Endelig kom regnet, for det begynte å bli lovlig tørt i hagen. I skrivende stund har det regnet med varierende intensitet de siste 24 timene, så det har blitt lite hagearbeid.

Men i går fikk jeg skrudd sammen utemøblene - litt på overtid, for været tilsa at de burde vært satt opp for lengst. Det andre store prosjektet i går var kompostbingene. Det fulgte en slik med huset, og vi brukte den med betydelig hell i fjor. Men i vår holdt den på å gå i oppløsningen sammen med innholdet, så vi kjøpte en ny som var laget i netting. Rett nok skal en kompostbinge ha lufting, men det får være måte på. Alt løvet, gresset og mosen jeg raket opp for to måneder siden hadde bare tørket ut, ikke kompostert, og dermed ble - og forble - bingen full, uten noe volummessig sammenfall etterhvert.

Etter endel skyfling av avfall i ulike stadier av dekompostering har vi nå to kompostbinger i netting, kledd innvendig med svart dekkplast, behøring vannet med ti liter vann for hver 40 liter med knusktørr løv-og-mose. Tiden vil vise om vi får igang komposteringen.

Komposteringer er forresten fascinerende: I forgårs klippet jeg plenen, og lot gressavklippet ligge i oppsamleren til gressklipperen. Da jeg la det over i kompostbingen var det varmt - skikkelig varmt. Det var nesten så varmt at en kunne brenne seg på det - og det var utelukkende varme fra bakteriene som dekomposterte gresset etter 24 timer.

Egentlig skulle jeg besøkt Andrew idag, for jeg har lovet ham noen planter jeg har sådd: en tobakksplante (prydtobakk, som ikke er det samme som brukes til å lage tobakk for røkning), bananplante og en lakrisrot. Han fikk en prydtobakk av meg en gang før, og den drev han frem til en diger plante fullstendig overlesset med middels store dyprøde, trompetformede blomster. Det må ha vært en av de mest overblomstrende plantene jeg har sett, dessverre rakk jeg ikke å ta bilde av den før den tok kvelden (jeg tror spinnmidd var blindpassasjerer på en plante han hadde tatt i pensjon for en nabo).

Idag var jeg med Sopp- og nyttevekstforeningen på urtetur til Tautra. Rett nok er Tautra mer kjent for sitt fuglemangfold, men det er også litt av hvert av planter der ute. Jeg tok to avleggere av strandplanter, og dessuten kjøpte jeg med endel stauder fra Klostergården. Et besøk til klosterruinene og Klostergården som ligger like ved siden kan på det sterkeste anbefales! Rent bortsett fra at været var litt for godt og litt for varmt, så var det en ypperlig tur.

Hjemme igjen har jeg klipt plenen på østsiden, luket bedene for skvalderkål som sitter frem fra rotsegmenter, og jeg har plantet ut de plantene jeg fikk med hjem. De er:

Silene maritima "Robin Whitebreast" (Strandsmelle)
Leontopodium alpina (Edelweiss)
Ryllik
Nellik
Incarvillea delavayi (Rosebasun)
Hosta undulata "variegata" (Bølgebladlilje)
Inula ensifolia (Sverdalant)
Hyssopus officinalis (Isop)
Amaranthus caudatus (Revehale)
Cheiranthus cheiri (Gyldenlakk)
Senecio cineraria "Silberzwerg" (Sølvkrans)

De siste hadde jeg sådd, de øvrige kom fra Klostergården, og jeg glemte å få spesifikasjonen på neliken og ryliken, men det var ikke av de vanligste variantene.

Ellers ser jeg at lupinene er i ferd med å springe ut.

Mesteparten av hagearbeidet idag gikk med til ugressluking. Jeg tror jeg har funnet ut hvordan jeg skal ta knekken på skvalderkålen. Det er ingen supervekst, og om jeg bare fjerner alt over jorden og så mye røtter jeg finner for hvert skudd den setter, så må den før eller senere gi seg. Det tar lang tid å renske opp skikkelig, men etterpå er det tilstrekkelig å luke over det som kommer opp etterhvert. Jeg tror ... og håper ... at det er tilstrekkelig. Under er en kvast med utysket (den heter forøvrig også blant annet tyskerkål) som jeg ikke har fått tatt ennå.

Ellers er rhododendron i ferd med å springe ut. Stakkaren har nok ikke hatt det så lett, for det er en surjordsplante som står i akk så basisk leirjord. Dernest har den nesten druknet i isolasjon som vi har handlet til oppussingen av huset. I år er den gjødslet, så vi får se.

En annen artighet er den sorte tulipanen med rufsete kant. Jeg tror det kanskje var en av de som Magni kjøpte i Amsterdam. Tulipaner i alle fall vakre, og de er knyttet til Amsterdam gjennom den store tulipanspekulasjonen på 1630-tallet, da prisene for tulipanløk steg til idiotiske høyder. Før markedet kollapset solgte man futures: småløkene som ville komme på den løken man snart skulle kjøpe. Likheter med spekulasjonsbobler nærere vår tid er ikke tilfeldig, for det hele er rotfestet i mennskelig grådighet og naivitet.

En annen plante som setter blomst nå er pipeløk. Jeg har ikke så stor tue av dem, for jeg kjøpe en avlegger for ikke så mange uker siden. Jeg får la den stå i fred et år eller to før jeg begynner å høste.

Men aller finest akkurat nå er syrinen på østsiden, som er i full blomst. Den er temmelig høy, kanskje 6-7 meter, og bildet tatt oppover fra ståhøyde. Dernest blomstrer hekken med sibirerteblomst, men det er lang mer beskjedne blomster, kanskje jeg beskar dem litt mye i fjor?

På vei hjem skulle jeg ta 19:15-bussen på linje 8. Bussen kom tidsnok, men sjåføren ville ikke slippe inn noen. «Denne bussen stopper her, for det er sjåførmangel og jeg skal hjem - ta 19:45-bussen,» var alt han ville si. Det ble bare sagt til de som allerede var komme inn på eller satt på bussen, for å få dem til å gå av, ikke til de som stod utenfor å ventet. Oppslag eller plakater kunne jeg ikke se noe sted.

Jeg forsøkte å ringe trafikkopplysningen til TT - et 815-nummer. Men der kom jeg ikke frem. Det var ikke opptatt nummer og det var ikke mangel på svar. De kort og godt besvarte og droppet linja med en gang det ringte, slik at jeg fikk flere null-sekunders samtaler.

Relevant info fikk jeg først når jeg henvendte meg til en annen sjøfør og han kalte opp trafikksentralen (eller hva de heter) over radio: sjåførmangel pga sykdom. «Sånn er det bare, ta neste buss i stedet,» var det ikke helt overvennlige rådet jeg fikk.

Jeg har jo hørt at TT sliter med å få nok sjåfører, og for alt jeg vet trenger dagens episode ikke å ha noe med det knallfine været å gjøre. Likevel sier magefølelsen min at den beryktede trønderske grillsyka kan være medvirkende (dvs at fint grillvær kommer så overraskende at man er nødt til å sykemelde seg i rent sjokk). Jeg hadde etterhvert fått et positivt inntrykk av Team Trafikk, men dagens opplevelse - informasjonsmangel, skuldertrekk, nonchalance - var ikke et skritt i riktig retning.

Så der satt jeg på femmeren kl 19:25, og idet bussen så vidt begynner og rulle kommer det to middelaldrende damer halsende opp langs siden. TT har en beinhard policy på at de ikke tar på passasjerer utenfor stoppestedene, selv ikke ti cm bortenfor der man stoppet, og to fortvilte og anpustne damer gjorde ikke inntrykk på denne sjåføren. Damene begynte å løpe i retning av busstoppet i Prinsens gate, som jo bare er noen få hundre meter unna - sk jønt løpe ... det var mer haltende flaksing, for de var både slitne og dårlig til bens. Sjåføren kan umulig ha unngått å se dem.

Jeg vet ikke om de gav opp på de siste femti metrene, eller om de på ny ble frakjørt på målstreken, men de rakk i alle fall ikke den femmeren i Prinsens gate.

Hva er det som går av Team Trafikk?

I går kom nyheten om at EFTAs overvåkingsorgan - ESA - har uttalt at grunnavgiften er en skatt som diskriminerer ikke-norske bryggerier fra EØS-området. For å få det korrekt, siterer jeg direkte fra ESAs pressemelding:

The Norwegian system for taxation of beverage packaging consists of two elements: first, a general environmental tax (miljøavgift) that is applicable to all beverage packaging, and secondly, a so-called base tax (grunnavgift), which is levied only on beverage packaging which is not reusable in its original form. Norway has not provided documentation confirming that re-use is more environmentally friendly than recycling.

Det er altså ikke miljøavgiften i seg selv som er problemet, for den er lik for alle. Det er heller ikke panteordningen i seg selv, men det er den avgiften som legges på emballasje som ikke kan gjenbrukes (dvs pantes, vaskes og gjenfylles). Strengt tatt er disse reglene like for alle, men i praksis virker de skjevt, siden bare norske storbryggerier har reell mulighet for å være med på panteordningen.

Har de rett? Ja, selvfølgelig har de det. For som én kommenterte: det er noe fundamentalt fishy når bryggeriene ber på sine knær om å beholde en avgift. Det norske systemet for emballasjeavgift favoriserer de store og lokale, og «alle» vet det, men i diskusjonen om markedsandeler, arbeidsplasser og merkevarelojalitet har de fleste vært interessert i å bevare status quo.

Hva skjer videre? Norge har mulighet til å snakke seg ut av problemene ved å dokumentere at panteordningen har en signifikant bedre miljøprofil enn ordningene med engangsemballasje, og at differansen tilsvarer beløpet man tar inn med skatten på engangsemballasjen. Men engangsglassflasker også går til gjenvinning: de knuses og smeltes om. Spørsmålet er om panting, vasking og gjenfylling er mer miljøvennlig enn normal glassretur.

Jeg tviler på at Norge er i stand til å snakke seg ut av det. Dermed ender det i EFTA-domstolen, og der ryker nok på sikt grunnavgiften. Det kan starte en dominoeffekt. Neste brikke er pantesystemet som har liten nytteverdi utover å unngå grunnavgiften. Deretter, hvis man allikevel ikke panter flasker, så er det mest praktisk å brygget alt ølet på ett, stort bryggeri. Det betyr i første omgang bryggeridød, der Ringnes bryggerier i Trondheim og Arendal ligger veldig tynt an. I neste omgang kan det bety at utenlandske bryggerier forsøker å slå seg opp på det norske markedet, eller at norske bryggerier flytter ut hele eller deler av produksjonen sin, f.eks til Baltikum.

En gang i tiden var det høye transportkostnader og kvalitetsproblemer under transport som gav lokale bryggerier en naturlig konkurransefordel. Etterhvert som disse fordelene ble erodert bort gjennom billig bensin og godt stabiliserte øl, så introduserte man andre mekanismer for å sementere den lokale bryggeristrukturen. Ikke at det egentlig fungerte så godt, fordi de aller fleste bryggeriene har forsvunnet allikevel, men nå har vi åpnet siste kapittel i den gamle bryggeriforeningens verk for å forevige status quo i øl-Norge.

Det er en noe kryptisk tittel, men bak den skjuler det seg at jeg idag (endelig) fikk plantet ut noen av plantene jeg sådde for en stund tilbake. Det var noen frøpakker jeg fikk på ryddesalg. Egentlig skulle jeg bare hatt kryddervekster og kulturplanter der jeg satt dem, men pytt sann, stauder kan flyttes :-)

Fremdeles må bedene lukes for skvalderkål ... hmmm, kanskje det ikke var så lett å bli kvitt den som jeg først trodde. Likevel, det som titter opp nå er siste fortvilte forsøk fra noen isolerte rotstilker, og om jeg bare luker det ut systematisk med jevne mellomrom, så tror jeg beholder overtaket. Jeg *skal* vinne over skvalderkålen!

Det ble lite hagejobbing idag, for mesteparten av tiden gikk med til andre strøk på hagemøblene. Den hvite syrinen holder på å springe ut i blomst, som dere ser under. Peonene og rododentronen begynner å knoppe seg, og luftløken er i ferd med å springe ut.

Her ser dere også potten som Magni har plantet masse stemorsblomster i. Jeg kjøpte den blåglasserte keramikkpotten i fjor til jordbærplantene men de er satt i jorden forlengst, og Magni snappet potten opp før jeg fikk planlagt den brukt til noe nytt. Jordbæra var forresten ikke noe godt kjøp. Det var ikke det at de var vonde, men de bar bær mens vi var på ferie - masse arbeid for at fugler og snegler skulle spise bærene.

Hmmm, klippet jeg ikke nettopp plenen? Det ser ikke slik ut idag. Underlig.

Idag gikk tiden med til å lakke hagemøbler som vi overtok fra forrige eier. De har nok vært uten puss og lakk noen år, og de så slitne og grå ut, så jeg har ambisjoner om å pusse dem skikkelig opp. Det er masse tre i dem, så det er mye å gå på i pussingen.

Å pusse dem opp var som å bli hensatt til barndommen, når tresjektene skulle pusses for sommersesongen. I Arendal er det å ha en velholdt tresjekte den beste statusen man kunne ha - eller var, i det minste, for idag er det nesten bare plast. Jeg var med i speideren noen år, men jeg tror det ble mest plikttjeneste med å pusse speidersluppene, og få turer. Det er en egen lukt av avpusset, lakket treverk - en lukt som jeg ikke visste at jeg husket, men som fosset frem når jeg startet å pusse på disse møblene.

Men de blir ikke perfekt oppusset i år, for det har jeg ikke tid til, og bildet under viser vel klart og tydelig at det er et omfangsrikt prosjekt.

Epletreet har forresten begynt å felle blomstene, så det gikk egentlig veldig fort. Ellers, her er et par planter som truer med å ta over deler av hagen. Kornblomsten - det er i alle fall hva jeg kaller den, selv om jeg vet at andre bruker andre navn - er egentlig vakker, og den dukket opp inne i hekken mot syd. Der kan den egentlig få stå, for den er dekorativ og ikke høy nok til å skjule hekken.

Tusenfryd'en har invadert plenen og mere til. De er jo for så vidt pene, men det er altfor mange av dem. Jeg skal luke dem alle herut når jeg bare får tid. Planter som altfor villig vil gro her er ugrass, mens det resterende strever jeg med å få til å gro. Det er perverst, egentlig ...

I hagen idag ble det stort sett luking. Det er en av de litt deprimerende tingene med en hage. Det går så mye tid med til å forsøke å forhindre alt det uønskede - luking, plenklipping, vanning (jaja, akkurat dét slipper man stort sett i Trøndelag), skadedyrbekjempelse osv. Det stjeler tid som kunne vært brukt til noe konstruktivt.

Vel, idag tok jeg opp en diger bøtte (30 liter, jeg vet den ser mindre ut på bildet, men dette er monstervarianten av ugresset) med løvetann, og det blir neppe den siste.

Av alt ugress er kanskje løvetann det jeg hater mest. Kvalderkålen ser jeg ut til å få bukt med. Brennelser et et spørsmål om å røske opp røtter. Men løvetannen koser seg overalt, og kanskje spesielt i plenen, der den har en utspekulert fremferd. Klipper du plenen, så blomstrer den to dager etter. Klipper du plenen hver dag, så blomstrer den fra to cm høye stilker som går under klipperen. Røsker du den opp, så kommer det fem nye. Og de er ikke så lette å legge merke til heller - før de står der i blomst. Og om den blomstrer på en ubekvem dag da du ikke har tid til å luke, så har den spredd frø-faenskapen før du får sukket. Og om du nidkjært luker hver eneste løvetann før den blomstrer, så får du likevel rikelig med frø fra naboen. Jeg er ingen tilhenger av dette med «intelligent design», men løvetannen er i det minste et godt argument for noe vi kunne kalt «evil design».

Idag luket jeg løvetennene som hadde søkt tilflukt i gjæret på vestsiden mot bensinstasjonen. Der hadde de godt med sol, og røttene er temmelig trygge under asfalten. Det er vel ikke så lenge før de dukker opp igjen.

Ellers har jeg fått pusset og lakket en av stolene for verandaen og jeg har klippet deler av plenen på vestsiden. Syrinen bak bua blomstrer for fullt og det er en vidunderlig duft fra dem, og ved en skjebnens ironi henger den blomstertungt over kompostbingen, så jeg må rufse de nederste greinene for å komme til komposten. Aldri har en kompostbinge hatt en slik aroma! De to andre syrinene er i ferd med å ta sats for å springe ut. Markjordbærene må en eller annen tidligere eier ha satt der har også kommet, eller de har funnet ut at under solbærbuskene er det eneste stedet de kunne overleve.

Sibirvalmuene, som hadde gjort et tappert forsøk på å invadere større deler av eiendommen, står også og vaier i vinden. Vi har vel ikke helt kommet frem til hva vi vil gjøre med dem. De er fine, men du verden som de sprer seg.