Anders myser på livets særere sider

2009-04-01

Hurra! Vi kom nesten sist

I NM i hjemmebrygging i helga ble Steinar og mitt bidrag røykølet «Bybrann» rangert tredje sist av 18 bidrag i klassen mørk ale, og det er jeg egentlig stolt av. Faktisk er jeg mer stolt av det enn at vårt bidrag «St. Richard's ale» ble nummer to i samme klasse. Sistnevnte var en nokså kjedelig brown ale med en gimmick av havregryn vi hadde spesialpreparert i stekovnen.

Gi blaffen i poenger og terningkast og slikt, og se i stedet på beskrivelsene. Røykølet ble beskrevet med begreper som «tjære», «tre-aktig», «intens røykpreg, kan tones ned», «sterk fenolisk røykaroma», «fin maltfylde og lite humle» og «jernbanesvillepreg». Hurra, det høres jo nettopp det jeg siktet på da jeg brygget ølet. Det er en grunn til at Meråkerbanen tidvis må kjøres som buss, og det er når lokalbefolkningen i Stjørdal har stjålet jernbanesviller for å brenne under malttørkingen. Ok, akkurat det var ikke helt sant, men mye røyk og en snert kreosot - ja til og med utpreget sådant - er vel slett ikke out-of-style for denne øltypen.

Målet mitt var et øl à la stjørdalsøl, eller maltøl som er navnet det går under lokalt. Siden jeg ikke brygget på malt fra Stjørdal (og ikke kauka jeg heller), så jeg vil heller ikke kalle det et stjørdalsøl, men jeg vil ikke legge skjul på at idé og målsetning kom derifra. Jeg fikk tak i svensk malt fra Gotland som var tørket over det samme treslaget som de bruker i såinnhusene i Stjørdal, nemlig gråor. Ble det et godt eksempel på et stjørdalsøl? Næ, egentlig ikke. Ølet var altfor lite flatt, altfor klar, litt for mørkt og hadde bare et anslag av røykpreg.

At den var for klar og for lite flat har jeg ironisk nok bare fått plusspoeng for. Men jeg har fått strekk for at den hadde for mye røykpreg. Wow!? Og jeg som brukte bare halvparten så mye røykmalt som jeg egentlig burde ha brukt. At den var for mørk er ikke nevnt, men fargen kom av at den svenske malten inneholdt en liten prosent med sterkt røstet malt. Det finnes en tradisjon med misforstått ressurssparing der man feier opp og bruker også den malten som faller igjennom hullene på tørkekarmen, og som har nærmest blitt til svartmalt nede i tørkeovnen. De som bruker også denne delen av malten får et langt mørkere preg på ølet sitt, og jeg formoder at svenskene kanskje gjør det.

Jaja, jeg har i alle fall klart å få slaktet et øl fordi det var for kraftig og ekstremt og sært og sånt, og det er egentlig nokså godt gjort i ølentusiastkretser i disse tider. I mange sammenhenger virker det som nesten ingen mengde med humle, alkohol, brentsmak eller tilsetninger er for ekstrem, men øyensynligvis er toleransen for røyk lavere. Og er det mye røykpreg i et stjørdalsøl? Noen vil si at det er udrikkelig mye, mens andre vil si at det ligger et sted mellom 'tydelig' og 'passe' røykpreg. Det skal i alle fall brygges utelukkende på røykmalt og evt tilsettes kandissukker for styrkens del. Det er kanskje subjektivt av meg å påstå det er en generelt misforstått øltype, men jeg tror jeg med objektiviteten i behold kan si at det er en spesiell øltype og en intenst hatet øltype blant de som ikke liker den.

Jeg har dessverre ikke fått tid til å blogge så mye om øl i det siste, men det skyldes ikke mangel på meninger. En av de tingene jeg ikke er udelt begeistret for er klassediktaturet, men mer om det en annen gang ... om jeg får tid :-)

Dersom noen i dommerpanelet har lyst til å smake ekte stjørdalsøl, brygget på gårdene i Stjørdalen, etter en tradisjon som strekker seg tilbake fra før Olav Tryggvasons mislykkede forsøk på kristne landet, så kan jeg anbefale å smake det on site når bryggerne selv har prøvesmaking i mellomjula. I bunn og grunn er det et juleøl, og det riktigst å smake der der - i jula. Dessuten er det ferskvare som ikke liker å reise så langt. Selv om jeg opprinnelig kommer ikke bare utabygds fra, men til og med uta-landsdels fra, har jeg som røykølentusiast sneket meg med på smakingen av en av de ganske få norske bryggetradisjonene som ikke på noe tidspunkt har vært utdødd. Jeg sier på ingen måte at tradisjonen har vært uendret i tusen år, for endring og videreutvikling er også en del av tradisjonen. Det er en ølfestival som må være en av Norges eldste. Og forøvrig er poenggiving og notering av bedømming IFAIK forbudt der.

- lagt inn av grove - 2009/4/2 00:02:40
Hva synes du selv om ølet deres?
- lagt inn av Anders Christensen - 2009/4/3 00:10:56
Tja, det var helt klart for mørkt, det kunne vært flatere, og det var kanskje i den litt vel i den klare enden av et slikt øl. Røyksmaken synes jeg var bra, om enn kanskje litt tam. Generelt er jeg godt fornøyd med det.
- lagt inn av Steinar - 2009/4/15 21:05:27
Jeg liker ikke helt nedvurderingen din av 'St. Richard's ale'. Håper det ikke er fordi jeg lagde oppskriften denne gangen? Det var det beste og mest solide ølet vi sendte in. Dessuten forsvant det fatet du åpnet _veldig_ fort... Vi har laget flere versjoner av St. Richard's (Nut brown ale) før, og vi har med hell ofte brygget denne stilen de gangene vi har utviklet bryggeteknikkene våre.