I kveld ble det tre øl på verandaen på hytta på Magni og meg. Først ute var Haandbryggeriet Porter som alltid er en glede å smake på. Dette var batch 19 som er oppgitt til 6,0%, og således bare er å få på Polet. Den var tung, mørk, maltrik med god bitterhet og ettergjæring på flaske. Det ble servert på 19C, som er utenfor det anbefalte, men jeg følte at dette ølet tåler såpass, og ble ikke skuffet. Dog velger jeg å ikke score av denne grunnen. Den har sødme og brentsmakt, og jeg ville kanskje heller kalle det en stout enn en porter. Selv om den har sødme, er det ingen sweet stout, men det er ikke en typisk dry stout heller, synes jeg. Kanskje jeg ville sammenlignet med en bokkøl? Den er litt flat, men det skal jo et slikt øl være, så det er ingen ulempe.

Neste ble en Haandbryggeriet weissenbock som Magni hadde stående. Den var kald nok, men dessverre var den fizzy, slik at etter at hun hadde helt et halvt glass, var det bare skum. Hun satte fra seg flaska, og skummet kom opp av den, med gjæren på toppen. Hmmmm. Den var mørk og tung, med masse kvalmende hvetesmak (IMHO) med klare belgiske assosiasjoner, kanskje en dubbel i abbedi-stil? Det var søtt og fyldig, og med endel bitterhet - dersom det ikke bare satt igjen i ettersmaken fra forrige flaske, da. Det er ikke min type øl, uten at det er noe i veien med ølet - annet en CO2'en, da.

Tredje i kveld var også Magnis. Det var en Atna Økologisk Eksport, som holder 6,3% på en 33cl grønn flaske i batch nr 13. Også denne var fizzy, og verre enn forrige. Det var ikke mulig å slå den i glasset, for det ble bare CO2 og gjær over det hele, og det endte som en tykk gjærsuppe, selv om vi helte forsiktig. Jeg smakte litt, men det var intens gjærsmak og masse CO2-bitt, og ingen av disse skal vel være i typen. Derfor har det heller ingen grunn til lå score denne, for det var en dårlig flaske. Dersom jeg skal drodle litt, så måtte det være hvorfor de kaller det en eksport når de selger det som levende øl. Stilen norsk eksportøl skal være undergjæret, litt søtt, ikke for mye CO2, litt lite humle, og ellers leskende og kaldt. Dessuten skal det være pasteurisert og filtrert - det skal jo tåle en sjøreise, må vite! En eksport skal være klar og gyllen (i alle fall den lyse eksporten). Det var forresten ikke mulig å avgjøre fra etiketten om dette var et under- eller overgjæret øl.

Vi dro innom dette utestedet i år som tidligere år. Årsaken er at de selger hele sortimentet til Nøgne Ø der - og det er ikke så mange steder her i landet at du får tak i det. Selve stedet er ... vel, tenk Cafe Ni Muser i Trondheim. Det er til og med kombinert kunstforening og kafe med ølservering. Matrettene er kreative, moderende og in. Betjeningen er ungdommelige. Det er mye spennende hårfrisyrer. Aksentene er ikke fullt så tunge som Lille lørdag. Avisene og bladene har ikke så mye sportsbilag. Det er ingen storskjerm der. osv osv. Klientellet ser hovedsaklig ut til å være kvinner i alderen 25-35 med akademisk bakgrunn - gjerne flere i flokk.

Av øl har de Weltenberger og Nøgne Ø. Av sistnevnte hadde de 11 ulike typer da vi kom, og bare 9 igjen da vi dro. Nei, det var ikke fordi vi hadde tømt dem for to typer Nøgne Ø. Det var fordi de oppdaget at det var to typer de ikke hadde, etterhvert som vi plukket ut de mer uvanlige sortene.

Generelt var det et hyggelig sted, ikke av de billigste, men frisindig, kreativt, hyggelig og spennende. Vi kommer nok tilbake hit.