I kveld er det nyttår, og Magni og jeg har invitert en hel skokk med gjester. I kveld skal vi drikke opp (nesten) hele batchen med hjemmebrygget nyttårsøl som Steinar og jeg har brygget (hvorav en liten del sees på bildet til høyre). Jeg er egentlig godt fornøyd med ølet, og håper at det faller i smak hos gjestene. Oppskriften er ikke så veldig kompleks: det er brygget på ekstrakt, med litt crystall malt og ganske lite ristet bygg for å gi farge og smak. En som smakte på det var veldig positiv i sin tilbakemelding og mente at det minnet om belgisk klosterøl av typen «dubbel». Det er forsåvidt ikke noe i oppskriften som skulle gi en belgisk smak, og gjæren som vi brukte var en temmelig vanlig engelsk ale-gjær. Så kanskje noe gikk «galt» under bryggingen, men i belgisk (og positiv) retning? Likevel, det smaker godt, og den mest iøynefallende defekten med ølet er at den har litt for mye skum ved helling.

En av de mange morsomme tingene ved å brygge øl selv, er at man får anledning til å lage etiketter. Vi har laget spesialetiketter for hver eneste batch. Av og til er nok etikettene bedre enn ølet, men pytt sann. Etterhvert kommer vi til å samle dem på websidene for hjemmebryggeriet vårt. Jeg er sivilingeniør, og er derfor behørig sertifisert til å ha null kunstneriske evner, og det dyrker jeg til det ytterste i min etikettproduksjon. Her er det gilde farger og artige effekter med fonter. Alle etikettene er håndkodet i PostScript, men jeg vil sterkt benekte at hjemmebryggingen sammen med Steinar kun er et påskudd til å kode i PostScript, for jeg har en svakthet for RPN og stack- og ordlistebaserte programmeringsspråk helt siden jeg fikk Forth til min Dragon 32 en gang i fjern fortid... eh, nei, dette skulle vel handle om øl, og ikke om datamaskiner. Vel-vel.

Uansett, til alle sammen: Godt Nytt År!

OK, la meg innrømme det med en gang, jeg har begynt å samle på ølkapsler. Jeg har ikke plass til å samle på flasker, og jeg har ikke tolmodighet til å ta av etikettene, så flaskekapslene er hva jeg konsentrerer meg om. Please! La meg slippe billige vitser om bussjåførene Hugo og Ivar i Pondus.

Men i forbindelsen med denne nye hobbyen la jeg merke til noe sært med kapslene til HaandBryggeriet. I hvert fall på batch 39 (Nissefar 2006) og 46 (Nissemor 2006) er ikke kapslen ensformig helsvart som man skulle tro ved første øyekast. Se nærmere etter, så ser du at det er et svakt relief på toppen. Det er i sort-på-sort, men det er noe der. Det likner et stilisert jetfly, eller tre blad fra en plante, eller kanskje logoen fra Star Trek. Det er ikke veldig tydelig på bildet her, men du kan se noen svake streker som stråler ut fra venstre side av kapslen, og ut mot tre ulike punkter på høyresiden. Den står ikke symmetrisk om sentrum, og det er konsistent på mange flasker. De tidligste batchene ble kapslet med gyldne kapsler, så på ett eller annet tidspunkt har de konvertert til sorte kapler.

Er det noen som vet hva dette er? Kan det tenkes at det er feilproduksjon fra produsenten, der et parti kapsler er farget med sort over et annet mønster, og i så fall, er det noen som drar kjensel på logoen som er under? Jaja, det er vel ett av de små mysteriene som vi neppe får oppklart.

I kveld var porter-kveld. Først var det en Black Boss Porter som er et polsk øl på hele 9,4%. Fargen er dyp burgunder med svake brunlige toner, som får tankene til å tenke på sherry. Boss er navnet på bryggeriet, som dermed har gode ordspill å trekke på i sine utenlandske øl. Det er et sterkt og maltrikt øl, og styrken gir en viss sødme og en aroma som (igjen) får tankene over til sherry. Nå er sterkt øl vanlig i Polen, like så mye som svakt øl er vanlig i vår tids England, og dette ølet bærer styrken sin mye bedre enn mange vest-europeiske øl, som ofte «red-liner» mot noen få enkelte smaker når de brygges så sterkt. Ølet fikk meg også til å tenke på lakris, men Magni var bare betinget enig, og hun mente at det ikke var noe anis i den - nåja, der er vi delt. Det er også noe tjære her, og endel brentsmak, som manifesterer seg som kaffe og karamell. En fruktighet drar i retning av rosiner. Det er et godt øl som totalt sett har en balansert kompleksitet, og jeg har allerede plassert den på handlelista for neste Sverigetur.

Sammen med den ble det en flaske med Håndbryggeriet Nissefar batch 39, som i min hukommelse ble katalogisert under lakris, derfor burde den være utmerket som en balanse til Black Boss Porter. Jeg tror jeg bare har smakt årets utgave to eller tre ganger, og uten å bli imponert. En gang må det ha vært en defekt flaske, tror jeg. Den flaska jeg åpnet idag var også litt suspekt, for den var fizzy. Jeg fylte først to 45cl glass med utelukkende skum, og da jeg etter endel minutter skulle etterfylle, så var det ikke bare i glassene det var rikelig med skum, men også i flaske skummet opp det så det nesten rant over. Jeg har vært ute for at øl fra dette bryggeriet er temmelig livlige før, og dette føyer seg inn i en tradisjon som godt kan brytes. At flaska var overfylt (med knapt 1cm headspace) er heller ikke noe pluss. Ølet var dyp burgunderrødt med brunt skum. Det var uklart, nesten tåkete, og det er vel ikke så rart, for boblene med CO2 hadde vel rusket med seg bunnfallet ved åpningen. Men skummet holdt seg lenge - meget lenge, og selv om den oppførte seg fizzy, så var ikke ølet flatt. Smaken er preget av mørk malt, men jeg kan ikke bestemme meg for om det er black patent malt eller roasted barley (som teknisk ikke er en malt) - kanskje det er begge? Dessverre står det ikke oppgitt på etiketten hva som ølet inneholder - det er jo vanlig, men ikke desto mindre beklagelig. Ølets fremste kvaliteter er nettopp disse mørke duftene, men det mangler noe å balansere det mot - og derfor blir det som øl-ekvivalenten av «lyden av en hånd som klapper». Det holder 7%, som er relativt mye etter norske forhold, men alkoholen kommer tydligere frem i denne enn i forrige øl - som var langt sterkere. Nissefar er tynt, det er noe bittert, det har syrlighet og det er kanskje et tilløp til kryddersmak, men det blir liksom ikke en jule-porter ...

Jeg har tidligere skrevet om Chakra - men i andre fora - og da Magni i kveld pekte det ut hos Naboens her i Trondheim, så bare måtte jeg bestille. Utfra hva jeg tidligere har skrevet, så må det sies at jeg visste hva jeg gikk til, og at jeg ikke kunne klage dersom ølet var dårlig. Men jeg har en stor nysgjerrighet, og den må tidvis stilles.

Ølet er brygget hos Trio i Skien, selv om det heter "Chakra premium lager beer" og er merket med "product of India". Det er nok ikke råvarene som kommer fra India, det er maksimalt inspirasjonen som kommer langveisfra.

Nåvel, la oss først ta for oss ølet. Det er lyst med hvitt skum, og nokså mye av dette skummet, temmelig frodig, men ikke jevnt. Ølet er vannaktig og tynt, for her er det ikke mye fylde. Om jeg skal sammenlikne fylden, så rinner Budweiser i hu. Det var ikke mye bitterhet, synes jeg, men kanskje litt sødme, og så var det en aroma av sitrus. Men etterhvert som ølet ble varmet opp, så skar det mer over til en slags overmoden eller fraukjelleraktig aroma. Man kan tidvis kan merke at en viss aroma i små konsentrasjoner gir friskhet, mens den i større konsentrasjoner virker som overmodenhet. Dette ølet lå nok på grensen, slik at det nedkjølt virket noe friskt. Ølet var ellers disig og vel så det, mens slanten som som ikke fikk plass i glasset var nærmest tåkete. Jeg trodde ikke dette var et flaskemodnet øl, men mangelen på klarhet indikerte at det burde være det. Dog har jeg mistanke om at den antatte "flaskemodningen" neppe var planlagt eller kontrollert. Hvorvidt dette gjaldt mer enn denne ene flaska har jeg ingen formening om.

Naboens hadde visstnok trodd det var et indisk øl da de bestilte det via en større norsk distributør, men det hadde visst ikke solgt spesielt mye. For de som eventuelt har lyst til å smake dette ølet der, så er det sikkert ikke lurt å vente altfor lenge, for jeg hadde ikke inntrykk av at det ville bli tatt inn flere kasser dersom det ble utsolgt. Dette ølet er ikke minneverdig med hensyn til smak.

Her kommer resultatene fra juleølsmakingen i går. Jeg kan tenke meg til å komme med en kommentarversjon av dette senere, samt litt mer utdypende fra de ulike kommentarene som kom for hvert enkelt øl. Det var også endel interessante observasjoner som ble gjort underveis, men det får komme senere, sammen med en grundigere beskrivelse av selve testen, fremgangsmåten og rådataene. Her er i alle fall resultatlista:

01. 3,557 Nøgne Ø God Jul
02. 3,493 Berentsen Julefnugg
02. 3,493 CB Juleøl (pol)
04. 3,325 Nøgne Ø Underlig Jul
05. 3,292 Nøgne Ø Julenatt
06. 3,262 Handbryggeriet Nissefar
07. 3,200 Handbryggeriet Nissemor
08. 3,142 Nøgne Ø Julesnadder
09. 3,100 Ringnes Julebokk
10. 2,969 Mack Juleøl (pol)
11. 2,879 Gouden Carolus Christmas
12. 2,871 Surrete Humle Nisseøl 2005
13. 2,771 Aass Juleøl (pol)
14. 2,757 Hansa Juleøl (pol)
15. 2,746 Ringnes Juleøl (pol)
16. 2,707 Corsendonk Christmas Ale
17. 2,679 Dahls Juleøl (pol)
18. 2,654 Wychwood Bah Humbug
19. 2,629 Surrete Humle Nisseøl 2006
20. 2,623 Regal Christmas
21. 2,264 Bornholmerbrygg Julebrygg
22. 2,236 Val-Dieu Noël
23. 2,168 Noël de Silenrieux
24. 2,068 Samischlaus Bier
25. 1,943 Mack xmasprty
26. 1,800 Ringnes Br.m spesial for julens fiskeretter
27. 1,677 Santa Claustaler
28. 1,471 Mönchshof Weinachtsfestbier

Kolonnene er plassering, poengsum og navnet på ølet. Det ble gitt poengsummer etter RateBeers system. For ett av ølene ble det avgitt 12 stemmer, for en håndfull andre ble det gitt 13 stemmer, og for resten ble det gitt stemmer fra alle 14 som deltok. Det var blindtest for alle bortsett fra to deltakere.

CB Juleøl deler altså andreplassen med Berentsen Julefnugg etter Nøgne Ø God Jul. Surrete humle er arbeidsnavnet på vårt eget hjemmebrygg.

Ninkasi har i kveld hatt juleølsmaking hjemme hos Magni og meg. Det var etter alle solemerker en suksess - uten at jeg har fått tabulert opp resultatene.

Etter 28 juleøl, så gikk vi over til cognac og skotsk whisky. Og kvelden har nå progressert til den obligatoriske diskusjonen om Gud og Det Ondes Problem.

Bilder og resultater og referat og slikt kommer forhåpentlig etterhvert.

For en ukes tid siden smakte jeg på juleølet til Lervig. Aromaen var noe - skal vi si spesiell. Jeg rygget tilbake fra første sniffet, nesten som man gjør når man uforvarende lukter på en flaske med noe sterkt og uventet. Dersom jeg skal sammenlikne duften med noe, så må det bli en lambic. Det er en ufortjent ambisiøs sammenlikning, for lambic har mange fordeler som dette ølet ikke hadde, men likevel er det retningen som best beskriver duften. Andre kaller duften 'brett' etter Brettanomyces som er navnet på den naturlig forekommende gjærsoppen som utnyttes i flere belgiske øl.

I et vanlig norsk øl betyr 'brett' vanligvis en eneste ting: ødelagt øl. Ølet var syrlig, duftet brett, som minner om fraukjeller. I tillegg var siste slanten i flaska grumsete, og på innsiden av bunnen i flaska var det bakteriekolonier som satt flekkvis, som på en moden petri-skål. Jeg er temmelig sikker på at dette er et øl som er ment å være filtrert og pasteurisert.

Det hadde ingen hensikt hverken å drikke opp eller å forsøke å anmelde ølet, for det var kort og godt ødelagt. Jeg var ikke åndsnærværende nok til å ta flaska med tilbake til polet. Det er jo ikke tradisjon for at man klager til polet på dårlig øl, men det er ingen grunn til at man ikke skal gjøre dette likeså naturlig som at man klager på en ødelagt vin. Da jeg var innom polet tidligere denne uka, sjekket jeg endel av de øvrige flaskene, og de hadde alle betydelig bunnfall og tildels flekket bunn. På RateBeer.com er dette ølet til nå blitt beskrevet av tre personer denne sesongen, og alle har kommentert at det har alvorlige defekter.

Derimot sendte jeg mail til daglig leder ved Lervig og forklarte situasjonen, samt spurte etter om de kjente til problemer med årets juleøl. Innen rimelig tid fikk jeg mail tilbake om at de hadde et kvalitetsproblem med juleølet, og at det dårlige partiet ville bli trukket tilbake. Det ble arbeidet med å få ut et nytt parti med juleøl, men det var ikke sikkert at det ville komme ut i tide.

Jeg fikk ikke svar på om det dreide seg om hele partiet med juleøl, eller bare et delparti. Men det er grunn til å tro at det dreier seg om et stort parti. Da jeg sjekket polets oversikt over beholdning av dette ølet på ulike polutsalg, så hadde de rundt 4000 flasker på 40 pol. I skrivende stund, tre dager senere, er det bare 1610 flasker igjen på 22 pol. Det reelle antallet er nok enda lavere, for dette tallet innbefattet beholdningen på Valentinlyst her i Trondheim, som vitterlig var trukket tilbake fra hyllene da jeg var innom for å hente en bestilling tidligere idag. Polet har litt forsinkelse i presentasjonen av varelageret på web, men det kan synes som om størstedelen (kanskje hele partiet) av Lervig juleøl trekkes fra polet. Dog virker det som om deler av juleølet også er ok. Riktignok fikk Lervig dårlig medfart i VG, der de kom tredje sisteplass med terningkast tre, og Dagbladets test skal jeg komme tilbake til under. Men Art of Taste og Apéritif har ikke noe galt å si om ølet i sine tester. Andre har også smakt flasker som de har beskrevet som helt ok. Cardinal i Stavanger har ført ølet, blant annet upasteurisert og ufiltrert på fat, og ser ikke ut til å ha hatt innsigelser mot kvaliteten. Derfor er det vanskelig å si noe om det reelle omfanget av kvalitetsproblemet.

Dette må være en tragedie for Lervig, som er et lite bryggeri som har jobbet hardt for å slå seg opp i det lokale pusterommet etter at Ringnes la ned Tou. Juleølsesongen er en av de få anledningene der nordmenn flest smaker på øl fra andre bryggerier enn det de vanligvis drikker, så et godt juleøl gir en uvurderlig eksponering. Dessto verre er det dersom dette ølet ikke holder mål og må trekkes fra markedet i den korte tidsluka som juleøl-sesjongen er.

Nå er det imidlertid kanskje ikke Lervig bryggeri som helt alene skal lastes for dette. Flaskene jeg har sett er behørig merket med at de er brygget hos Mack, og dersom det er en gjennomgående og systematisk kvalitetssvikt, så er det naturlig å rette søkelyset mot bryggeriet som brygget (og formodentlig tappet) dette ølet. Salgskoden på etiketten indikerer Mack, så formodentlig er det tappet og etikettert der, fremfor å ha blitt kjørt på tankbil til Lervig for tapping. Men dette er ren gjetting om ansvarsforholdet, for jeg har ingen harde fakta om det.

Det positive i alt dette er at Lervig har vist handlekraft og kvalitetsbevissthet. De har trukket tilbake juleølet i siste uka i november - og det var sikkert ikke en beslutning de gjorde med lett hjerte. De skal ha stor takk for at de tar ansvar for ølet sitt, også når de er uheldige med kvaliteten. Jeg har smakt på så mye forskjellig øl, at jeg vet at uhell skjer. Ikke minst opplever jeg dette når jeg selv utøver hjemmebrygging. For små til middels store defekter er det fristende å håpe at ingen merker dem - og det skal ryggrad og kompromissløshet til å ikke feie det under teppet. Så masse karma til Lervig for deres håndtering av denne saken.

Noe som imidlertid etterlater noen spørsmål å stusse over, er hvorfor ikke juleøltestene avslørte dette, dersom det er en systematisk feil. Noen av juleøltestene har ikke indikert feil overhodet, mens VG rangerte Lervig lavt. Særest er imidlertid Dagbladet, som har gitt dette ølet terningkast fem, og har kommentert Det krydrete duftpreget minner om Underberger.. Tja, jo, det er kanskje mulig å sammenlikne brett med Underberger. Jeg tviler i alle fall på at en ok flaske med Lervig juleøl skulle dufte som Underberger, så jeg mistenker at Dagbladets smakspanel har smakt på en defekt flaske - og gitt den terningkast fem.

Et annet spørsmål er hvorfor Lervig har brygget dette hos Mack, etter at de visstnok tok hjem juleølbryggingen i 2005, eller er det slik at dette juleølet brygges både hos Mack og hos Lervig. Lervig har på sine websider en nyhet datert åttende november i år, der de annonserer at juleølet deres er tilgjengelig på polet, og der de blant annet sier: "Det har vært spennende å følge produksjonen i Hillevåg med den glød og entusiasme som er lagt til grunn for å få frem dette produkt." Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn et utsagn om at pol-juleølet deres er brygget i Hillevåg/Stavanger, i direkte strid med hva som etikettene sier. ... eller gir dette utsagnet tolkningsrom for at det er brygget hos Mack?

Til sist er den nok en ting å stusse over. Dette ølet hadde datomerking satt til 18 april 2007. Det er rart fordi slikt norsk øl vanligvis har en datomerking på 12 måneder. De brygges på sensommeren eller tidlig på høsten. Det virker sært om Lervig fikk sitt juleøl brygget hos Mack åtte måneder før jul. I fjor satt Lervig sitt eget juleøl i begynnelsen av oktober, en mer typisk dato. Det er jo mulig at de har gitt ølet bare seks måneders holdbarhet, men det virker uvanlig. Kanskje det rett og slett ikke er oss gitt å forstå alt.

Uansett, la oss fortest mulig legge dette uhellet bak oss, og se frem til nye batcher med uskadet øl fra Lervig og andre bryggerier.