Austmann har tenkt å gi opp butikkmarkedet, og da trenger de relasjoner til dagligvarekjedene. Det er vanskelig å forutsi løsningene her, men det er utenkelig at ikke Austmann har planlagt og forhandlet på kammerset forut for og under denne skilsmissen. Kanskje har Rema en rolle i dette? De overtok grossistvirksomheten fra Kjeldsberg og gamle bekjentskaper kan skape store undre ... men dette blir bare spekulasjoner. Tenk om Rema har fått en ny bestevenn? Eller hva med Lykke og Bunnpris? ... men inntil videre holder jeg en knapp på Kjeldsberg.

Et annet spørsmål er hva dette får å si for Nøgne Ø. Strengt tatt har det ikke noe med Nøgne Ø å gjøre, men når Hansa Borg trekker seg så plutselig og fullstendig ut av en mikrobryggeri-satsning, så reiser det spørsmålet om hva de tenker rundt det andre mikrobryggeriet sitt. Her må vi huske at de for en tid tilbake fikk ny direktør, og før det ny styreleder. En ny giv i markedsstrategi lå i kortene etter at inntektene krympet sterkt. Kanskje innvarsler bruddet med Austmann en ny strategisk giv?

For Austmann impliserer den lavmælte men gledestrålende stemningen at de har ting under kontroll og at de kommer med mer informasjon senere. Kanskje var koblingen til Hansa Borg ikke så mye en ernærende navlestreng som den var et hemmende håndjern? Kanskje ser vi et bryggeri med en helt ny giv i tiden fremover?

La meg avslutte med å sitere fra avslutningen i pressemeldingen deres: «Fra oss tre gründerne i Austmann: Stay safe, våre hjerter er med dere og vi håper å se dere alle når støvet legger seg.»

... hmmm, det er altså noe støv som skal legge seg i tiden fremover ... så følg med.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-03-30

Corona og konkurser

Det er corona-tid, men nei, jeg har ikke egentlig tenkt å blogge så mye om dette viruset. Tvert om, det er vel mest for å fordype meg i noe helt annet at jeg blogger. Men det er vel nødvendig å se på hva pandemien kan gjøre med øl-bransjen.

Pandemien har essensielt stengt ned store deler av samfunnet, deriblant utelivsbransjen. Hvordan påvirker dette bryggeriene? Kort fortalt: det truer med å rive teppet under beina på de mellomstore. Om ikke konkursspøkelset har vandret rundt tidligere, så kommer det nå. De store, som Ringnes, klarer seg nok, og sikkert de store/gamle regionale bryggeriene, skjønt noen av dem slet med økonomien i forkant.

I den andre enden av skalaen går det nok også bra for de små hobby-bryggeriene. Det er lett å overgeneralisere, men situasjonen for mange av dem er at de sjelden tar ut lønn, og mange av dem ikke har leieutgifter fordi de har installert seg i en kjeller eller på en låve som tilhører en av eierne. De har kanskje endel lån og andre faste kostnader, men ikke mer enn at man kan diskutere med kreditorene – samt at renta går ned. Disse minste bryggeriene er med andre ord bryggeri som allerede har kuttet det aller meste av løpende utgifter, og i stor grad bare sitter igjen med direkte kostnader til produksjonen. De aller minste er på på sett og vis rigget for et variabelt pådrag i produksjon og salg. Dermed kan de lettere enn mange andre absorbere en brå bryggestopp og ligge stille noen måneder.

Men mellom de digre og de knøttsmå finner vi de mellomstore. Det er bryggerier som startet som knøttsmå, men som har vokst til å bli middels store bedrifter etter norsk målestokk. De brygger spesialøl og er prototypen på «mikrobryggerier». De har ikke blitt rike, men det går rundt og volumet har økt. Mange av dem var allerede hardt rammet av konjunkturene i ølmarkedet de siste 3-4 årene med fallende volum og økende antall aktører. Det er disse bryggeriene som virkelig rammes katastrofalt når samfunnet corona-nedstenges.

Salget i utelivsbransjen faller som en stein, og der ligger det det meste av sterkølvolumet. Riktignok selges det fremdeles sterkøl via Polet, men det kan vanskelig dekke opp for det tapte volumet på uteliv. Dessuten er det ikke gjort i en fei å komme seg inn i polhyllene. Øl opp til 4,7% kan fremdeles selges i dagligvare, men de store dagligvarekjedene har presset prisen så grundig at det markedssegmentet knapt er noe å overleve på for bryggeriene. Ser man nærmere på forskjellene på de minste og de mellomstore, så er ofte sterkøl for Horeka en tydelig forskjell, og dette rammer de mellomstore hardt.

Markedstilgangen var allerede vanskelig for de små og mellom store tidligere, men det er blitt mye verre nå. Derfor er denne bråstoppen så ødeleggende. Og aller verst er det for de mellomstore. Det er trolig de som har mest lån etter å ha investert i utstyr. De har ansatt medarbeidere. De har leaset biler og annet utstyr. De har leid lokaler. De er rigget for å kjøre på en viss planlagt produksjon, og har forpliktet seg for kostnader utfra det. De har en diger logistisk operasjon som ikke bare omfatter det som skjer innenfor bryggeriets egne vegger, men også råvarer som kommer inn den ene enden og øl som distribueres i den andre enden. Plutselig er det bare nesten helt stopp.

Men det er verre enn som så. Mange puber har fått kjøpe øl på kreditt. Når utelivsmarkedet tørker helt inn, må vi vel forvente at også disse fakturaene blir hengende. Og begynner utestedene å gå konkurs, er det trolig tapte penger for bryggeriene.

Uten avsetning kan de vanskelig gjøre noe særlig mer enn å stoppe bryggingen, tappe det som står på tank, og permittere. Nå er vi i slutten av mars. Utepilssesongen starter i mai. Det er nå de skulle begynt å brygge for sommersesongen, men uten forutsigbarhet i avsetning er det galskap å brenne av penger på å bygge opp et lager for en sommersesong som ingen vet hvordan blir.

Staten kan avhjelpe med å lage mer fleksible løsninger for permitteringer, og den kan ettergi eller utsette innbetaling av skatt. Slikt hjelper, med det eliminerer ikke problemet for en stor bedrift som er at man ikke klarer å skru av kostnadene like fort som inntektene tørker ut.

Men det tar jo slutt en gang, ikke sant? Joda, men det er ikke så mye lysteligere. Sett at det tar ytterligere 2-3 måneder. Da har vi kommet inn i juni, og for småbryggeriene er sommersesongen et tog som da har forlatt perrongen. Og er det slett ikke sikkert at økonomien etter 2-3 måneders stans er slik at man bare kan kaste seg rundt og kjøre på med full produksjon. Og ingen vet egentlig kan man kan starte opp igjen. Regjeringen vil nok gradvis slippe samfunnet igang igjen, men jeg frykter for at uteliv er noe av det siste man slipper løs. Tross alt er stinne puber med mer eller mindre påseilede gjester ikke noe ønskescenario for de som tenker smittevern.

Jeg frykter at den dagen dette løsner, så er det ikke alle dagens bryggerier som starter på igjen. Og dessuten har de største bryggeriene et naturlig forsprang den dagen pubene starter igjen. Når det først løsner, skjer det i beste fall med noen dagers varsel, og det er altfor kort tid til at småbryggeriene kan kaste seg rundt og få opp produksjonen igjen. Vinnerne blir de bryggeriene som har råd til å bygge opp et lager i nå under nedstengningen, og det gjelder ikke mange av de mellomstore. Denne krisa har potensiale til å bli en før-og-etter-hendelse for ølbransjen – og forsåvidt for samfunnet ellers, slik som blant annet krakket i '29 og murens fall i '89.

Derfor er det ingen selvfølge at ditt lokale bryggeri fremdeles er med oss når utelivet starter opp igjen.

Noen bryggerier har salgsbevilling og selger egne produkter direkte fra bryggeriet. Dersom du vil hjelpe dem, så kjøp heller ølet deres på bryggeriutsalg – dersom de har det – fremfor å kjøpe det i dagligvare. Det gir bryggeriene bedre avanse og de får betalingen med en gang. Og du får til og med ferskere øl. Det sies at i hvert fall noen kommuner er velvillige til å hastebehandle en bevilling for nettsalg gitt at man har en vanlig salgsbevilling, og det vil tillate bryggeriene å ta bestillinger på nett og levere varene på døra.

Så skal jeg forsøke å blogge om litt mindre traurige ting fremover ...

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Endelig tilbake! - lagt inn av Kjetil haugland - 2020/4/1 19:30:16
Kjekt med livstegn, nå var det lenge siden sist!

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »