Anders myser på livets særere sider

Side 2/69: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2017-09-03

Fasit uke 35/2017

Her kommer fasiten til øl- og bryggeri-quiz'en som jeg publiserte på fredag.

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?

    Den kalles «Årets Ølhund», og ble første gang utdelt i 1973.

  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?

    Den gikk til Økernhjemmet, som er et sykehjem som har skapt økt trivsel med en rekke tiltak, blant annet «en bar med godt utvalg av norsk øl.»

  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

    Det er flere politikere som har mottatt den, men ikke alle har sittet på Stortinget. Rett svar er: Trine Skei Grande mottok den i 2015 for et langt, seriøst og entusiastisk forhold til øl. Kristin Krohn Devold fikk den i 2013 fordi hun som leder i Turistforeningen la til rette for at lokalt øl ble solgt på hyttene deres. Lars Peder Brekk fikk den i 2010 for kamp for øl som norsk tradisjonsprodukt og for gårdssalg av øl. Inge Staldvik fikk den for sin pub med bredt ølutvalg i Skorovass og for å ha skapt optimisme og aktivitet med øl og mat. Det er kanskje mindre kjent i ølkretser at han satt på Stortinget to perioder. En politiker som har fått prisen, men ikke har sittet på Stortinget er Matz Sandman som fikk den 1992 for sin «usvikelige smak for øl» og sin evne til å fortelle om det.

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?

    Gjær er ikke nevnt i denne lovteksten. Endel har av det utledet at man ikke kjente til gjæren, men det stemmer nok ikke. Gjær er nevnt i andre tekster, og ble eksplisitt tatt med da Renhetsloven ble gjentatt på midten av 1500-tallet. Det er mer trolig at lovteksten siktet på å snevre inn bryggernes spillerom rundt «juks» med avvikende (vanligvis billigere og dårligere) ingredienser, og at dette ikke var noen problemstilling med gjær. Dessuten kan man tenke på gjær mindre som en ingrediens enn som et prosessledd.

  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?

    Så langt jeg kan forstå, var det hertug Wilhelm IV av Bayern, av slekten von Wittelsbach, som skrev under på landdagen i Ingolstadt, 23 april 1516, det er forøvrig den datoen da forbudet mot sommerbrygging starter.

    Men, han regjerte teknisk sett sammen med sin yngre bror Ludwig X, og de hadde delt hertugdømmet Bayern i to mellom seg, i Bayern-Munchen og Bayern-Landshut. Så en mulighet er at de begge skrev under. En annen mulighet er at denne forordningen ikke ble signert, men kort og godt bare erklært for gjeldende. Det finnes et vell av bilder på nettet som påstås være av renhetsloven, men det er mulig at det stort sett er reproduksjoner fra 1800-tallet eller senere, mest ment som suvenirer. Det beste utgangspunktet er gamle lovbøker der den finnes, men de er såvidt jeg kan se ikke signert på noe vis. Kanskje den kort og godt ble signert med lakksegl og signetring?

    Så strengt tatt er jeg litt usikker, men hertug Wilhelm IV av Bayern er et nokså trygt svar som «alle» synes å være enig i.

  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

    Utrolig nok har Hellas hatt den lengst kontinuerlig overlevende Renhetsloven for øl – i hvert fall om vi ser bort fra Bayern. I Tyskland var Renhetsloven stort sett en bayersk ting frem til sent 1800-tall. Bakgrunnen for den greske renhetsloven er at den bayerske prins Otto von Wittelsbach (ja, nettopp!) besteg den greske tronen noen dager før 17-årsdagen, som Othon I av Hellas, etter at Hellas var blitt selvstendig etter tyrkisk styre. En av lovene han utstedte var Renhetsloven, som fikk leve i fred helt til vår tid. Da den tyske varianten ble gjenstand for en fransk-tysk krangel på 1980-tallet, ble den slått ned av EU, og dette rammet også den greske varianten, som raskt ble strøket, og med langt mindre styr og ståk enn den tyske.

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?

    Bygningen går under navnet «Sukkerhuset» eller i eldre tider også som «Sukkerraffinaderiet».

  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?

    Det var et sukkerraffineri, der man raffinerte sukker basert på råvarer importert fra den slavebaserte sukkerrørdyrkingen på de danske vestindiske øyer – St. Croix, St. Jan og St. Thomas. Økonomien dette industriforetaket var beskyttet av blant annet høye tollsatser på import av raffinert sukker.

  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

    Eierne av sukkerraffineriet hadde fått monopol til sukkerraffineringen nordenfjells av kongen, og monopolstillingen sammen med en galopperende toll på import av varer var en viktig del av forretningsplanen. Mot midten 1800-tallet var det en sterk trend å åpne opp for konkurranse på like vilkår. Den norske stat kjøpte derfor sukkerraffineriet med monopolrettigheter og solgte det igjen, men uten monopolrettigheter, til E. C. Dahls i 1851. Han drev det noen få år før det ble omgjort til bryggeri. Da tollsatsene for ble justert, falt bunnen ut av økonomien med sukkerraffinering i Norge.

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?

    Da den kom i salg ble navnet «mungåt» brukt. Den forsvant fra markedet i løpet av få år.

  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?

    Man hadde hatt en konkurranse om navn til de tre lett-øltypene. Ifølge avisoppslag høsten 1912 ser det ut til å være en viss forvirring om det var «mundsgodt» eller «mungaat», men det siste var unisont valgt da bryggeriene synkront brakte ølene i salg 1. april 1913. Det var også en forvirring mellom «bjor» og «bjør». Når «bjor» og «mungåt» vant, var det nok utfra et språklig-historisk perspektiv. I Dagbladet fra 9. november står det:

    «Ved den av Den norske bryggeriforening utskrevne konkurranse om navne for de tre nye alkoholsvake ølsorter, som til kommende aar vil bli bragt i handelen er følgende navne tildelt præmie "Landsøl" for den lyse og letteste ølsorts vedkommende, "Mungaat" for en noget mørkere og maltrigere og "Bjør" for en ganske mørk, meget maltrig ølsort. Præmierne utdeles efter lodtrækning da alle tre navne var fremkommet fra flere indsendere. Navnene "Mungaat" og "Bjør" er gammelnorske betegnelser for to forskjellige ølsorter av hvilke det første hos vore forfædre anvendtes til daglig bruk, mens det siste mere forbeholdtes festlige anledninger.»

  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

    Tilbake i norrøn tid brukte man «bjor» om dyrt, sterkt og importert øl, mens mungàt ble brukt om innenlands, svakere øl. Vi skal ikke dra den forskjellen for langt frem i tid, for begrepene har nok etterhvert glidd over i hverandre. Gamle skrifter viser imidlertid tydelig at de to navnene ikke var synonyme.

    Etymologien til ordet finnes i ulike varianter. En popularisert forklaring er at det betyr det som er godt i munnen, men den er neppe riktig, selv om det er en fortolkning som har gitt oss det mer populære ordet «mundgodt». En mer korrekt forklaring er at mun (eller munr) betyr glede, som i «munter», mens gàt betyr føde eller det man får. Da betyr det med andre ord drikken som gjør deg munter og glad – og hvem vil vel krangle med den definisjonen?

    Dagbladet 10. nov 1912 refererer til Pontoppidans «Forsøk til Norges naturlige historie» fra 1752 der det fortelles om bøndene i på Vestlandet som brygget et sterkere øl kalt bjor til gjestebud og et svakere kaldt mungaat til hverdagsbruk. Det er forsåvidt sjelden man ser referanser til øl som hverdagsdrikk blant bøndene, og visstnok laget de helst blande til det formålet. Jeg har aldri sett noen foreslå at mungåt egentlig var blande, men jeg har heller ikke tenkt å krangle med Pontoppidan.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-02

Småbryggerinytt uke 35/2017

Her er noen oppsamlede nyheter for de siste ukene. Dersom tid og motivasjon tillater, skal jeg forsøke å supplere med en nyhetsoppdatering en gang i uka eller så. Jeg tar forresten gjene imot tips, men det med passet et format som er a) interessant for et norsk publikum og b) ikke «produktplassering». Jeg garanterer ikke at jeg finner nok stoff (eller tid) til å publisere noe hver uke, men da får vi heller summere for et par uker i slengen.

Bastesen og Stokvik ved Velfjorden i Brønnøy har fått nytt navn: Stokvik Bryggeri, etter at den ene av de to bak, Alf Steinar Bastesen, er ute av firmanavn og styre. Det vites ikke hva dette betyr for bryggeriinitiativet. De har begge gått på Diploma Craft Brewer-utdanningen ved Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i København. Selskapet installerte det gamle bryggeriet som stod på Reins kloster. Før det stod det på Ebeltoft Gårdbryggeri i Danmark, der Peder Zacho Hansen tryllet frem øl på det, i tillegg til at han produserte brus, kaffe, sider og endel andre forskjelle ting. Det var såvidt jeg husker et 500 liters system med mye patina og personlighet. Designmessig kunne det skli rett inn på verkstedet til Reodor Felgen. Dette bryggeriet var alternativet til en investering på 2 mill med et kinesiskbygget bryggeri.

Svalbard bryggeri har ifølge Svalbardposten fått tydelig nei fra lokale myndigheter på «bryggeribingo og fredagspils». Man hadde i utgangspunktet fått lov til å ha omvisninger og smakinger, men det hadde visst ballet på seg til faste arrangementer med karakter av et standard serveringslokale. Dog ligger de i et industriområde, og myndighetene har nå satt foten ned for jevnlige arrangementer i det som egentlig er produksjonslokaler. Brannrømning nevnes blant annet som et problem, i tillegg til at reguleringsplaner ikke bare skal være til pynt. Innvarsler dette en innskjerping av at bryggerier er produksjonslokaler og ikke serveringslokaler?

Bjørnafjorden Bryggeri i Os syd for Bergen ble nyregistrert 29 august som aksjeselskap, etter å ha startet i sommer. De holder visst på og bygger bryggeri. Det mest konkrete å finne på nettet er en artikkel i dagens Midtsiden, der de fire bak presenterer bryggeriet sitt. De sier blant annet at det er et 200-liters bryggeri av typen «don't quit your day job».

Skutles ti-punktsplan. Det nærmer seg valg, og i Bergen har Høyres Erik Skutle og Venstres Sondre Hansmark Persen lansert et ti-punktsprogram for en bedre ølpolitikk. De fleste punktene er temmelig generiske, men det har stått strid om et punkt om å heve grensa for butikkstyrke til 5,5%. Det har løftet saken fra bak en paywall i Fanaposten til et nasjonalt nivå. Butikkgrensa forsvares som den siste rest av bolverk mot et takras av storskala utenlandsk ølimport, og det mumles fra ulike bryggerikretser at man absolutt ønsker å beholde 4,7%. Det er høyst usikkert hvor partipolitisk offisielt de to politikernes utspill er. Skutle er neppe Høyres ruspolitiske talsmann, etter at han sa fra seg alle politiske verv i forbindelse med en hasj-sak i Bergen. Sondre Hansmark Persen har også markert seg i det offentlig ordskiftet for legalisering av lettere rusmidler.

RIP Breiflabben Brygghus. På Andøy i Vesterålen gjenåpnes spisestedet Arresten, som tidligere het Breiflabben. Dette har tidligere hatt et husbryggeri som blitt benevnt som Arresten Pub eller Breiflabben Brygghus. Det virker som det er noen år siden det ble brygget på det. Imidlertid har man nå ominnredet og bryggeriet er tømt, om det ikke skjedde allerede for noen år siden. Arealene ble serveringsområde for restauranten. Det vites ikke hva som skjedde med bryggverket, som visstnok var et 500-liters bryggverk med totalt 14 ulike tanker med et totalt volum på 12.000 liter.

Det er snart valg. EGO Bryggeri rennes ned av politikere ifølge NRK Østfold. Utgangspunktet er at EGO har invitert politikerne, og det vitner om at ølbrygging fenger når politikerne dukker villig opp for å høre en småbrygger fortelle om bryggerienes levevilkår … og for en foto-op foran gjæringstankene. Men det er jo en grei måte å få deres oppmerksomhet i noen minutter. Det hadde vært fint om de tenkte litt positivt på øl resten av de fire årene mellom hvert stortingsvalg også, i stedet for bare å se det som et rusproblem.

Farmhouse og kveik kommer. Polets lanseringsplan fremover inkluderer et saison eller farmhouse ale på minst 7% og uten brettanomyces. Dessuten er planlagt en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6%. Begge er tenkt sluppet i mai 2018 i basisutvalget, evt som en engangs-batch. Polets tendere pleier alltid å sette trender, så se opp for et takras av gårdsøl og kveik-øl frem mot neste sommer, mens norske bryggerier eksperimenterer seg frem til noe som kanskje kan vinne pol-hylleplass.

Polets tender på brown ale ble ifølge Randers Amtsavis vunnet av Randers Bryghus i Danmark. Ølet kommer i salg i januar, og samtidig ser vi vel en oppvekst av brown ale rundt om blant norske bryggerier. Den randrusianske bryggeren var henrykt av glede og ser for seg flere leveranser til Polet. Blant annet virket det som de har forhåpninger om den barley wine'en som også skal slippes i januar.

Ålesund ølfestival ble nylig avholdt i Korsatunnelen. Der viste man at det ikke bare er bryggerier som kan være kreative når regelverk skal bøyes og tøyes. Blant annet solgte vissnok festivalen bonger som de besøkende kunne bytte mot øl hos enten hjemmebyggerne eller kommersielle bryggere. Det var en ny ordning for meg, for å si det litt forsiktig. Bedre blir det vel ikke av at denne festivalen har en eller annen organisatorisk forbindelse med kommunen. Jeg har bedt om innsyn i skjenkebevillingen, og kommer ikke til å slippe saken på en stund. Man kunne jo håpet at det var uttrykk for et oppmykning av regelverket, og at hjemmebryggere fremover kan servere på festivaler og utesteder, litt sånn uten å tenke på egen bevillinger, næringsmiddeltilsyn, skatteetat eller annet byråkrati. Men jeg tviler … for å si det sånn.

Kormt Brygghus er startet i Skudeneshavn, sør på Karmøy, og må ikke forveksles med Kormt Bryggeri, som er et navn som brukes på en blog av en hjemmebrygger. For øyeblikket er det ikke så mye å finne om dette Kormt Brygghus på nettet, men de opplyser at de skal starte bryggeri med brewpub og at de også tenker å selge bryggeutstyr i butikken. De er i oppstartsfasen. Lokaler er på plass, men det jobbes med utstyr og slikt. Generelt er en mangefasettert forretningsidé som dette mer lovende enn å starte et lite, rent produksjonsbryggeri. Ikke minst får man hele verdikjeden når man serverer som brewpub.

Nydalen Bryggeri og Spiseri har endelig fått sitt eget bryggverk, og skiller lag med Amundsen Bryggeri for å brygge lokalt, ifølge Sagene Avis. Skjønt, ifølge Brønnøysundregistrene har de samme daglig leder og styre, så det blir kanskje ikke rare skilsmissen. Forresten hadde de hatt stående et mindre britisk-produsert bryggeri der tidligere også, men det har muligens ikke vært så effektivt å brygge på. Dette britiske bryggverket var visstnok det som Nøgne Ø kjøpte brukt, da de for endel år siden gikk i tanker om å starte en egen brewpub. Det nye bryggeriet er et 1000-liters system levert av A. N Technologies, og har litt mer kobber og bling enn vi ellers er vant med fra dem. Og strengt tatt ser jeg ikke selve bryggverket på noen bilder, så kanskje de har beholdt det gamle bryggverket og bare kjøpt sju nye tanker?

Korrigering: Jeg blandet sammen Amundsen Bryggeri og Nydalen Bryggeri og Spiseri. Sistnevnte har overtatt det bryggeriet som allerede stod der, og som tidligere var eid av Amundsen, et 1000-liters bryggeri av engelsk fabrikat, etter at Amundsen har flyttet produksjonen over til Hauketo til et 4000-liters BrauKon-system som ble installert høsten 2016. Forsåvidt stemmer det formodentlig at det er levert 1000-liters utstyr fra A. N Technologies, men det er muligens bare gjæringstanker, og for Amundsen Bryggeri og Spiseri – som er brewpub-delen av Amundsen som holder til i Stortingsgata, der man brygger på et 500-liters anlegg fra østerrikske Flecks Brauhaus Technik.

Eivar Mikrobryggeri startet i Tønsberg denne måneden, med Arild Fevang og Eivind Menes i styret (EIVind + ARild … get it?) Forretningsidéen er å leiebrygge hos andre og selge til butikker og utesteder. Det er ikke en enkel kode å knekke, for trenden går mot å fjerne mellomleddene i verdikjeden, mens de ønsker nettopp å være et slikt mellomledd mellom bryggeri og butikker/utesteder. Vi ser at enkelte klarer det, men de er gjerne store og med gode nettverk fra før.

Bygland Bryggeri i Oslo er også et selskap som er startet i sommer og som har leiebrygging hos andre som forretningsmodell. Det finnes en temmelig tom facebook-side, men eller er det lite om dette selskapet. Som tidligere nevnt er et slikt mellomledd en posisjon som ofte krever at man er insider i bransjen, men jeg klarer ikke å finne noen kobling mellom personer i dette virtuelle bryggeriet og ølbransjen.

Behind Bars Brewery i Båtsfjord startet i sommer og ble registrert i Brønnøysund som selskap denne måneden. De har en logo som litt pent må sies å være en tribute til Brooklyn. Utfra bryggeloggen deres virker det som det er en kameratgjeng som brygger på et anlegg på ca 100 liter, plassert i et par glattceller i den nedlagte politistasjonen. Bryggeriet ser hjemmelaget ut, men nokså kult. Det antas at det er mest hobbybrygging, med litt småsalg til venner og bekjente.

Grimaas Bryggeri på Raufoss ble startet i sommer, men har relativt tom hjemmeside. På Facebook har de en video av en manuell tappelinje med plass til fire flasker. På Untappd ligger det inne 9 ulike øl på hjemmebryggeriet Grimaas, med god spredning mellom amerikanske og belgiske øltyper.

Laagen Bryggeri var i bunn og grunn konkurs i mai, kan Dølen fortelle, og styret ville gå til skifteretten med oppbud. I stedet fant de ny investor. De eksisterende aksjene ble skrevet ned fra 358' til tidendedelen, og aksjekapitalen ble deretter utvidet med ca 2 mill, som Mikkel Dobloug kjøpte. Jeg bommet tidligere i sommer på at Gunnar Wiig var ute, og like etter at jeg skrev det, ble styresammensetningen korrigert i Brønnøysundregisteret. Uansett er det ny giv for Laagen, med nye eiere og under navnet Dobloug Bryggeri.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-01

Quiz uke 35/2017

Jaja, så kaster jeg meg på quiz-kjøret jeg også. Men jeg vil jo gjerne gjøre det litt annerledes. Jeg legger ut tolv spørsmål under fire kategorier. Hver av de tre spørsmålene innen en kategori er om samme tema, men med økende vanskelighetsgrad. Spørsmålene kommer på fredager rundt klokken 16, svarene kommer på søndag kveld. Så får vi se om jeg klarer å poste nye spørsmål hver fredag.

Her er quiz for uke 35/2017. Jeg håper at det ikke er for lett, men jeg tar gjerne tilbakemeldinger om vanskelighetsnivå. Ikke send svar til meg, jeg publiserer en fasit så dere kan sjekke selv.

Du må gjerne bruke Google for min del, i hvert fall for det vanskeligste spørsmålene. Litt av moroa er jo også å lete seg frem til svaret og på veien snuble over mange artige fakta. Om du lærer noe helt annet enn det som det ble spurt om, så er det jo bare bra!

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?
  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?
  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?
  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?
  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?
  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?
  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?
  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?
  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-30

Michael Jackson (1942-2007)

Idag er det ti år siden St. Michael – Michael Jackson – døde. Dersom du lurer på hvorfor jeg skriver om popmusikk, er du på feil blogg – gå vekk! Jeg snakker selvfølgelig om den store Michael Jackson, øl- og whisky-journalisten.

Michael Jackson var journalist av yrke. Han startet med en vin-spalte. Etterhvert ble det mer fokus på whisky og øl enn på vin. Begge aspekter av bakgrunnen var viktig. Journalistikken hjalp ham til å skrive bedre. Skriving er nemlig ikke bare et spørsmål om rettskriving og grammatikk, det er et eget fag … eller skal vi si håndtverk for å bruke et litt forslitt uttrykk. Vin-bakgrunnen gav ham et ordforråd og begrepsapparat som gjorde at han i praksis skapte den seriøse smakingen rundt øl og whisky.

Et tredje aspekt var at han alltid fant de interessante og de positive sidene når han skrev om øl. Øl skulle ikke underkjennes fordi det var ukjent eller sært, det gjorde det bare mer interessant og som noe som måtte forstås utfra sin bakgrunn. Øl var så uendelig mye mer enn bare en pint på puben. Når han omtalte øl eller bryggerier eller personer, tror jeg han heller hoppet over det dersom han ikke fant en positiv eller i det minste formildende eller interessant vinkling.

Hans fremste bok om øl var «The World Guide to Beer» fra 1977. Den revolusjonerte hvordan vi tenker på øl. Den klarte også å heve blikket til verdens ølnerder fra sin hjemmelige, velkjente halvliter eller pint, og festet andre ølkulturer på deres mentale kart. Det er betegnende at han var det første ikke-brygger som ble hedret med medlemskap i «Ridderschap van de Roerstok» for sitt arbeide med å utbre belgisk øl internasjonalt. Og så må det jo iles til og si at han jobbet ikke spesielt med belgisk øl! Han gjorde det samme for en rekke nasjonale ølstiler.

Én kjendisbrygger har sagt at «We make our beer for the minority who care more about what's happening inside the bottle than all the marketing bullsh1t happening outside the bottle.» Michael Jackson har vist ølverdenen at det som ligger utenfor ølet er særdeles viktig og ofte en integrert og uadskillelig del av ølet. Det er ikke at ølets smak er uviktig, men det finnes noe mer. Ølets smak i forhold til stil er viktig. Historikken er viktig. Produksjonsmåter er viktig. Hvor og hvordan og med hvem du drikker det er viktig. Det er sagt om ham – og dessverre har jeg ikke klart å spore opp sitatet:

[Michael Jackson] was fundamentally an ethnographer. He wasn't a brewer and he wasn't an historian. He called himself a journalist, but his biggest contribution was understanding beer in the context of the culture in which it was brewed.

Mot slutten av livet slet han med Parkinsons sykdom, og han forsøkte å holde det skjult. Det er en forferdelig sykdom som tar fra deg funksjonsdyktigheten bit for bit. Det forårsaket også noen skandaleoppslag om at han skulle ha stilt full på intervjuer, når det i virkeligheten bare var Parkinson som gav ham ukoordinerte bevegelser og utydelig tale.

Mye av det han skrev er fremdeles tilgjengelig på nettet under Beer Hunter. Han etterlot seg en velfylt og litt rotete kjeller med notater, bøker og ulike skrifter, både det han hadde skrevet selv, og ting han hadde samlet. Det ble heldigvis tatt vare på og arkivert på forsvarlig måte for ettertiden.

Jeg har liggende seks episoder med «Beer Hunter» fra 1989, og jeg tenker å se dem for å minnes ham. Dette var en serie der Michael Jackson reiste rundt og besøkte ulike ølkulturer og bryggerier. Om noen Discovery-serie kan sies å ha antatt profetiske proporsjoner, må det være denne. Det sies at Discovery Channel stoppet serien tvert da «Big Beer» kom i hodet på dem og raslet med reklamepengene. Jeg vet ikke om det er sant, men det er noe underlig at denne serien aldri har blitt relansert på noe mer tilgjengelig enn VHS. Det er noe veldig 1980-isk over disse episodene, som er med å gjøre dem til vidunderlige tidsdokumenter fra mikrobryggerienes barndom.

Da han døde 30. august 2007 markerte man Michael Jackson Day én måned senere, på den 30. september. Det ble en dag for skåling til minne om en av øl- og whisky-verdenens store helter. Nå i senere år finner jeg det mer naturlig å skåle til hans minne på selve årsdagen.

Man kan kanskje krangle om hvilke bryggere eller bryggerier som startet mikrobryggerirevolusjonen. Men hvordan man snur og vender på det puslespillet, så var det én person i øldrikkernes ende av næringskjeden, og som opplyste dem om den verdensarven som variasjonene av ølkulturen rundt om var – og det var Michael Jackson. Joda, det fantes folk før ham, men de fokuserte gjerne på sine hjemlige ølkultur. Michael Jackson omskapte ulike, lokale ølkulturer til en felles, global ølkultur med lokale dialekter. Han var en øl-globalist, ikke en øl-nasjonalist.

Hva skal man skåle i? Det er jo tross alt mye å velge mellom. Om vi skal ta ett norsk øl som han selv trakk frem, så får det være Aass Bock. Om jeg skal trekke frem et annet øl, så får det være Fuller's Chiswick Bitter, som det ble servert på hans egen «local» – Andover Arms i Hammersmith. Men uansett hva du drikker i kveld, så skål for Michael Jackson – en skål til minne om en stor ølskribent … og whisky-skribent.

Skål for St. Michael!

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-29

2016-regnskapene, del 13

Så var det tid for trettende del i denne serien. Idag er de mest kjente Kinn og Lofotpils. Alle regnskapene skulle nå ha vært inne (og bøter til de som er sent ute), men om det er noen du ikke har sett ennå, er det nok mest fordi jeg har lang backlog.

Aller først, jeg er hverken jurist eller regnskapsfører, så dette er mest amatørsynsing. Men jeg kan litt om øl, riktignok. Så til dagens bryggeriregnskaper for 2016 …

MikroMeyer Bryggerhus i Spydeberg ble startet senhøstes 2014. Det brygges på et tilsynelatende velbrukt og værbitt system som etter øyemål kan være 500L. Inntektene i fjor var 915', som var nesten en fordobling fra første driftsår i 2015, da det var 473'. Det er minimalt med lønnskostnader og små driftsunderskudd på -38' og -28' for de to siste årene. Det er ikke noe anleggsmidler, men det finnes et MikroMayer DA som kanskje eier bryggeriutstyret og leie/låner det ut. Man har et banklån på 132'. Bryggeriet har fått til endel distribusjon og ser ut til å få god avsetning, for varelageret på 70' tilsvarer circa en måneds omsetning. Utfordringen for bryggeriene i denne størrelsesklassen kommer når man trenger et større bryggeri. Dessuten må man før eller senere tenke på en transisjonen fra dugnad til lønnet arbeide.

Salamander Bryggeri startet høsten 2015 i Sveio, og formodentlig oppkalt etter den fredede storsalamanderen, som har et habitat der. Opprinnelig var det aksjekapital på 687' ved utløpet av 2015, men endel av dette har i 2016 vært konvert til lån. Første driftsår – 2016 – hadde 241' i inntekter og nesten det dobbelte i driftskostnader. Det er dog ikke uvanlig at det påløper ekstra kostnader i første driftsår, og siden bryggeriets regnskap tross alt er temmelig lite, så er ikke dette så dramatisk. Selskapet har bokført anleggsverdier for 575'. Det virker som bryggeutstyret er sammenbygd fra ulike kilder. Antakeligvis blir det lettere å si noe mer konkret når 2017-regnskapet foreligger.

Sandnes Mikrobryggeri har en tilstedeværelse på Facebook, og de ser ut til å brygge på en Speidel, men jeg er sannelig ikke sikker på om det bare er hjemmebryggere. Det finnes et parkert domene (sandnesmikrobryggeri.no) som tilhører selskapet Sandnes Brygge, som på sine Facebook-sider refererer til at de har et mikrobryggeri … men det kan jo være to grupperinger som tenker på det samme navnet. Uansett synes bryggingen å være helt i startgropa på et veldig lite system, og om det er lokalisert i regnskapet til et serveringssted er det vanskelig å få tall på bare bryggeridriften.

Sandnes Kjøkkenbryggeri er et lite bryggeri knyttet til KinoKino i lokalene til Sandnes Kulturhus. Det virker som de brygger i 30-50 liters størrelsesorden. Bryggeridrift i slik størrelseorden drukner i pubregnskapet, så det har liten hensikt å grave i regnskapstallene. Egentlig er det litt frustrerende med bryggerier som dukker opp men ikke har noe skikkelig «footprint» på nettet eller i Brønnøysund. Det blir liksom litt performance-brewing over det. Det kan stå som kommentar både for dette og det forrige bryggeriet.

Valdres gårdsbryggeri ble startet i 1999, og der dermed blant de eldste fremdeles operative produksjonsbryggeriene fra etter bryggeri-tørka 1901-1989. Bryggeriet har de siste 4-5 årene hatt en salgsinntekt på rundt en million (når alkoholavgift ses bort fra). Sånn sett er det et veldig stabilt bryggeri. Driftsresultatet har stort sett vært moderat positivt de siste årene. Det er lite gjeld utover det kortsiktige som alle bryggerier har litt av. Det er stabile lønnskostnader på i underkant av en halv million de siste årene. Dette bryggeriet er vel ingen pengemaskin, men det er arbeidsplasser. Driften er forbausende stabil fra år til år, spesielt når man tar i betraktning hvordan ølmarkedet har endret seg i disse årene. Det er formodentlig et bryggeri som har funnet sin nisje. Jeg blir litt forvirret av at varekostnad varierer sterkt fra år til år, til tross for at de aller fleste andre postene er veldig stabile – kanskje er det noe med periodiseringen av innkjøp av malt?

Kinn bryggeri finnes det to av, ett som ble stiftet i januar i år, og et fra 2009. Formodentlig har de startet et nytt selskap med samme navn, sikkert i forbindelse med noe omstrukturering. Uansett skal vi se på regnskapet for 2016, og da er vi innenfor det gamle selskapet. Kinn er enda et komet-bryggeri, fra en salgsinntekt i 2011 på 3,1 mill, økte det til 6,2 mill i 2012, så 8,7 mill og 18,4 mill. Seksdobling på tre år er en temmelig bratt økning! Veksten har fortsatt de to siste årene, men har flatet ut. Det ble 22,1 mill i 2015 og 23,3 mill i 2016. Bryggeriet hadde i fjor lønnskostnader på 7,9 mill, som tilsvarte 15 årsverk – og ser vi bakover på regnskapene, har dette bryggeriet «alltid» (bortsett fra oppstartsåret) hatt lønnskostnader som har lagt circa fra en tredjedel til en fjerdedel av salgsinntektene. Det er mulig økonomer og investorer og slikt er uenig med meg, men slik kan det gjerne være. Ølbrygging skal ikke være gratisarbeid. Mer oppsiktsvekkende er driftsresultatet. Det var negativt bare i første driftsår, altså 2009. Senere har det økt og økt, frem til 3,8 mill i 2014. Det må sies å være knallbra! Parallelt med at veksten i salgsinntekten har stagnert, har kostnadene økt forholdsmessig mer, slik at overskuddet i driftsresultatet var på 2,6 mill i 2015 og «bare» 1,9 mill i fjor. Det er fremdeles et kjempegodt overskudd, men ett eller annet spiser av marginene. Verdien av varebeholdningen øker endel, og det kan tolkes som tregere omløpstid på varene. Varekostnaden øker forholdsmessig mer enn salgsinntekten, og det kan bety at overskuddet pr liter synker, dvs at prisene presses eller at kronekursen faller. Men jeg skal være forsiktig med å overtolke, for begge deler kan jo for eksempel også bety at man brygger sterkere og mer eksklusive øl som samtidig trenger mer lagring. Bryggeriet har 5,6 mill i langsiktig gjeld til bank el.l., hvilket er endel opp fra 2015, men det er sikkert ifm utvidelser og den nye øl-kaféen. Bryggeriet økte utstyret med ca 2 mill i fjor. Kinn er i alle fall et bryggeri som viser sterk økonomi, og de har vist at de kan tenke strategisk, blant annet med samarbeid med Mack om distribusjon og salg.

Veholt Mikrobryggeri er organisert som enkeltmannsforetak, og derfor har det ikke offentlig regnskap.

Lofotpils i Svolvær ble stiftet allerede i 2006, men var lenge et sovende bryggeri. Det forklarer vel også det litt misvisende navnet, siden de lager mye annet enn pils. Jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke re-brand'et mens var små. Salgsinntektene gikk fra noen hundre tusen via 819' i 2014 til 7,0 mill i 2015, og grunnen var nok en avtale med Norgesgruppen i mai 2015. Sånn sett er det et godt eksempel på at proft bryggeriutstyr og avtale med dagligvare er en booster. Ifølge et intervju med Horecanytt ble det i 2015 produsert 118.000 liter. Salgsinntekt har riktignok gått tilbake til 5,9 mill i 2016, samtidig som verdien av varelageret har økt til 2,5 mill ved utgangen av 2016. Driftsregnskapet er ikke lystelig lesning. Driftsunderskudd sammen med betydelige finanskostnader sender årsresultatet ned til underskudd på 3,9 mill i 2015 og 2,5 mill i fjor. De har riktignok et kult bryggeri, som i regnskapet er verdisatt høyt og sender posten for varige driftsmidler til 17,9 mill. Totalt er det investert 22 mill i bryggeriet ifølge intervjuet med Horecanytt. De brygger på et 2000-liters system fra ingen ringere enn den tyske leverandøren Caspar Schulz. Egen tappelinje for boks, fat og flaske har de også. Det er 9,4 mill i langsiktig gjeld til banken. I tillegg er det 1,0 mill i kortsiktig gjeld til bank og 1,2 mill i annen kortsiktig gjeld. Lønnskostnadene var i fjor på circa 50% av salgsinntektene, og det er temmelig høyt. Rett nok har jeg gitt tommel opp for bryggerier som ikke holder tilbake på å betale lønn for innsats, men jeg ville forventet at et bryggeri med så dyrt og avansert utstyr hadde lønnskostnader som var en langt lavere andel av totalkostnadene. Det er mulig de lider under å ha mye større bryggverk enn de har salgsvolum, og at derfor ikke kan ta skaleringsgevinsten som dette bryggverket burde gi. I 2016 restrukturerte man den kortsiktige gjelda gjennom gjeldsettergivelse på 4,8 mill (formodentlig fra eierne) og en kapitaløkning på 5,9 mill. Generelt gikk disse midlene med til å sanere kortsiktig gjeld (som sank fra 10,6 mill ved inngangen av 2016 til 2,9 mill ved utgangen) og absorbere underskuddet fra 2016. At man har fylt på med friske milder betyr at styre og eiere mener det er liv laga for bryggeriet, og det er mulig å forestille seg at det hadde vært kroken på døra om de ikke hadde gjort noe slikt. Bryggeriet må imidlertid også gjøre noe med underskuddene. Om vi ser bort fra avskrivninger og finanskostnader, så klarte man i 2016 å få bryggingen til å gå med bare et lite underskudd, så man er på rett vei. Samtidig må produksjonen – og salget – opp. Det er mulig vi ikke skal henge oss opp i at bryggkjelen er såpass liten, for et slikt bryggeri har sannsynligvis en høy bryggetakt, og kan brygge betydelig mye mer pr dag enn rommålet sitt. Sånn sett burde Lofotpils være et attraktivt bryggeri for leiebrygging eller som partner for et bryggeri som selv har gått i taket på produksjonen.

Konklusjon? Volum er ekstremt viktig, og større er bedre. Men like viktig er det at volumøkning bare er halve svaret. Hele kostebinderiet som kommer etter at ølet er ferdig, er minst like viktig. Det gjelder slikt som logistikk, salgskanaler, branding, markedsføring, avtaler med kjeder, flaskevalg, etikettdesign osv osv.

En annen konklusjon er at de tre L-ene: lønn, leie og lån er utgifter som ikke variererer proporsjonalt med variabelt produksjonsvolum. Et bryggeri som pådrar seg nok «L-utgifter» må nesten bare fortsette å vokse, eller i hvert fall ikke krympe.

Og så tvang jeg min bedre halvdel til å lese korrektur, og hun syntes dette var gudsjammerlig kjedelig lesning, fordi alle tallene interesserte henne null og nix. Så konklusjon nummer tre er vel at du skal være over middels interessert i bryggerier og øl-markedet for å orke å komme igjennom dette.

 

2017-08-27

2016-regnskapene, del 12

Her er tolvte del, der de mest kjente bryggeriene er Røros, Inderøy, Færder og Lindesnes, men der vi også ser på et som synes å ha lagt ned virksomheten.

Røros Bryggeri og Mineralvann fra 2009 ble egentlig slettet våren 2016, etter at det sammen med Smaken av Røros ble fusjonert med selskapet Røros F&B Group med virkning fra 1.1.2016 – men det virker som de har valgt å fortsette merkevarenavnet. Røros F&B Group har et videre perspektiv enn bare ølbrygging, og dermed gjør det ting litt vanskelig å følge bryggingen isolert sett. Det siste regnskapet før fusjonen, fra 2015, forteller om en salgsinntekt på 5,2 mill, kraftig opp fra 978' i 2014, som igjen var en mangedobling fra 140' i 2013. Men det viser også av driftsunderskuddet økte, fra -169 til -721. Har bryggeriet fortsatt kometkarrieren under nytt org.nr? Vel, det er jo ikke så lett å si, men dersom vi ser på forskjellene fra 2014 til 2015 for Røros F&B Group, ser vi at salgsinntekt økte med 6,2 mill, varekostnad med 6,2 mill og lønn med ca en mill. Jeg vet ikke hvor stor andel som utgjøres av Smaken av Røros, men det kan virke som om salgsvolumets økning må ha stagnert og at ølsalget for 2016 ligger i størrelsesorden rundt hva det var for 2015. Det var vel ellers bygging av nytt bryggeri som tillot den store økningen, og antakeligvis har de ferdig ekspandert inn i et marked der konkurranse i stor grad er blitt den begrensende faktoren, og ikke produksjonsvolum.

Christiansand Brygghus er en merkevare for Mat&Uteliv som samler en rekke utesteder i Kristiansand, men selskapet bak heter Comer, som er heleid av Geir Legreid. Selskapet har de siste tre årene hatt en omsetning på 80-100 mill, og driftsresultat på mellom 2 og 3 mill. Det sier seg selv at det er umulig å skille ut bryggeridriften i dette regnskapet, når Brønnøysundregistrene er utgangspunkt.

Finse 1223 (kommer igjen senere)

Færder ble startet høsten 2013 og har gjort en kometkarriere både med eget øl og med kontraktsbrygging for andre. Fra 2015 til 2016 doblet man salgsinntektene fra 4,9 mill til 9,5 mill, og det var etter 1,1 mill i salgsinntekter i 2014, som var første år med inntekter. Det er knall-bra. Driftsresultatet er positivt, men sank fra 589' til 193' i fjor. Imidlertid hadde bryggeriet gjeld til bank el.l på 3,2 mill på starten av 2016, og renter på dette har sendt årsresultatet ned i 5' for 2016. De har et nokså stort varelager på 2,5 mill ved utgangen av 2016, men det er ikke mye i forhold til produksjonsvolum og bryggeriets varelager tidligere år. Bryggeriet har fem aksjonærer, hvorav Steinar Krüger er største med 59% aksjonene. Færder har etablert seg med et footprint i bryggeri-Norge, og har supplert veksten med å kontraktsbrygge for andre, en modell som også Arendals og Amundsen har benyttet seg av. Det ser ut til å seile opp som en vinnende strategi, men det forutsetter at en klarer å brygge teknisk feilfritt øl, så det setter ekstremt høye krav til kvalitet.

Garasjebryggeriet er en utløper fra Haugesund Høvleri og Trælastforretning, som jeg tror er et firma som organiserer aktivitet i de gamle lokalene til denne virksomheten. Imidlertid ble selskapet Garasjebryggeriet slettet fra Brønnøysund 9. januar i år, da selskapet ble fusjonert inn i Høvleriet. Opprinnelig startet selskapet under navnet Smedasundet 66, med formål å arrangere festivaler, seminarer, lukkede selskap etc i Høvleriets lokaler. Navneendring og formål om å brygge øl kom først våren 2015. Regnskapet for 2017 for bryggeriselskapet er imidlertid levert. I det ser vi at inntektene i 2015 på 308' krympet til 30' i 2016, samt at varekostnaden i 2016 var helt nede i 8'. Det vitner om at driften er skrudd ned, og slettingen vitner om at den i 2017 ble slått helt av. Allikevel har det vært smakinger på bryggeriet så sent som september 2016, og Untappd indikerer at de fremdeles selger ølene sine nå i sommer – men jeg vet ikke om de har fortsatt som en del av Høvleriet eller om de leiebrygger hos andre. Underskuddet på driftsresultatet var -144' og -121' i disse to årene. Det var ingen langsiktige lån og lite utstyrsmidler. Derimot satt man med 470' i kundefordringer og 301' i leverandørgjeld, så det var vel litt fakturaer å rydde i, selv etter at bryggeridriften forlengst må ha opphørt.

Inderøy Gårdsbryggeri var opprinnelig et DA fra 2007, som ble et AS i 2012, så dette er et av de gamle mikrobryggeriene. Dermed har vi også bare regnskap fra 2012 og fremover. Bryggeriet viser da også en positiv utvikling. Fra 1,9 mill i salgsinntekt i 2015 til 3,0 i 2016, samtidig som kostnadene har økt forholdsmessig mindre, slik at driftsresultatet har økt fra 113' til 390' … og det er selv om lønnkostnader har gått opp fra 685' til 1,1 mill. Men også før dette økte bryggeriet salgsinntekt med ca 300' pr år, og det har alltid betalt ut lønn. Det er ikke langsiktig gjeld, men litt kortsiktig gjeld til aksjonærer. Men med 488' i kundefordringer og 949' på bankbok er egentlig all gjelda mer enn godt dekket opp med omløpsmidler. Bryggeriet var nedskrevet i 2014, men det ble kjøpt utstyr for knappe 772', så det er fremdeles noen mindre avskrivninger. Her synes det som det er god økonomi og gode marginer og ikke minst stabil utvikling over lang tid.

Kofoedbryggeriet er et enkeltmannsforetak på Hvaler, registrert med formål å brygge øl og produsere egg. Av en eller annen grunn er den nyregistrert i Brønnøysund så sent som desember 2016, selv om den ble registrert i enhetsregisteret i 2004. Uansett, som enkeltmannsforetak ser vi ikke noe regnskap for dette bryggeriet.

Lindesnes Brygghus ble startet tidlig i 2013. Selskapet hadde et betydelig fall i inntekter fra 4,0 mill i 2014, via 3,1 mill i 2015 til 2,2 mill i 2016. I toppåret 2014 var overskuddet på driftsresultatet 994', men de to påfølgende år har det vært underskudd på 275' og 164'. I regnskapet er det en rekke indikatorer på aktivitet som til sammen kan tolkes som å peke nedover, så som varebeholdning, kundefordringer, utestående skatt osv. Rest av pantelån matcher omtrent anleggsmidlene, mens egenkapitalen er positiv på 626'. De ekspanderte raskt, i hvert fall på Sørlandet, så det er litt underlig at de har falt såpass mye tilbake. Er dette et bryggeri som tar et par hvileskjær?

Jeg vet ikke om det er rett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Men det synes som om noen stiger og noen synker. Noen stiger til og med kraftig, og andre synker så mye at det er grunn til å spørre om de er i ferd med å legge opp. Selv om det har vært noen konkurser i bryggeri-Norge, så tror jeg de fleste bryggeriene ikke forsvinner med en smell, men fisler forsiktig ut og bare blir borte.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Oktoberfestligheter

Oktoberfest er ikke akkurat noe nytt fenomen, men det temmelig nytt hvordan de er i ferd med å spre seg utover landet, både åpenlyst under navnet oktoberfest, og i det skjulte gjennom å fordreie fokuset på ølmesser og -festivaler. Jeg liker det ikke.

Vel, de forlot oss vel aldri fullstendig, men for en stakket stund var det noen år da oktoberfest var noe harry og gammelmodig, mens ekte og moderne ølnerder gikk på ølmesser og ølfestivaler. Men nå er de tilbake for fullt … with a vengence – som om dette var en dårlig oppfølgerfilm til noe vi trodde var over.

Fri og bevare oss for litersstørrelser i seidel akompangnert av ompa-spillende hornorkester i lederhosen. Jeg liker å smake på øl, og for å være overtydelig: jeg vil smake på flere øl, og da er en liter for mye. En seidel er et dårlig glass å smake med, og støy påvirker faktisk smaksopplevelsen. Lederhosen ødelegger muligens ikke smaken, det er bare en tvilsom smak i seg selv.

Oktoberfesten i Tananger har premiering for beste kostyme og stiller med «Norges beste cover-band». Det blir det kåring av Mr. og Mrs. Oktoberfest på Oktoberfesten på Svalbard – ugifte kvinner må formodentlig delta i noe annet. I Sandøy opererer de med et utvidet jodle-begrep og inkluderer mongolsk strupesang i underholdningen, som er ved Polkabjørn og Kleine Heine, sistnevnte på trekkspill.

I Sandvika sam-arrangerer de det med Sandvika Byfest i august og kaller det Sandvika ølfestival, men lyder som en oktoberfest. Der er det maltsekk-kasting, drikkeviser og kåring av årets vakreste ølmage. Ja faktisk! Det høres ut som et ypperlig eksempel på hvordan oktoberfest-elementer sniker seg inn i det som forøvrig kanskje er en helt grei ølfestival.

Stena Line tar utgangspunkt i de lange bayerske sjøfartstradisjonene og holder oktoberfesten sin ombord på MS Stena Saga under vignetten «Partybåten». Der opptrer Roars Ompa-orkester og et band som vant en spelemannspris for flere år bakover enn aldersgrensa på arrangementet.

I Stryn har oktoberfesten egen «barnas oktoberfest» med pølser og hestekjøring. Er det kanskje litt som barneparkeringen i Småland på IKEA, mens mor og far trenger litt fokusert kvalitetstid på hovedattraksjonen?

Og så har vi den virkelig store: Oktoberfest i det store sirkusteltet under UKA ved NTNU, festen som får fornyet skjenkebevilling hver gang, selv om det alltid blir «litt» heftigere enn planlagt. I 2013 meldte politi at de «unntaksvis observerte at folk ankom stedet uten (sic) drikke». I 2015 rapporterte skjenkekontrollørene at «det i stor grad forekom skjenking av åpenbart påvirkede gjester». Konfrontert med tingenes tilstand var visst den beste unnskyldningen fra arrangørens side: «men det er jo Oktoberfest». Bedre eksempel finnes vi vel ikke på at Oktoberfest er et slags green-card for å ignorere regler og normer og ta fyllefesten helt ut.

Ellers finner vi oktoberfester i Flåm, Brandbu, Hamar, Elverum, Egersund, Kløfta, Hitra, Sandefjord, og utallige andre steder.

Akk, ja. Det er lett å fyre av billige potshots mot disse lystige arrangementene. Ufyselig og litt urettferdig er det også av meg å sitte i go'stolen og akke meg over arrangementer der andre legger ned utallige dugnadstimer, som økonomisk understøtter idrettslag og musikkorps og andre gode saker. Dessuten er det vel på et nivå også helt greit med litt upretensiøse festligheter.

Nordmenn trenger påskudd for å sette seg ved siden av ukjente på bussen. Alkohol smører i sosiale settinger. Men nordmenn trenger allikevel en sosialt akseptert anledning for å drikke alkohol. Der øl var en del av dagliglivet har det blitt så «fy» at det er suspekt å drikke om man ikke har en brukbar unnskyldning. Oktoberfestene er en slik unnskyldning, og har man ikke det, føler mange seg ubekvemme. Jeg tror det er mindre en tradisjonsfest enn en unnskyldning for å kunne dra ut og drikke.

Forsåvidt er det flust med unnskyldninger … det er lønningspils, sydentur, fredag, lørdag, fotballkamp, nyttårsfest, julebord … og altså oktoberfest. For det er like suspekt med en nordmann som drikker uten en sosialt akseptert anledning som det er fullstendig greit med flatfyll bare den skjer innenfor den rette sosiale anledningen.

Men for meg er dette oktoberfest-fokuset et skritt tilbake fra den ølrevolusjonen som har skjedd de siste årene. Når jeg har skumlest gjennom programmene på disse ompa-arrangementene, har det slått meg at det synes viktigere å fortelle hvem som skal spille hornmusikken enn hvem som brygget ølet. Det virker som har gått fra en maksime om «å drikke kvalitet» til parolen «drikk opp, for faen!»

Mikrobryggerirevolusjonen var et opprør mot det smaksmessig platte, og samtidig et oppgjør med den likegyldige holdningen om at øl-er-øl. Mikrobryggerirevolusjonen satte smak i sentrum. Ølet skulle smake, og det skulle smakes. Det skulle nytes og det skulle oppsøkes. Rundt ølet og dets smak var det mangfoldige lag med historikk, typedefinisjoner, spesielle smaksgivere, kjendisbryggere, fremstillingsprosess og alt det andre – men det var alt sammen fokusert på ølet, ikke på drikkinga og festinga. Kanskje gikk det litt for langt i retning feinschemcheri, men jeg håper virkelig ikke norske ølfestivaler degenererer til årlige drikkfeldighetsorgier i månedsskiftet september/oktober.

Nå er vi visst på vei mot sk(r)åling, drikking, ompa-musikk og andre dårlige vaner, med «oktoberfest» som det sosiale godkjenningsstemplet på å ta seg en helaften uten å skjems overfor slekt og venner. I tillegg til øl, ompamusikk, pissoarer og lissom-bayerske kulisser er visst den viktigste infrastrukturen ved en ekte oktoberfest at man har blomsterbed å spy i, plen å sove ut på, og nok røde-kors-team til å ta vare på de som trenger noe mer enn plen og blomsterbed.

Men har ikke dette her tradisjoner da? Jo, i Bayern har denne festen et par hundre års røtter, og drikkfeldig festing har vi jo holdt på siden uminnelige tider, både der og her til lands. Men selve oktoberfest-konseptet er nok et etterkrigsfenomen i Norge. I den grad man hadde noe slikt på første halvdel av 1900-tallet, var det helst som en vårfest, den store salvatorfesten, med drikking av dobbeltbokk. Skjønt også den tradisjonen var vel egentlig importert fra Tyskland.

Kanskje går det med oktoberfestene som det gikk med de sambadansende karnevalene på 1980-tallet. De kom plutselig, og ethvert tettsted med respekt for seg selv måtte ha sitt eget karneval med sambaorkester og opptog. Og så ebbet det bort og forsvant. For min del kan oktoberfestene gjerne gå samme vei, bare vi får beholde de seriøse ølmessene og ølfestivalene.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-25

2016-regnskapene, del 11

I ellevte del av denne serien ser jeg på ytterligere åtte bryggeriers regnskap for 2016. Det mest kjente bryggeriet er kanskje Graff, men også Lomb (eller Lom Bryggeri, eller Smaken Tå Lom) og Larvik er vel kjente, samt En Liten Øl, som ser ut som en sterk nykommer. Og så ser vi på enda et bryggeri som leverte regnskap og så la ned. Etter dette innlegget er det under hundre bryggerier igjen å gå igjennom, sånn circa.

Smaken Tå Lom ble startet i Lom tidlig i 2015 med formål å drive mikrobryggeri, men man har nok hatt aktivitet siden i hvert fall 2014. Det går under navnet Lom Bryggeri, med varemerket Lomb, som egentlig ikke er en forkortelse, men en gammel skrivemåte for Lom. Det brygges på et tsjekkisk 1000-liters bryggeri, med en tilflyttet tysker som brygger. Regnskapet viser salgsinntekt for 626' i 2015 og 686' i 2016, men kostnadene har økt betydelig, slik at overskuddet på 103' i 2015 ble til et driftsunderskudd på 755' i 2016. Den utgiftsposten som øker mest er lønn med 459', hvilket også betyr at dette bryggeriet er over snittet av norske bryggeri i modenhet – at de faktisk utbetaler lønn. Det har i løpet av 2016 blitt gjort investeringer som har økt anleggsmidler fra 1,4 mill til 2,6 mill, men samtidig har man også tatt opp banklån på 3,9 mill, og rentekostnad fra dette sender årsresultatet ytterligere ned til -864'. Eiere er lokale interessenter som visstnok er deltakende i mange ulike ting. Bryggeriet har mye fokus på økologisk, lokale smaksgivere og tradisjonelle prosesser. Et oppslag lokalavisa Fjuken i februar i år kan fortelle at det har vært produsert 15.000 liter til da. Det er relativt lite, og det er trolig først nå i 2017 produksjonen er klar til å gå for fullt.

Kolbanussen Mikrobryggeri i Orkanger leverte regnskap for 2016 for noen uker tilbake, men har etter det lagt ned, og selskapet ble slettet denne uka. Det var et relativt lite bryggeri, med 129' i salgsinntekter over fem måneder i oppstartsåret 2015, men bare 76' for 2016. Utgiftene var også små, så bryggeriet gikk med 41' i driftsresultat i 2015, men hadde et underskudd på 34' i fjor. Det var ingen verdier i anleggsmidler, for jeg tror man brygget på et mindre, privat anlegg, og ikke var kommet i gang med å bestille kommersielt bryggeriutstyr. Det var heller ikke gjeld, og egenkapitalen var ikke brukt opp. I det store og det hele virker det som folkene bak Kolbanussen luktet på å startet bryggeri, gjorde unna papirarbeidet og fikk ut en håndfull ulike øl på et lite bryggverk, til gode kritikker fra lokalmiljøet, men så tenkte seg om og konkluderte med å stoppe der. Det er høyst respektabelt, det.

Fortuna Bryggeri Holding startet senhøstes 2015, og har med flere folk fra Norbrygg og hjemmebryggermiljøet blant studenter i Oslo. Navnet er trolig hentet frem fra gamle Fortuna Bryggeri (opprinnelig Stenersens bryggeri som i 1849 ble til O. N. Forseths bryggeri), som slo seg sammen med Centralbryggeriet i 1896, før de på slutten av 1920-tallet ble kjøpt opp av Christiania Aktieølbryggeri, som igjen ble kjøpt av Ringnes på slutten av 1930-tallet … sorry, jeg nerder. Det har levert et eksemplarisk ført regnskap som er lett å lese (av og til mistenker jeg økonomer og regnskapsførere for å tåkelegge mest mulig av det som skal leveres til Brønnøysundregisteret). Raskt oppsummert: de har en aksjekapital på 613', hvorav de har brukt omkring halvparten på et bryggeri som ved utgangen av 2016 fremdeles lå nedpakket, mens resten av kapitalen står på bankbok. Det er ingen gjeld. Regnskapet viser riktignok underskudd på 147' og 59' i de to driftsårene, men alt sammen stammer fra avskrivninger på utstyr, hvilket er helt udramatisk. Bryggeriet var i praksis i dvale ved nyttår, men kan muligens spire og gro til noe stort, for folkene bak har i hvert fall tidligere brygget utmerket øl.

Larvik Mikrobryggeri ble startet allerede i 2011, og har både scene og bar i tillegg til bryggeri. De første par årene var underskuddet i årsresultatet på 3-400', men fra 2013 har det vært årlige milliontap (henholdsvis 1,3, 2,0, 1,4 og 1,7 mill), og selskapet har blitt holdt flytende av stadige tilførsler av aksjekapital. Dog er det vanskelig å si om dette skyldes bryggingen eller den øvrige aktiviteten. Ved utgangen av 2016 var akkumulert fremførbart underskudd for de seks driftsårene på 7,1 mill. Det var de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at selskapet er heleid av Geir Bakken, og han har midler og er villig til å fylle dem på selskapet i henhold til langsiktige planer som er lagt fremover. Hans gjeld i selskapet er lavere prioritert enn andres gjeld. Da kan de holde på en stund. Det er flott at noen har vilje og midler til å følge andre mål enn kortsiktig økonomisk gevinst.

Totens Bryggeri ble startet våren 2014, og man valgte seg et historisk bryggerinavn. Det originale Totens Bryggeri ble forøvrig oppkjøpt og nedlagt av bryggeriene på Hamar og på Lillehammer i fellesskap. De ble forøvrig begge to senere lagt ned av Nora (eller Ringnes-Frydenlund, som raskt ble bestemmende storebror blant Nora-bryggeriene på denne tiden), utpå 1980-tallet. Dagens nystartede Totens bryggeri hadde frem til utgangen av 2016 ikke noen inntekter, samtidig som diverse mindre kostnader hadde spist opp aksjekapitalen på 80'. Det kan virke som om initiativet er i dvale inntil videre.

Ølsmia holder til i Oslo med produksjonsadresse i Vestby. Selskapet hadde ved utgangen av 2016 ti eiere som eide 10% hver. Ølsmia ble startet høsten 2014, men også 2015 ble et oppstartsår, med bare 14' i inntekter, men også relativt små utgifter. Formålet er både ølbrygging, men også kurs og lignende, så det er vanskelig å si hva som er hva. Det ser ut til at det var underskudd på årsresultatene på i overkant av 100' hvert av de tre årene med drift, noe som har akkumulert udekket tap på 334', som spiste opp aksjekapitalen og vel så det. Dog har aksjekapitalen blitt fordoblet nå i februar, slik at en likviditetssituasjon som selskapet selv beskrev som «utfordrende, men håndterbar» har blitt bedre. For 2016 har det vært salgsinntekter på 405', selv om også kostnadene for det året har økt. Selskapet har lite eiendeler og 203' i langsiktig gjeld. Utfra bilder på Facebook ser de ut som de brygger på et 500-liters system med fire gjæringstanker, så det formelle eierskapet for utstyret ligger formodentlig et sted utenfor bryggeriet. Og så har de den kule bryggeribilen!

Graff Brygghus i Tromsø startet i 2015, og selskapet bak heter anonymt nok Uthuset 101, og ser ut til å ha blitt startet med utgangspunkt i at man i 2014 hadde en bygning og skulle finne aktivitet. Aktiviteten ble brygging, og utgangspunktet ser ut til å ha vært Marius Graff, som ble årets hjemmebrygger i 2012, mens han ennå ikke var gammel nok til å kunne kjøpe en øl på et utested. Han har gitt navn til bryggeriet, og eier 10% av aksjene … ja, og så kan det nevnes at han brygger vidunderlig godt øl. Regnskapet viser økende inntekter fra 1,0 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016 (etter fratrekk av alkoholavgifter). Kostnadene, som inkluderer lønn (bra!), er litt større, men underskuddet i driftsresultatet er minkende fra 657' i 2016 til 164' i fjor. Bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld (som hovedsaklig er lån fra eierne), langsiktig gjeld er under 60% av bryggeriutstyrets bokførte verdi, etter avskrivninger ned til 80% av innkjøpsverdi. Dette ser veldig bra ut.

En Liten Øl i Fitjar ble startet senhøstes 2015. De har i første driftsår solgt for 992', og hatt kostnader for 1,4 mill så de går med 448' i underskudd på driftsresultatet. Det er jo ikke uvanlig for første driftsår – men 654' av dette er kostnadsføring av endring i beholdning av vare, som formodentlig betyr at de startet med masse varer og/eller har fått brygget ølet sitt hos andre. Nåvel, de har ikke mindre enn 2,7 mill i aksjekapital, hvorav 915' er brukt som forskuddsbetaling til et 1000L bryggeri fra den israelske produsenten A. N Technologies, som forøvrig seiler opp som kanskje den største leverandøren av bryggverk til norske mikrobryggerier. Det stod ved nyttår igjen 1,2 mill på bankbok, og følgelig hadde de ikke gjeld, men tvert om godt med spillerom. Ifølge Fitjarposten er det i fjor sommer hele 65 aksjonærer i bryggeiet, hvorav halvparten bodde på Fitjar og de fleste øvrige har feriebolig der – så vi snakker om et initiativ av seriøs størrelse og med solid lokal forankring. Det har i første omgang vært brygget hos Arendals Bryggeri i påvente av at eget bryggeri blir ferdig – en situasjonsbeskrivelse som ble gjentatt i lokalavisa så sent som i slutten av mai i år. Men alt tyder på at de har fått levert og installert bryggeriet, i hvert fall utfra den übersexy promo-videoen på YouTube, laget av bryggerileverandøren. Sånn filmer bare en ekte ingeniør. Det virker som En Liten Øl planlegger å bli et bryggeri man må regne med.

Hva slags konklusjon skal jeg trekke etter å ha gravd i regnskapene til disse åtte bryggeriene? Kanskje man kan si at norske småbryggerier er temmelig uensartet gruppe og at disse åtte representerer bredden … men også entusiasmen og «galskapen» som driver denne nisjebransjen?

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-24

Høringsuttalelse

«Stemmer du ikke på valgdagen, så har du ikke rett til å klage over politikken» – heter det seg. Man kan diskutere validiteten i dette utsagnet, men en variasjon over samme tema er at om du ikke leverer høringsuttalelse i alkoholreklamesaken innen 31. august, så har du ikke rett til å klage og mukke når det ligger et overtredelsesgebyr i multi-hundretusenkronersklassen på skrivebordet ditt. Hørte dere det, småbryggerier!?

Jeg har ment – og mener fremdeles – at innføringen av overtredelsesgebyrene for alkoholreklame kan bli den største endringen i utøvelsen av norsk alkoholpolitikk siden årtusenskiftet. Forslaget til endringer er ferdige. Nå skal de bare høres, vedtas og iverksettes. Målet er å gjøre sosiale medier og Internett like kjemisk tomt for alkoholreklame som aviser og blader er. Så langt er det forsåvidt greit – men jeg frykter at prosessen kommer til å bli særdeles smertefullt for tallrike bryggerier. Dessuten blir dette noe som i enda større grad enn andre former for reklameforbud vil favorisere importøl fremfor norskbrygget øl.

At du ikke har rett til å klage etterpå, er selvfølgelig en spissformulering, men den har en kjerne av sannhet. Om du ikke bryr deg nok til å sette deg inn i saken, så har du stemt med flertallet ved å av gi en stemme midt imellom «meh» og «whatever». Og det er lite «whatever» over overtredelsesgebyrer. Staten har et system for høringer av endringer i lover og regelverk. Det er faktisk ikke bare til pynt. Rett nok stiller man temmelig svakt som «privatist» i slike høringer, men det er tross alt bedre enn ikke å få si noe som helst. Om organisasjoner og andre privatpersoner synes noe jeg spiller inn er bra, står det dem fritt å henvise eller spille inn det samme på egne vegne …

På slutten av denne blogposten skal jeg sammenfatte dokumentene du trenger å lese for å kunne sette deg inn i saken, men først tenkte jeg å gyve løs på min personlige høringsuttalelse som interessert privatperson. Jeg ser gjerne at jeg får tilbakemeldinger og synspunkter og endringsforslag på denne før jeg sender den!

Jeg gir denne høringsuttalelsen som interessert privatperson som har fulgt norsk alkoholpolitikk i mange år, og da særlig øl og bryggeri-bransjen i Norge. Ikke minst har jeg fulgt dagens praksis rundt alkoholreklame gjennom bl.a. innsynssaker hos Helsedirektoratet.

Feil ende å starte i. Helsedirektoratets korrekte beskrivelse av de mange reklameovertredelsene rimer usedvanlig dårlig med hva vi fra sidelinjen opplever som en sterk motvilje fra Helsedirektoratet mot å ta i slike saker. Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på. Helsedirektoratet har derfor gjennom inaktivitet medvirket til å etablere en praksis som «tillater» – eller rettere sagt tolererer – enhver alkoholreklame som ikke genererer klage. Ettersom dette synes å hvile på manglende vilje hos direktoratet, må sterkere reaksjonsformer være feil ende å starte å nøste i problematikken. Man trenger ikke grovere kaliber på straffereaksjonene, men sterkere vilje og evne til å påpeke bruddene.

Dagens system er tilstrekkelig effektivt. Jeg er sterkt uenig i at dagens system med dagbøter er ineffektive. I de relativt få sakene der man har tatt i bruk trusler om dagbøter, virker det som man relativt lett har vunnet frem, også der sakene er blitt anket til Markedsrådet. Imidlertid er dagens reaksjonsformer sjelden tatt i bruk, så det er et forholdsvis uprøvd middel. For meg indikerer det at disse er tilstrekkelige, og at det er unødvendig med ytterligere midler.

Forhåndsdefinerte dagbøter. Helsedirektoratet gir som eksempel at et bryggeri kan ta ut reklameeffekten i god tid før eventuelle dagbøter setter inn. Bakgrunnen er at det må saksbehandles og gis frister for retting, og gjennom slik tidsforsinkelsen omgås i realiteten reklameforbudet. Dette er en reell og saklig innvendig. Imidlertid gir regelverket mulighet ved gjentatte overtredelser til å fastsette dagbøter som løper automatisk fra neste overtredelse, uten noen ytterligere form for varslingstid. Såvidt jeg vet har dette ikke blitt brukt, og hvorfor er uforståelig for meg. Dersom denne reaksjonsformen hadde blitt brukt, ville bryggeriene som «forsøkte seg» relativt raskt pådra seg dagbøker som løper fra overtredelse. Da ville lovlydige bryggerier ha litt marginer i tilfelle uhell eller misforståelser, mens det synes å være en effektiv og umiddelbar reaksjonsform for gjengangerne. Dagbøter som løper fra regelbruddet burde vært prøvd ut før man innfører noe nytt.

Samarbeid med bransjen. Som alternativ til overtredelsesgebyrer burde man heller jobbe med bransjeorganisasjoner som Bryggeri- og drikkevareforeningen for å etablere gode ordninger for «internjustis». Dersom det er så omfattende brudd på reglene som beskrevet, burde direktoratet ha gjort seg noen betraktninger om ressursbruk dersom man skal gape over alle bruddene på regelverket. Ved et samarbeid, ville man kunne velte størsteparten av dette arbeidet bort fra Staten og over på bransjen selv.

Økt ressursbruk. Høringsnotatet koketterer med at innføring av overtredelsesgebyrer neppe vil kreve særlig mer bruk av ressurser. Dette synes intuitivt feil, siden man også beklager seg over det store omfanget av ulovlig reklame. Det er få saker Helsedirektoratet har reagert på til nå, og i de fleste sakene har «problemet» løst seg raskt og effektivt når det er påpekt i forbindelse med innledende informasjonsinnsamling. I praksis skjer noe slikt som at direktoratet sender ut en mail à la «Vi lurer litt på denne web-siden…», og så svares det med «Oops, sorry, tenkte ikke over at så-og-så. Og nå er det dessuten slettet. Det skal ikke gjenta seg.» Dette virker både effektivt og smidig og lav-byråkratisk. I de sakene der man har løftet prosessen opp på et mer formelt nivå, ser vi en langt større ressursbruk, både i mengden kommunikasjon frem-og-tilbake, og i involvering av ytre ressurser som advokater. Ved bruk av overtredelsesgebyrer har man i utgangspunktet løftet saken opp på et mer formelt og ressurskrevende nivå. Det er vanskelig å se at det skulle kreve mindre ressurser, selv om man nok har veltet endel av ressursbruken over på Markedsrådet.

Innføringsprosessen. Det er skapt et digert gap mellom den gjengse oppfatningen av regelverket og hva det faktisk sier. Selv ikke avholdsorganisasjonene ser ut til å påpeke annet enn de groveste bruddene på reklameforbudet. Dersom overtredelsesgebyrer blir innført, må man erkjenne at man stilltiende har latt det få utvikle seg en praksis i strid med regelverket. Innføringen av overtredelsesgebyrer handler om en endring i reaksjonsform, ikke en endring i hva som er tillatt. Men overtredelsesgebyrer kan raskt bli reelt opplevd som en endring i hva som er tillatt, dersom det medfører at man begynner å gebyrlegge det som man tidligere nærmest så mellom fingrene med. Det er derfor viktig at man først endrer praksis på hva som slås ned på, før man endrer reaksjonsformene. Man kan si at dagens Wild-West-situasjon skyldes nok helst at sheriffen har vært bortreist i litt for mange år og det har utviklet seg en praksis rundt «har du lyst har du lov». Når sheriffen kommer tilbake er det viktig at alle har fått med seg at praksisen er innskjerpet bør man begynner å plafre ned bryggerier.

Ukjent gebyrnivå. Jeg er kritisk til at gebyrnivået ikke har vært konkretisert før høringsfristen, ikke engang på et omtrentlig nivå. Uten at man har oversikt over størrelsesordenen på «gebyrene» for hva ulike overtredelser vil medføre, blir debatten lett nokså akademisk. Dette ødelegger den formen for deltakelse og medvirkning som en høringsrunde nettopp er ment å legge opp til.

Kommunal håndheving. Det er positivt at dette kun blir et virkemiddel som tas i bruk overfor statlige bevillingshavere. Erfaringer fra de ulike kommunenes håndheving av regelverket viser en skremmende stor variasjon i praksis. Så lenge kommunene håndhever regelverket utelukkende for kommunale bevillinger, blir det dog i hvert fall en slags lokal likhet for loven internt i kommunen. Småbryggeriene med statlige bevillinger konkurrerer mot hverandre på nasjonalt nivå, og det fordrer like regler og lik håndheving av dem. Det ville være totalt utålelig om småbryggerier med nasjonalt fokus skulle underlegges sterkt varierende, kommunale tolkninger av reklameregelverket. Her må vi ha i mente at mange småbryggerier kombinerer en statlig tilvirkningbevilling med en kommunal bevilling for flaskesalg og/eller servering i egne lokaler. Det vil da bli vanskelig å skille kommunal og nasjonal effekt av noe som kanskje er ulovlig reklame – og dette blir raskt uoversiktlig og intrikat.

Ny høring. Såvidt jeg forstår, vil kommunene en gang i fremtiden kanskje også kunne få mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr, etter at prikk-ordningen er evaluert. Det må forutsettes at dette ikke bare skjer som en utglidning av en praksis, men at det skjer etter ny høring, da dette har mange tilknyttede problemer.

Med hilsen,
Anders Christensen,
ølentusiast

Jeg tenkte å vente et par dager med å sende det inn, for evt å fange inn feil eller gode forslag til forbedringer. Så var det dokumentene du trenger å lese når du gir din høringsuttalelse.

  • Alkoholloven – hovedsaklig §9.

  • Alkoholforskriften - hovedsaklig §14.

  • Håndbok i Alkoholloven er en 263 siders kommentarutgave av både Alkoholloven og Alkoholforskriften, og som konkretiserer, utdyper og gir eksempler. Dessverre er siste versjon fra 2008, og den har derfor ikke fått med seg endringene som ble gjort, blant annet rundt alkoholreklame på hjemmesider. De viktigste delene er side 145-154 om reklameforbudet i loven, dvs §9; side 215-223 om reklameforbudet i forskriften, dvs §14. Men merk at begge er utdaterte.

  • Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame gjeldende fra 1.11.2015 er på 54 sider og alle er relevante. De vil vel i stor grad erstatte de tilsvarende sidene i Håndboka som er listet over.

  • Høringsnotatet (se også samlesiden Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.) - og her er det 130 sider, hvorav 8-31 er generelt om overtredelsesgebyr, og side 32-44 er spesifikt om alkoholreklame, samt side 122-123 og side 128, der de konkrete forslagene til endringer står.

  • Andres leverte høringer, som for eksempel mitt. Du kan se dem på samlesiden for høringen, som er lenket inn over. For tiden er det kun ett høringssvar der som er relevant, og det er fra Norske Vinklubbers Forbund. Dog er det vel også endel høringssvar som leveres pr e-post eller papirpost.

Se også Helsedirektoratets samling med tolkninger og annet rundt Alkoholloven.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Espen Kummeneje - 2017/8/25 10:01:16
Vil bare gi tips om litt språkvask i første paragraf. "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på." Du må rydde opp litt i denne monstersetningen :) Det mangler også flere ord. Foreslår noe sånt som: "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd, blir disse håndtert skikkelig. Utover dette oppleves det som at direktoratet gjør sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, i alle fall hvis de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på disse." Utover dette kommer jo hele denne endringen som en overraskelse på meg. Forventet at nåværende regjering ville gjøre sitt ytterste for å myke opp alkohol- og alkoholreklamepolitikken. Fascinerende og teit.

2017-08-22

2016-regnskapene, del 10

Idag er de regnskaper fra ni bryggerier, hvorav de mest kjente er EGO, Wettre, Rena og Hognabrygg, men vi ser på et bredt spekter med bryggerier. Kanskje vi nærmer oss en konklusjon rundt at mange av småbryggeriene er mer en livsstilshobby enn en levevei?

Bryggeri 13 ble startet i Tromsø i mai 2015. Salgsinntekt gikk fra 720' i 2015 til 1,5 mill i fjor. Det er bra for et start-up-bryggeri. Kostnadene er under kontroll og gav driftsresultat på 41' i 2015 og 96' i fjor – nær sagt «på tross av» lønnskostnader på 513' i fjor, som tilsvarer halvannet årsverk. Det er relativt små verdier i utstyr som er bokført, men det er også relativt små lån på bryggeriet, med et kortsiktig lån (dvs mindre enn fem år) på 249' som det mest prominente. Da det marginalt med rentekostnader, er det vel trolig et rentefritt lån fra de to aksjonærene. Bryggeriet har mottatt støtte på 150' i de to årene, men selv om vi ser bort fra dette, virker det som økonomien er under kontroll.

Brygghuset Farsund er egentlig spise- og serveringssted, men ble bryggeri tidligere i år, da Farsund Brewing Company la inn årene. En av de fire bak FBC eier også Farsund Brygghus, der bryggverket er lokalisert, og dette selskapet har kjøpt utstyret og skal visstnok brygge litt på det for salg på stedet. Regnskapet viser 1,9 mill i åpningsåret 2015, og 4,8 mill i fjor, men med moderate årsresultat. Det formodes at all brygging skjedde i regi av FBC i 2016, så aktivitet rundt brygging kommer ikke inn i regnskapet for Farsund Brygghus før 2017.

EGO Brygghus ble startet tidlig i 2014 i Fredrikstad. Utviklingen i salgsinntekt gikk fra 3,1 mill i 2015 til 4,3 mill i 2016, med omtrentlig proporsjonal utvikling i kostnader, men resultatregnskapet viser fremdeles betydelig underskudd, selv om det ble litt mindre og gikk fra -677' i 2015 til -521' i 2016. Det er et akkumulert udekket tap som er oppe i 2,3 mill, men selskapet har relativt lite gjeld: 570' langsiktig gjeld, og 240' under posten annen kortsiktig gjeld. Dette er omtrentlig matchet av anleggsmidlene på 650'. Det virker som de har en relativt aggressiv nedskrivingstid på fire år, så ting forbedrer seg vel om et par år når lånene er nedbetalt og utstyret avskrevet. I oppstartsåret 2014 var det -1,0 mill i årsresultat, faktisk en større sum enn inntektene det året. Det er forsåvidt ikke uvanlig at det er endel ekstra kostnader i oppstartsåret, og at de føres som driftskostnader selv om det kanskje er engangskostnader til utstyr som brukes over lang tid. Det betydde at opprinnelig aksjekapital på 1,6 mill var tapt ved utgangen av 2015. For «å holde liv i selskapet» gav långivere (i praksis aksjonærene) i 2016 en gjeldsettergivelse på 1,1 mill, som gav bryggeriet positiv aksjekapital i regnskapet. I praksis betydde nok dette mindre, siden dette var penger som allerede var lånt og brukt, men det har tillatt bryggeriet å kunne øke gjeldsgraden fra andre parter noe.

Hognabrygg ble startet senhøstes 2015 i Singsås, og er blant de små som tapper på boks, mens de fleste andre som har startet har fokusert på flaske først. Tapping på boks krever mer investeringer enn tapping på flaske, og det kan påvirke økonomien. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 950', mens kostnadene er 1,5 mill. Dermed er det et driftsresultatet på -506', men vi skal være forsiktig med å overtolket et underskudd i første hele driftsår. Selskapet har 1,7 mill i varige driftsmidler, mens det er 2,3 mill i langsiktig gjeld til bank el.l. Avskrivningstiden ser ut til å være 10 år, så det gir dem nok mer spillerom.

Rena Bryggeri har røtter langt bakover, til Det Lille Bryggeri på Rena, som igjen hadde aner bakover til Østerdalen Bryggeri. Dagens selskap Rena Bryggeri ble startet i 2014, men innfusjonerte det tidligere Rena Bryggeri, samt også firmaene Pandora Beverage og Pandora Spirit. Rena Bryggeri er blitt et datterselskap av investeringsselskapet Rosenlund, og utfra websidene deres kan det virke som de har avsluttet endel andre investeringer og konsentrert seg om Rena Bryggeri. På de få årene dagens bryggeriselskap har vært i drift, har det kommet ikke mindre enn 112 meldinger i Brønnøysund, ifm fusjoner, kapitalutvidelser, styreendinger og annet – det er over gjennomsnitt, for å si det sånn. Dette er vel forresten kanskje eneste norske bryggeri med bryggeribåt? De har i hvert fall bilder av en båt med bryggerilogo/kjennetegn på websidene, og den brukes visst til kundebesøk rundt Oslofjorden (heldigvis, for ellers ville dette vært ulovlig reklame). Selskapet hadde i 2014 bare kostnader på 578' i driftsresultatet, men dette var vel et oppstartsår. I 2015 var det driftsinntekter på 4,3 mill og driftskostnader på 8,1 mill. I 2016 var det driftsinntekter på 7,5 mill og driftskostnader på 10,1 mill. Økningen i salgsvolum er imponerende, men økningen i kostnader er tilsvarende bekymringsverdig. Bryggeriet har da også akkumulert seg et udekket tap på over 5 mill. Når jeg leser regnskapet er det endel utgifter som ikke akkurat går til malt og humle, men heller til honorarer og konsulenttjenester. For eksempel har selskapet Bajas – som er heleid av bryggeriets styreleder – bistått ved fusjoneringene og fått 430' i 2015 for dét. Bajas er forresten også navnet på et av ølene deres. I 2016 dekket man morselskapets kostnader relatert til bryggeriet med 336'. Alt dette er sikkert vel og bra, og når/hvis omsetningen eksploderer blir disse beløpene forsvinnende små. Men for andre småbryggerier der man knapt tar ut lønn må det være surrealistisk å tenke seg et morselskap som fakturerer bryggeriet for å bistå, eller at styreleders eget selskap skulle betales for å ordne rundt en fusjonsprosess. Det interessante fremover blir hvilken forretningsmodell som best overlever. Blir det en low-cost Reodor-Felgen-modell med noen kamerater som sveiser sitt eget bryggeri og avstår fra lønn, eller blir det noe mer à la Rena og Rosenlund, med høy børsfaktor, styrearbeid, aksjeopsjoner, topptung fokus, og med en ledelse som heller har slagsside mot det merkantile som salg og markedsanalyse enn mot det bryggefaglige, som kjemiteknikk, mikrobiologi og prosessteknikk? Eller kan begge overleve i hver sin nisje?

Slumpelukko finnes i to versjoner. Org nr 915761054 er registrert sensommeren 2015 på Voss og har næringskode for produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer, dvs noe annet enn øl, sider, mjød, vin og fruktvin. Så enten tenker de på med noe temmelig utradisjonelt (sake, chicha?) eller så har de feilregistrert seg. Regnskapet viser imidlertid ingenting utover at det er betalt inn 30' i egenkapital. Det andre selskapet med samme navn har org.nr 912827127, ble stiftet høsten 2013 på Vossestrand og driver med engros-handel med alkoholholdige varer, så den burde egentlig ikke så interessant i denne sammenhengen. Imidlertid tror jeg det er gjennom dette selskapet at de fem ølene under merkevaren Slumpelukko er ført til markedet, men neppe ved at dette firmaet selv har brygget det. Flaskene ser i stor grad ut til å være belgiske panteflasker og flasker av den spesielle typen som L/L Voss Fellesbryggeri bruker, så det er mulig de har kontraktsbrygget disse stedene? Av en eller annen grunn dukket forresten goodwill-avskrivninger for 205' for Slumpelukko opp i 2016-regnskapet til L/L Voss Fellesbryggeri uten at jeg har klart å finne noen spor av det i regnskapet hos Slumpelukko-selskapene. … I'm nonplussed.

Tjøme Mikrobryggeri ble dannet sommeren 2016 for å drive med produksjon og salg av øl i Tjøme kommune, og regnskapet dekker bare vel et halvt år, som i tillegg var oppstartsåret. Regnskapet viser bare kostnader på 24' for i fjor, så det er ikke kommet helt igang. Det kan være flere grunner til en treg start, for eksempel at man venter på bevillingssøknad, at man leter etter lokaler, at man jakter på investorer, eller at det som syntes som en god idé har kjølnet litt.

Wettre Bryggeri i Asker startet allerede våren 2013, og var lenge et temmelig lite bryggeri. Første hele driftsår var inntektene 95', året etter 42', så ble de mer enn tidoblet til 449' i 2015 og nesten tidoblet igjen i 2016, til 4,2 mill. Wow! Og samtidig gikk lønnskostnaden fra 3' til 870', og driftsresultatet -144' til +16'. Hva har skjedd? Vel, litt søk blant avisene forteller at Wettre startet opp et ølutsalg kombinert med hjemmebryggerforretning våren 2016. En artikkel i Budstikka forteller historien og angir også en produksjon på 18.000 liter i 2015, og estimert 70.000 liter i 2016. En annen artikkel forteller om at man starter opp pub. Med andre ord går nok bryggingen fremover, men det er kanskje ølutsalget og pub som har gitt den største boost'en. Slikt stikker kjepper i hjulene for å tolke brygge-delen av regnskapet deres. Men det forteller oss også at det kanskje er endel mer penger i fasene etter bryggingen enn det er i selve bryggingen?

Mosjøen Mikrobryggeri startet sommeren 2013, og har brukt lokale dialektord for personkarakteristikker som navn på ølene. Her på ettervinteren kom nyheten om at de gav seg med ølproduksjon. Såvidt jeg kan se har de brukt et 500-liters anlegg. La oss se på regnskapene. Om vi ser bort fra oppstartsåret 2013, da man ikke var kommet igang, var inntektene i det tre påfølgende årene 448', 546' og 471'. Kostnadene var holdt under kontroll, og driftsresultatet var positivt på 117' i 2014, 122' i 2015 og 28' i fjor. Det er ikke noe stort overskudd, og lønn er ikke tatt ut, men det er tross alt overskudd. Det var investert i utstyr for 127' i 2014, og dette var halvveis nedskrevet ved nyttår i år. Samtidig var langsiktig gjeld nede i 111'. Omløpsmidler var betydelig større enn gjeld. Bankinnskudd var betydelig større enn kortsiktig gjeld. Aksjekapitalen var intakt siden man aldri hadde gått med underskudd i årsresultat. Jeg har lest tallrike mikrobryggeriregnskaper, og i forhold til dem er det ingen varsellamper her som blinker spesielt sterkt eller hissig. Ok, så har de ikke tatt ut lønn, men «ingen» klarer da det. De har ikke klart å øke omsetningen i tredje reelle driftsår, men det er ikke uvanlig. Det er strengt tatt ikke en veldig stor produksjon, men det gjelder mange. Det eneste jeg ser skiller dette bryggeriet ut fra tallrike andre, er at de hadde holdt på i nesten fire år. Det tar på med bryggeridrift på fjerde året, uten at det er særlig lønnsomt, uten at du ser at det blir særlig lønnsomt, og med økende konkurranse fra andre. Enda en ting som skiller dem litt ut, er at det er en liten familiebedrift, mens mange andre småbryggerier er en kameratgjeng. Jeg vil tro det har implikasjoner for hvor lett – og hvor lenge – man kan takle en økonomisk ørkenvandring der man tross hardt arbeid ikke tjener penger som man kan hente ut og leve for. Bryggeriet er visstnok solgt til andre som skal bruke utstyret videre.

Sannelig om jeg vet hva som har best forutsetninger for å overleve. Er det nøktern norsk holdning rundt bedre-føret-var og ikke-gape-over-for-mye, eller det tanken om at salgsvolum kommer før inntekter. Jeg har lyst til å si at det er alle de små som bygger seg gradvis opp og setter tæring etter næring som vil vinne. Men brygging er tross alt en konkurranse i skalering. Så da er det mulig at vinnerne blir selskapene som tenker skalering og oppbygging av salgsvolum fremfor fokus på kostnader og overskudd.

Både Norbrew og Rena skiller seg ut fra andre norske småbryggerier, ved at de har langt flere investorer og et sterkt skille mellom eierskap og bryggerne. De klassiske småbryggeriene har eiere som også er bryggere. Det må de jo nesten, siden få av dem betaler ut lønn, men det er også et annet aspekt: De har en tankegang om at de skaper sin egen arbeidsplass, og det er mindre snakk om en investering enn det er en aktivitet og et yrke.

Det finnes mange utrolig gode småbryggere der ute, men de er mer ute etter å bygge opp noe selv enn de er ute etter investorer. Kanskje blir de stående igjen på perrongen når toget er gått. Kanskje blir det børsspekulantene som vinner, de som samler småinvestorer i hundretall, kjøper et mer-enn-stort-nok superbryggeri som de ikke vet bak-frem på, hyrer bryggere til å fikse det tekniske, skalerer bryggeriet sitt til Bloksberg og tilbake, og snakker seg til gullkantede avtaler med de store aktørene i dagligvare og uteliv. Kanskje det blir dem som teppebomber øl-Norge med godt-nok-øl og dytter de små perfeksjonistene ut i den ytterste skyggeaktige periferien?

På den andre siden, investorbryggeriene ser ut til å ha pådratt seg en vane med konsulenthonorarer, gjerne fra selskaper eid av personer i styret eller andre ledende posisjoner. Jeg har respekt for at de er villige til å investere, og at de tør å ta opp lån, og at pengene sitter løst når det er noe selskapet trenger, men jeg skjønner ikke greia med å la eierne fakturere selskapet i multi-hundretusenkronersklassen for det som i mine naive øyne burde vært gratis hjelp. Jeg kan ikke skjønne annet enn at da må pengekassa på bryggeriet gå tom litt ekstra fortere.

Tags: , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 9

De mest kjente i dag er Svalbard, Telemark, Sandar og Austmann. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg sitter med et inntrykk av at det er forferdelig mange bryggerier som ble startet i 2015 – både blant operative bryggerier og de som ligger i dvale.

Bertilsen Beer & Spirits har som formål blant annet å tilvirke alkoholholdig drikk, selv om hovedaktiviteten nok er import. Regnskapet viser driftsinntekter på 1,4 mill og driftsresultat på 514', men det er umulig å si hva av dette som måtte være brygging. Selskapet har ingen anleggsmidler (dvs bryggeri) og minimalt med varelager og lite varekostnad. Det er muligens brygget noe sammen med noen, men vi kan lese minimalt om bryggeri-Norge ut fra dette regnskapet.

Kystbrygg ble opprettet sommeren 2015 i Nesna. Regnskapet for 2016 vitner mest om fremleie av noe utstyr, og det er intet bryggerelatert. Årsrapporten forteller at man i 2016 har jaktet på egnede lokaler for å kunne starte brygging.

Svalbard Bryggeri vist en kraftig vekst i driftsinntekter fra 1,5 mill 2015 til 5.1 mill 2016. Utgiften har selvfølgelig også økt, men driftsresultatet har forbedret seg fra 750' i minus til bare 146' i minus. Lønn utgjør 949' i 2016, og har forholdsmessig vokst mindre enn produksjonsøkningen. Avskrivninger utgjør 431' på utstyr, som forøvrig i regnskapet er verdsatt til 6,1 mill, så det er formodentlig en relativt lang avskrivningstid. Selskapet har 6,9 mill i gjeld, og det gir endel rentekostnader som sender årsresultatet ytterligere ned, til 508' i minus. Produksjonsøkningen er kraftig og er vel koblet til en avtale med et flyselskap, om jeg ikke husker feil. Ved å holde produksjonen oppe og fokusere på kostnadskutt, burde overskudd være innenfor rekkevidde. Når man i tillegg er ferdig med avskrivninger og nedbetaling av gjeld, så burde dette her gå riktig så bra.

Farsund Brewing Company er et interessant regnskap, fordi folkene bak selskapet nå i 2017 besluttet å kaste inn håndkledet. Når vi ser på 2016-regnskapet økte selskapet omsetningen fra 520' i 2015 til 1,1 mill. Driftskostnader har hatt mindre økning enn dét i samme periode, bortsett fra varekostnad som ble mer enn tredoblet – av en eller annen merkelig grunn. Driftsresultatet har gått fra -14' i 2015 til -44' i 2016 – og det er egentlig ikke urovekkende mye. Langsiktig lån synes å være rentefritt til den største aksjonæren. Det er ikke noe her som peker mot at det er noen gullgruve, men det er heller ikke noe i økonomien som gjør at den skulle være noe verre enn mange andre småbryggerier, så det er litt fristende å tenke at når de la inn årene så var det ikke fordi økonomien var spesielt dårlig.

Alversund Handverksbryggjeri ser ut til å ha kommet igang med brygging først uti 2016. De fikk 153' i inntekter og et årsresultat på 18', og har i 2016 kjøpt utstyr for 44'. Det er med andre ord snakk om et relativt lite bryggeri, men økonomien går i hvert fall i pluss.

Rust Lyngen er et gårdsbryggeri i Lyngen kommune. De er under avvikling, og har ikke levert regnskap for 2016 ennå, og vi får se om det kommer. Regnskapene for 2014 og 2015 viser salgsinntekt på 43' og 58', så det er uansett et relativt lite bryggeri. Ved inngangen til 2016 var egenkapitalen 98' i minus, og det var gjeld på 307'. Her må det legges til at selskapet ser ut til å ha drevet med en rekke andre ting i tillegg til at det har vært registrert som produsent av øl, så det er ikke sikkert at dette er et representative tall for brygging.

Modøl ble startet høsten 2016, men har som formål både å brygge og å stå for arrangementer, slik at det er vanskelig å skille ut noen bryggeaktivitet for seg selv. Selskapet er uansett ikke kommet skikkelig igang. Regnskapet nevner et signaturøl de produserte i fjor, og såvidt jeg vet var dette hos Northern & Co. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 33' og kostnader på 31', samt ingen anleggsmidler eller tilsvarende, så det er uansett snakk om et temmelig lite selskap.

Telemark Mikrobryggeri har relasjoner til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og brygger øl på flaske for dem. Opprinnelig var navnet en periode Klosterøya Mikrobryggeri, før det ble dagens navn våren 2015 – selv om selve bryggeriet har en eldre historie som Union Bryggeri og vel helt tilbake til Trio Bryggeri, som opprinnelig var et brus-bryggeri. Idag er dette bryggeriet ett av de store blant de små, med en salgsinntekt i 2016 på 21,5 mill, opp 55% fra 2015, da det var 13,9 mill. Det må sies å være en knallstart og en meget sterk fortsettelse. Lønn var i fjor på moderate 3,2 mill og de totale driftskostnadene 22,2 mill gav et driftresultat med underskudd på 691', hvilket var en forbedring fra driftsunderskuddet på 2,9 mill i 2015. Bryggeriet har et akkumulert udekket tap på 7,4 mill, som har spist opp egenkapitalen på 5,1 mill. De har et nokså stort varelager på 2,6 mill ved årsskiftet, men målt mot omsetningen er det helt innenfor. Selskapet har 12,7 mill i langsiktig og 7,0 mill i kortsiktig gjeld ved årsskiftet, men hverken avskrivninger eller finansrenter klarer å spise seg veldig langt inn i driftsregnskapet. Det går fremdeles i minus, men om man a) klarer å fortsette produksjonsveksten og b) setter en literpris som gir en viss inntekt, så skulle fremtiden være godt sikret.

Bastesen & Stokvik Bryggeri ble startet høsten 2015 i Brønnøy kommune. Det var noen kostnader i 2015 som spiste opp aksjekapitalen, men i 2016 har det ikke vært noen aktivitet som vises på regnskapet.

Brewlab ble startet på tampen av 2015, og har vel vært mest kjent som hjemmebryggebutikk. Imidlertid har de ambisjoner om å yte en rekke ulike tjenester som kretser rundt øl og brygging, deriblant bryggerivirksomhet, ølutsalg og skjenking. De er vel i disse dager i ferd med å ferdigstille lokaler, så strengt tatt forteller vel regnskapstallene lite om bryggeridrift. De hadde i fjor 314' i inntekter og 234' i utgifter, minimalt i lån, samt at maskiner og anlegg verdsatt til en knapp million. Det er egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt, men det gjenstår jo å se hva det blir til.

Brygghuset Sandar i Sandefjord er enda en pub som signaliserer at de også driver med brygging, noe som vanligvis gjør det vanskelig å skille ut bryggingen i regnskapet. Dog er det mulig at de har feildeklarert selskapet som også å produsere øl i Brønnøysundregisteret. De startet sent i 2015, og fikk overdratt virksomhet fra Sandar Haandverksbryggeri. Det virker som om dette var en splitting av Sandar Haandverksbryggeri i to: serveringsstedet og bryggeriet som ble beholdt i selskapet. Bak begge de to selskapene står Dan Simen Bergsagel. Driften hadde inntekter på 3,1 mill i første driftsår, og med et positivt driftsresultat på 205'. De har ingen langsiktig gjeld, lite kortsiktig gjeld, men heller ikke noen anleggsmidler.

Sandar Haandverksbryggeri har formodentlig avgitt pubdriften til overstående, og raste følgelig i inntekter fra 3,1 mill i 2015 ned til tidelen, til 310' i 2016 – og dette er formodentlig bryggeridelen. Kostnadene var på 424', selv uten at det var utbetalt lønn, så bryggingen gikk med -114' i driftsresultat. Selskapet har 337' i langsiktig gjeld, trolig rentefritt til eiere, for det er minimalt med finanskostnader. Maskiner og anlegg er verdsatt til 353' i regnskapet, og med et 500-liters system og litt allerede nedskrevet verdi, matcher det fint tommelfingerregelen min om minimum 1000 kroner pr liter kapasitet i bryggesystem. Imidlertid skal vi være forsiktig med å stirre oss blinde på bryggeriets regnskap isolert sett, siden det bør sees i sammenheng med pubdriften i det utskilte selskapet.

Prindsen i Oslo ble startet våren 2015, og er definert som ølprodusent i Brønnøysundregisteret. De har samme adresse og mye de samme personene som står bak restauranten Gaasa. Navnet henspiller på at den ærverdige gamle bygården som kalles Prinds Christian Augusts Minde. Den dansk-norske prinsen var ikke bare grunnleggeren av Norges Vel, men han ble valgt til konge av Sverige. Dessverre døde han raskt etter å ha inntatt sin rolle som svensk kronprins – og Sverge skaffe seg den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte som erstatning – og så var krig og annet bråk i gang igjen. Regnskapet for selskapet Prindsen viser små utgifter, ingen inntekter og null anleggsmidler, så det må tolkes som et bryggeri som ikke har kommet igang.

Sør Øst Bryggeri i Ås brygger øl, men ifølge formålet som selskap skal de også ha fokus på alkoholfritt og tilsynelatende andre alkoholiske drikker enn øl. Årsberetningen sier eksplisitt at man produserer drikke uten alkohol, mens Facebooksidene deres indikerer noe annet, så jeg er over middels forvirret. Selskapet ble stiftet sommeren 2015, og hadde salgsinntekter på 206' i 2016. Med kostnader på 157' ble det et driftsresultat på 49'. Man ser ut til å ha skaffet seg utstyr for 134' i 2016, finansiert gjennom lån, trolig fra de tre aksjonærene.

Austmann Bryggeri ser veldig bra ut. De økte salgsinntekt fra 7,7 mill i 2015 til 10,5 mill i 2016. Går vi enda lengre bakover, var det 5,4 mill i 2014 og 1,5 mill i 2013 – så dette er en fin og stabil økning. Driftsresultatet lå de to første årene rundt null, men økte til 635' i 2015, men for 2016 sank det til -356'. Ser vi nærmere på kostnadene, er det især lønn som har økt forholdsmessig mest fra 2015 til 2016, fra 1,4 mill til 3,2, mer enn en dobling. Austmann har minimalt med avskrivning, men også lite med verdier i utstyr. Grunnen er nok at de kjøpte gammelt og billig utstyr som de modifiserte selv, samt at mye sikkert er ferdig nedskrevet. Noe nytt utstyr ser de ut til å ha investert i for 2016. De har bare 625' i langsiktig gjeld, men derimot 5,3 mill stående på bankbok el.l. La meg tippe at de har ryddet økonomisk alburom til en utvidelse av bryggeriet? Tross alt brygger de idag på et 1000-liters anlegg som har endel moderniseringspotensiale. Det er vel ingen stor hemmelighet at de ønsker seg nytt bryggeri, og at de kan gjøre nye og kule ting på dagens anlegg. Bryggeriene har til og med hatt rom til å være med på spleiselaget for å redde Handbryggeriet, noe som har gitt dem aksjer for 476', eller ca 2% av aksjene.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2016-regnskapene, del 8

Nå har jeg en diger backlog av bryggeriregnskaper, og begynner nesten å angre på at jeg gapte over å grave meg ned i hvert eneste bryggeris regnskap for 2016. Men det er en interessant øvelse som gir et helt annet perspektiv mot bryggeriene enn det man får på Untappd, Ratebeer, i hylla på Gulating eller når du møter dem på messer. Så jeg fortsetter …

Baran Brygghus ble startet sent i 2011 og er heleid av Ali Mostofi. De hadde 254' i salgsinntekter, som var omtrent det samme som i fjor – og bare to-tredeler av salgsinntekten i toppåret 2013. Driftsresultatet har imidlertid redusert underskuddet fra 241' i 2015 til 51' i fjor. Det ser ut til å skyldes at endel utstyr er ferdig avskrevet, samt at varekostnaden er kraftig redusert. Det er ikke tatt ut lønn, og selskapet har 2 ganger salgsinntekt i gjeld til bank el.l. Et etterslep av relativt store underskudd på årsresultat har gjort at selskapet har tapt egenkapitalen på 400' og ligger 200' i minus. Det er imidlertid positivt at man i 2016 kun hadde 50' i underskudd i årsresultat. De to foregående årene var underskuddet på årsresultatet større enn salgsinntekten i samme år. Dette selskapet ser ut til å produsere for Baran Café i Bergen, og dermed blir bildet litt mer sammensatt enn at man ukritisk kan vurdere bryggeriet helt isolert.

Eidsvoll Brygghus startet våren 2014 med kun én eier. Regnskapene viser ingen inntekter, få midler, og en egenkapital på 100' som nå på det nærmeste er brukt opp. Bryggeriet har ikke kommet i gang med å brygge.

Macks Ølbryggeri er en av de store, gamle bryggeriene. De økte salgsinntekt fra 248 mill til 281 mill, mens kostnadene steg mindre enn dette, og driftsresultatet gikk fra 5,8 mill i 2015 til 29,8 mill i fjor. Balansen i årsregnskapene gir et øyeblikksbilde fra nyttår. Da hadde bryggeriet under en million på bankbok, mens de hadde 181 millioner i kortsiktig lån mot 73 mill i kortsiktige fordringer, i tillegg til 125 mill i langsiktig gjeld i bank el.l. Det høres ut som en diger kassa-kreditt, men for 2016 var finansutgifter (renter) likevel bare på 9 mill, og den langsiktige gjelda til bank el.l på 125 mill er jo ikke veldig stor, sammenliknet med salgsinntekten, eller med bokførte eiendeler på 412 mill. Årsrapporten erkjenner da også at likviditeten har «vært anstrengt» i perioder i 2016. Bryggeriet har gjennomført kostnadsreduksjoner i 2017, i påvente av hardere konkurranse innenfor dagligvare. Men uansett, Mack hadde et årsresultat på 15 mill, og det kan jo ikke være veldig feil. Selv om driftsregnskapet gir en moderat økning i både kostnader og inntekter, kan det være forhastet å tolke det som en tilsvarende økning i produksjonen. En kommentar i årsrapporten om avfall forteller at dette økte fra 159 tonn til 199 tonn (økning på ca 25%), på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Det er nærliggende å tolke dette som at man brygger temmelig mye mer, men tjener ikke fullt så mye mer. En annen interessant informasjonsbit er at salgsinntektene på 281 mill fordelte seg på 149 i dagligvare, 78 i uteliv og 55 forøvrig. Det forteller noe om hvor viktig dagligvare er for bryggeriene i denne bransjen.

Monkey Brew – dvs selskapet – ble ikke startet før i fjor sommer, men jeg kan ikke forstå annet enn at den må ha hatt en forløper. Dette er imidlertid datterselskap av holdingselskapet Monkey Businessmen, som ble startet februar 2015. Men også dét selskapet er temmelig tomt for regnskapstall rundt brygging. Monkey Brew hadde kun et 100L anlegg, så det er kanskje ikke så rart at det ikke vises så godt i regnskapene. Når de har brygget hos Klostergården og hos Austmann har dette regnskapsmessig muligens gått via de aktuelle bryggeriene. Dette ville være en slags «regnskapsminimalisme» der man forsåvidt har høy aktivitet i selskapet, men det meste fremkommer på regnskapene til samarbeidspartnerne, ikke ens eget regnskap. I så fall er det pub-regnskapet som viser mer relevante tall, men det sier noe lite spesifikt om bryggeri-delen. Det ville i så fall være en litt overraskende måte å gjøre det på, men egentlig genial, siden ingen tjener så veldig mye på ølbrygging, mens de samtidig har bygget en sterk merkevare. Dermed virker det som det er selskapet Nedre Bakklandet 20D som er det reelle bryggeriselskapet for egen-bryggingen til Monkey Brew.

Nedre Bakklandet 20D er selskapet der aktiviteten i Monkey Brew ser ut hovedsaklig å vært i fjor. Det var litt spesielt at bryggeriet tidsdelte lokale med en kafe – så det var vegetarkafe på formiddag og utvalgspub på kveldstid. Eierskapet var 50/50 mellom Monkey Brew og hun som drev kafe-delen. Ordningen med samdrift er idag avsluttet, og i hvert fall regnskapsteknisk var sikkert det et skritt fremover. Bryggeri- og pubdelen gikk tidligere under navnet Taps, men heter nå Habitat i de nye lokalene. Dette selskapet ble startet oppunder jul 2014. Det har hatt salgsinntekt i 2016 på 3,4 mill (hvorav 83% var pub- og bryggeridelen), som var opp fra 2,1 mill i 2015, men det var muligens ikke et helt driftsår. I og med at regnskapet inneholder kafedrift og matservering og slikt, er det vanskelig å lese noe konkret ut fra tallene annet enn at de gikk med 344' i driftsresultat i 2015, mens i 2016 var det 50' i underskudd.

Numedal Stasjons Bryggeri ble startet tidlig i 2014 og hadde toppår i 2015 med inntekter på 675', mens inntektene i 2016 var på 437'. Kostnadene har også gått ned, slik at driftsresultatet bare ble litt dårligere enn i fjor, men fremdeles med et lite overskudd. Regnskapet forøvrig er temmelig kortfattet og oversiktlig … ingen langsiktig gjeld og knapt noe midler bundet opp i utstyr. Ja, egentlig kan man stusse på hvorfor ikke utstyr har et større «footprint» i regnskapet deres.

Senja Øl Bryggeri (må ikke forveksles med Senja Handbryggeri) ble startet våren 2013, men regnskapene for de siste årene viser at man ennå ikke har kommet igang med å brygge. Dog har det i 2016 vært investert ytterligere 90' i utstyr, så de er muligens på vei.

Storm Brygghus på Hitra ble startet høsten 2013, men har som selskapets formål å drive overnatting og arrangementer, med ølbrygging som et tillegg til det. Dermed blir regnskapet en «blandingsøkonomi» der det er vanskelig å se på bryggingen som isolert aktivitet. Storm hadde 539' i salgsinntekt som på nivå med 2015, da det var 520'. Imidlertid har de strammet litt inn på kostnadene og mer enn halvert lønn fra 418' til 197'. Det bringer regnskapet fra temmelig rødt – der driftsregnskapet har truet med å krype opp mot like stort underskudd som salgsinntekten, dvs at man bruker to kroner på å tjene inn én. Men for 2016 er dette blitt langt bedre, og driftsresultatets underskudd er på bare 74'. Det er et lysglimt, siden selskapet over de fire regnskapsårene som foreligger har akkumulert seg 958' i udekket tap, men sett fra den andre siden er dette mer en lekkasje i et oppstartsperiode enn det er enorme tap. Posten «annen driftsinntekt», som formodentlig er overnattinger og slikt, viser en veldig positiv og økende utvikling, og gir Storm enda et bein å stå på. Selskapet viser lite midler bundet opp i utstyr, men det skyldes nok at det også finnes et eiendomsselskap som eier bygninger og kanskje også selve bryggeriutstyret.

Storm Bryggeri må ikke forveksles med overnevnte. De ble stiftet i februar 2014 i Ål i Hallingdal, altså etter Storm Brygghus, og de har et krav på seg om å skrifte navn på grunn av navnekollisjonen. Regnskapet deres viser at aksjekapitalen på 50' er brukt opp, samtidig som lån ytet av aksjonærene for et par års tid siden stort sett bare har stått på konto. Regnskapet vitner hverken om brygging eller salg, så man må si at bryggeriet for tiden ligger i dvale.

Svensefjøset har gjort en kometkarriere. Fra 105' i salgsinntekt i første bryggeår, gikk de til 2,9 mill i 2015 og 6,7 mill i fjor. Imidlertid synes ølbryggingen å være en ørliten del av aktiviteten, mens servering, arrangementer, catering, kurs osv. dominerer når man ser på websidene deres. De kaller bryggerivirksomheten sin for Hegg Brygghus, men jeg har ikke funnet noe eget selskap for dette. Driftsresultatet for 2016 går i minus på 578', som ikke er veldig mye tatt i betraktning inntektene. Lønn utgjorde 2,7 mill av driftskostnadene. Selv om de har et stort og profesjonelt utseende bryggverk, vil jeg tro at det er de andre delene av aktiviteten i selskapet som dominerer regnskapet.

Jeg skal være forsiktig med å trekke noen linjer basert på disse bryggeriene. Men vi ser hvordan det å kombinere brygging med annen aktivitet kan hjelpe på regnskapet. Vi ser også at flere bryggerier ikke helt har startet brygging.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Svensefjøset - lagt inn av Knut Albert Solem - 2017/8/25 10:29:05
Bryggingen har I den senere tid har navnet Hegg Ølkompani, men økonomien har vært svært anstrengt. Bryggeren har begynt I ny jobb ved Lofotpils, så det er nok usikkert om det kommer mer øl fra den kanten.

Side 2/69: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »