Anders myser på livets særere sider

2009-10-25

Det som er feil med norske puber

At Filter er nedleggings- og salgstruet (sukk!), har mentalt tvunget meg til å filosofere over hvorfor akkurat den puben gir meg så mange flere varme vibber. Joda, de har et bra utvalg, men det er noe mer enn det.

Det som har slått meg, er hvor mange norske puber som er upersonlige festlokaler for en anonym bøling fremmede. De er digre, de har en gjennomstrømning av personale som bare overgås av gjestenes egen gjennomstrømning. De er underlagt storskalamantraet «bigger is better». For en dobling av størrelsen betyr ikke en dobling av driftsutgiftene - hvilket visstnok er av det (økonomisk) gode. All plassen skal fylles, og dermed blir det konkurranse på ølpriser. Man gjør seg vakre for studentforeninger som er blant de få som kan fylle en diger pub til randen. Det er pubkulturens svar på billige charterreiser.

Her må det bemerkes at noen av gigantpubene forsøker å skape intim og personlig stemning i mindre rom - men da vanligvis som ørten småpuber liggende på rad, med samme eier, samme driftsselskap, men hvert sitt tema. Det er ikke hva jeg lengter etter.

I megapubenes verden er puben scene for fyll og fest, og skal jeg si noe pent om det, så må det være at denslags starter stadig senere på kvelden. Det betyr at jeg vanligvis har rukket hjem før spetakkelet slippes løs. Takk og pris.

Men det er noe annet med den lille puben med de halv- og helfaste gjestene og en betjening som ikke jobber livet av seg, men som har nok tid til både å delta i praten mens de serverer i puben. Det er den lille puben som er stamgjestenes treffsted. Den lille puben der akustikken og lydnivået tillater en å komme i prat og diskusjon med andre, der lysforholdene tillater en å lese en avis. Den er et møtested, ikke primært et drikkested, for drikkingen er bare en funksjon av møtestedet.

Nå mener jeg selvfølgelig ikke at en pub er off limits om man ikke kan besøke den ofte nok. Men en god pub skal ha en sammensetning som gjør at en drop-in gjest assimileres, ikke at de få returnerende gjester holder desperat stand på sitt ene, lille stambord i frykt for å drukne i et hav av engangskunder. Ja, jeg vet at jeg overdriver litt her, men du skjønner sikkert tegningen.

I riktig gamle dager var de fleste puber mindre og de hadde mange av de kvaliteter som er nevnt. Tallrike ideer har blitt utklekket på puber i livlig diskusjon. Puben var datidens facebook. Den var det generiske forsamlingslokalet som vi idag har spesiallokaler for. En rettssak? Ja, den foregår i puben. Politisk møte? Puben. Forretninger? Gjør dem på puben (tenk Lloyd's). Og det er ikke alkoholen som er det sentrale. I England på 1600-tallet var coffeehouses like funksjonelle som pubene.

Men idag er alt business, og det viktigste er omsetning. Der finner dessverre de verste fyllebøttene og de kjipeste pubeierne hverandre perfekt.

En god, liten pub er i forhold til et festpalass som cittaslow-oase i forhold til en diger MacDonalds. Jeg har til min forskrekkelse opplevd at flyplasspuber ikke virker så rent ille. Grunnen er nok dessverre at så mange puber minner om flyplasspuber mer enn at flyplasspubene egentlig er hyggelige puber.

Det er ganske få steder i Midtbyen i Trondheim som svarer til min beskrivelse av den lille, nære puben. Du må enten 10 minutters gange ut av sentrum, som til Filter, eller du må gå på en brun pub. De minste sentrumspubene med det mest trofaste publikumet er gjennomgående også de bruneste pubene. Det er noe jeg ikke ennå helt har klart å fordøye her, men jeg jobber med saken.

 
Både og - lagt inn av Knut Albert - 2009/10/26 09:45:37
Det må et økonomisk fundament i bunnen til, hvis ikke er det ingen som vil drive det som et møtested heller. Personlig har jeg noen ganger lurt på ansettelsespolitikken på puber, der betjeningen er lite interessert i å skape stemning og dessuten ikke har kunnskap om mat og drikke. Jeg tror nøkkelen til å skape en god pub er at den som eier eller driver stedet er der mye og har dialog med gjestene. Da kan man bygge opp en profil som er noe annet enn en flyplasspub!
Javisst er økonomien viktig - lagt inn av Anders Christensen - 2009/10/30 11:16:07
Jeg er helt enig i at økonomien er viktig og må være i orden. Det som gjør meg trist, er at så mange puber synes å utelukkende fokusere på økonomien og lite annet, og så mange kunder synes det egentlig er helt greitt så lenge de får mye alkohol for minst mulig penger. Jeg mener at det burde være økonomisk livsgrunnlag for flere gode puber.

Små sure vesen

Jeg har holdt tilbake med å skrive om Små Vesen, mest fordi jeg ikke har visst hvor dette ender. Men la meg nå endelig komme til saken. Jeg håper ikke jeg irriterer og fornærmer unødig mye, men det ligger liksom i kortene at dette kan bli litt syrlig.

Da Små Vesen kom var det med en viss fynd og klem som lovet tradisjon og det særnorske. Akkurat der ble jeg skuffet, for det ble med dette bryggeriet som med endel andre: det særnorske begrenset seg til etikettdesign og navnevalg. De brygget en Extra Special Bitter og en Pilsner (etterhvert har det visst også kommet Stout, Pale Ale, Blond og Hefeweissen). Innholdet på flaskene skulle her som hos så mange andre bryggerier stort sett bli en lapskaus av internasjonale øltyper.

Og «øltyper», akkurat dét er nøkkelordet. Jeg har smakt på Kvernknurr i fire eller fem ulike batcher og bildet begynner å feste seg. Da første batch kom, kastet jeg meg over ølet og smakte «... oi! infisert? jøsses.» Så kom historien: Gaffeltrucken hadde knust kontrollpanelet på bryggeriet da det ble levert, gjæringstankene manglet lokk så første batch gjæret i åpne kar, modningsfatene kom ikke tidsnok så de modnet i gjæringstankene, flaskene ble feillevert og måtte leveres på ny, så modningen ble ekstra lang osv. Jeg vet ærlig talt ikke om alt dette er korrekt, men det er hva jeg har hørt pluss eventuelle muteringer i hukommelsen min. Resultatet ble i hvert fall en forsinket produksjon der man måtte improvisere, og der siste del av modningen ble overlagret med distribusjonen i polsystemet. At de ble infisert var forståelig. Jeg følte at det var tommelen opp for pågangsmotet mer enn kvaliteten. «Vent til neste batch,» rådet jeg de mange som allerede da ristet på hodet og avskrev bryggeriet.

Så kom andre batch. «Hurra, endelig skal jeg smake den egentlige Kvernknurr ... øhhhh ... infisert!?» Jeg smurte meg med trist tolmodighet og ventet på tredje batch. Jeg forsikret meg selv om at det sikkert var et sted inni bryggeanlegget deres som var blitt infisert. Om ikke de tidlig nok ble klar over infeksjonen i første batch, så var kanskje allerede andre batch ferdig brygget og skaden sjedd.

Derfor var det med stor spenning jeg ventet på tredje batch. Igjen fikk jeg det litt skuffet-overraskede ansiktsuttrykket mens jeg mumlet «infisert» (mulig dette var Yme snarere enn Kvernknurr, men'lell). Kanskje var det bare en siste detalj i internkontrollen som ikke var falt helt på plass, kanskje var det bare et ekstra uhell, kanskje hadde jeg fått en ekstra uheldig flaske ...

... eller kanskje var det slik de mente det skulle være? Kvernknurr var merket med «ESB», som på uformelt ølspråk betyr «extra special bitter» eller «extra strong bitter». Rent formelt er ESB et varemerke for Fullers, og de har vunnet rettsaker over bryggerier som påstod det kun var en øltype. Det finnes bare én ESB i verden, og det er Fullers - pluss noen brewpubs som Fullers ennå ikke er oppmerksomme på - og Små Vesens Kvernknurr. De tre bokstavene har potensiale som saftig advokatmat. Men varemerker tilside, det var jo ikke en ESB - fizzy, syrlig, rødlig og med litt for mørke maltsmaker. Noe av dette er infeksjon, men ikke alt. Ølet var for så vidt godt-ish, i hvert fall interessant, men noen ESB var det ikke, og kanskje det heller aldri har vært det?

Så kom neste batch, og jeg plukket opp en flaske på polet og smakte med anstrengt optimisme ... infisert. Jeg oppgav all tvil og konstaterte at infeksjon trolig var en bryggeristil de etterstrebet. Som nevnt, ølet er ikke nødvendivis ekstremt ille, men det har litt mer til felles med belgiske øl brygget med villgjær enn en engelsk extra special bitter. Hvorfor bruke ESB på etiketten? Ikke bare er det ulovlig overfor Fullers, det er til og med villedende mot oss forbrukere. Kunne de ikke bare reetikettere det som noe helt annet? De kunne til å med lage sin egen, nye øltype? Norsk villøl? Old shock ale? Ale-be-bach. Eller de kunne la det være typeløst.

Nå er ikke polet så godt forspent med syrlige øl, så da jeg ønsket en slik i sommervarmen på hytta ble det en Kvernknurr, av batch 6 så vidt jeg husker, og den fremsto helt infeksjonsfri. Der og da visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte, for da er vi tilbake på smakekjøret og batchnummerletingen. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en typisk extra special bitter, men den var i alle fall ikke syrlig grensende opp til det egentlig ødelagte. Kanskje den var fersk og at eddiken kommer på plass når bare en iboende infeksjonen får summet seg, jeg får smake på flere flasker. Hørte jeg noen si «konsistent»?

Nå er det vel slik at det er vinfirma blant investorene til Små Vesen. Jeg spurte ved et par anledninger folk fra Moestue om Små Vesen og syrlighet, og de benektet intenst at det var noe som helst galt med den. Bølgen og Moi Briskeby serverer det fra fat, men jeg har aldri smakt det fra fat, hverken der eller andre steder. Det er mulig at vinkjennerne synes dette er et spennende øl - hvilket det på mer enn én måte er - men det er jo ikke en ESB, det er et infisert og type-uriktig øl. Vinguiden i DN kommenterte at Kvernknurr hadde «heftig syrestruktur» (jeg tror faktisk de mente det positivt) og scoret den fire poeng fra toppølet, på en skala som gikk til hundre. Toppølet var forøvrig Små Vesen Audhumla som fikk beskrivelser som hint av røyk og med med nydelig syre - for en Pale Ale. Jeg mistenker at vinkjennerne drar med seg litt fra vinverdenen når de møter øl. Det er greit nok, men rent objektivt bør ølet vurderes utfra sin egen kontekst, ikke utfra hvor nært opp det ligger til den vinen de tydeligvis mye heller ville ha drukket. Jeg blir provisert nok over pilsnergjengen som mener en stout er dårlig fordi den ikke smaker som lokal-pilsneren deres.

Og for å komme tilbake til dette med det særnorske. Litt lengre nord i samme trakten finnes Valdres Gårdsbryggeri, og de brygger mer i tradisjonell stil. De har ikke så fancy design eller syrlighet, og kanskje er det grunnen til at ølet deres ikke falt i vin-ganenes smak?

 
- lagt inn av Gustav Foseid - 2009/10/29 21:08:08
Det du skriver om Små Vesen er jeg i hovedsak enig i. Man bør forvente mer stabil kvalitet også fra et mikrobryggeri.

At ESB er et registrert tekstvaremerke virker snodig, ettersom forkortelser ikke kan registreres som varemerke. Her er det noe i historia som må sjekkes nærmere. Når det gjelder vinkjennere og øl har jeg også lagt merke til at det ofte publiseres øltester som tydelig er skrevet av person som kan lite om øl. På sett og vis er det morsomt og spennende å lese hva en person som er opptatt av smak sier om et øl, helt uavhengig av typeriktighet og hvordan en ølperson vil vurdere det, men som en seriøs øltest faller det ofte gjennom. Nå skal det sies at jeg skummet D2/DN sin ølartikkel, og la faktisk ikke merke til disse bommertene.

Varemerket ESB - lagt inn av Anders Christensen - 2009/10/30 11:08:12
Jo, ESB er nok et trademark, likeså E.S.B. Selv synes jeg det er feil, men de spør ikke meg om slike ting. Jeg tror at ingen har klart å belegge at ESB var en innarbeidet forkortelse (i motsetning til f.eks. IPA) før Fuller's ESB kom på markedet. Rett nok bruktes Extra Special/Strong Bitter, men visstnok ikke i form av forkortelsen. Jeg synes det er rart, for britene var beryktet for å forkorte øltyper i annonser, derav IPA og endel andre som ikke brukes lengre. Men jeg antar at de som har vært søksmål med Fullers har lett og ikke funnet. Øltypen kan fremdeles hete Extra Strong/Special Bitter, den kan bare ikke forkortes :-)