Anders myser på livets særere sider

Side 5/70: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2017-06-04

Ulovlig reklame, del 3

Jeg fortsetter serien med eksempler på ulovlig – eller i det minste kanskje-ulovlig – reklame. Det er jo ikke alltid så lett å bli klok på hva som er gjeldende praksis. Tidligere har jeg beskrevet problemstillinger i del 1 og del 2.

Som tidligere nevnt er jeg ikke jurist, så dette står for min personlig lesing og tolkning av reklameforbudet og ikke minst slik jeg har oppfattet at det er blitt praktisert de siste årene. Motivasjonen for å beskrive disse tingene er ikke å henge ut de enkelte bryggeriene, men heller å vise hvor vanskelig det er å etterleve dette regelverket. Selv om «alle» er for reklameforbudet, så er det få som forstår hvor bredt det faktisk favner. Det er kanskje betegnende at selv om det er flust med overtredelser, så er det temmelig få som meldes til Helsedirektoratet, sannsynligvis fordi de etter den vanlige rettsfølelsen ikke oppfattes som overtredelser.

Lillehammer Bryggeri har vært med oss temmelig lenge. Det har nok ikke gjort så mye ut av seg nasjonalt, og har vel holdt en relativt lav profil reklamemessig, sikkert mye fordi de stort sett er en brewpub. Hva har de gjort galt?

Ulovlig reklame

De har en spisemeny med ulike middagsretter, og til hver rett anbefaler de ett eller to av ølene sine som passer til. Er ikke det lov? Joda, det er unntak for dette i loven, nærmere bestemt i Alkoholforskriften §14-3, som lister unntak i reklameforbudet, nr 12 der det blant annet heter «Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet,» og så langt er alt greit, men så fortsetter setningen: «dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.»

For så vidt kunne man tenkt seg at menyen hadde en linje nederst som anbefalte vann eller noe annet alkoholfritt til alle retter. Det er mulig man ville komme i mål med det – men jeg tviler litt. Jeg er temmelig sikker på at du ikke er i mål ved å henvise til at kunden kan finne på å slå opp under «alkoholfritt». Loven er utformet som at det kan det skal oppgi alkoholfrie alternativer, og da tolker jeg det som underforstått at det er med omtrent samme granularitet som for ølanbefalingene. Det vil si for hvert enkelt rett eller i det minste grupper av noenlunde like retter, for eksempel burgere, sjømat, søte desserter osv.

Siden det mangler forslag på alkoholfri alternativer som er sidestilt de alkoholiske, er dette ikke lov. Det holder forsåvidt å anbefale Munkholm eller helt vanlig vann, men det slår jo litt i hjel anbefalingen av det perfekte ølet for hver rett dersom man like gjerne kunne drikke vann eller en type alkoholfritt til alt sammen.

Men da er man i hvert fall innenfor loven.

Lindesnes Bryggeri og Marna Café har et samarbeidsbrygg kalt Snekkepils. Det er helt greit med samarbeidsbrygg, og det er helt greit å plassere samarbeidspartnernes logoer på etiketten. Oftest er det jo uansett ulike bryggerier, men det kan også være for eksempel kaffebrennerier eller ulike aktører som vil ha «sitt» øl, og da begynner utfordringene.

Ulovlig reklame

Problemet er at her stikker man hodet inn i en gråsone med mange feller. Jeg sier ikke at praksisen er endelig avklart, men la oss i hvert fall starte med å se det fra den problematiske siden. Når Lindesnes brygger et øl, har de ikke lov å reklamere for det på ulovlige måter, som for eksempel i en avis. Dersom de setter logoen til en samarbeidsparter – så som Marna Café – på etiketten, blir den logoen en del av designet rundt ølet. Hvis Marna Café deretter reklamerer i avisen med logoen sin, kan det tolkes som reklame for ølet. Omvendt kan en kjent logo med sterk merkevare utenfor ølverdenen bli oppfattet som salgsfremmende dersom den plasseres på øletiketten.

Er det veldig søkt? Tja, kanskje. Vi har noen saker som kretser rundt dette. En var den såkalte Grillkongen-saken fra 2009. Der var det Rema 1000 som hadde et bredt spekter av grill-varer, profilert gjennom den såkalte «Grillkongen» – Craig Whitson. Samarbeidet surnet visst etter noen år, og Rema bruker nå bare Grill-merket men ikke «Grillkongen», men det er irrelevant.

Problemet startet den dagen Rema 1000 la på både Grill-logoen og Grillkongen-logo på et Grilløl fra samarbeidspartneren Grans bryggeri, samtidig som de markedsførte andre grillvarer med grill-relaterte logoene. Dermed ville reklame for Grill og Grillkongen også fungere som reklame for Grillølet deres. Dette førte til at måteholdsorganisasjonen «Av-og-til» meldte dem til Helsedirektoratet.

Daglig leder Kari Randen i Av-og-til argumenterte overfor pressen at dette var enda en teknikk for å komme seg rundt reklameforbudet. Jeg tror nok hun hadde mye rett i det. Det var endel kreative teknikker ute og gikk på den tiden, blant annet Ringnes sine Verden-Rundt- og Horisont-serie, der tanken var at hvert produkt i en serie med alkoholfri øl hadde et slags alkoholholdig dobbeltgjenger som riktignok ikke hadde helt samme design, men som man måtte forvente at kjøperne allikevel ville forveksle.

Som vanlig når Helsedirektoratet får en varm potet (vi snakker jo her om grilling) så feiget de ut siktet seg inn på noe som skulle være midt mellom olebromsk og salomonisk. Avd. dir. Jens J. Guslund i Helsedirektoratet med en uttalelse til DN: «Vår vurdering er at vi ikke kan se at dette er noe brudd på reklamebestemmelsene fordi folk per i dag ikke vil forbinde logoen av grillkongen med øl.» Det er vel omtrent si at det er lov å reklamere sålenge man kan argumentere med at det ikke har noen effekt. Underforstått forbeholder han seg retten til å erklære det ulovlig på et senere tidspunkt.

Siden den gang er regelverket endret. En sak fra i fjor sommer var Meny-saken fra Færder Mikrobryggeri. De hadde brygget et spesialøl for en konkret Meny-butikk, og etiketten hadde Meny-logoen. Det ble slått ned på. Det er temmelig analogt med Snekkeølet, bortsett fra at forskjellen mellom ølsalg og ølservering, som allikevel er temmelig relevant.

Et annet aspekt av endringene de siste årene er at det har blitt lov med såkalte kjendisøl, eller kjendisviner som det startet med. For eksempel er Lothepus-ølet til Hansa et kjendisøl. Da brand'er man et øl med navnet til en kjendis – og jo mer det regner rampelys over kjendisen, jo mer drypper litt rampelys også på ølet. Dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3 nr 17, som forteller at:

Unntatt fra forbudet er: [...] Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester.

Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke, og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger.

Med andre ord, Lothepusølet er greit, for under personnavn må man også ta med artistnavn. Eller må man dét? Hvor går grensa fra personnavn, til artistnavn til rollenavn til gruppenavn? Wenche Foss var jo ok, selv om hun egentlig het Stang, som i Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang. Kan Arthur Arntzen lage Oluf-øl? Nåja, la oss ikke dra denne tråden enda lengre ut på jordet.

Marna Kafé omfattes uansett ikke av §14-3 nr 17, siden det ikke er et personnavn. Heller ikke §14-3 nr 19 hjelper. Den tillater å bruke et firmamerke som tilhører et sponsende firma som ikke gjør dette i vesentlig markedsøyemed. Jeg trodde all sponsing var i markedsføringsøyemed? Men-men.

De reddes heller ikke av §14-3 nr 20, som sier:

Unntatt fra forbudet er: [...] Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet.

Dette punktet åpner kun for on-site brygging, og som tillater deg å reklamere for en brewpub, selv om du bruker samme navn og firmamerke på ølene på brewpuben. Men vi må anta at Snekkeølet er brygget hos Lindesnes, ikke på Marna Café.

Hva hvis §14-3 nr 20 hadde sagt «skjenkingen» i stedet for «tilvirkningen» skjer på skjenkestedet? Da hadde etiketten vært lovlig. Og hva om man tenker seg at ølet var delvis tilvirket on-site, for eksempel ved ettergjæring? Da åpner det for en vurdering der denne etiketten kunne vært lovlig. I så fall ville det uansett vært et krav om at ølet ikke hadde vært tilgjengelig andre steder enn det stedet som har logoen sin på etiketten. Et summarisk søk på Untappd indikerer at Snekkepilsen også er tilgjengelig utenfor Marna Café, så det hadde uansett ikke hjulpet.

Trollbryggeriet (eller Slogen, som merkevaren deres kalles) er et spennende bryggeri med lokal forankring. De bruker det samme generelle web-oppsettet som en rekke andre mindre bryggerier. Det er én lang side, med en toppmeny som peker på ulike seksjoner nedover. Det er forsåvidt greit nok … jeg kaster vel stein i glasshus om jeg klager på design.

Ulovlig reklame

Hva er galt her? Dette er da et rent og litt minimalistisk design. Kanksje noen kicker på ordet «fin» i beskrivelsen, men det tror jeg ikke blir et problem. Derimot er det noe som mangler. Det er alkoholforskriften §14-3 nr 14 som regulerer lovligheten av produktinformasjon på hjemmesidene til produsenter. Der står det at man tillater «Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger [...] på følgende vilkår: [...] c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre.»

Det står «skadevirkninger» ikke «skadevirkningene», så jeg er litt forbauset over at ikke mer ekstroverte og provokative bryggeriene har benyttet sjansen til å skrive ting som «Stort alkoholkonsum kan føre til at du oppfører deg som en idiot og bruker masse penger og våkner opp i en fremmed seng» siden det tross alt ser ut til å dekke kravet. De mer tradisjonelle bryggeriene har en kort tekst og en peker til for eksempel Helsedirektoratets sider om temaet.

Trollbryggeriet dekker i hvertfall ikke kravet til å kunne ha en online produktkatalog, fordi de ikke opplyser om skadevirkninger alkohol kan medføre.

Og til de som måtte tro at innleggene mine gir Helsedirektoratet mange gode idéer til hva de kan «gebyrlegge» når lovverket er på plass: Nei, alt dette er i bunn og grunn basert på uttalelser og vurderinger som Helsedirektoratet selv allerede har gjort. Jeg har en og annen idé om hva som ville være nyskapende, men har ikke tenkt å nevne det.

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-03

Flybåren ferskøl?

Vil du ha ferskt øl eller gammelt øl? Det er et dumt spørsmål, ikke sant? I praksis får du knappest tak i helt ferskt øl, i hvert fall over disk. Du får tak i kvalitetsstabiliserte holdbarhetsprodukter. Hva er forskjellen, og går du glipp av noe? Og ikke minst hvor blodferskt burde håndverksproduktet øl egentlig være?

Skalering betyr nesten alt i bryggeribransjen. Det sies at brygging skalerer utmerket. Men egentlig er det en sannhet med modifikasjoner. Brygging skalerer godt fordi man har klart å komme rundt de aller fleste tekniske begrensningene på å brygge store batcher. Dermed gir det mening å brygge på så stort bryggverk som bare mulig. Begrensningen ligger mer avsetningen på ølet, men om det er i orden, er det vanskelig å se for seg noen relevante tekniske begrensninger.

Konsekvensen er at større er bedre … og i hvert fall billigere, og billigere er tross alt bedre, ikke sant? Men det er et moment til: Egentlig bestemmes skaleringen av holdbarhet, for holdbarheten bestemmer hvor langt man kan strekke logistikken frem til sluttbruker. Jo lengre holdbarhet på produktet, jo videre kan man distribuere ølet.

Når brygging er skalerbart, er det fordi man har klart å stabilisere produktet så det holder seg i nettopp måneder og år. Ufattelig mye forskning på øl gjennom hele 1900-tallet har gått med til nettopp å stabilisere produktet og forlenge holdbarheten.

For matvarer er det litt annerledes. I restaurantbransjen gjelder ferskhet, og konsekvensen er at mantraet om at «større er bedre» ikke gjelder. Den ferdig tilberedte retten du bestiller på en restaurant har en holdbarhet på minutter, eller kanskje timer om vi snakker dagens suppe og slikt. Om vi tenker ferdigmat med romslig holdbarhet, må vi skule til for eksempel Fjordland-produktene og frossenpizza. Da gjelder det forpakning, oppbevaring, råvarevalg, perserveringsmidler og prosessering. Det er egentlig mye av det samme som den industrielle bryggeribransjen har fokusert på siste hundre år.

Spørsmålet er om vi har mistet noe i all denne produktstabiliseringen? Sett at det gammeldagse ferskølet hadde kvaliteter – utover kort holdbarhet – som vi ikke finner i kommersielle brygg? Tenk om øl burde være en ferskvare slik som ferske matvarer. Tenk om ferskølet forholdt seg til det stabiliserte holdbarhetsølet som en nybakt loff forholdt seg til en ferdigloff av den typen som har uker og måneders datostempling?

Kanskje har øl på boks og keg og flaske mer til felles med preservert ferdigmat enn et nytilberedt måltid på en restaurant. Vi ser noe lignende med tradisjonsøl. Kommersielle bryggerier prøver seg, men det blir «holdbarhetsstabilisert øl med tradisjonselementer» mer enn det helt og fullt blir et tradisjonsøl. Tror du på det dersom noen sier at brødet de produserer er akkurat like godt som fersk, hjemmebakt brød, og samtidig har holdbarhet på flere uker? Ikke jeg heller.

Kanskje har vi avsjelet ølet og fratatt det unik smak gjennom å skalere opp produksjonen og forlenge holdbarheten? Kanskje trenger ølbransjen å komme seg bort fra å tenke ølvarianten av frossenpizza og hermetisk suppe, og heller komme seg over i tankebaner à la store restaurantopplevelser og mors hjemmelagde kjøttkaker. Men det vil også gå utover holdbarhet og dermed skalerbarhet.

Så godt som alle de ølstilene vi brygger og selger idag stammer fra før man lærte å stabilisere ølet og gi det levetid på flere år. Det er noe som skurrer der. Kanskje burde innovative bryggerier tenke helt nytt rundt balansen på ferskhet og stabilitet. Kanskje er det ikke stabilitet og holdbarhet som er det viktige, men ferskhet og logistikk?

Vi ser noe liknende fra den bedre delen av oppdrettsfisk-bransjen. Laksen som slaktes på formiddagen ligger på restaurantkundens tallerken et halvt kontinent unna samme kveld. Det koster, men det handler mer om kvalitet enn det handler om lavkost logistikk.

Når begynner vi å se de første ferskølene sendt ut som upreservert, lettfordervelig vare på fly for servering samme kveld? Dét er jo faktisk den eneste måten man burde fjern-servere tradisjonsøl. Brygget på rett opprinnelsested, med de rette ingrediensene og med rett prosess. Ekspress-sendt som ferskvare uten preservering og drukket på den andre siden av jordkloden mens det ennå er ferskt.

Jeg kan se det for meg. En plastdunk med nylig ferdig-gjæret stjørdalsøl. Det kontrollsmakes i soinnhuset før lunsj, før 5-6 femliters plastdunker settes på varetaxi til Værnes, sendes i kjellertemperert beholder, det hele synkronisert med en just-in-time transportflyrute som ender i San Fransisco, og ølet serveres på puber i Oakland samme kveld. Vi gjør omtrent dét med laks, så hvorfor ikke øl?

Joda, jeg evner å se miljøaspektet. Hvorfor drikke flysendt øl når du har godt lokalt øl? Men for den saks skyld: hvorfor drikke kontainer- og skipsendt øl fra USA og Australia, når vi har godt lokalt øl? De fleste stiller gjerne opp for miljøet, sålenge det ikke krever så mye i ressurser og livsstilsomlegging. Det er ikke det at miljøet er irrelevant i seg selv, det er mer at miljøargumentet taper hos så altfor mange dersom det krever at vi endrer vaner og preferanser. Eller: sleng på en ekstra-kost til avlat, som gjør ølet og transporten CO2-nøytralt, så er problemet løst og alle kan ha god samvittighet … eller no'. Vi gjør det med roser fra Afrika, så hvorfor ikke tradisjonsøl fra Norge – eller tradisjonsøl fra Afrika, for den saks skyld?

La meg som et apropos til slutt trekke inn en gammel klassiker: østafrikansk ajon. Det er et tradisjonsøl som visstnok skifter navn for hver dag etter det er ferdig brygget. På dag to kalles det ebibisi, dag tre kalles det arasai, neste dag aperoi, deretter aducuduco og fra og med sjette dagen kalles det aupapana. Det høres på alle måter ut som et levende ferskvare-produkt.

... forsøk å produktstabilisere det, og pakke det med lang holdbarhet uten å miste smakselementer!

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-02

Ulovlig alkoholreklame, del 2

Her er del to i kavalkaden med ulovlig alkoholreklame fra norske bryggerier og utesteder. Det er to måneder til høringsfristen på nye regler om overtredelsesgebyr går ut. Dersom Stortinget senere vedtar dette, kan disse tre nettstedene – og mange andre – få et overtredelsesgebyr snarere enn en pekefinger og beskjed om å skjerpe seg. Jeg tror mange ikke er klar over alvoret.

La meg igjen presisere at jeg ikke trekker frem disse tre fordi de er spesielt grove overtramp på regelverket, eller fordi jeg vil henge ut akkurat dem. Tvert om, jeg ønsker å illustrere hvordan saker som «alle» tror er helt greit, allikevel er ulovlig og vil kunne pådra seg overtredelsesgebyr – kanskje på titusenvis av kroner.

NUA Brygghus er første ut idag. De har en rekke jern i ilden, blant annet salg av hjemmebrygge-sett. Det må da være greit å fortelle om til verden? Nei. La meg sitere §9-1 tredje ledd i Alkoholloven:

Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Her er en skjermdump fra Facebook, der NUA Brygghus presenterer råvare-sett for hjemmebrygging.

Ulovlig reklame

Trekker du frem at det kan lages alkoholholdig drikk av det, er det per definisjon ikke er lov å reklamere for det. Her er det avbildet spann, med bilde av skummende øl, over hvilket det står «Brygg ditt eget øl - IPA». Det er flere andre problemstillinger som vi skal komme tilbake til ved en annen anledning. Det er i hvert fall ulovlig å poste for NUA Brygghus på Facebook under overskriften «Brygg ditt eget øl fra NUA Brygghus».

Forøvrig plikter butikken å sjekke legitimasjon hos kjøperne om de ser unge ut, siden det er 18-årsgrense for å kjøpe disse varene, ref Alkoholforskriften §16-3. Det er vel bare fordi jeg ser så gammel ut at jeg aldri er blitt spurt om legitimasjon når jeg kjøper råvarer.

Har forresten en bryggebutikk lov til å stille ut råvarer og bryggeutstyr i butikkvinduet? Neppe. Det var noen saker oppe rundt selvlysende tappetårn på puber. Såvidt jeg husker ble konklusjonen at selv om de var synlige utenfra, ble de ikke regnet som ulovlig reklame, med mindre de var plassert slik at de var spesielt synlige utenfra lokalet. Informasjon om tilgjengelige øl-produkter er lov inne i lokalet, men ikke utenfor. Hvis dette er noe som du uforvarende og tydelig kan se inn gjennom vinduene, er det en gråsone.

Hvis du må legge nesa mot til vinduet for å kunne spotte tappetårn og desslike, så kan det ikke regnes som synlig utenfra. På den andre siden, alt du plasserer i et utstillingsvindu er synlig utenfra – og ofte mer så enn innenfra – og da er det innlysende reklame.

Endel bryggebutikker synes å plassere klå-på-eksemplarer av utstyr ved vinduet, og det er strengt tatt ugreit dersom det også fungerer som utstillingsvindu og er blikkfang utenfra for tilfeldig forbipasserende.

Hubertus Bryggeri er neste ut. De har et rimelig greit nettsted. Men regelverket er så bysantinsk at for den som leter er det alltid et regelbrudd å finne. Hubertus har nemlig ikke like mye info om alle produkter.

Når vi ser på lista over produkter, er det bildene ok, men den er ikke en klikkbar link med teksten «Mer info» til et produktark for Besseggøl, selv om dette finnes for de andre. At «mer info» bryter med den ellers vakre nynorsken på dette nettstedet er neppe det som Helsedirektoratet kommer til å legge seg opp i. Derimot kan de bry seg som at ikke Besseggøl er presentert på samme måte som de andre. I tillegg savnes Hubertus Pedell, som har vært i salg nå på våren 2017, og som derfor må sies å være i produktspekteret, men utelatt i øllista.

Ulovlig reklame

Er dette et problem når bryggeriene kommer med nye varer? Javisst. Du må legge ut tilsvarende informasjon og bilde om det nye produktet som for de gamle. Det blir en gråsone rundt når informasjon skal fjernes, for noen puber kan sitte på gamle flasker – men det må vel tolkes som etter at bryggeriet ikke lengre selger dette produktet. For bryggerier med stor variasjon og høy impulsivitet i vareutvalget er dette en utfordring å holde et slikt produktregister oppdatert.

Jeg tipper at Hubertus Bryggeri har lagt endel innsats i å få en dyktig designer til å lage gode produktark. De har flott design, de er informative, de klarer stort sett å holde seg på rett side av loven, og de var komplette da den ble laget. Problemet med slik arbeidsinnsats, er at du ikke bare pådrar deg et ansvar om du gjør noe aktivt galt. Du pådrar deg ansvar om du unnlater å gjøre noe også: du må løpende oppdatere informasjonen hver gang du endrer produktspekteret.

Er det egentlig så farlig at dette ikke er komplett? Personlig synes jeg det er storm i et vannglass, men regelverket sier at det skal være slik. Det er lett å kontrollere, men vanskelig å etterleve, så dette kan vel bli en favoritt blant kontrollørene. Prikker er delt ut til brewpuben Trondhjem Mikrobryggeri fordi de innendørs hadde en produkttavle som bare listet egenproduserte øl, ikke de betydelig sterkere vin- og spritprodukter som de også solgte.

Cardinal pub i Stavanger er en institusjon innen øl-Norge. De var blant de tidligste stedene som satset på et ekstremt bredt ølutvalg. Dessverre er de litt langt unna for meg, ellers hadde jeg nok tilbrakt tallrike kvelder der. De har forøvrig også en artig ølbok som man kan bla i, og der ølene er beskrevet, både med bakgrunn, anekdoter, beskrivelser og mye annet. Denne boka er i seg selv en uvurderlig kilde til info om øl. Boka ligger også som PDF på nettet, under «Ølbok» på menyen på deres hjemmeside. Dessverre er boka også ulovlig.

Ulovlig reklame

La oss ikke her gå i dybden på lovligheten av bildet med ulike belgiske øl … det får holde å peke på at det ikke er nøytrale bilder, at logoene på glasset fungerer som reklame, og at sammenstillingen kan oppfattes som en anbefaling. Men det var menyen og ølboka som listes i toppen som vi skulle se på, og som er problematiske. Hvorfor? Vel, dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3, punkt 12 og 13 for hhv fysiske menyer og menyer på nett. De inneholder mye av den samme teksten, så la meg bare sitere pkt 12:

På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.

Pkt 13 er omtrent likelydende, men har i tillegg et krav om at menyen er komplett og inneholder alle drikkevarer som selges – altså ikke bare et utvalg.

Så hva er problemet med øllista på Cardinal som en ølmeny? Nettversjonene er sannsynligvis ikke er komplette. Jeg har forsåvidt ikke grunnlag for å hevde det, utover at jeg tviler på at de klarer å holde en meny oppdatert med så bredt utvalg og sære spesialøl. PDF-versjonen som ligger ute har for eksempel creation-date til 2. mai 2017, altså for én måned siden. Det er nok at man glemmer en, og vips har teknisk sett brutt pkt 13 i §14-3. Det er tilstrekkelig at de har fått inn ett fat av noe spesielt som de setter på til en særskilt anledning – uten å oppdatere menyen – så er det ikke komplett.

Men papirmenyen er sannsynligvis lovlig, selv om den ikke skulle være komplett. Dermot er ikke papirvarianten av ølboka lov, for den inneholder et vell av opplysninger utover det lovlige (dvs utover pris, råvarer, tilvirking, duft osv). Dessuten er ikke alle bildene med nøytral bakgrunn, og vi finner alkoholpositive og produktfremhevende formuleringer som «Et spennende øl som anbefales», eller «Dette er snop for voksne!» for ikke å snakke om «Og dere som allerede vet at dere er "frelst" på imperial stouts: Himlenes rike er herved deres!»

Ulovlig reklame

Tja, kan virkelig Helsedirektoratet legge seg opp i litt poetiske formuleringer? Joda. For eksempel har vi saken med Grans VM-øl fra 2011, der Grans Bryggeri destruerte 300.000 bokser med øl. Sålangt jeg har forstått, var det fordi Helsedirektoratet hadde kick'et på etiketten som inneholdt den alkoholpositive formuleringen: Grans VM-øl er et sprekt pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning. Så lista for poetiske vendinger er temmelig lav. Spillerommet er neppe større for en informasjonsbrosjyre som supplerer ølmenyen, enn det er på etiketten.

Med stor fare for å repetere meg selv … problemet med liberaliseringen av reklamereglene er at selv om det nylig har vært en liberalisering ifht regelverket, så er det allikevel en ufattelig streng innskjerping ifht en slags etablert – men ulovlig – praksis. De fleste vil nok oppleve det som en innskjerping.

Det som har gjort at ting har fått lov til å skure og gå, er ikke at det har vært lov, men at Helsedirektoratet ikke har tatt særlig tak i bruddene på regelverket. De har kunnet ilegge dagbøter dersom ikke forholdet er rettet opp innen en viss tid, men som regel er da reklameeffekten tatt ut og ting tatt ned før dagbøtene begynner å løpe. At de knapt har truet noen med dagbøter ser ut til å komme av at de anser det som et ineffektivt hjelpemiddel.

Med overtredelsesgebyr går det raskt og enkelt, samt at alt arbeidet med å reversere beslutningen i Markedsrådet legges på bryggeriet, i motsetning til i dag, der man har en enkel måte å unngå dagbøtene på – ved å slette problemmateriellet.

Forøvrig, jeg er ikke jurist, så ta det med i betraktningen når dere vurderer korrektheten i mine betraktninger her.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-30

Kunngjøringer våren 1884

Vi er kommet til våren 1884 i serien med kunngjøringer knyttet til bryggeriene. Det vil si, da har vi hoppet over høsten 1883, men da skjedde det lite, med unntak av annonseringen av konkursen i Molde bryggeri, og den har jeg behandlet utførlig i et annet innlegg. Du finner våren 1883 her.

Kragerø bryggeri. Den første annonseringen denne våren denne gang er Kragerø Bryggeri. Har du virkelig ikke hørt om Kragerø Bryggeri? Ikke jeg heller. Faktisk fant jeg null og niks på nettet om Kragerø bryggeri. Men i Kundgjørelsestidende fra 21 februar 1884 – og gjentatt dagen etter – står det vitterlig:

Firma-Anmeldelse.

vi undertegnede O. Dahlstrøm, Chr. Ingebretsen og P. Iversen ifølge Fuldmagt anmelde herved i Henhold til Lov af 3die Juni 1874 at vi have oprettet et uansvarlig Selskab under Navn:

    «Kragerø Bryggeri»

der eies for en Halvpart af O. Dahlstrøm, for en Fjerdepart af Chr. Ingebretsen og for en Fjerdepart af P. Iversen ved I. Iversen. Selskabets Kapital henstaa i Bygninger og Inventarium ved Kragerø Bryggeri, samt i indbetalt Driftskapital Kr. 10,000, udover hvilket Selskabet ei hefter.

Selskabet har sit Kontor og forretningslokale i Skaadø pr. Kragerø.

Dets Prokura indehaves af Hr. P. Iversen ved I. Iversen, hvis Underskrift er forbindende for Selskabet.

Kragerø, Februar 6te 1884,
Octavio M. Dahlstrøm.
pr P. Iversen
I. Iversen
C. Ingebretsen.

Vi kan bare anta at bryggeriet aldri ble skikkelig operativt. Driftskapitalen var ikke allverden og en liten myriade av problemer kan ha rammet bryggeriet. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at tre personer kom så langt som til å annonsere firmaet «Kragerø Bryggeri». Dessuten annonserer de eierskap i bygninger og utstyr, så det kan ikke utelukkende ha vært tankespinn. At bryggeriet lå på Skaadø, eller Skåtøy må ha vært en hemsko. Det er ikke veiforbindelse dit, selv idag. Det er en hytteidyll, delvis forblåst, bare delvis beskyttet av Jomfruland. Det var neppe noe senter i 1884 heller, så det er vanskelig å forstå denne plasseringen.

Hvem var de som startet bryggeriet? Om vi ser på Octavio Martin Dahlstrøm i folketellingene, er han registrert født i Arendal i 1858 som eldste barn av sjømann Ole Vilhelm Dahlstrøm fra Öland i Sverige og Nicoline Nielsdatter fra Arendal. Hun var forresten født i Kittilsbugt i Arendal samme år som Arendal bryggeri ble startet på nettopp dette stedet. Er det utenkelig at han har lært brygging her? Da Kragerø bryggeri ble annonsert var han blitt 26 år, gift med Hildur Heien fra Kristiania med en en sønn på tre år. I 1875 var han registrert som sjømann. Vi vet ikke om han hadde bryggerierfaring i 1884, men utfra fødested for hans mange barn, vet vi at han må ha oppholdt seg i Chicago i 1888-1890. I folketellingen i 1910 var han registret som «Kjældermester paa bryggeri Arbeidsudygtig (Erstatning fra Rigsforsikringen)» og ved en kommunal folketelling i Kristiania i 1923 var han registeret som forhenværende bryggerimester. Det skulle borge for at han i hvert fall kunne litt brygging, enten han lærte seg det før eller etter affæren i Kragerø.

Chr. Ingebretsen var muligens skipper, født i 1845. Det var ikke helt uvanlig at skippere tjente nok i utenriksfart til å kunne gå i land og starte en bedrift de kunne leve av.

I. Iversen er nesten garantert Iver Iversen, født 1847 i Kragerø. Han er oppgitt som Bryggeribestyrer i folketellingen i 1885. Det er litt vanskelig å si hvem P. Iversen var, men det bodde en styrmann Petter Laurits Iversen i Iver Iversens husholdning – og det kan utmerket godt ha vært en yngre bror født i 1861. Dog virker det litt underlig at en 23-årig styrmann hadde råd til å kjøpe seg inn i bryggeriet.

Vi ser at nesten to år etter opprettelsen av selskapet opererte Iversen fremdeles med tittelen bryggeribestyrer. Dermed kan det ikke ha vært en fullstending og umiddelbar flopp – selv om det tydeligvis heller ikke var noen suksess.

Nora Bryggeri har endringer i eierskap denne våren. Vi finner annonseringen 23. og 25. februar 1884.

Firma-Anmeldelse.

Christiania den 18de Februar 1884.

Til Christiania Magistrat!

I Henhold til Frimaanmeldelse av 20de Februar 1882 meddeles herved, at D'Hrr Kgl. Fuldmægtig Rasmus Olsen og Kjøbmand Chr. Frank efter eget Ønske ere uttraadte af Direktionen og i deres Sted D'Hrr. Grosserer Hans Jacob Jacobsen og Juveler David Andersen indvalgte.

Direktionen i Nora Bryggeri den 18de Februar 1884

O. Fredrichsen, H. J. Jacobsen, David Andersen, Chr. Frank, R. Olsen.

Firmaet David Andersen finnes vel fremdeles, men vi kan jo undres på hvorfor de ville gå inn i et bryggeri. Sannsynligvis er svaret så enkelt som at dette var en investering. På 1880-tallet var bryggeriene blitt store, og det var ikke lengre vanlig at en håndverkbrygger startet sitt eget bryggeri. Bryggerioppstart var en investering, og bryggere var ansatte spesialister.

Chr. Frank er trolig handelsborger og kjøpmann Christian Frank, født på Eidsvoll og bosatt i Majorstuveien 12. Ironisk nok var den andre familien på denne adressen av den kjente preste-, politiker og avholdsslekten Oftedahl.

Hønefos Bryggeri. I Ringerikes blad fra 21 og 28. mars 1884 finner vi to stillingsannonser for Hønefoss bryggeri. Den første er for en disponent som også kan fungere som regnskapsfører, til 1500,- pr år pluss delvis tantieme (eller bonus som vi kaller det idag) … Reflekterende behage at melde sig skriftligt med Vedlæggelse af Attester i bekræftet Kopi inden Udgangen af April til "Directionen Hønefos Bryggeri" Adr. Jevnager P. A.. Den andre stillingen var en assisent for utsalget og kontoret. Her kunne de tenkt seg en Dame eller konfirmeret Dreng til lønn på ca 400,-. Begge stillingene hadde tre måneders gjensidig oppsigelse.

Formodentlig ble Nils Fleischer ansatt i førstnevnte stilling, for i begynnelsen av mai 1884 annonserer man i Kundgjørelsestidende at han vil undertegne for bryggeriet som prokurist. Han finnes i folketellingen for Hønefoss i 1885, født ca 1841 i Talvik i Finnmark, formodentlig ugift, og med stilling som disponent hos Hønefoss bryggeri.

At man hadde tre måneders gjensidig oppsigelse vitner om et annet moment som går igjen i den moderne bryggerihistorien: bryggeriene var fremsynte med hensyn til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Dette var industribedrifter, og man kan nok svartmale at dette var kapitalister som ville ha avkastning på pengene sine. Det stemmer for så vidt, men både i bryggeriene og i mange andre industrigrener på den tiden var det en utbredt innstilling blant investorene at det ble forventet at man stilte aktivt i direksjonen eller styret. Arbeiderne skulle ikke tynes for mest mulig arbeidskraft, men man mente de ville yte mer og bedre om de fikk gode arbeidsvilkår – både for seg og sin familie.

Hønefoss bryggeri var startet allerede på midten av 1850-tallet, men fikk ikke navnet Hønefoss bryggeri før i 1875.

Når vi leter etter arbeidere ved dette bryggeriet, finner vi i tillegg til Nils Fleischer også Olava Gundersen, født 1852 i Drammen, ansatt som «Utsælgerske» – det var vel henne som fikk den andre stillingen. Videre finner vi arbeider Johan August Bengtson, født 1844 i Sverige; arbeider Andreas Andersen, født 1853 i Jevnaker; Bryggeriarbeider Arne Kristensen, født 1852 i Eidskog; og Bryggemester Oscar Falk, født 1859 i Drammen. I alder spenner de fra 26 til 44 år. Bryggerier var fremdeles moderne teknologi og arbeidsstokken relativt ung, for jeg tror ikke forventet levetid var fullt så lav at folk ikke ble eldre enn dette.

Jeg er sannelig ikke sikker på forskjellen mellom arbeider og bryggeriarbeider, men jeg har sett denne distinksjonen tidligere. Jeg antar at en bryggeriarbeider var en fagarbeider, og at distinksjonen gav seg utslag i oppgaver, kompetanse og lønn.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-28

Endgame for ølreklame

Nye regler for straffereaksjon på ulovlig alkoholreklame er på vei. Noen bryggerier vil merke dette på pungen – pengepungen, mener jeg. Det er uvisst hvor mange bryggerier som har budsjettert for «bøter» på reklamen sin, men tatt i betraktning at nærmest «ingen» bryggerier har råd til å betale lønn, så tviler jeg på at mange bryggerier ville overleve økonomisk en bøtlegging av dagens praksis.

For et par år siden ble alkoholforskriften endret. En av de sentrale delene var at bryggeriene fikk lov til å presentere ølene sine på hjemmesider på internett. Alle i bransjen jublet. «Sladden» hadde falt. Endelig var det lov med bilder og produktinformasjon på nettet. Det virket som de fleste hadde gitt blaffen i regelverket før forskriftsendringen. Og med et års erfaring virker det som de fleste fremdeles gir blaffen i regelverket.

Mer underlig er det at vi ikke har hørt noe særlig mer fra Helsedirektoratet rundt forbudet mot reklame. De virker særdeles tilbakeholdne med å ta tak i slike saker. Det har ryktes at de ville et skippertak, men vi har til gode å se det. Forøvrig var det vanskelig for dem før, og det har jo ikke blitt noe blitt lettere etterhvert som antallet øl og bryggerier har eksplodert.

Håndheves virkelig ikke regelverket? Nja, det er et komplekst spørsmål. Det virker ikke som om Helsedirektoratet selv går ut og sjekker om regelverket etterleves. På den andre siden mangler det ikke på tips som de mottar, og da må de respondere. Det virker som det er to måter å respondere på, og de skiller seg i hvor formelle de er.

Egentlig skulle Helsedirektoratet behandlet saken, dokumentert eksakt hva som er bruddet på reglene, henvist til hjemmel, sendt varsel om dagsbøter dersom ikke reklamen fjernes, og så skal mottakeren få en viss tid på å fjerne det. Fjernes det er saken ferdig, hvis ikke begynner dagbøtene å løpe.

Det er en saksgang som passer utmerket for de bryggeriene som ikke har noen ambisjon om å følge loven. De kan i praksis gjøre nesten som de vil, sålenge de holder seg såpass i skinnet at ingen klager til Helsedirektoratet. Og om det klages, har de tilstrekkelig tid til å rydde opp til at det ikke får noen økonomiske følger. Og selv om de skulle bli ilagt dagbøter, så vil en gjentakelse kun ansees som en gjentakelse dersom det skjer innen 12 måneder.

Dét var den ene reaksjonsformen. Den andre – som Helsedirektoratet bruker oftest – er enda mildere. Da sender de en henvendelse til bryggeriet eller puben det gjelder med et innhold à la: Vi har blitt gjort oppmerksom på at så-og-så ligger der-og-der. Så kommer en lengre, generell utgreiing av regelverket, og til slutt: Vi ber om en redegjørelse for bruk av så-og-så i denne sammenhengen. Det gjør stort sett at mottakere legger seg flate, sletter materialet og lover bot og bedring. Teknisk sett har det ikke engang vært en sak.

Helsedirektoratet er nok frustrerte. Det er i praksis ikke mulig å håndheve dagens regelverk på en fornuftig måte. Tenk hva som hadde skjedd dersom fartssyndere på veiene kun kunne få bot dersom de fortsatte å kjøre for fort etter at trafikkpolitien hadde påpekt det og gitt dem lang tid til å komme seg under fartsgrensa?

Men det er ikke hva som skjer i trafikken. Der blir du stoppet. Så blir du forelagt måledata som viser at du kjørte for fort. Og så får du en faktura som svir. Nytter det å si at du ikke skal gjøre det igjen, at du ikke så skiltet, at du var bitte-lite-grann uoppmerksom, at det var aller første gang, at du aldri skal gjøre det igjen osv? Nei. Tror du det nytter det med noen setning som begynner med «Men jeg trodde at…»? Nei.

Sånn blir det også i fremtiden rundt overtredelser av forbudet mot alkoholreklame.

På fredag ble det sendt ut på høring et endringsforslag for en rekke lover. Der introduseres overtredelsesgebyr for blant annet ulovlig alkoholreklame. Du finner det her, se side 32-45 for alkoholloven i selve høringsnotatet for det mest relevante.

Høringsfristen er 31. august 2017, og deretter skal det vedtas av Stortinget til høsten og vi får en dato for når endringene trer i kraft. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir vedtatt. Deretter kommer overtredelsesgebyrene. Og da blir det ikke som idag med advarsel man kan rette seg etter. Fakturaen med gebyret er vel omtrent den første indikasjonen bryggeriet ditt får – liksom tilleggsgebyret når du har glemt å betale for parkering. Og liksom tilleggsbegyr på parkering kan du sannsynligvis bare glemme å forsøke på å klage.

Betyr dette at det er fritt frem med Facebook-reklame frem til nyttår (eller når de nye reglene trår i kraft)? Nei, dette er ikke endring i reglene for hva som er tillatt og hva som er ulovlig. Det er en endring i reaksjonsform overfor brudd på de eksisterende reglene. Der det tidligere var nokså konsekvensløst å bryte regelverket og du hadde masse marginer å operere innen, der vil du i fremtiden bli gjenstand for en kort prosess som det eventuelt er opp til deg å streve for å få omgjort i ettertid.

Hadde du en gammel facebookposting liggende? Ditt problem! En medhjelper på bryggeriet som ikke kjente reglene og bare ville poste et stemningsbilde fra en prøvesmaking? Værsågod betal! En anonym kommentar på hjemmesiden med info eller kommentarer som bryter reklamereglene? Det var du som slapp dem til … pung ut!

Vi kan jo håpe på at myndighetene er litt fleksible ved innføringen av disse reglene, så ikke overtredelsesgebyrene senker en rekke bryggerier som ikke fulgte tilstrekkelig med i timen. Men strengt tatt har Helsedirektoratet vært fleksible og ettergivende i temmelig mange år nå.

Hva blir bøtenivået? Tidligere har man brukt dagsbøter på 25.000 overfor Hansa-logoen på Brann-draktene. Bryggeriforeningens drikkeglede.no fikk samme bøtenivå da de ville provosere frem en avgjørelse. Macks nettsider ble evaluert til 10.000 pr dag, mens Aass fikk trussel om 15.000 for sine nettsider. Merk at dette er dagbøter, så 25.000 pr dag blir 175.000 i uka, og rundt 750.000 i måneden. Ingen har råd til slike kostnader bare for å holde en krangel gående med Helsedirektoratet. I praksis har vel alle rettet seg etter påleggene, slik at ingen har trengt å betale.

Hva blir nivået for overtredelsesgebyr? Jeg ville forvente at det ligger over dagsbøtene. Samtidig må man forvente at det utvises skjønn med hensyn til overtrampet og den økonomiske bæreevnen til bryggeriet som står bak. Forresten, bytt «forvente» ut med «håpe» i forrige setning.

Overtredelsesgebyr har vært brukt i andre saker. Datatilsynet har en praksis med 75.000 der arbeidsgivere ulovlig har kikket i e-posten til ansatte. Fiskeridepartementet ser ut til å gi overtredelsesgebyr på opp til 100.000 i forbindelse med irregulariteter på rapportering av fangst, mens de i et tilfelle gav overtredelsesgebyr på over 9 millioner til et akvakulturselskap. Konkurransetilsynet opererer med to alvorlighetsgrader, og kan ilegge overtredelsesgebyr på enten inntil 1% eller inntil 10% av foretakets omsetning. Tollvesenet starter på ca 3000 og dobler for hver overtredelse innenfor 12 måneder. Arbeidstilsynet har skjerpet inn og gir egentlig ikke gebyrer under 50.000 lengre, men kan gå opp til 1,4 millioner. De har gått opp til 300.000 for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Ingen vet vel hva gebyr-nivået blir for ulovlig alkoholreklame, men et par ting er sikkert: a) det blir saftige bøter, og b) når det først er ilagt har du ingen sjanse til unngå gebyret ved å rette det opp, og c) om du skal krangle på gebyret, kan du starte med Markedsrådet, men selv der løper vel advokatsalærene fort.

Vil dette si at det er fritt frem til lovendringene trer i kraft? Nei, det er ikke lovligheten som endres, bare straffen. Jo mer Wild-West det er nå frem mot innføringen av overtredelsesgebyret, jo lettere blir det for Helsedirektoratet og pådriverne for strengere straffer å sette gebyrene høyt. Dessuten er det ikke utenkelig at det blir kommunene som håndhever disse gebyrene, i hvert fall for skjenkebevillinger, og dette omfatter også de som har en kommunal bevilling for tilvirking som en utviding av skjenkebevilling. Det er dog ikke lagt opp til det i høringsnotatet, og dermed kan Helsedirektoratet bli en gedigen flaskehals.

En artig passus i teksten er at man ønsker å inkludere «formidlere» blant de som kan rammes av et overtredelsesgebyr. Her nevnes blogger eksplisitt sammen med TV og tidsskrifter. Det åpner for mange interessante scenarier. Vil det for eksempel ramme en blogg som siterer beskrivelsen av et øl hentet fra produsentens hjemmeside? La meg bare gi en smakebit gjennom et sitat: «Helsedirektoratet har for eksempel sett at bloggere som er registrert som enkeltpersonforetak uttaler seg positivt om et alkoholprodukt på vegne av produsent/importør mot betaling eller andre motytelser.»

Jeg vil tippe at så snart høringsrunden for disse lovendingsforslagene blir kjent, så kommer det et kolossalt press for at alle skal rydde i eget hus. Som gruppe står man ikke særlig sterkt om man verbalt argumenterer mildere tolkning, dersom man samtidig gjennom adferd signaliserer at man gir blaffen i alt man praktisk sett kan komme seg unna med.

Poenget med en høring er jo å samle inn synspunkter, og det kan godt tenkes at både tekst og gebyrnivået påvirkes av høringsrunden. Derfor er ingenting helt avklart … men det er temmelig tydelig hvilken vei det bærer – og det er slutten for ulovlig alkoholreklame på sosiale medier.

Forøvrig er det flere endringer, blant annet endringer på skjenketider i forbindelse med bransjeinterne prøvesmakinger av sprit for formiddagen (en liberalisering) og presiseringer i forbindelse med at forbudet mot alkoholreklame også gjelder på Svalbard (nei, de slipper ikke unna).

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Veiledning fra Helsedirektoratet - lagt inn av Knut Kåre Sjåstad - 2017/5/29 19:02:58
Dersom en er i tvil om en presentasjon på hjemmesiden er i orden, må Helsdirektoratet kunne kunne gi en kvalifisert vurdering innen fristen som forvaltningsloven setter. Forvaltningsloven krever at riktig myndighet veileder slik at en ikke hamner i rettsvillfarelse. Dersom bryggeriene sender slik forespørsel til HD, må de svare innen fristen. Dersom de ikke svarer, må en vel kunne anta at aktiviteten en spør om er innenfor lovverket???
Fristene overholdes nok - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 20:51:07
Jeg tror nok at de overholder frister og slikt, men det kan tenkes at du får noe god-dag-mann-økseskaft ut av det. Uansett hva de svarer, er det nok ditt ansvar at det blir rett (ref saken med TMB som fikk ny prikk, selv etter at de fikk menyen sin 'klarert' hos kommunale skjenkemyndigheter).

Helsedir er flinke til å ta en snarvei ved å etterspørre mer informasjon fra den som evt har overtrått reklameforbudet. Dermed blir i praksis reklamen fjernet fort, uten at det egentlig er noe skriftlig spor av juridisk vurdering. Noe annet de ofte gjør, er å videresende til lokale skjenkemyndigheter der bevillingen er kommunal - og da er det ikke sikkert at det er spesialkompetanse som evaluerer reglene.

Facebook-reklame

Hva er lovlig og hva er ulovlig ølreklame? For å forsøke å formidle hvor grensen går, tenkte jeg blogge noen eksempler på alkoholreklame og vise hva jeg mener er lovlig og hva som er ulovlig og begrunne hvorfor. Ja, det er faktisk lov med alkoholreklame, for eksempel er etikettene på flasker og bokser reklame, men lovlig. Derimot finnes det mye alkoholreklame som er ulovlig. Det er nok materiale til mange postinger, for å si det sånn.

(Aller først: jeg er hverken jurist eller har innsyn i Helsedirektoratets tolking av reglene, så dette er min tolkning, ikke offisiell informasjon.)

Hvordan har jeg valgt hva jeg vil kommentere? Vel, i total uvitenskapelig stil har jeg bare søkt etter «bryggeri» på Facebook, Google og andre steder og bladd meg nedover for å finne eksempler som jeg mener går over streken. Jeg har ambisjoner om å komme «runden rundt» før jeg kommer tilbake til et bryggeri jeg allerede har vært innom. Jeg forsøker ikke nødvendigvis å ta de groveste eksemplene, for det er vel så interessant å finne grenseland mellom det lovlige og det ulovlige.

Den første er fra Svalbard Mikrobryggeri. De har teknisk sett ikke selv skrevet og avbildet ølet sitt. Det har derimot avisen Nordlys gjort. Man kan forstå at de syntes dette var en så hyggelig nyhet at de ville dele den. Dessverre gir ikke loven noen unntak for spesielt gledelige nyheter.

Ølreklame

Når man poster en link på facebook, blir den inkludert på ens egen Facebook-side. I tillegg vil en slik reposting av en link til artikkelen i Nordlys også dukke opp i facebookfeeden til personer som har like'et Svalbard Mikrobryggeri. Dessuten vil mekanismen med like'ing få det til å spres enda videre. Selvfølgelig kan Nordlys lage en redaksjonell artikkel om Norwegian og et øl og et spesielt bryggeri på Svalbard. Det er også fritt frem for andre å linke til dette fra Facebook – men akkurat folkene bak Svalbard Mikrobryggeri kan ikke gjøre det uten at det tolkes som reklame. Det er lov å la andre skrive rosende ord, men ikke lov å «integrere» dem på endre nettsider.

Rent konkret er det som er ulovlig her: a) bildet av ølet i en kontekst som ikke er nøytral, b) bruken er på Facebook i stedet for en hjemmeside, c) dette er ikke opt-in ettersom dette i praksis vil dukke opp hos mange som ikke har bedt om det. Konseptet med opt-in var en av nøklene til at systemet ble noe liberalisert, fordi man kunne akseptere at folk som gikk inn på produktinformasjon på et bryggeris hjemmeside måtte tåle å eksponeres for nøktern reklame. På Facebook vil du i praksis risikere å få det om du vil eller ei – avhengig av hvilke venner du har.

Hva er forresten reklame? Det er mulig noen nå vil dunke meg i hodet med en fin definisjon – men slik jeg forstår det, må minst tre kriterier oppfylles: a) det må være massekommunikasjon, b) det må være salgsfremmende, og c) det må være gjort av noen som har interesse av at salget fremmes.

Punkt c) er litt problematisk. Sett at jeg skriver en glitrende beskrivelse med varme anbefalinger av et øl på Untappd og gir det god score. Det er innlysende massekommunikasjon. Det er må også kunne sies å virke salgsfremmende. Men som utilknyttet bryggeriet har jeg ingen interesse av å fortelle dette i salgsfremmende hensikt. Man kunne sagt at jeg kunne ha interesse av at det gikk godt for bryggeriet, slik at de kunne brygge flere øl jeg ville like – men det blir litt søkt. Men hva om jeg var svoger med bryggeren? Eller hva om jeg tidvis fikk bli med å omvisning med prøvesmaking av ennå ikke helt ferdige modningsøl?

Nåja, videre til neste reklame. Her er en fra Amundsen. De har kastet seg på trenden med oppjaget design, kanskje for at boksene skal stikke seg frem i butikkhyllene. Ikke vet jeg hvor lenge denne trenden varer, for når alle visuelt skråler og skriker, blir det bare rene design som stikker seg frem. Nåja, designet er lovlig, men denne postingen på deres Facebookside er ikke lovlig.

ølreklame

Her er det igjen problematisk at det er Facebook i stedet for en hjemmeside og at det avbilder ølet deres, men det jeg ville trekke frem med dette bildet er kravet om at bilder brukt i alkoholreklame skal være nøkterne og nøytrale. For det første er det noe med oppstillingen og vinkelen det fotograferes fra. Verre er det at man har lagt på «yummy» i en happy-happy-font og photoshop'et inn rikelig med nesten-subliminale hjerter over hele bildet. Dette bildet ville ikke engang vært lov på en vanlig hjemmeside.

I hvert fall enkelte steder i verden ville man dessuten kunne hengt seg opp i boksens tegneserieaktige grafiske snitt, og heftet seg ved om det er en målretting mot unge. Forresten stusser jeg litt med hvor langsiktig logoen med indiansk hodepryd er, for trenden går raskt mot at det er uakseptabelt å bruke urbefolkningers kulturarv som «lånte fjær» … men det har lite med reklameforbudet å gjøre, så vi får la det ligge.

Så vil kanskje bryggeriet trekke frem at akkurat dette bildet ikke var ment for det norske markedet. Det er en referanse til en ølbutikk i London der dette ølet skal komme på hyllene. Jeg skulle gjerne være flue på veggen når juristene plukker dét argumentet i stykker. Ser man på hvem som like'er oppslaget, ser vi at det er stor overvekt av nordmenn – sånn utfra en omtrentlig etnisk vurdering av navn. De to første kommentarene til oppslaget gikk på hvor i Norge man kunne få det kjøpt. Dessuten, selv om siden er temmelig striglet for å understøtte et internasjonalt publikum, er det likevel enkelte norskspråklige oppslag og linker, så som en link til Bergen Whisky & Beer Festival, og forskjellige oppslag om Grüne Woche i Berlin.

Neste eksempel er fra Geiranger Bryggeri, og jeg tar den med for å vise hvor subtil ølreklame kan være. Bildet er såvidt jeg forstår tatt under en stopp på vei til Molde Ølfestival. Det viser en ikke helt nyvasket bryggeribil foran en pittoresk fjordarm med mektige fjell i bakgrunnen. Er det bare et vakkert naturbilde? Eller er det en temmelig dårlig skjult oppfordring til å komme på ølfestivalen og smake ølene deres? Teksten er på engelsk, selv om ingen lar seg overbevise om at utlendinger ville klare å nå ølfestivalen som åpnet i Molde fire timer etter at dette bildet ble postet.

ølreklame

Det er massekommunikasjon (på Facebook), det er salgsfremmende («packed with […] beer» og «are you ready [to] join us») og det er gjort av noen som har økonomisk interesse av salget (dvs bryggeriet selv). Ergo er det reklame.

Det kan synes som en fillesak, men den illustrerer godt utfordringene når alkoholloven skal håndheves. Jeg ville bli forundret om ikke denne Facebook-postingen er formulert for å skulle snirkle seg rundt reklameforbudet. Det er ikke bilde av øl, men mektig natur er blikkfanget, og nevningen av øl er litt indirekte. Problemet er at den ikke omgår forbudet, den bryter det. Igjen er det lett å mistenke at det er Facebook som sosialt medium som lokker når slikt postes. Gjennom at venner med et enkelt tastetrykk kan like'e slike innlegg blir det temmelig vidt spredd. Det må være særlig fristende å poste slikt på sosiale medier, når man av erfaring vet at fansen sprer det vidt og bredt.

Det får være nok for denne gang. Jeg har ikke tenkt å slippe aspektet med alkoholreklame. Blant annet har jeg tenkt å se nærmere på hvordan Helsedirektoratet har reagert på brudd på reklameforbudet i fortid, og hvilke reaksjonsformer de kan tenkes å bruke i fremtid. Om jeg hadde vært bryggerigründer ville tanken på alkoholreklame og en eventuell kommende razzia vært ett av mine største mareritt.

… og ja, noe kommer garantert til å skje. Det er uholdbart med en slik utglidning som vi har sett etter den nye alkoholloven – og det er spesielt uholdbaret at det kommer som en fingervisning midt i fjeset til de politikerne, byråkratene og andre som forsøkte å fikse det gamle systemet.

(Jeg ser gjerne at leserne kommer med tilbakemeldinger til meg rundt de vurderingene jeg gjør rundt denne reklamen – er jeg for snill, er jeg for streng … eller er jeg kanskje langt utpå jordet? Diskusjon er bra. Send meg gjerne epost (bruk: alkoreklame@volca.no) om du ikke vil svare i full offentlighet på bloggen.)

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Untappd - lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2017/5/31 01:08:29
Kanskje litt på siden, men det er en gråsone jeg lurer på om er gråsone eller ikke. Slik jeg tolker loven (og leser deg) er at Facebook og andre sosiale medier er forbudt, da det kan spres til folk som ikke oppsøker det. Av motsatt årsak er hjemmesider ok. Så er spørsmålet: er det lovens bokstav, dvs sosiale medier ikke lov, eller lovens intensjon, dvs folk skal måtte oppsøke informasjon, som gjelder? Untappd er jo et sosialt medie, så skal man tolke det slik er det vel ganske klart: norske bryggerier kan ikke være på untappd som registrert bryggeri, ei heller kan norske serveringssteder være verified venue. Men, hvis kravet er at man må oppsøke informasjonen stiller saken seg i et annet lys? Untappd er rimelig greit lagt opp til å være en øl-kanal (dog, det listes lettøl og alkoholfritt, samt ingefærbrus), så sånn sett er vel kravet om oppsøkende oppfylt? I tillegg er jo untappd både på web og app html, så man kan kanskje kalle en bryggeriside på untappd hjemmeside (ja, teknikaliteter der, men hva er forskjellen på en bloggeplattform som blogger, en egebsnekret side og en side på untappd? Så har man jo tvilstilfeller her og. Informasjonen må være nøktern. Dvs: bryggeriene kan sikkert ikke "skåle" mine innsjekker på sine øl? Synes du skriver godt om dette, så vil gjerne høre dine tanker om saken?
Hva er en hjemmeside - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 21:49:42
Det var mange gode poenger der. Slik jeg oppfatter det, rammer det generelle forbudet mot alkoholreklame i Alkoholloven også enhver hjemmeside som gir produktinformasjon. Derimot åpner loven for at det kan gis unntak, og Alkoholforskriften lister et unntak for 'hjemmesider', uten at det er tydelig forklart i forskriften. Sannsynligvis er dette behandlet i forarbeidene … hvis jeg nå bare fant tilbake til dem :-)

Slik jeg husker det, var det at du måtte oppsøke informasjonen noe som gjorde det spiselig å tillate produktinformasjon på hjemmesider, men det er helt klart ikke et kriterium for at produktinformasjon om nett er lovlig.

Jeg tenker meg at man med hjemmesider tenker på en klassisk, ekstern bedriftshjemmeside som en portal og en rekke sider, med anonym lesetilgang, og et temmelig snevert forkus på den bedriften.

Jeg er sikker på at det finnes en rekke bedrifter som ikke driver med alkohol, og som bruker Facebook som ekstern hjemmeside. Da er det også teknisk relevant for bryggerier å ville gjøre det. Jeg tenker at mekanismene med kommentering, like'ing og deling gjør FB helt uspiselig som hjemmeside med produktinformasjon ifm alkoholreklame.

Sånn sett er ikke Untappd særlig bedre. Det hadde vært interessant å visst hva man hadde gjort om et bryggeri insisterte på det. Hmm, må finne de forarbeidene.

Fant høringsnotatet - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 22:04:00
Jeg visste at jeg tok vare på en lokal kopi av høringsnotatet ifm endring av forskriftene. Om du leser dette, vil du se at de ikke definerer dette skikkelig, men at de i stedet går inn på en slags to-pols-modell, med klassiske hjemmesider som den ene polen og sosiale medier på den andre. Det som kjennetegner det ene i forhold til det andre er brukerskapt innhold, interaksjon, kommentarer, kommunikasjon, deling og dialog, mens klassiske hjemmesider virker som de mer tenker på som en-til-mange-kommunikasjon og sterkt eierforhold mellom en organisasjon og helheten av informasjon som ligger der.

Men de skriver også mye om viktigheten av å måtte oppsøke informasjonen som kriterium for at det er lavere terskel for å tillate det.

Du finner en lokal kopi av høringsnotatet i dette innlegget: http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Alkoholreklamereglene.html

2017-05-25

2016-regnskapene, del 2

Her kommer andre del i serien av 2016-regnskapene fra norske bryggerier, i alfabetisk rekkefølge. Det er basert på nøkkeltallene fra regnskapene, slik de er offentlig tilgjengelig fra Brønnøysundregistrene. Det har fremdeles ikke ramlet inn noe takras med regnskaper, men jeg antar at det kommer flere inn mot juni og juli når fristene nærmer seg. (del 1)

Brewsat AS ble stiftet våren 2014 i Lund i Rogaland, og årsberetningene indikerer at man har jobbet med å utvikle oppskrifter. I 2015 ble det anskaffet utstyr for 40' mot lån, mens i 2016 har det kun vært betalt ut 14'. Det er tilsynelatende ikke produsert noe øl for salg, og regnskapet indikerer bare sporadisk aktivitet, som er typisk for en oppstartsfase der man utvikler oppskrifter. Facebook indikerer aktivitet på en mindre Camurri. Personen bak, Halvor Dingsøyr, har på forspørsel bekreftet at de er i oppstart nå i 2017.

Bryggeri 7null4 AS ble stiftet våren 2015, som en videreføring av aktiviteten i et DA som er tre år eldre. Det er kun fra AS-et at regnskapet er offentlig. Regnskapet for 2015 viser moderate salgsinntekter på 74', men dette var oppstartsåret for AS'et, og varelager på 167' omfattet kun råvarer. I 2016 var salgsinntektene 1,1 mill. Den betydelige økningen gjenspeiler nok at de gikk over fra et 250 liters bryggeri til et 2000 liters bryggeri i mai 2016. Selskapet gikk med et pent overskudd på resultat før skatt på 378'. Man har et temmelig stort lager ferdigvare på 619' i tilvirkningskost, sammenliknet med årssalget på 1,1 mill. Dette kan nok skyldes salget ikke holder tritt med produksjonen, men det kan også skyldes at mye av produksjonen har kommet så sent i 2016 at man ikke har rukket å selge det unna før nyttår. Det er ikke tatt ut lønn for 2016 for bryggeriet. Videre synes dette også å være et serveringssted, slik at det er litt vrient å tolke hvilke regnskapstall som kun gjelder for bryggeridelen, og hva som er knyttet til servering og selskaper og slikt. Dessuten, øl som selges til distributør og øl som serveres øldrikkere i egne lokaler gir forskjellige inntekter, og det gjør det også komplisert å tolke tallene. Det skal bli spennende å følge med for 2017, som blir første hele år med nytt bryggeri.

Bråjuft AS i Vestre Slidre har en salgsinntekt på 29' for 2016, mens utgiftene var på 15'. I tillegg var det 19' i kostnader og ingen inntekter i 2015. Jeg kan ikke se at det er bokført noen varebeholdning. Regnskapet indikerer ikke noe mer enn sporadisk brygging. Det ligger inne noen øl på Untappd, men de er nokså gamle, og der er Bråjuft registrert som et hjemmebryggeri. Det er mulig de kun driver med testbrygging.

Einehaug Micro AS er et AS i Ålesund som ble stiftet sent i 2013. Selskapet har et dobbelt formål, både brygge øl og samtidig også drive konsulentvirksomhet innen bioteknologi og fiskeri/havbruk, og dermed er det ikke så lett å si hva som er hva i regnskapet. For 2016 har man en salgsinntekt 405' og varekostnad på 224', som begge deler er opp fra 2015. Det gav et overskudd før skatt på 149', men det er ikke tatt noe ut i lønn. Websidene er lite oppdatert etter 2015, men bekrefter at det er endel aktivitet rundt havbruk og foredragsvirksomhet. Å dømme utfra nettsidene er det lagt opp til nettsalg av øl i hjemkommunen høsten 2015. Det kan virke som bryggingen er noe sporadisk.

Ekta Vossing AS ble stiftet høsten 2015. De hadde salgsinntekter på 118' i oppstartsåret 2015, noe som sank til 81' for 2016. Det er ikke tatt ut noe lønn, men de to bak har gitt et lån på tilsammen 100' i tillegg til aksjekapitalen på 30' og ca 12' i ekstra aksjekapital. Utfra websidene virker det som de brygger på et temmelig profft utseende 300 liters anlegg som bryggeriet har investert i, og som er plassert i Bakst & Brygghuset. På forespørsel har jeg fått vite fra dem at de håper å brygge 5000 liter i år. Anlegget oppgis til å ha en kapasitet på 15.000 liter pr år. De håper å komme igang før sommeren og venter på godkjennelser.

Randhav Bryggeri AS leverte et driftsresultat før skatt for 2016 på 368' i underskudd. Salgsinntekt er på 286', mens varekostnad er på rundt 25' under dette, så i utgangspunktet går driften rundt, om man ser bort fra at det knappest er tatt ut lønn. Imidlertid er posten «Andre driftskostnader» på 291' ikke så lett å tolke – det kan både være lokaler og andre løpende utgifter, eller det kan være ulike engangskostnader. De har dessuten rentekostnader på 52' og langsiktig gjeld med pant i bryggeriet på 840'. Det er moderat med omløpsmidler, og gjelda balanseres hovedsaklig av udekket tap og av at de har mye utstyr, blant annet 5 stk sylindrokoniske tanker på 500-1000 liter, et lekkert trekars bryggeri på 500 liter og en tappelinje. Det betyr at de trolig er avhengige av å holde driften i gang for å betjene gjeld. Lånet er dog ikke ført under lån til finansinstitusjoner, så det er mulig de har en mesén av en lånyter med endel tålmodighet. I årsrapporten skriver styret at aksjekapitalen er tapt og at selskapet har en negativ egenkapital på 133', men at man regner med å gå i pluss etterhvert. Ifjor var første året med reell drift, så i utgangspunktet er underskudd å forvente, men det er uheldig å ende med negativ egenkapital, og det er noe som bør ses relativt raskt på av styret. Det er økonomisk beinhardt å starte bryggeri som skal ha skikkelig utstyr, men med litt hell har Randhav nå tilbakelagt den verste etappen.

Smøla Mikrobryggeri AS har levert et regnskap med et resultat på 23' før skatt. Salgsinntektene har økt fra 440' i 2015 til 492' i fjor, selv om varekostnad har økt endel mer, fra 151' til 242'. Det virker rimelig å anta at de har økt, eller i det minste opprettholdt produksjonen. De driver med litt mer enn bare brygging, blant annet bryggekurs, men bryggingen er formodentlig hoveddelen av selskapet. Bryggeriet virker operativt, solid og ekspanderende. Regnskapet er lettlest og har hverken pussige poster eller store summer på de gale stedene – men samtidig har de ikke tatt ut lønn. Dette er et bryggeri som har betydelig aksjekapital, som har kjøpt et skikkelig bryggverk, som ikke har langsiktig gjeld, og som ser solid ut.

Villtotningen AS ble startet i 2014 med en aksjekapital på 30'. Det er regnskapsført minimalt på varekostnad over årene, mens salgsinntekt var 12' i 2014, 11' i 2015 og bare 1' i 2016. Ymse mindre kostnader har allikevel tæret på aksjekapitalen. Selskapet må utfra levert regnskap oppfattes som sovende.

(Og takk til Gustav Foseid for lange sesjoner som sparringpartner i tolkningen av ulike regnskapsposter.)

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-23

Usosial ølreklame

En gang i tiden ble øl-reklame forbudt. Etterhvert som nye medier vokste frem, ble forskjellige huller i reklameforbudet tettet. Til slutt kunne knapt bryggeriene antyde på hjemmesidene sine at de produserte øl. Så kom den store liberaliseringen reklamelovgivningen, og bryggeriene fikk lov til å gjøre nesten alt. Eller fikk de egentlig det?

Nei, de fikk ikke det. Liberalisering kunne nok høres omfattende ut, men den var liten og snever. Det ble lov til å nevnte egne produkter nøkternt og med nøytrale bilder på egne websider. Og «egne websider» betyr http://www.bryggerinavn.no/ – ikke Facebook-sidene til bryggeriet.

Er det virkelig ikke lov å nevne ølene sine på Facebook-siden? Nei, det er det ikke. Det er neppe lov å «claim'e» eierskap til Untappd-info for bryggeriet sitt heller. Twitter og Instagram kan du bare glemme. E-postliste er trolig lovlig, men da bør det helst bare være bransjefolk der. Tredjeperson kan poste meldinger på Facebook som ikke rammes av reklameforbudet, men om det brukes som en bakvei rundt reklameforbudet, så rammes trolig også dét.

Det er faktisk så strengt. Liberaliseringen var stort sett en illusjon.

Hvorfor har vi da ikke forlengst sett at det er blitt slått ned på? Vel, det er vel fortsatt noen som jobber med å utarbeide beskrivelse av regelverket for dette. Inntil dette ligger på bordet vil vel trolig Helsedirektoratet fokusere på andre oppgaver. Men når de spørres eller gjøres oppmerksom på alokoholreklame på Facebook er de veldig tydelig. Forresten har aldri Helsedirektoratet vært særlig frempå for å lete seg frem til ulovligheter innen alkoholreklame. De har stort sett reagert på det som de er blitt tipset om, hvilket gjør at det har etablert seg en slags de facto praksis der det er «lov» med alkoholreklame, sålenge ingen klager på den.

Et mindre bryggeri ønsket å sikre seg at de ikke brøt regelverket om de brukte Facebook. De kontaktet Helsedirektoratet og spurte om det var greit. Jeg har fått innsyn i saken, og her er spørsmålet:

I løpet av det siste året har vi sett at flere av de norske bryggeriene legger ut produktinformasjon, bilder av produkter, etiketter, anmeldelser etc. på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det er blitt såpass omfattende at vi er usikre på om vi har mistforstått regelverket og at dette (i nøktern utgave) faktisk er lov ikke bare på egen hjemmeside, men også på sosiale medier. Er det det?

Svaret fra Helsedirektoratet var:

Helsedirektoratet er kjent med at det er mye ulovlig alkoholreklame i sosiale medier og vil i tiden fremover utføre tilsyn med alkoholreklameforbudet spesielt overfor bryggerier og produsenter av alkohol.

Du har forstått regelverket korrekt, det er ikke gitt unntak for reklame i sosiale medier, kun på hjemmesider, [...]

Dette var før jul, og likevel ser vi ikke at Helsedirektoratet tar tak i alkoholreklame. Nå er ikke egentlig jeg så veldig mot alkoholreklame, men jeg er for at regelverket er likt for alle, og at det enten praktiseres eller fjernes.

Dette er et seriøst problem, siden det gir en reklameeffekt bare til de som er villige til å ignorere regelverket. Det går i praksis år mellom hver gang noen røsker i materien fra offisielt hold. Vanligvis blir det med å statuere et par eksempler som kan skremme bryggeriene tilbake i folden for en periode.

Den typen doble budskap er bare egnet til å fremdyrke useriøse aktører i bryggeri-Norge. Jeg synes dette er et alvorlig problem. Det handler slett ikke om presentasjon av egne øl på Facebook burde vært lov eller ikke. Det handler om hvordan man forholder seg til det regelverket som glassklart sier at det ikke er lov.

Jeg ønsker å drikke øl fra bryggerier som har en seriøs holdning til regelverk. Jeg dør kanskje ikke av at noen reklamerer litt ulovlig på si. Men om denne går-det-så-går-det-holdningen får regjere når det kommer til reklamering, frykter jeg at disse bryggeriene også tenker på samme måte med kvalitetet og matsikkerhet.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
To the point fra Geekhouse! - lagt inn av Petter Nome, Bryggeriforeningen - 2017/5/24 12:03:04
Vi får nesten ukentlig tips fra seriøse småbryggerier som irriterer seg over kolleger som bryter reklameforbudet i sosiale medier. Det er ukollegialt og utsetter hele bransjen for fare. Vi fikk et stort gjennombrudd da det ble tillatt å presentere øl med tekst og bilder på hjemmesidene. De som konsekvent og bevisst bryter reglene på bl.a. Facebook kan spenne bein under alt og kan sørge for at reglene blir innskjerpet. Skjerpings folkens! Vi skal være en seriøs bransje og ingen bør skaffe seg konkurransefordeler ved å bryte loven!
Så enig så enig! - lagt inn av Egil Bjørsland - 2017/5/24 13:50:57
Godt innspill og helt korrekt beskrevet. Vi er et av de bryggeriene som har reagert på den forskjellbehandlingen vi opplever fra kommune til kommune. Ved å unnlate å påpeke eller å slå ned på de som bryter reklameforbudet, er konsekvensen at tilsynsmyndighetene (kommunene) i praksis bidrar til å gi lovbryterne et stort konkurransefortrinn. Dette paradokset har tilsynsmyndighetene ennå ikke selv innsett! Egil Bjørsland Daglig leder/Bryggerisjef i Valdres Gardsbryggeri
Manglende oppfølging - lagt inn av Sammy Myklebust - 2017/5/24 20:04:55
En del av problemet er Helsedirektoratets manglende oppfølging. De ser ut til å ha satt seg fore å kjøre en solid aksjon nå og da, med tilhørende trusler og brev på 8-10 sider, fremfor jevnlige korte, men presise, påpekninger og presiseringer på enkeltsaker. Det siste ville utvilsomt fungert bedre og fått flere til å holde seg på matten.
Lervig- alkoholreklame - lagt inn av Johan - 2017/7/7 08:13:02
Syns du burde ta en gjennomgang av facebooksiden til Lervig. Der er det mye å ta tak i. Synd at et av landets største håndverksbryggerier fremstår så useriøst.

2017-05-22

Hobbybryggeriene

Vi har industribryggerier, hjemmebryggerier, mikrobryggerier, nanobryggerier, pubbryggerier, gjøkebryggerier, håndverksbryggerier og leiebryggerier. Og nå ser vi omrisset av enda en type, som jeg vil kalle hobbybryggeriene.

Hva mener jeg med betegnelsen «hobbybryggeri»? Det er et bryggeri som satser i liten skala, uten realistisk forhåpning om å kunne ta ut lønn for innsatsen. De har ofte utstyr av temmelig høy kvalitet, men det er temmelig liten batchstørrelse og det er svært arbeidsintensivt.

Om jeg skal sammenligne det med noe, så tenk på elgjegere og laksefiskere. De bruker mye penger på hobbyene sine, for ikke å snakke om tid og fokus. Laksefiskere binder fluer, abonnerer på egne tidsskrifter, reiser til en bortgjemt elv der de betaler i dyre dommer for å stå å fiske i en myggsverm. Elgjegere likeså – de sparer opp ferien sin til høsten for å traske rundt i høstvåt skog på jakt etter elg å skyte. Kanskje de også pådrar seg helårs hundehold, hovedsaklig for å kunne ta med hund på jakta.

La meg ile til å si at jeg har stor respekt for både laksefiskere og elgjegere. Det er lett å ironisere over kostnadene til disse hobbyene sett i lys av pengeverdien i matauken det gir, men da har man gått glipp av det essensielle ved disse to aktivitetene. Det er ikke ment som en økonomisk innbringende aktivitet. Det er nærmest en hobby som man deltar i av interesse, for den roen det gir sjelen, for tradisjonen, for opplevelsen … eller av ørten andre grunner som ikke handler om å få penger inn i lommeboka. Joda, man får mat også, ypperlig mat, men det er vel ingen som tør å regne på kiloprisen.

Hva har så dette med ølbrygging å gjøre? Jo, vi ser omrisset av at hjemmebryggere starter kommersielle bryggerier som en hobby. Det er litt feil å bruke «kommersiell» og «hobby» i samme setning, men disse bryggeriene er kommersielle fordi de har bevillinger og kan selge ølet som de brygger, samtidig som de er «hobby» fordi det i overskuelig fremtid er nokså irrelevant hvorvidt aktiviteten bærer seg økonomisk.

Om du kan dytte ti-tusener av kroner på en jakt- eller fiskehobby, så hvorfor kan man ikke gjøre det samme med en bryggehobby? Jeg synes å se at det dukker opp noen bryggerier som er kommersielle bare i en bevillingsmessig sammenheng. Joda, de tar inn litt penger på salg, men litt går til alkoholavgift, endel går til råvarer, en god del går til utstyr i størrelsesorden fra 20-50 liter, og fint lite går til lønn. Aksjekapitalen i AS'et gikk trolig til å kjøpe et mindre bryggverk, og litt sparer man på MVA med en slik ordning. Men i bunn å grunn det er ølbrygging som de egentlig vil drive med … som hobbyaktivitet, ikke som levevei. Økonomisk overskudd hadde vært en hyggelig sideeffekt, men er intet stort mål.

De vil brygge, de vil ha kunder som kommer til deres eget ølutsalg for å kjøpe ølet, de vil ta med ølet sitt og servere på messer og ølfestivaler, de vil få det solgt på lokale butikker og skjenkesteder. Kanskje har de også en vag drøm om en vakker dag å kunne leve av bryggingen, men det finnes ingen forretningsplaner eller strategier så langt frem. Inntil videre har de en «skikkelig» jobb på dagtid og så brygger de på kveldstid og i helger – en gang i blant. Og de har det egentlig veldig gøy. Det handler mest om å brygge godt øl og å vise det frem til omgivelsene og få skryt for det.

De kan brygge spesialbatcher, for råvarekostnadene er lave for små batcher og arbeidsinnsatsen er «gratis». De liker å servere ølet til kundene på messer og festivaler og prate med kundene. Venner og bekjente drikker og skryter av ølet deres. De har rom for å kunne eksperimentere over en lav sko. Ikke minst dekker øldrikkerne utgiftene til råvarer og kanskje litt til. Det må jo være den perfekte hobbyen?

Men det er og blir en hobby.

Stjeler de markedsandeler fra de ekte kommersielle bryggeriene? Nei egentlig ikke, tror jeg. De er mer med å skape blest om ølbrygging og småbryggerier.

Og de kan i praksis ikke gå konkurs. Utstyret er betalt, ingen gjeld skal nedbetales, avskrivninger er rent regnskapsteknisk, råvareutgiftene er minimale, det er knappest noen løpende utgifter som ikke er direkte knyttet til bryggingen. De kan brygge mindre og mindre, men de kan holde på så lenge og så mye de gidder. De er kommersielle hobbybryggere.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-07

Cell-artikkelen om ølgjær

En artikkel i tidsskriftet Cell har sett på slektskapet mellom 157 ulike gjærstammer som de har gensekvensiert, hvorav mange er vanlig ølgjær. Dessuten har de tatt med resultater fra andres gensekvensiering, som bringer antallet gjærstammer opp til 182. Målet har vært å finne slektskap og avstand mellom gjærstammer. Resultatet har noen mildest talt overraskende elementer.

Artikkelen er Gallone B, et al. (2016) Domestication and Divergence of Saccharomyces cerevisiae Beer Yeasts. Cell 166(6):1397-1410.e16. Ofte refereres den som Verstrepens artikkel, etter Kevin Verstrepen som leder laben ved Universitetet i Leuven som står sentralt i arbeidet med artikkelen. Verstrepen er kontaktperson og har den presistisetunge plasseringen som siste-forfatter. Du kan laste ned arikkelen som PDF på denne siden dersom du ønsker å lese den.

Slik jeg leser artikkelen, er ikke den delen som konstruerer slektskapstreet så kontroversiell. Den knytter en rekke ulike gjærslag sammen i et tre som blader på greiner, og den kobler greinene sammen til stammen på en tilsynelatende ok og uproblematisk måte. Det finnes forsåvidt ting å stusse på også der, men vi vet ikke hvilke ulike gjærsorter som er brukt, bare typene, så det er i utgangspunktet vanskelig å krangle på det. Dessuten har jeg ikke tilstrekkelig kompetanse på genforskning og mikrobiologi til å gå inn i de tekniske detaljene. Og i det store og hele ser det tilforlatelig ut.

Men så daterer artikkelen forskjellige forgreningspunkter – og det er her utfordringene starter. De kommer frem til dateringer som en nerd på øl- og bryggerihistorien – sånn som meg – har vanskelig for å akseptere, og jeg mistenker at jeg ikke er helt alene.

Det første man må være oppmerksom på er definisjonen av «domestication». Artikkelen definerer det slik: Domestication is defined as human selection and breeding of wild species to obtain cultivated variants that thrive in man-made environments, but behave suboptimally in nature. Det er med andre ikke definert som da man gikk over fra å fange vill gjær for hvert enkelt brygg, til å gjenbruke gjær fra ett brygg til neste. Domestisering må ha kommet etter eller i beste fall samtidig med dette. Kanskje det kom veldig lenge etter. Om vi bruker det litt vage ordet «temming» fra husdyrhold, så er ikke «domestication» sammenfallende med det. I stedet er domestisering at man fremavler husdyrvarianter som i praksis bare kan leve i fangenskap. «Domestication» handler ikke om husdyrhold så mye som det handler om genteknikk.

Vi kan tenke på villsvin som ikke-domestisert, mens gris er det. Belgisk blått fe er domstisert, mens uroksen er det ikke. Det er noe mer enn bare to varianter. Man har «byttet» egenskaper som er nyttige for overlevelse i naturen, mot et liv i et kunstig, beskyttet miljø og som fremelsker egenskaper som er nyttige sett fra menneskers side – sånn som masse kjøtt og servilt lynne. Høner legger egg i ett sett og belgisk blått fe kan knapt stå på bena for alt kjøttet.

Når Gallone et al dokumenterer at ølgjær har gått gjennom en domestiseringsprosess, er det litt som å si at ølgjærcellene er liksom eggleggingsmaskinene som vi kaller burhøns, sammenliknet med en vill høne-lignende fugl du måtte møte på ute i skogen. Ølgjær blir dermed litt som intenst fremavlet burhøns, men som produserer øl i stedet for egg.

Men dette er ikke så sjokkerende. Det som jeg har større problemer med, er dateringene av når de ulike gruppene med gjær skilte lag. Gallone et al daterer at det de kaller gruppen Beer1 – og som ser ut til å dekke langt de fleste variantene av overgjær brukt i kommersiell ølbrygging – har en felles stammor mellom 1574 og 1604. Det vil si at de hevder at praktisk det meste av overgjær som du kan bestille fra White Labs, Wyeast og de andre stammer fra en og samme sære gjærcelle en gang sent på 1500-tallet.

Aha, tenker noen. Det var en genetisk supermutasjon som gav oss overgjæren - litt som en mellomting mellom Spiderman og Teenage Mutant Ninja Turtles. Nei ikke helt. Analogiene blir litt fargerike her, men la meg dra dem litt vel langt på en høyst uvitenskapelig måte. Denne stammoren for all gjær er vel mer i retningen av en superpysete mega-nerd med en lang regle bokstav-diagnoser og et rikt utvalg syndromer, men som er superflink til én veldig nyttig ting. Denne gjærcella er kanskje et «lett mobbeoffer» og temmelig ute av stand til å overleve uten en vernet arbeidsplass og betydelig bostøtte. Men gi den akkurat de levevilkårene som er perfekte, og hold andre som ville trives enda bedre langt unna, så skaper den mirakler. Der har du ølgjæren i et nøtteskall. Temmelig langt unna Spiderman, egentlig …

Som nevnt er dette en litt vel malerisk versjon. Blant annet var det neppe ett digert hopp fra ikke-domestisert til domestisert. Det har nok vært en prosess som har strukket seg over mange gjær-generasjoner, men samtidig vet vi fra andre domestiseringsprosesser at de kan være forbausende korte når bare seleksjonspresset er stort og tilstrekkelig konsistent og ensrettet.

Tilsvarende har man datert stammor for det Gallone et al kaller gruppe Beer2 til en gang mellom 1645 og 1671. Det er en gruppe overgjær som ikke er like utbrdt, men som har en geografisk bred spredning. Jeg har problemer med denne dateringen også.

Rent intuitivt er min førstereaksjon at det er begge dateringene er altfor sene. Selvfølgelig finnes det en felles stammor for dem en eller annen gang i historien, men om den dateres så sent er for meg svært overraskende og egentlig dypt sjokkerende.

I 1574-1604 brygget man kommersielt over «hele» Nord-Europa, selv om man må forvente en glidende overgang mellom kommersielle bryggerier med professjonelle bryggere og hjemmebryggere som solgte litt av hva de brygget. Gallone et als datering sier i praksis at all gjæren man brukte rundt om til dette ølet nå er utdødd (eller rettere sagt at den ikke har arvtakere blant det brede spekteret av gjærslag som er tatt med i denne undersøkelsen), så nær som maksimalt to sorter. De sier dermed også implisitt at middelalderens øl ikke har så mye med dagens overgjærede øl å gjøre.

Med andre ord, du kan rote rundt med ulike klostergjærsorter, men i praksis er det temmelig forskjellig fra hva munkene drakk før reformasjonen, med hensyn til gjærpreg. Det meste av kommersiell overgjær som du får kjøpt idag er dermed – satt på spissen – en relativt ny, «kunstig» industrigjær. Skjønt, det er ikke helt sant. Det finnes også ølgjær i flere andre grupper, både i et familietre som stort sett brukes til gjæring av vin, og i en blandet familie som inneholder endel brødgjær, villgjær og spritgjær. Jeg vet kort og godt ikke hvilke ølgjærvarianter som inngår der, kanskje det er weissbier-gjær og belgiske spesialgjær, og at disse representerer en gjærstamme som var langt mer utbredt før Beer1-gjæren rullet over Europa?

Vi er vant til at ulike varianter av overgjær divergerer temmelig mye i hvordan de gir gjærpreg til øl. Gallone et al sier implisitt at alle stiltrekk som skyldes gjærpreg fra størstedelen av dagens kommersielle overgjær i engelsk/belgisk tradisjon har utviklet seg etter ca 1600, og at det nødvendigvis opprinnelig kommer fra én bryggetradisjon, muligens den engelske. Det er litt vanskelig å akseptere.

Disse dateringene har man kommet frem til ved å beregne mutasjonsrate. Når man sammenlikner flere celler med felles stammor, men med forskjeller i genene, og man vet hvor hyppig gjær muterer, så kan man si noe om hvor lenge siden de skilte lag. Det vil si, ikke «hvor lenge siden» målt i antall år, men «hvor mange generasjoner siden».

Rett nok må man skille mellom to typer mutasjoner. Først er det de i «aktive» gener, som ofte ikke lever videre kort og godt for endringer vanligvis er det til verre. Dernest er det mutasjoner i inaktive gener. Det endrer ikke adferden til cella, og er derfor velegnet som utgangspunkt for å estimere antall mutasjoner siden ulike individer hadde felles stammor … altså til å generere et stamtre.

Da har man avstand til felles stammor i antall mutasjoner. Om man skal oversette det til et årstall trenger man å vite mutasjonsraten. Problemet er at den er angitt pr generasjon. For sauer og kyr er det et overkommelig problem, fordi de har en noenlunde konstant generasjonslengde – sånn circa et antall år pluss-minus 50% eller deromkring. For gjær blir det meget vrient, for gjæren kan ligge i nærmest dvale på bunnen av en flaske i noen år, eller flere generasjoner kan gå raskt unna på noen timer, som i en gjærstarter.

Selv om mutasjonsraten er kjent, så måler den hastigheten pr generasjon, slik at man altså må kjenne gjennomsnittlig generasjonslengde. Her er det at jeg har store problemer med artikkelen til Gallone et al. Den anslår disse parametrene til de nokså omtrentlige tallene en og tre. En brygging i uka og tre doblinger av gjærmassen hver gang, dvs åttedobling av gjærmassen ved hver brygging, og nærmest kontinuerlig brygging – som gir 150 generasjoner pr år. Det finnes mange scenarier der de parametrene helt klart er relevante, men å ta dem som universelle for kommersiell brygging over en periode på over 400 år, over et bredt geografisk område, og formodentlig for mange typer, stiler, teknikker og tradisjoner av brygging … vel, det er å strekke strikken.

Disse tallene er selvfølgelig estimater, men det er i det minste en tallfesting man kan være enig i eller krangle på. Jeg heller til krangling. For meg virker de tatt litt ut av lufta uten å belegges med noen begrunnelse utover å være et «educated guess».

For meg minner de to tallene – en og tre – mest på noe à la «tenk på to runde heltall, multipliser dem og gi svaret med ørten siffers nøyaktighet». Men jeg skal komme tilbake til dette senere.

Et nøkkelbegrep er domestisering, og det må vi også komme tilbake til. Forsåvidt sies det ikke eksplisitt at ikke det har vært domestisering av gjær før eller parallelt med det som Gallone et al grupperer som Beer1 og Beer2, domestiseringer som nå er utdødd, eller i det minste ikke spesielt godt representert i det gjærutvalget som dekkes av artikkelen. Men er det vanskelig å peke på historiske dokumentasjon på domestisert «tamgjær» før 1574, for Gallone et al vil trolig svare med et «show me the genome».

Vi kan tenke på kveik som en mulig pre-industriell gjær, sannsynligvis domestisert, men separat fra de to domestiseringene som Gallone et al lister. Sånn sett kan kveiken være en representant for alle de gjærsortene som ble fortrengt av industrigjæren. Det er en spennende tanke, men mer arbeid trengs for å kunne si noe sikkert om det.

Jeg skal blogge et par-tre oppfølgere til denne postingen. Den første skal ta for seg argumenter for at Gallone et als dateringer er for sene som felles stammor for industriell gjær. Den neste skal ta utgangspunkt i disse dateringene og forsøke å konstruere et puslespill-scenario som er noenlunde konsistent med Gallone et als artikkel. Det blir et puslespill der man må file til og banke på plass noen av brikkene, men desto større grunn til å legge det for å se hva vi klarer å få til. Til slutt vil jeg komme med en oppsummering.

Kanskje blir det delt opp i flere postinger også, for disse blogpostingene mine er egentlig litt for lange som det er.

(En feilslutning fra min side fikk meg til å tolke Beer2-gruppen som undergjær, hvilket artikkelen slett ikke gir grunnlag for å anta. Det er endret i postingen.)

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-06

2016-regnskapene - del 1

Jeg lovet å se på regnskapene til bryggeriene etterhvert som de blir tilgjengelige utover våren og sommeren. Idag starter vi med de første, som inkluderer Ægir, Salikatt og Grünerløkka - tre veldig forskjellige bryggerier i både konsept og historie, samt en rekke små-bryggerier.

Ægir bryggeris regnskap viser ikke sterke tall. Om vi bruker varekostnad og salgsinntekter som indikatorer, ser produksjonen ut til å ha falt. Varekostnaden faller med 5,9 til 4,8 mill, eller -15,6% ifht 2015. Salgsinntekter faller fra 18,5 mill i 2015 til 15,0 mill i 2016 – dvs et fall på 3,5 mill, eller -18,9%. For 2015 hadde de et resultat før skatt på knappe 80.000, mens i 2016 er det på 3,2 mill i underskudd. Fra toppåret 2014 til 2015 falt salgsinntektene med 2,9 millioner, men dette siste er tall som også inkluderer skatter. Det gir et fall i salgsinntekter på 6,4 mill over to år.

Regnskapet er litt utfordrende å lese. For det første er det endel store bevegelser på grunn av den nye tappelinja for bokser, og det er flere millionposter som ikke er så lette å tolke. Dernest har de etter 2015 lagt om hvordan de bøkfører avgifter, så det er lett å sammenligne epler og pærer når man henter ut tall fra de ulike regnskapsårene. Ikke minst er Ægir bryggeri en del av et større økosystem som også omfatter bryggeripuben og hotellet, slik at midler også flyter litt mellom dem.

Omleggingen til bokser har nok vært utfordrende, noe Evan Lewis bekrefter. Ikke bare er installasjon og justering av en slik tappelinje et teknisk fiklearbeid, men endring i emballasje og design er alltid vanskelig å forutsi effekten av. I tillegg har de endret enhetsstørrelse fra 50cl til 33cl. De fleste ølnerder kjøper «en-av-hver» og vil ikke kjøpe to bare fordi enhetsstørrelsen er blitt mindre. Evan Lewis fremhever at de nå selger flere enheter, selv om bildet ser annerledes ut målt i liter. Han forteller at de over siste 12-mnds periode har solgt ca 30% flere enheter. Da er man langt på vei nær det tidligere produksjonsvolumet, for om man skal matche salget i antall liter, ved overgang fra 50cl til 33cl, trenger man 50% flere enheter. Totalt solgte Ægir rundt 560.000 liter i 2016, opplyser han.

Så å gå ned på enhetsstørrelse er nærmest pr definisjon å si fra seg en god porsjon av produksjonen. Men det kan være lurt dersom mindre enheter (og tilhørende lavere pris) vil gi desto høyere salg og bedre inntjening. Fokuset på liter nesten en digresjon, for det som teller mer er inntjeningen, og den kan være større på en 33cl enhet enn på en 50cl enhet. Årsberetningen nevner valuttaproblematikk og en stadig hardere kamp om plasseringen i butikkhyllene som del-årsaker til det svake resultatet. Lewis trekker også frem at de hadde mindre kapasitet til å jobbe frem nye produkter, og at det også har bidratt til svakere salgstall. Samtidig har de ekspandert på eksportmarkedet, noe som også har spist fokus og innsats fra andre områder.

Bryggeriet har betydelig gjeld. Totalt er det regnskapsført 21,1 mill i gjeld ved utgangen av 2016, hvorav 14,0 mill er til banker el.l., hvilket var opp fra 9,4 mill i 2015, trolig på grunn av den nye tappelinja for boks. Resten av lånene kommer i stor grad fra andre selskaper i Ægir-konsernet, trolig med lave renter. Men det endrer ikke hovedinntrykket av at bryggeriet har betydelig lån og er avhengig av et solid driftsresultat for å betjene disse. Totale rentekostnader for 2016 var på 649', og i tillegg kommer avdrag.

At bryggeriet går med underskudd er forsåvidt ikke umiddelbart en krise, for det er del av et konsern som blant annet omfatter puben og hotellet. Det er tilstrekkelig med midler innen konsernet, og om bryggeriet drar inntekter til pub og hotell, så er det også relevant med et økonomisk bidrag den andre veien. Viktigere over tid er at man har tatt strategiske valg som staker ut en ny og bedre kurs. Tapping på 35cl bokser gir lavere enhetspris enn for 50cl glassflasker, og det kan øke salget. Det gjør eksporten enklere, og i tillegg kommer lavere vekt på emballanse og lengre holdbarhet på innholdet. Ægir satser mer på eksport og har brukt 2016 til å posisjonere seg for dette. Regnskapet viser forsåvidt ikke noen positiv effekt av det ennå, men det er for tidlig å forvente å se resultater allerede nå. Det blir ekstremt spennende å følge med utviklingen i 2017, der Ægir trenger å snu trenden fra de to siste årene.

Salikatt Bryggeri i Stavanger går med en kvart million i underskudd i 2016, som var første reelle driftsår. Det er forsåvidt ikke så ille, for man må regne med underskudd i starten. De har salgsinntekter på 1,1 mill og kostnader på 1,4 mill - hvorav bare halvparten er varekostnader. De begynte å selge øl like før sommeren i 2016. En god del av disse andre kostnadene er nok egentlig engangskostnader, fordi man i starten må kjøpe alt nytt, mens man etterhvert kan gjenbruke eller i det minste få utgiftene bedre fordelt når noe må etterfylles eller erstattes.

Bryggeriet oppgir at de solgte ca 15000 liter i 2016 og planlegger 40000 for 2017. Om de klarer det og får tilsvarende høyere inntekter, burde de gå i pluss fra andre reelle driftsår. De har to gjæringstanker idag, og har ytterligere to under levering.

Bjarte Halvorsen forteller at de satser endel på egendistribusjon i regionen rundt Stavanger. Ulempen er at man må trå til selv med logistikk og det vanskelig lar seg skalere veldig mye opp. Fordelen er at man kutter ut distributør-leddet – som ofte er kjent for å beregne seg gode avanser. En annen fordel er at de har større kontakt med og oversikt over ølet og salgsstedene, og de får da bedre oversikt over kvaliteten helt frem til sluttbruker. Det høres ut som mottoet er ferskt, lokalt og passelig stort. Det er en spennende forretningsstrategi som jeg har stor tro på.

Salikatt har pent design, bildene viser flott utstyr og ryddige lokaler, de har et sterkt fokus på kvalitet og ikke minst har de et gjenkjennbart navn. Navnet er vel etter den beryktede politimester og frimurer Fredrik Theokar Salicath som hadde evnen til å legge seg ut med lokalbefolkningen på en særdeles steil og infleksibel måte. I Stavanger var dråpen da han arresterte en avisredaktør og en oberst som svirret rundt i gatene og sang «Mellom bakkar og berg». Navnet hans ble en mild – selv for Stavanger – forbannelse og et lokalt uttrykk. Da han senere ble politimester i Larvik endte det med alment opptøyer der befolkningen raserte hagen i privatboligen, knuste alle vinduene og kun ble holdt fra å bryte seg inn ved bevæpnet forsvar. Det hele roet seg ikke før naboen – doktor Augestad – personlig garanterte mobben at politimesteren skulle være ute av byen innen 24 timer. Ølet mottas forhåpentligvis endel hakk bedre.

Utfordringen for Salikatt er at det knappest er tatt noe ut i lønn, så over tid må de ikke bare hanke inn den kvarte millionen i underskudd, men også før eller senere finne overskudd til å lønne arbeidet. Folkene bak - Bjarte og Tonje Halvorsen - har over årene hatt mange gode øl i PF-type konkurranser her i Trondheim på DGØ klubb og juleølarrangementet på Tautra, så jeg vet at de kan brygge godt øl. De har satset 100% på bryggeri

Grünerløkka Brygghus har levert et regnskap for 2016 som er relativt stabilt sammenliknet med 2015. Det er egentlig ikke så mye spennende i dette regnskapet. Dessuten dekker det jo servering og restaurantdrift i tillegg til bare brygging, så det er vanskelig å trekke ut enkelttall. Selskapet har 14,8 mill i gjeld, hvilket er godt under ett års salgsinntekt som er på 16,3 mill. Driftsresultatet er imidlertid ned til 0,3 mill i 2016 fra 1,2 mill i 2015. Det gjenspeiler at selv om salgsinntekten har økt, så har også alle kostnadene øk – og med litt mer. Med fare for å overtolke, så kanskje det er en indikasjon på at det blir trangere i dette markedet med stadig flere aktører.

Hvalerbryggeriet har jeg beskrevet nærmere tidligere. Egentlig er dette en pub med enkelte egne øl, men de har i fjor og i år valgt å leiebrygge hos Amundsen. Selve regnskapstallene for bryggeriselskapet viser derfor ikke så mye, og det er vel kun brygging på et lite pilotanlegg som skjer i regi av dette selskapet. Det meste av økonomien rundt bryggeriinitiativet skjer i regi av serveringsstedet, og sånn sett er det vanskelig å skille ut noen representative tall for bryggingen alene.

Coldboy Norge har også levert regnskap i år – faktisk både for 2016 og 2015. Noen vil huske at Coldboy gikk konkurs i 2015, men en stund før dette – allerede på forsommeren 2014 – ble et annet selskap med det beslektede navnet Coldboy Norge AS startet og registerert som å skulle drive med brygging av øl, såvidt jeg kan se på de samme personene. Firmaet har skaffet seg endel gjeld, og har tilsynelatende få midler. Den ene av de to bak – styremedlem og daglig leder – trakk seg i 2015. Revisoren deres har fratrått to ganger, men er hver gang blitt innmeldt igjen etter at firmaet ble truet med tvangsoppløsning på grunn av manglende revisor. Såvidt man kan se har de ikke brygget siden 2014 og stort sett bare akkumulert udekket tap. At backloggen med regnskap tross alt er levert kan jo bety at folkene bak ønsker å ta en opprydding og kanskje vil satse på en ny giv? Det ser uansett ikke ut til at de har brygget eller solgt øl i 2016.

Helland og Hallans Samgaardsbryggeri ble opprettet forsommeren 2015 i Son. De har i 2016 hatt en salgsinntekt på 411', hvilket var første år med salgsinntekt. Varekost er 283', og utover det har de hatt i overkant av 200' i andre driftskostnader i de halvannet årene de har vært i drift. På websidene lister de fire produkter som alle holder 4,7%, hvilket indikerer at de satser på butikksalg eller bryggeriutsalg. Bryggeriet går med 14' i overskudd før skatt, hvilket er bra for første reelle driftsår, men det er til gjengjeld ikke tatt ut lønn. Dessuten er det opparbeidet et varelager verdsatt til 71'. Untappd lister ca fem øl og har et tresifret antall ratinger for flere av dem. Det er et bryggeri som er i gang og som er uten banklån. Selv om noen ratinger synes å indikere utfordringer rundt karbonering, så ser det ut til at de har levert en betydelig mengde øl og burde være godt posisjonert til å ekspandere.

Norse Beer holder til i Nesttun utenfor Bergen, og ble stiftet like før jul 2015. De har ikke hatt salgsinntekter i 2016, men har hatt driftskostander på i overkant av 28' som har spist av aksjekapitalen på 50'. Regnskapet indikerer at det har skjedd ting i 2016, men tilsynelatende ikke brygging. Det er mulig at utgiftene er utstyrsinnkjøp eller at det har gått med til å få opp websidene, som ser både fine og ambisiøse ut. Der hinter de forøvrig om at de skal samarbeide med en annen aktør i bransjen, men uten at noen navngis. Drahjelp og samarbeid kan de nok trenge med et uttalt mål om å bli ett av de fremste bryggeriene i verden og bli en nasjonalt viktig eksportbedrift. Det er bra med ambisiøse mål, men det er også viktig at strategier gaper over passelige biter av gangen. Egentlig blir jeg litt i stuss om dette bryggeriet er seriøst, en stor porsjon stormannsgalskap eller et eller annet slags ironisk kunstprosjekt.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-02

Ølsalgsspiralen

Når jeg allikevel hadde tastet inn alle tallene, så kunne jeg like gjerne kode en visualisering av dem som en spiral over året. Dette plottet viser månedlige verdier, som som aggregerer salgstallene. Jeg liker egentlig denne måten å presentere disse dataene på …

Det er en litt kul visualisering av hvordan småskalabryggeriene i Norge har økt ølsalget de siste årene. Grønt er første år, som er 2009. Rødt er siste år, som er tre måneder av 2017. Hver sett med tverrgående tråder i nettet tilsvarer 200.000 liter, og aksene ender på ca en million liter. Tallene er månedstall.

Småskalabryggerienes salg
Ølsalg fra småskalaprodusentene fra jan 2009 til mars 2016.   Kilde: statistikk fra BROD

Selv om salget går litt opp og ned, så er det bare én måned der salget er lavere enn samme måned foregående år. Salget av øl fra småskalabryggeriene har økt jevnt og trutt over de åtte årene som vi har data for. Med stadig økende salgstall, fås denne spiralen som vist på figuren. Tilsvarende graf for storbryggeriene er ikke like kul og pen, men litt mer kaotisk.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Side 5/70: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »