• Christiania Bryggerier Henschien synes ikke å drive med brygging, men har registrert eller forsøkt å registere en rekke gamle bryggerilogoer og -etiketter fra 1800-tallet som varemerker. Det er noen år siden nå, og det kan virke som initiativet (uansett mål) har rent ut i sanden. Omtrent samtidig registerte Ringnes «Christiania Bryggeri» som varemerke, noe som kanskje var et defensivt trekk for å unngå at dette varemerket falt i hendene på noen andre, Ringnes mistet jo Lundetangen etter å ha vist null interesse for det en lang periode. Status: neppe.

• Trollpils Magnus Holla Sivertsen har adresse på en studentby i Trondheim. Utover enkeltmannsforetaket art, har jeg ikke klart å finne noe om brygging knyttet til dette. På mail svarte han at planen var å ta over markedet når Dahls en eller annen gang la inn årene - hvilket hørtes temmelig ambisiøst ut. Status: ikke hold pusten.

• Kalfarets kultur fokuserer på mangt og mye, men ifm alkohol ser de ut til å begrense seg til sider. Status: feil banehalvdel.

• Trønderbryggeriet brygger ikke selv, til tross for navnet. De har hovedsaklig fokusert på utleie og vedlikehold av tappetårn og annet utstyr til barsektoren og enkeltfester. I den sektoren kan det virke som om de har en temmelig høy aktivitet, men jeg vil tro at vi ikke kommer til å se dem brygge selv. Status: misvisende navngivning.

• Fjordbryggeriet på Fjellgården Gjæra i Norddal er et lite gårdsbryggeri som fikk bevilling for brygging og utskjenkning. De ble presentert på Norge Rundt julaften 2006 (se NRKs websider for opptak), og utfra hva jeg kunne se, så brygget de etter tradisjonelle metoder og med gammelt utstyr. Det virker som de kun serverer til lukkede lag på organiserte turer. Status: i drift, men omfang uvisst.

• Nordlandsmalt i Bodø står oppført under produksjon av øl, men det er formodentlig som produsent av råstoffer til øl-produksjon, ikke som produsent av øl. Status: bare råstoffleverandør.

• Restaurant Biff'n i Skien er registerert på samme person som står bra Lundetangen bryggeri i nyere tid. Han er en mann med endel jern i ilden, men er vel først og fremst restauranteier, med blant annet Bryggeriet Pizza og Biff (muligens at det er denne restauranten som går under klengenavnet Biffen?). Restaurant Biff'n er registerert under produksjon av øl for andre selskaper og virksomheter, og det høres kanskje ut som en brewpub (eller -restaurant) var påtenkt. Registeringen er gammel, og tanken er sannsynligvis inaktiv. Status: på is?

• Horten bryggeri er registrert under produksjon av øl selv om de sluttet med ølproduksjon i 1970. Det er formodentlig bare av sentimentale grunner, for så langt jeg kan bringe på det rene, så er de et rent eiendomsselskap. Status: has-been.

• North Western Company er et anonymt navn, men det har nettopp skiftet navn fra Chakra Breweries Norway - firmaet bak et øl som er blitt omtalt i ikke akkurat smigrende vendinger i det siste. Der Chakra var registrert under reiseartikler og lærvarer, er North Western registrert også under produksjon av øl. Det er kanskje en indikasjon på at vi kommer til å se flere øl fra den kanten? Dog, dersom vi ekstrapolerer historikken, så blir det trolig import eller lisensbrygg fra dette firmaet. Status: neppe egen brygging.

• Belysningskompaniet i Kristiansand er - tross navnet - registert under produsjon av øl. Det ser ut til at dette firmaet tidligere har hett «Sørlandsbryggeriet», og det er mer i tråd med registeringen. At vi har hørt lite til dem, og at de har skiftet navn bort fra noe som har med øl er vel indikasjoner på at vi neppe får se noe brygging fra disse. Status: neppe.

• Martins pub på Lillestrøm søkte sommeren 2006 om bevilling for tilvirkning og servering (ved siden av andre, kommersielle øl), og har tydeligvis fundert på det samme tidligere. Øyensynlig var det snakk om en pub uten matservering, med batcher på 200 liter med estimat på 50 batcher i året i tillegg til øl kjøpt fra grossist. Søknaden ble avslått, blant annet fordi bryggingen av kommunen ikke ble oppfattet som et helhetlig konsept. Status: noen etapper igjen.

• Nekolai Pøbb og Kafé fikk i 2004 bevilling frem til sommeren 2008 på tilvirkling av øl både over og under 4,75%. Fremtiden i våre hender i Trøndelag refererer til at de faktisk selger selvbrygget øl (men bruker det feilstavede navnet Nekolaj Pøbb og Cafe). Jeg har ikke kunnet verifisere det, men skal følge opp tråden. Status: lovende.

• Bryggerhuset Gausland i Rogaland har fått bevillig for tilvirkning av øl fra 2003 og utover, men serverer kun til lukkede selskaper. Se bryggerhuset-gausland.no. Pr email har jeg fått vite at de har brygget noen ganger i små batcher, men det virker ikke som om de har et kontinuerlig tilbud. Status: brygger, men bare tidvis.

• Damgaard Holding AS i Egersund har muligens et ølbryggeri på trappene, men jeg er usikker på om dette er i tilknytning til eller i konkurranse med Berentsen (dvs Egersund Mineralvandfabrik). De ser ut til å være knyttet til en bedrift for skipsutstyr, men holdingselskapet har kanskje ytterligere aktiviteter på trappene? Status: aner ikke.

• Egge Gård ser ut til å ha fått en tilvirkningsbevilling, men siden de allerede produserer eplemost, så er det formodenlig cider de ønsker å produsere, ikke øl. Status: sider, ikke øl.

• Leeland Gård i Iveland har profilert seg på jakt, med utleie av hytter. På nettsidene deres nevnes det i forbifarten at servering av maltøl til sluttede selskaper er en del av konseptet rundt hytteutleien. Status: sannsynlig.

Ringnes (19/1)
P Ltz Aass (19/1)
Lervig Aktiebryggeri (17/1)
Storms chem laboratorium (12/1)
Atna Bryggeri (12/1)
Nordkapp Mikrobryggeri (22/12)
Hardanger Saft- og Siderfabrikk (22/12)
Kalfarets Kultur (22/12)
Farmen Gårdsbryggeri(31/10)

Den som kanskje skiller seg mest ut, er Farmen - og det har vært en diskusjon om dem på forumene til både bryggeri.net og Norbrygg.

Det spesielle med Farmen er at det er en hobby-hjemmebrygger som har laget hjemmesider for bryggingen, med proft utseende. Ikke noen tapebiter med uleselig håndskrift på deres flasker, nei - men pene, trykte etiketter med søtt og forseggjort design. Har SHdir bommet og trodd Farmen var en kommersiell leverandør. Nei - den forklaringen rimer ikke helt. Såvidt jeg kan se, har alle de andre som er blitt advart fått sine bevillingsnummer oppgitt. De har ikke bare «snublet» over en side og sendt brev til første og beste adresse med krav om endring av sidene. Direktoratet har sannsynligvis gått systematisk igjennom registeret sitt over bevillingsinnehavere og sjekket deres hjemmesider.

Det er også noe annet som gjør at Farmen skiller seg ut fra de andre: tidsaspektet. De fleste bryggeriene ser ut til å ha fått brevene sine fra SHdir utover fra desember, men for Farmen er det listet tre brev i brevjournalen (søk etter «Farmen» i postjournalen). Det første er datert i midten av oktober, og synes å være en forespørsel til Farmen om tilvirkningsbevilling (NB: alle brev er merket «Fra», trykk på «bestill» for å få frem hvorvidt de faktisk er «fra» eller «til»). De to siste er fra slutten av samme måned, og det siste av dem ser ut til å omhandle reklame for alkoholholdig drikk, formodentlig med henvisning til websidene. SHdir startet hjemmeside-razziaen knappe to måneder etter at spørsmålet tilsynelatende kom opp i en brevveksling med et hobbybryggeri med lekre websider. Timingen kan kanskje tyde på at nett-razziaen ble trigget av brevvekslingen mellom SHdir og Farmen, snarere enn at Farmen var ett av mange bryggerier som ble mål for razziaen.

Men tilbake til nett-razziaen. Den trenger ikke å være noe ragnarokk for mikrobryggeriene, tvert imot. Millimetertolkningen til SHdir er kanskje i tråd med lovens og forskriftenes bokstav, men samtidig setter det søkelyset på hvor overmodent en endring og oppdatering av dette regelverket er - og det er politikernes bord. Gårdsmat, kort-reist mat, lokalproduksjon, tradisjonelle varer osv er på vei inn, og et tungrodd regelverk helper bare de store og sterke ved å hindre de små og sårbare. Dersom EU-tilpasning skal ha troverdighet, så må vi snart se en tilnærming til det fremherskende regelverket i EU mht alkohol, og ikke en panisk tviholding på forelda strukturer i håp om å beholde dem for evig og alltid.

Er jeg for alkoholreklame? Vel, jeg er ikke spesielt glad i reklame i det hele tatt, og det gjelder også alkoholreklame i like stor grad som annen reklame. Derimot er jeg for produktinformasjon, dvs den informasjonen som du selv kan oppsøke, som ikke hopper på deg fra «avisbilag» og utendørs reklametavler. Jeg kan i farten ikke huske å ha sett ett eneste norsk bryggeri ligge på feil side av gråsonelinja mellom reklame og produktinformasjon, og dersom bryggeriene har brutt reglene, så må reglene endres.

Hunder tåler visst forresten ikke endel ting som vi mennesker tåler (og sikkert også omvendt). Det sies at de blir dårlige av kakao, og at også humlerestene etter koking ved brygging kan drepe en hund. At enkelte hundeiere faller for alskens sære ting til sine kjeledegger, det er egentlig gammelt nytt. Jeg tror jeg har sett vannseng for hunder, bløtkake for hunde-fødselsdagsselskap, julenissedrakt for hunder osv. Har jeg skrevet meg litt langt unna øl nå?

Det er et elegant tidsskrift - selv annonsene er forseggjorte, og det aner meg at mange annonsører må ha blitt filtrert bort på grunn av undermåls design. Artiklene virker interessante (selv om jeg ikke har fått tid til å lese dem alle). På overflaten kan det virke som ett av disse bladene med masse form og lite innhold, men ved nærmere ettersyn ser det ut til å gå langt tilstrekkelig i dybden. Personene bak tidsskriftet - brødrene Ahlström - har i mange år drevet beeradvocate.com, der mye godt redaksjonelt stoff har dukket opp i tillegg til ølnyheter, intervjuer, reviews osv. Ja, det finnes andre, som ratebeer.com, men Beeradvocate er allikevel noe mer, synes jeg.

Som brødrene selv påpeker i sin første leder, så finnes det få gode, månedlige tidskrifter for øl-forbrukere. Det finnes flere for hjemmebryggere, for kommersielle bryggere, men ingen (ifølge dem) for de rene forbrukerne av øl. Det er kanskje en litt sterk påstand, men allikevel heller ikke veldig langt unna en viss sannhet. Vi må se bort ifra andre språk enn engelsk, Camras utgivelser (i UK) og f.eks Ale Street News (seks nummer pr år) - og da er det ingen overflod igjen.

Uansett stiller Beeradvocate i en egen klasse pga design, og den minner meg om tidlige nummer av Wired. La oss håpe at den blir like nyskapende og spennende. På den negative siden kan anføres at det nesten utelukkende handler om amerikanske forhold, og at transporttiden gjør at vi i Norge ligger et helt nummer etter USA, men akkurat nå skal ikke det ødelegge gleden.

Baatbryggeriet ble avsluttet i september 2006, den formelle nedleggelsesdatoen er 06.01.2007. Utstyret er solgt.

Båtbryggeriet hadde to øl, en Styrbord (pale ale) og en Babord (brown ale), beskrivende nok med grønn og rød flaskekapsel. Såvidt jeg vet, så drev de det på ren og skjær innsatsvilje og lite lønn, med arbeid i helger og på kvelder, noe som ikke er helt uvanlig i mikrobryggeribransjen, både i Norge og ellers. Vi får håpe at de i det minste fikk mye glede av arbeidet.

De fokuserte på nærmiljøet sitt, og gikk således andre veier enn de andre mikrobryggeriene som produserte på flaske. Der andre har fått betydelig eksport, både ut av landet og ut av sin lokale region, der var det Molde og Vestnes som deres fokusområde. Det er kanskje et poeng å ta med seg, at markedet for mikrobrygget øl er såpass glissent, at man må ha et stort nedslagsområde og god distribusjon for å kunne drive godt. Alternativet er å satse på lokalpatriotisme, men selv det er vel ingen sikker oppskrift.

Vel, farvel til Baatbryggeriet ...

Dette kommer parallelt med andre saker der Trondheim kommune viser muskler overfor de som satser på at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse. I byggebransjen har det i høst vært flere saker der entreprenører er blitt tvunget til å følge regelverkets bokstav i stedet for ulike kreative tolkninger. I en sak måtte et betydelig antall beboere på ubestemt tid flytte fra av sine nye leiligheter til hotell. At man kontrollerer at reglene overholdes og følger opp brudd på dem er positivt, for da gis ikke fordeler til de useriøse aktørene som egentlig ikke bryr seg. Og dermed blir det bedre levevilkår for de seriøse.

Jeg stusser litt over at Ultra er den første og den eneste som dette har skjedd for. Forrige slik sak var visst i 2004, så det skjer ikke ofte. Men antagelig har Ultra vært blant de første som ble kontrollert, og så har de andre butikkene sett virkeligheten i hvitøyet og haste-bedret seg.

Utfra avisdekningen av saken er i alle fall et punkt blitt avklart. Det er lov til å betale for øl etter klokken seks, bare det er hentet i hyllene før klokken seks. Dette var mye av årsaken til problemet, for en kunde kunne komme i kasse fem over seks med en flaske øl og si at han plukket den i hylla ti minutter før. For betjeningen i kassa er jo dette umulig å sjekke, og når ølseksjonen ble «stengt» ved å legge et teppe over kassene, så var det bare et tidsspørsmål før noen benyttet seg av det. Ultra har omorganisert ved å flytte ølet inn i en alkove eller et avlukke som kan stenges av med låsbart gitter. Og de skal ha ros for informasjonen, for de har ikke forsøkt å bortforklare eller underslå hva som har skjedd. Butikker som fremdeles bruker teppemetoden har formodentlig en selvpålagt tidsgrense for å ta ølet gjennom kassa.

Inntil videre får vi stå og riste i gitteret og sikle på godsakene et par uker. En liten lettelse er det at Smart Club i Trondheim også har begynt å føre Nøgne Ø, og at ca ti ulike øltyper fra Nøgne Ø nå er tilgjengelige på Naboens. Ja, og så har man jo hamstret litt til heimen, så det skal vel gå greitt.

Jeg smakte første gang på ØlveØl da det ble sluppet på Vikingefestivalen på Egge (sommeren 2004?). ØlveØlet har endret seg en del siden den gang, synes jeg. Da måtte bryggeren visstnok kompromisse med «damene» som krevde mindre bitterhet på ølet. Fargen var også lysere, synes jeg å huske. Idag gav dette ølet nærmest en følelse av porter. Ja, det var nok einerlòg i den, men det var noe tilbaketrukket i smak. Den hadde en dyp brunlig burgunderaktig rødfarge, med brentsmak og kanskje litt kornsmak. Jeg likte den.

Jubileumsølet deres var temmelig annerledes. Det var langt lysere, nesten pilsnergyllent, men med en disighet. Det var ikke så veldig mye CO2 i det, men det var allikevel en friskhet - som trolig kom av rikelige mengder med einerlòg - og langt mer enn i Ølveølet, virket det som. Egentlig lå denne ganske tett opp til hvordan jeg husker det opprinnelige Ølveølet. Det var ikke spesifisert noen ingredienser på etiketten, og kanskje det var gjort for å slippe å bytte etiketter dersom oppskriften endres. Men det gjorde at det var umulig å se at dette var et øl med einerlòg. Jeg tror allikevel ikke at det bare var noe jeg innbilte meg, for det var en temmelig tydelig og markant smak. Hvor ellers ville man finne et kommersielt øl som var så speselt brygget, uten at det var nevnt på etiketten? De fleste bryggeriene ville gjøre slikt til et hoved-salgspunkt, men Ølve på Egge er ikke kommersiell på den måten. Velvel.

Jeg tror disse ølene har stort potensiale, men det virker altså som om bryggeren ikke føler noe behov for å dytte ølet på stadig flere og nye forbrukere. Dermed blir det en nytelse for de innvidde - de som er vet hvor det kan fås tak i og som kjenner ølets kvaliteter, og jeg kan egentlig leve med det.

Hva gjorde han så ved NTNU? Vel, han var post.doc ved den gamle Maskinavdelingen, og om to uker skal han flytte sydover for å jobbe hos et større oljeselskap. Jeg klarte å overtale vår felles kollega til å hanke ham inn på en lunsj for å få vite mer om den tidlige historien til OMB og spesielt Steameren. Jeg har et par kolleger som brukte å kjøpe den på fat på en bestemt pub i Trondheim på 90-tallet, og som fremdeles fabler om akkurat dette ølet. Han fortalte om Steameren, og hvordan den endret karakter da de skiftet lokaler og utstyr, slik at de måtte brygge etter litt andre teknikker. Han fortalte om hvordan de tørrhumlet, om Moss bryggeri, om mikrobryggeriet på Studenten og masse annet interessant fra de moderende mikrobryggerienes barndom i Norge, og ikke minst om mikrobryggeri-bransjen i California.

Det store spørsmålet er: kommer han til å brygge mer Steamer? Tja, selve navnet er faktisk beskyttet (varemerke?). Det er mulig at «Steam Beer» ikke er beskyttet, men «Steamer» er visst det. (De to ølene er visst forøvrig ikke spesielt beslektet.) For tiden hadde han visst mest hjemmebrygging i tankene, men dersom vi i kommende år ser noe nytt bryggeri i Skiens-traktene, så blir jeg ikke overrasket om George Johnson er delaktig. Vi får håpe.

Men neste dag startet Gentse Feesten, som er et digert marked, og byen flommet over av folk, gjøglere, boder og alt annet som hører til. Normalt er slikt et lykketreff under en ferie. Det fløt av ølsalg og midlertidige pissoarer overalt, og for å kunne betjene alle, hadde mange puber redusert vareutvalget, også puben vi hadde blinket ut. Bummer! Akkurat da var vi nokså slukørete.

Omtrent likedan følte jeg det da jeg på fredagen satt i baren på Naboens og pratet med Klas, en annen ølhund i Trondheim. «Visste du at de har solgt Westvleteren i Trondheim?» spurte han. «Hææ?!» svarte jeg dypt vantro. Men det viser seg at en av byen mer urbane puber (tenk rødvin og samfunnsvitere) også fører et rimelig trappistøl, selv om det varierer hvilket de fører. Ved en anledning i 2006 hadde Clas satt i baren og spottet en flaske trappistøl uten merkelapp - og ganske riktig, akkurat da var det Westvleteren som var trappistølet deres. Prisen var standardprisen deres for trappistøl: 84,-. Nei, de visste nok ikke helt hva de solgte, og Klas kunne sikkert ha kranglet på den prisen, siden flaska «manglet» etikett - men man skal jo ikke tyne lykken for hardt.

Nå har ikke jeg tilstrekkelig vill fantasi til tenke en hendelsesrekke som gjør at en flaske Westvleteren ender på billigsalg i en Trondheimsbar. Men minst ett sted på veien må noen ha gjort en enorm vurderingsfeil i vanvare eller ren uvitenhet. Forøvrig, de hadde visst bare en flaske, så det er dessverre for sent å løpe dit nå. Men jeg sier ikke hva puben heter før jeg har vært innom og sjekket selv.

Update: Rettet en pinlig skrivefeil i navnet på ølet, som selvfølgelig skal skrives med W.

På Naboens var det også mye folk, men færre studenter og flere thirty/forty-somethings. Her fikk jeg smakt på den nye Barley Brew fra danske Gourmetbryggeriet. Den kommer på en 66cl flaske og holder 10,5%, så den er nærmere en flaske vin enn en halvliter pils. Det sies at den kommer på polet til lørdag. Den er søt, maltrik, med pepperbitt og lakris, og alkoholisk med vinkarakter. Jeg vil ikke nøle med å karakterisere den under typen barley wine. Det er et øl som egner seg som en all-nighter på en pubkveld (og som tåler å drikkes over en hel kveld) og som får deg til å føle deg snill og positiv. Anbefalingen på flaska om servering ved sju grader bør ignoreres!

Noe av det morsomme med puber, er å sitte i baren og følge med på livet. Jeg har all mulig respekt for dyktig barpersonell, for selv om de tidvis kan ha rolige dager, så er det mange dager da de løper som piska skinn. Dette var en slik kveld. Noen hadde latt ytterdøra til rommet med fatene stå åpent, og i kulden hadde fatene blitt kaldere enn kjøleren, slik at kjøleren varmet opp ølet som kom fra fatene. Det genererte masse skum i nesten alt ølet som var på tapp - et sant mareritt for en bartender på en travel dag, men de taklet det med beundringsverdig ro og profesjonalitet.

Som sagt er det morsomt å sitte i baren og følge barlivet. Det er morsomt å lytte til hva andre bestiller, spesielt når utvalget er som på Naboens. Det er morsomt å lytte til hva bartenderne anbefaler når kundene ber om «noe mørkt» eller «noe spesielt». Det er svarene på slike spørsmål som skiller en ypperlig fra en bartender som «kun» er god; og Naboens har bartendere som kan svare meget bra. Sist men ikke minst er det sosialt å sitte i baren, for det dukker alltids opp interessante personer. I kveld hadde jeg en lang diskusjon om bøker og øl med en antikvar fra Oslo, og han hadde flere tips til bøker om ølhistorie som jeg skal kontakte ham for og følge opp over helga. Jeg gleder meg til det!

Men går det ikke an å lage en annen prissammenlikning? En som tar hensyn til at puber gjerne ikke har det samme utvalget, og at utvalget mellom to tilfeldige puber ikke engang trenger å overlappe? Ja, jeg tror det, og jeg skal forsøke å skissere en fremgangsmåte for hvordan dette kan gjøres. Verdien av dette ville være både å få gode prislister over hva ulike øl koster i de enkelte pubene (som en glissen prismatrise), og dernest, å få en indeks over kostnadsnivå, slik at man kan f.eks. si at pub A har et prisnivå som er 22% høyere enn pub B - selv om de har relativt få øl felles.

Første trinn er å samle grunnlagsmateriale, som kort og godt er priser på øl. Det enkleste er å holde seg til flaskeøl, for der er det enklere å verifisere at man ikke sammenlikner epler og pærer mht volum og øltype. Dog, det er ingenting i denne metoden som tilsier at man ikke kan bruke det for også fatøl. Rådataene for prisene er nyttige i seg selv, dels som et skjema over hvilke puber som har hvilke øl og dels for å se hvor man får den billigste ølet av en bestemt type.

Neste trinn er vanskeligere, og jeg har ikke en ferdig algoritme. Det som følger under er et førsteutkast, som jeg vil diskutere med noen som kan statistikk bedre enn meg. Ideen er at man kun kan sammenlikne puber for øl som er felles, og i for disse er det trivielt lett å rangere dem etter pris. Disse pub-rangeringene for hver øltype resulterer så i at en pub har en prisrangering for hvert øl det har felles med minst en annen pub. For hver pub aggregeres så rangeringene, kanskje vektet slik at øl som mange andre puber også har, teller mer enn øl som få andre puber har. Man kommer da ut med et tall for hver pub, og disse kan normaliseres slik at polet (som i denne sammenhengen også er en 'pub' eller rettere sagt utsalg) kommer ut som 1,00. En pub som mot formodning holder priser som jevnt ligger litt under pol-prisnivået, kommer da ut med f.eks. 0,95, mens en pub som ligger godt over polprisnivået kommer ut som f.eks. 1,89. Dersom man viser det i en graf, kan x-aksen være rangeringen, og y-aksen representere utvalget, og de billige pubene med godt utvalg ender i en felles kvaderant.

Siden polprisene er like over hele landet, er det også mulig å sammenlikne puber i ulike byer, selv om det gjøres av to forskjellige person - bare de bruker samme algoritme. Det er også mulig å sammenlikne prisnivået i to puber som ikke har noen øltyper felles, gitt at de hver har øltyper felles med en tredje pub (eller rekke av puber).

Det morsomme er at man til og med kan regne ut prisnivået på utenlandske puber med dette systemet - så sant de har noen øl som er felles (direkte eller via andre puber i samme landet) med norske puber. Her må man være litt forsiktige, for norske øl burde være dyrere i utlandet enn i Norge, pga transport, og dersom det kun er norske øl som brukes for å relatere de utenlandske pubene til norske puber, så ville man da få et tilsynelatende høyere prisnivå for de utenlandske pubene. Tilsvarende ville det være lavere dersom man sammenliknet med lokale øl fra det landet, så det beste er vel å få en miks av ulike øl, og spesielt øl som kommer fra et tredjeland.

Man kan også bruke en slik utregning i motsatt retning, slik at en pubeier kan besvare spørsmålet: hvordan skal jeg prise dette ølet i forhold til mitt nåværende prisnivå. Dersom man først har samlet inn dataene, er det også mulig å skrelle bort moms og alkoholavgift, og dermed regne prisnivå på det gjenværende.

Hva er så ulempene? Tja, det krever en del datainnsamling og litt utregninger. Dessuten regner det bare relative priser, og det sier lite om prisnivået generelt. Anta at alle puber som førte et bestemt øl doblet prisen over natta. Det ville ikke ha noen innvirkning på denne prisindeksen. Det vil si at denne indeksen kun forteller hvorvidt en pub har høye eller lave priser i forhold til andre puber.

Er det måter å jukse på? Vel, man kan jo ta inn øl som ingen andre har, og prise dem hvor høyt man måtte ønske, for sålenge det ikke er noen andre å sammenlikne med, blir prisen på dette øl irrelevant for prisindeksen. Men i det øyeblikket en annen pub tar inn samme ølet, gir det seg utslag. En annen ulempe er at en brewpub aldri kan komme med på denne statistikken, for den selger kun øl som er tilgjengelig der og bare der, og dermed er det umulig å sammenlikne.

Høres noe slikt nyttig ut? Jeg trenger å konferere med noen matematikere og statistikere (gjerne over en øl eller to). Det finnes også ferdige modeller som kanskje kan brukes. Videre er det en diger innsats som trengs på å samle inn data (for ikke å si holde data oppdatert). Men jeg er på gale tanker, eller har dette en mulig nytteverdi?

Er pub-beskrivelsene gode? Ja og nei. Den er ubrukelig som en pubguide, for Marchant beskriver pubene supersubjektivt, basert på korte enkeltbesøk. For eksempel, her er puben på Isle of Jura med den dritings og fyllesjuke bartenderen - han som la ut det ene skjellsordet etter det andre om bareieren - alt sammen gjengitt ordrett i boka. Fotografiet av fyren er til og med gjengitt i boka. Det er neppe store sjanser for at du treffer ham på den puben i fremtiden. En pub kan roses for et godt måltid mat mens alle andre aspekter glemmes. En annen pub kan gis strykkarakter for noe helt irrelevant.

Men stilen passer meg utmerket, for dersom jeg ønsker meg en pub-guide, så går jeg til CAMRA. Marchant har i stedet skrevet en guide til britiske puber generelt, til britisk pub-liv og til britisk pub-kultur. Han har godt og godt skrevet en knakende god bok om pubens historie og posisjon i det moderende Storbritannia - kamuflert som en blanding av reiseskildring og pub-guide.

Og her må det legges til at det ikke er en bok utelukkende om øl, for her beskrives også andre britiske drikker: cider, gin, skotsk whisky, og enda litt til. Og det er heller ikke bare puber som beskrives: han besøker en tvilsom brennevinssjappe med skuddsikkert glass, en hjemmebrenner oppe i åsen, en kirke som deler ut gratis øl til veifarende utfra et legat fra 1132. Og i all utleveringen av seg selv, sin famile og sine venner - så er det et gjennomgående tema som etterhvert utkrystalliserer seg: briters sosiale forhold til alkohol.

Det er en annerledes pub-guide, men den kan på det sterkeste anbefales. Hadde den vært en ren reiseskildning og pubguide, så hadde jeg sikkert lagt den fra meg etter den noen-og-tyvende puben. Det er en fornøyelig bok, en engasjert bok, en alvorlig bok, en rett-på-sak-bok og fremfor alt en vidunderlig bok med mange løse referanser som leseren selv kan nøste opp. Et råd, les den sammen med et godt kart over Storbritannia, for den mangler boka.

Goose Island IPA er tilbake på polet etter lengre tids fravær. Det som trolig skjedde, var at bryggeriet i Chicago skiftet distributør i USA, og dermed ble de tilgjengelig i alle 50 stater gjennom samme distribusjonsnettet som også distribuerer Budweiser (uten sammenlikning forøvrig). Tidligere hadde de en langt mindre distribusjon innen USA. Det var sikkert et riktig valg for bryggeriet, men det førte til at distribusjonskanalen til Norge så ut til å tørke ut. Jeg hadde nært gitt opp håpet om å se dette ølet igjen på polet, da jeg nylig snublet over det.

Ølet er gyllent og sløret med lyst skum. Det er sterkt bittert, nesten grapefruitskall-aktig med masse humlearoma. Fylden er god også. Dersom man liker denne humla - som jeg gjør i ikke altfor store porsjoner - så er det et meget godt øl.

Wychwood Bah Humbug! Christmas Ale er et øl som har vært fast julegjest i noen år nå. Jeg er av tvende sinn mht til dette ølet. Det minner meg for mye om smør og smørkarameller. Utseende er greit med rødbrun juleaktig farge og hvitt skum, og det er masse juleaktig krydder og sødme og fruktighet og alt annet som bør være i et juleøl, men jeg synes det er for mye smørkarameller. Joda, jeg vet at det skal være slik i enkelte engelske øl, men jeg klarer ikke å få det til å bli min favoritt. Jeg vet at det er mye annet godt av smak bakenfor, men det tar overhånd og dominerer smaksbildet for meg. Det er ikke ølet det er noe galt med, det er bare meg :-) Magni, derimot, kjente toffee, sjokolade, karameller, tørket frukt, nøtter rosiner - ja en hel liten julegodtepose. Men jeg klarer ikke å holde kustus på min nese overfor dette ølet. Jaja.

Shipyard Pumpkinhead Ale er et fruktøl, og det merkes at det er noe der. Førsteinntrykket er vinøst, andreinntrykket er fruktighet eller rabarbra-aktig, og det setter øvrige inntrykk fra dette ølet i bakgrunnen. Så slo det meg: det er som gulrotkake med glassur! Gulrot er kanskje ikke hva de har hatt i ølet, men det sies at gulrot og gresskar kan «erstatte hverandre» i et nødstilfelle under matlagning, og det tror jeg på etter å ha smakt dette ølet. Det føles litt eksotisk med et gresskarøl, men i USA har dette lange tradisjoner. Fargen er klar og gyllen. Kanskje det kunne passet til en gulrotkake? Det må jeg prøve en gang, men inntil videre står ikke dette ølet eller denne øltypen øverst på innkjøpslistene.

Ølet er gyllent og krystallklart, men uten at det var imponerende skum på det. Aroma var sterkt fruktig - fersken eller kanskje plommer eller aprikoser. Det var egentlig et underlig øl, spesielt til å være en lager. Det hadde fin fylde og var mykt i munnen, nesten litt for imøtekommende. Rundheten i smaken kolliderer nesten med bitterheten i tvinger seg frem i ettersmaken. Kanskje var det et tilløp til salt? Dog, aroma blir fullstendig dominert av det fruktige, nesten til grensen av det kvalmende. Det er vanskelig å si om det var en skadd flaske, for jeg har ikke smakt det før, og det er mange øl som smaker underlig. Men jeg har lyst til å smake en til - jeg må bare finne noen med en annen datostempling.

Neste øl var en Bass Pale Ale, som er en av de store historiske og velkjente merkene. Den var hakket mørkere enn forrige, og mer brunlig, nesten som en svært lys kastanjebrun. Det var sparsomt med skum her også (er det glassene mine?). Ølet har en bra fylde uten å bli for ekstrem i noen retning. Det hadde en fin tørr ettersmak, fruktighet og passelig, men slett ikke for mye bitterhet, maltrikt, leskende - kort og godt et øl med god balanse. Det er ett av de ølene som er så vanskelig å beskrive, fordi de ligger å balanserer så fint mellom mange ulike smaker - derfor er det vanligvis ikke nok med bare en smaksrunde, det må flere til. Alt er så mye enklere med f.eks. en Mongozo Coconut Beer, for den smaker det samme - dvs Bounty uten sjokolade - hver gang. Men Bass Pale Ale og dens like er langt mer interessante.

Et av de lovende, nye bryggeriene i Sverige er Nils Oscar, og Nils Oscars Farm Ale er deres variant av et gammelsdags gårdsøl. Jeg fikk ikke fra etiketten med meg hva slags øl, for øl ble jo brukt til mange ulike formål - er det tørsteslukkeren til arbeidet? Er det festølet? Er det matølet? Fargen er et sted mellom orange og brunt. Fylden er det ikke noe å si på, for den skummer opp i munnen og fyller opp - men deretter blir liksom ikke forventningene helt innfridd lengre. Det er et lite CO2-bitt, og den har en bitter-tørrhet som ikke falt i min smak. Nå må det sies at flaska var gått ut på dato, men jeg trodde ikke det skulle være et problem. Men etter at den ble varmere, ség det inn en svak papp-smak, så kanskje det var et problem med datostempling allikevel. Jeg bør skaffe en ny flaske ... Likevel, jeg synes det var mye bra med dette ølet,

1. I løpet av 2007 kommer minst ett mikrobryggeri til å legge inn årene. Nei, jeg har ikke noen inside informasjon om dette, og jeg har ingen bestemte i tankene - det er bare blitt så mange av dem, at det virker sannsynlig at vi snart begynner å se noen av dem også forsvinne.

2. I løpet av 2007 kommer vi til å få seks nye bryggerier. Det kan bli litt vanskelig å telle dem, for oppstarten av et bryggeri er like lite noe som skjer skjer på en bestemt dato som at Rom ble bygget på en dag. Likevel, på den offentlige radaren ved årsskiftet om ett år tror jeg det kommer til å være seks bryggerier som ikke er der idag.

3. Vi kommer til å se den første norske puben med en virkelig håndpumpe som tapper ekte, levende øl - dvs «real ale» fra håndpumpe. Jeg har formeninger om hvor og når, og jeg tror det kommer i år.

4. Vi kommer til å se det aller første norske klasse-C-ølet. Da de nye klassene kom, endte lettøl i klasse B og pils/bayer i klasse D. Politikerne ville (men torde ikke) la det sterkeste som skulle selges i butikk være klasse C - som i Sverige, men takket store protester ble det ikke slik. Med gjenskapingen av mange ulike øltyper, så kommer vi snart til å få et øl laget i Norge, som skal være såvidt svakt, altså i klasse C. Jeg tror det blir i 2007.

5. Vi kommer til å se en ytterligere liberalisering av lover og vedtekter rundt alkohol og øl, men uten at skattesatsene senkes særlig i 2007. Disse satsene kommer til å synke, men ikke i kommende år, tror jeg.

6. I de største byene kommer ølutsalget til å gjøre sitt inntog. Dette har til nå stort sett vært forbeholdt steder der avholds- og mørkemenn regjerer. Ordet ølutsalg har en (ufortjent) dårlig klang, nettopp fordi det impliserer at vanlige dagligvareforretninger ikke kan selge øl. Sannheten er imidlertid at ølutsalgene er de eneste spesialbutikkene for øl i Norge, og nettopp derfor er ølutvalget i Norge ofte best der indremisjonen står sterkest. Jeg tror spesialbutikkene for øl også kommer til de store byene, og at vi ser dem begynne å komme i 2007.

7. Idag har polet (på nettet) et utvalg av 118 ulike ølsorter. Jeg tror dette har øket til over 140 innen starten på 2008. Selv om polet ikke alltid virker like entusiastisk, så er ølsalget gjennom et monopol en pengemaskin som enhver markedsorientert bedrift ikke kan avhende til svenskehandelen og dagligvarenhandelen. De kommer til å snuble og slikt, men jeg tror de utvider med over 22 nye øl i 2007.

8. Jeg vet ikke om vi kommer til å se det ferdigstilt i 2007, men jeg er overbevist om at de store industribryggeriene vil kaste seg på mikrobryggeri-treden. Det blir kanskje ikke håndtverksbrygg, men jeg tror vi vil se at de produserer på egne merker - ikke som en spesiell batch på industrianlegget sitt, men som flere, mindre batcher av spesielt øl under egne etiketter, laget på egne, små produksjonsanlegg. Mikrobryggeri-markedet er altfor lukrativt til ikke å ha noen lodd med i lotteriet. Det tar en stund å sette dette opp, men kanskje det kommer allerede i 2007.

Kommer jeg til å ta feil? Tja, sikkert i flere av disse, men det interessante er å se hva man tar feil i, hva man får rett i, og hva man ikke tenkte på.

Fortsettelse følger januar 2008 ...

Jeg kontaktet betjeningen i forbindelse med noe annet, og svaret jeg fikk var iblandet kommentarer om at øl solgte så lite, og at det bare ble stående, og at det var bare for spesielt interesserte osv. Jeg fikk ikke inntrykk av at øl ble sett på som noe annet enn masse bry og prakk til liten nytte.

Så spurte jeg om de hadde vurdert å fjerne skråkassene på nederste hylle i ølseksjonen? Nja ... det var ikke så lett å endre på hyllene, sa han mens han holdt på å montere opp igjen hylleseksjoner etter at de hadde vasket under dem. «Men det er jo bare å ta ut en tre-kasse fra hver av tre hylleseksjoner?» Tja ... alle varene måtte stå på sitt bestemte sted, og da kunne man ikke flytte på noe. «Jammen, dere skal ikke flytte mellom hyllene, men bare endre på måten ølet står på én og samme hylle.»

Det var nå blitt tydelig at jeg ikke kom til å gi meg, så «Sjefen» ble budsendt. Jeg frembar forespørselen min for ham, og det første han sa var at bunnfall ikke var noe problem fordi de hadde så stor gjennomstrømning på varene. Det var ren og skjær høflighet som hindret meg i å påpeke at hans underordnede nettopp hadde stått og beklaget seg over at øl ikke solgte og at de visstnok stort sett bare returnerte det når det gikk ut på dato. I ettertid har jeg stusset på om han kanskje oppfattet bunnfall som en defekt og ikke som en egenskap som enkelte øl skal ha. Etterhvert følte jeg meg som fra en tulling fra en annen planet mens jeg stod der og forklarte dette med sedimentering av bunnfall og viktigheten av at flaskene stod loddrett - mens jeg følte det som om megetsigende blikk ble vekslet mellom betjeningen. Jeg skal ikke påstå at det ordrett ble sagt at «dette har ingen klaget på før», men det var slik jeg opplevde det(*). Øystein Svendsen skrev at han fikk løfte fra øl-ansvarlig hos Vinmonopolet i november om at alle filialer skulle få beskjed om hvordan ølet skulle plasseres, men noe slikt pålegg hadde tydeligvis ikke blitt oppfattet på dette polet.

Nåja, også sjefen forstod vel at han ikke ble kvitt meg så lett. Han sa at de skulle rådspørre distributøren. Jeg innså at man kan kun håndtere et visst antall vindmøller på én dag, og fant det tilrådelig å takke for meg og komme meg derifra.

Nå skal vi vel ikke skjære alle pol over en kam, og heller ikke alle ansatte på et bestemt pol - men det er den typen erfaringer som ikke akkurat øker lysten for meg som «særlig interessert» til å handle ølet mitt på det polet. Og da blir det vel en selvoppfyllende profeti at øl ikke selger på det polet. Forøvrig har jeg konkludert med at for håndverksøl fra polet må man uansett regne inn en lagringsperiode hjemme for å bøte på evt hjerterå behandling den har fått underveis - jeg har sett hvordan polet har levert ut belgisk, flaskemodnet øl opp-ned i kassene mellom de andre ølflaskene, for å få plass nok.

(*) Uttrykket «dette har ingen klaget på før» er kampropet for alle selgere og tjenesteytere som egentlig ønsker å si at det eneste problemet sannsynligvis er kunden selv. Det er også en ypperlig måte å sikre seg at man ikke får mer problemer med (eller salg til) kunden.

Ett slikt øl er Alba Scots Pine Ale fra Heather Ales. Dette bryggeriet er berømt for å ha vekt til live det skotske lyngølet (derav navnet på bryggeriet). Akkurat det er en historie som er blitt temmelig berømt, og som forårsaket både forskning og artikler, for lyngen som ølet ble laget av har også et aktivt rusgivende stoff, så man risikerer å bli rusa ikke bare på alkohol. (Men ta det med ro, de har sikret at dette stoffet ikke kommer med i ølet som selges!) Men tilbake til Scots Pine Ale. Det er mørkt ravfarget, litt disig, og med vaniljefarget skum. Sålenge det holdt seg rundt kjellertemperert var det ikke mye bartre-duft der, men etterhvert som innholdet i glasset ble mindre og varmere, så kom den sigende. Underlig var det at bartre-følelsen endret seg med de ulike fasene i en slurk, først var det mest bar, deretter var det en litt underlig, treaktig mouthfeel, og etterhvert kom kvaen, men da først i ettersmaken.

Et annet poeng som jeg tror jeg har sett på øl som er smakstilsatt med bartre-avkok, er at de får noen artige lyseffekter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dem - som når sola skinner på et rom som er fullt av sigarrøyk? Jeg skal forsøke å fotografere det engang. Det synes i alle fall som det bare er disse spesielle ølene som har denne effekten.

Uten bartre-tilsetningen, så ville jeg si det var en ale, og kanskje er navnet et slags ordspill «Scots P(h)ine Ale» ... Det er et fyldig og smooth øl, og fikk meg til å tenke på Caledonian 80,-. Helt initielt var det et snev av sjokolade. Det var brygget med skuddene fra skotsk furu (Pinus alba) og fra gran. Råvarene var «høstet» i mai 1998, og ølet hadde en holdbarhet til august 2007, så det indikerer vel at det var en moden flaske jeg drakk.

Ifølge etiketten er dette en øltype som var vanlig å brygge i det skotske høylandet helt frem til slutten av 1800-tallet. Utfra det lille jeg har kunne lese og tolke meg til, så synes det som om dette ølet er i familie med mange av de norske gårdsølene som bruker einer på lignende måte. Dette understøttes ved at etiketten påstår på at det var vikingene som brakte denne øltypen til Skotland - tja, slike utsagn tar jeg ofte med en klype salt, men her kan det godt stemme.