Anders myser på livets særere sider

2006-02-07

Ringnes Nunavut

La meg innrømme det med en gang: I stand corrected. Jeg har hetset og klaget på Ringnes i årevis og æreskjelt dem for å ødelegge bryggerier begrense utvalget og monopolisere - og så har jeg påstått at de aldri kom til å snu og at det ville bli deres død.

Historikken står der fremdeles som et grelt minne, men snudd har de, og der tok jeg feil. Ringnes har i disse dager kommet med tre nye øl: Ringnes Nunavut er et øl til minne om Nansens ferd over Grønnlandsisen og Ringnesbrødrenes støtte til det. De to andre ølene er Akairyu, som er et tørt øl i japansk stil, og Guajiro, som har lime og mynte i latin-amerikansk stil. Ingen skal kunne påstår at dette er lyse, tynne, utvannede og smakløse lett-pilsner. OK, det er noen størrelsesordner igjen til en imperial stout, men det og også noen størrelsesordner tilbake til standardpilsnerne deres.

Det var med stor mistro jeg åpnet Nunavut ... og jeg ble sjokkert - positivt sjokkert da jeg helte i glasset. Dette er et øl som må få enhver pilselsker til å se mørkt på fremtiden (pun intended). Fargen er et sted mellom mørk rav og lys mahogny. Den fikk mye lyst skum da jeg helte, men det forsvant relativt raskt. Hmmm, det skulle være rene glass uten hverken såpe eller fett, men jeg får teste en gang til senere. Det skummet som kom var forsåvidt veldig lyst, men slett ikke helt hvitt. Appearance=3/5. Ølets aroma har en snev av honning, og en gode del malt samt endel humle. Den er høyst akseptabel, uten å være noen rekordsetter. Aroma=7/10. Så er det palate, den er særdeles uvant for et Ringnes-øl, den er faktisk kraftig, og utvikler seg på tunga. Den har noe tørr ettersmak sammen med en brukbar bitterhet som utvikler seg med en relativt langvarig ettersmak. I smaken er det mest malt som trekker til seg oppmerksomheten, utover det er det også godt med aromahumle og en viss fruktighet og noe brentsmak. Flavor=6/10 og Palate=3/5. Det er selvfølgelig mulig at jeg i sjokk over å ha funnet et bra og akseptabelt bokseøl fra Ringnes nå gir for høye poeng, men dette er et øl jeg absolutt vil smake igjen senere, så en mulig korrigering kan komme. Jeg setter Overall=11/20.

Og hvorfor disse navnene!? Jeg vet jo at Tollef velger maskinnavn med pwgen, men jeg trodde virkelig ikke at Ringnes ville bruke samme mekanisme for å navngi ølene sine. Hva sier marketing? Har de gått helt fra konseptene eller er slike navn blitt hipt og in?

Fra Ringnes er dette - med unntak av Julebokken det beste ølet jeg har smakt. OK, så var det godt med forbedringspotensiale, men la oss ikke dvele sarkastisk ved fortiden og de vonde minnene. Dette var kjempebra og det var et stort steg i riktig retning, det fortjener ros! Det har gitt meg tilbake troen på at kanskje, kanskje vil de store bryggeriene innse at de trenger å lage noe annet enn det minste felles multiplum som ikke støter noen som helst. Jeg gleder meg til å smake på de andre i denne serien.

Navnene - posted by Arnt Richard Johansen -
Nå håper jeg bloggsoftwaren din deler kommentaren min opp i passende avsnitt! Navnene er da ikke i det minste rare. Nunavut: navn på land (nåja, en del av Canada fremdeles, selv om de har mye lokalt selvstyre). http://en.wikipedia.org/wiki/Nunavut Akairyu: later til å være et temmelig utbredt japansk navn, uten at jeg klarer å finne noen bestemt som de tenker på. Guajiro: person fra Guajira. http://en.wikipedia.org/wiki/Guajira_Department
- posted by Frode -
Jeg er helt enig, dette er lovende takter! Før du blogget hadde jeg vel karakterisert Nunavut som "faktisk et bortimot drikkendes øl". Dette er jo et noe lavere presisjonsnivå enn "Overall=11/20"; - men gjennomsnittet av disse to vurderingene tilsier jo at kandidaten har fått ståkarakter!?
Nunavut - posted by Rune -
Søk etter navnet nunavut på Internett da skal du få en positiv overraskelse. Nunavut er et navn på land langt nord i Canada. Men se nøye på kartet da vil du se 3 øyer som har følgende navn: AMUND RINGNES ISLAND, ELLEF RINGNES ISLAND og ALEX HEILAND ISLAND. Ringnes Nunavut er ganske enkelt oppkalt etter ett området nord i Canada som har 3 øyer oppkalt etter grunnleggerne i Ringnes. Husk at Ringnes i gamle dager sponset polfarerene med sterkt og fyldig øl. Den gang var det BOKKØL. Nunavut er derfor inspirert av BOKKØLET.
- posted by Trond - 10/4/2006 03:07:25
Om jeg ikke tar helt feil er "akai" japansk for rød, og "ryu" drage, så dermed skulle "akairyu" bety "rød drage".

2006-02-05

Hvor presise er avisene?

La oss bruke skipstragedien fra Rødehavet for å se hvor presise avisene er. Det virker som de bare sitter og koker og sammen noen omtrentlige oversettelser av hva de får fra pressebyråene, men uten å sjekke noe som helst. Først tar vi tak i denne artikkelen.

Tre personer sett i livbåter var tittelen på et avsnitt, mens inne i selve avsnittet var det: Mannskapet i et redningshelikopter har rapportert om at de har sett tre personer i en redningsbåt. Det reelle var at man illustrert tragedien med at i én av livbåtene (og trolig var dette en redningsflåte) var det så lite som tre personer til tross for at den burde kunne tatt et sted mellom 50 og 100. Her er VG ikke akkurat presise, og det virker som de forsøker å skru opp krisa.

VG gjør et stort poeng av at skipet plutselig forsvant fra radaren og kaller det en mystisk forsvinning. De har endog ringt opp Arild Wegener som er avdelingsdirektør i Norges Rederiforbund som siteres å ha sagt at Dette høres helt besynderlig ut og Dette høres helt ekstraordinært ut. Jeg skulle gjerne visst om han føler seg feilsitert. Det er ingenting besynderlig eller mystisk med at skip som synker forsvinner fra radaren, tvert om. Det som evt er snodig at skipet ikke fått varslet over nødkanal at de var i ferd med å synke. På meg virker som det om VG lefler med at det må være en kapring eller terrorangrep eller en slags ondsinnet senking. Så etterhvert viser det seg at nødrop har blitt oppfattet, blant annet fra et redningssenter i Skottland og fra andre skip i nærheten. Det som gjenstår som besynderlig er altså bare at ingen har rapportert at de lokale redningsorganisasjonene oppfattet noen nødsignaler.

Bedre blir det når VG påstår Skipet skal ha forsvunnet fra radarene like etter at det forlot havna i Dubah [...] Mens de tidligere i meldingen skriver de [skipet] var bare 62 miles fra land da det plutselig forsvant fra radaren - for så like etterpå å komme med at [...] nær stedet der skipet sist ble observert på radaren, omtrent 40 miles fra Hurghada i Egypt. Til overmål har de også utsagnet skipet befant seg i Rødehavet utenfor kysten av Saudi Arabia, da det plutselig forsvant fra radaren. Det er ikke indre konsistens i disse utsagnene. Jeg tror det bare er VG som repeterer hva de leser fra ulike nyhetstelegrammer uten å tolke eller konsistenssjekke det. Forøvrig sier Dagbladet at ferja forliste knappe ni kilometer fra land.

Overfarten fra Dubah til Safaga er omkring 200 km eller kanskje 125 miles (det sies ikke noe om dette er norske mil, amerikanske miles, sjømil eller nautiske mil, men det må trolig være amerikanske miles). Dette er på tvers av Rødehavet som er temmelig så jevn i bredde, så å si bare 62 miles fra land misvisende siden dette er omtrent så langt du klarer å komme fra land i Rødehavet. Et sted klarer de endog virkelig å rote det til, for de skriver at skipet sank 70 kilometer utenfor havnen Dubah i Safaga.

På et tidlig tidspunkt meldte VG Det er meldt om at flere døde er observert flytende i vannet. De døde kroppende kommer trolig til å tiltrekke seg haier. (datert lørdag kl 09:55) Men etterpå kommer de med en avkrefting der de har intervjuet en marinbiolog: Det er en myte at hai går til angrep på mennesker ved skipsforlis. Menneskene dør snarere av panikk eller utmattelse. Så kommer haien og rydder opp etterpå. (datert lørdag kl 10:25) Det hadde vært interessant å visst om VG ble kontaktet av folk som påpekte feilen, eller om den ble avdekket fordi man ringte rundt for å utdype temaet.

Det var en stund uklarhet om hvilket skip som hadde sunket, og det ble presentert som "Salaam 98", mens det egentlig var "MS Al Salam Boccaccio 98". VG er veldig tydelige når de påpeker at det ikke er hos dem forvirringen har oppstått: De første bildene som ble sendt ut på de internasjonale fotobyråene, var "Salaam 89". Senere kom bilder av skipet øverst i denne artikkelen, som er "MS Al Salam Boccaccio 98". VG klarer imidlertid i sin oppklaring å si at de to skipene er søsterskip, hvilket er helt feil, selv om rederiet har endel søsterskip av det som nå sank.

I en artikkel presenteres det en teori om at det har en kjempebølge som skulle ha spist skipet, som altså fremdeles omtales som mystisk. Det er en teori som er tatt ut av luften. Selv om noe slikt er mulig har ingen av de overlevende eller redningsmannskapene uttalt noe som tyder på noe slikt, og ingen har meldt om at en slik kjempebølge skulle nådd land. Men kjempebølger selger trolig, og det er lov å fabulere om det i ordelag som ikke forplikter men som allikevel kan tolkes som slik-skjedde-det.

I starten ble skipet omtalt som "cruiseship", noe det ikke er. (Bilferger er plassmessig ineffektive som cruiseskip.) Senere ble skipet omtalt som "cruiseskipet eller ferjen". Da den var ny hadde ferja plass til rundt 600 passasjerer, og hadde omtrent like mange lugarplasser. Etter ombygging fikk den rundt 800 lugarplasser og plass til 1300 passasjerer. Jeg har sett referanser til at den kunne ta både 2500 og endog 3000 passasjerer, men jeg vet ikke om det er korrekt. Dette er en opprinnelig standsmessige ferje som er blitt ekstrem-påbygd og som idag er en balje der man dytter folk inn som sild i tønne. Det er overholdet ikke noe cruiseskip.

Verst og aller mest spekulativt er imidlertid Dagbladet, som nesten mer enn indikerer at ferja hadde baugport av samme type som fra Estonia. De skriver i en artikkel at Eksperter hevder at ferja hadde samme baugportkonstruksjon som "Estonia", passasjerskipet som i 1994 sank i Østersjøen. og senere skriver de: Mye tyder på at passasjerskipet som forliste i Rødehavet i går formiddag, hadde samme baugdørkonstruksjon som «Estonia» - bare mye eldre og mer utdatert. Disse ferjene bruker hekkporten, slik at de kan ligge side mot side og bruke minimalt med kaiplass. En hekkport er noe helt annerledes enn en baugport på en ferje som har flat hekk (i motsetning til f,eks Flakk-ferja, som er lik foran og bak. Hekkporten kan tydelig sees på søsterskipet MS Carducci, men noen baugport har ingen i denne klassen med skip, se bildene av MS Al Salam Manzoni 94. De kan nok ha sideporter - som er synlig på bildet - men det blir noe helt annet enn Estonias baugport.

Kvaliteten på disse meldingene fra VG og Dagbladet er ikke imponerende. Det kunne vært interessant å ta for seg en reell sak og blinke ut endel avviser, polle dem for hva de legger ut og når, og ikke minst hva de retter. Man trenger nok full oppmerksomhet noen dager for å gjøre noe slikt, men jeg er redd resultatet ville bli forstemmende lesning. Jeg har dessverre ikke hatt i nærheten av nok tid til å gjøre dette med denne saken.

2006-02-04

Bildene av Muhammed

Striden om Jyllands-postens publisering av karikaturtegninger av Muhammed har virkelig tatt av, og nettopp har demonstranter brent ned den danske ambassaden i Syria, mens den norske visstnok også er påtent. Jeg har egentlig distansert meg fra spørsmålet, men det er saken som ikke vil gå bort, så jeg kan like gjerne går løs på den.

Saken er egentlig grei (IANAL!). Koranen er basis for mulimsk lov og den sier at man ikke skal avbilde Muhammed. Men den gjelder ikke over norsk lov, som ikke forbyr en slik ytring. Det er mulig at slike tegninger ikke ville kunne publiseres i land som følger muslimsk lov, men de er lov å publisere her i Norge. Punktum.

Men at noe er lov betyr ikke at det nødvendigvis er god takt og tone, og slett ikke at det er etisk og moralsk riktig. Jeg synes det er barnslig av Magazinet å publisere disse tegningene i den konteksten som de ble publisert. Og jeg mistenker sterkt at de gjorde det bare for å kaste bensin på bålet. Jeg har oppfattet det som om Jyllandsposten gjorde det for å skape en debatt og å sette fokus på et tema - og begge deler har de klart til gangs. Jeg kan i større grad unnskylde Jyllandsposten ønske om debattskaping enn jeg klarer å se noe forsonlig i Magazinets provokasjon - som mer er egnet til å avspore debatten ved å forsterke motsetningene.

Mange religioner - og kanskje spesielt de dualistiske og monoteistiske, så som kristendommen og islam - har et grunnsyn av eksklusivitet: det er dem og bare dem som har rett. I varierende grad og til ulike tider har andre blitt alt fra fiendtlig ignorert til henrettet. Denne eksklusiviteten er inkonsistent med et åpent, fritt og pluralistisk samfunn. Miljøer innen både islam og innen kristendommen hadde nok mer enn gjerne villet være lovgiver, anklager og dommer overfor resten av samfunnet, på bakgrunn av sine 'gudegitte' læresetninger. Jeg mener at disse grupperingene umulig kan ha fått med seg hva som har skjedd fra renessansen og fremover - eller kanskje de har fått det med seg men ønsker å se bort fra det.

Jeg mistenker at bakgrunnen for at Magazinet republiserte disse tegningene var ren og skjær skadefro provokasjon, altså den fordi-jeg-kan gleden ved å gni noe inn sammen med godt med salt hos sine meningsmotstandere, den motivasjonen som bare har til hensikt å fremprovosere en reaksjon og skru opp konfliktspiralen enda en omdreining. Jeg har særdeles lite til overs for Magazinet og deres kumpaner, men deres ytringsfrihet står over noens gruppes rett til å hevde et gudommelig krav på presedens over loven.

Men vi skal klare å ha i mente Magazinets insistering på at ytringsfrihetens står over religiøse lover og edikter, over religiøse gruppers følelse av forulemping og over hva som er godt takt og tone. Og vi bør huske akkurat det til neste gang Magazinet eller deres like kommer og vil stoppe en lignende ytring - bare fordi den er rettet mot deres egen variant av stivbent og gammeldags overtro.

Jeg har alltid syntes at Hedningesamfunnet har vært barnslige og useriøse. Jeg tror nok at jeg som ateist ikke er så uenig i deres grunnsyn, men jeg har ikke pleid å være enig i deres valg av form og format. Men Magazinet er i ferd med å ta dem igjen. Dersom jeg tvinges til å velge side, så vet jeg hvilken side jeg kommer til å falle ned på.

Og eller å?

Jeg fulgte en diskusjon rundt en artikkel i Dagbladet.no, og på et punkt skrev en debattant "Å fortsette å bruke morsmål som daglig språk er nok mest fornufig ...". Dette sparket igang en lengre diskusjon om hvorvidt det heller burde ha stått "Å fortsette OG bruke ...". Diskusjonen utviklet seg slik bare en norsk språkdebatt kan. La meg trekke frem endel ulike regler og algoritmer for å bestemme om noe skal ha 'og' eller 'å' - delvis hentet fra den diskusjonen.

Først har vi en regel jeg lærte av min bestemor. Den fungerte faktisk for meg en lang stund, men nå er nok språkfølelsen min gått litt tilbake, og jeg bruker den ikke lengre. Poenget er at 'å' er infinitivsmerke idag, men tidligere brukte man 'at'. Dersom man omskriver setningen til å bruke 'at' i stedet for den mulige 'å', så skal språkfølelsen fortelle en hva som er rett. Da får vi 'At fortsette at bruke morsmål ...'. Tja, det høres greitt ut (men gammelmodig) for mitt språkøre, men jeg er ikke overbevist om at alle er enige med meg.

Den neste tommefingerregelen er å dele setningen opp i to deler, for dersom det skal være 'og', så binder det sammen to ledd som teknisk sett kan separeres: 'Å fortsette (med) morsmål ...' og 'å bruke morsmål ...'. Det er vel også en måte å gjøre det på, og for meg indikerer den at det ikke skal være 'og' - selv om jeg ser at det også kan argumenteres for det motsatte.

Neste måte er å bøye setningen i en annen tid - det er ikke så lett med akkurat denne setningen, men dersom vi i stedet tok utgangspunkt i setningen 'vi skal fortsette og/å bruke morsmål som ...', så ser vi at om den omskrives til 'vi fortsatte å bruke morsmål som ...' og at leddet 'og brukte' ikke passer inn så godt. Her er poenget at siden 'og' binder sammen to like ledd, så må de begge bøyes til samme tid.

Så er det noen som bruker en engelsk oversettelse som indikator. De to mulige oversettelsene blir "To continue to use ...' og 'To continue and use ...'. For et norsk språkøre med engelsk som andrespråk er det veldig tydrlig at første alterativ er det beste. Men dette er en felle, for i mange sammenhenger bruker engelsk faktisk 'and' der vi bruker 'å' i akkurat slike tilfeller. Jeg diskuterte det med en av de engelske proffene på jobb, og han sa at begge deler kunne brukes, men at de var to ulike setninger og det kom an på hva du ville si.

Konklusjonen min er at 'Å fortsette å bruke ...' nok er korrekt, men at det kan konstrueres en plausibel tolkning der 'å fortsette og bruke ...' ikke er ukorrekt. Den blir noe slikt som 'Vi skal fortsette med det som vi holder på med samtidig som vi skal bruke morsmålet ...'. En kortere omskriving blir 'å fortsette og å fortsette å bruke morsmål ...'. Men at det er godt språk er å trekke det litt vel langt.

Jeg tror egentlig jeg holder en knapp på at det er to ulike setninger med hver sin tolkning. Dessverre er det ikke så lett å se dette i den aktuelle setningen, men la meg formulere en annen frase som er bygd over samme lest: "Å starte og/å slutte arbeidsdagen ...'. Med 'å' betyr det 'å påbegynne avslutningsfasen av arbeidsdagen', mens med 'og' blir det 'både påbegynning og avslutning av arbeidsdagen.' Og oversetter vi dette til engelsk, så blir det veldig tydelig at det er to ulike setninger: "to start to stop" og 'to start and stop'.

Det eneste problemet er at jeg har tallrike ganger sett personer med engelsk som morsmål si det ekvivalente av 'to start and stop' når det utfra konteksten går tydelig frem at de mener 'to start to stop' ... i alle fall etter mitt språkøre. Sukk!

- posted by Magni -
Eg ville skrive "å fortsette å bruke..." - eg trur eg ein gong lærte at etter "å fortsette" (og byrje og liknande ord) skal det vere invinitiv, men eg kan ingen grammatisk regel for det. (Men det er heilt klart skilnad på setningar som "Å starte å synge er dumt" og "å starte og slutte med sang er dumt", utan eg hugser analysen frå minst ti år tilbake...) Når det gjeld engelsktalandes bruk av engelsk: Dei gjer også feil. For engelskspråklege pedantar er dette irriterande - for ikkje-engelsktalande pedantar er det frustrerande, vi veit jo ikkje 100% sikkert KVA som er rett!

Skipsforliset i Rødehavet

Her er litt bakgrunnsinfo om forliset av MS Al Salam Boccaccio '98. Skipet ble bygget i Italia i 1971, og gikk mest mellom Italia og Tunisia under navnet M/S Boccaccio. Den ble i 1991 ombygd fra å ta 500 passasjerer og 200 biler til å ta 1300 passasjerer og 320 biler. Ombyggingen foregikk flere år før skipet ble solgt til Egypt. Siden stabilitet har vært et hovedtema i forliset synes jeg det er informativt å vise følgende to bilder av skilet, ett før og ett etter forliset (begge er hentet fra www.faktaomfartyg.com).

Det var sikkert en driftsmessig funksjonell ombygging, men å si at det var en forskjønnelse av skipet er vel en grov overdrivelse. Mitt førsteinntrykk var å stusse på om det lå et større skip bak og et mindre eller i det minste lavere skip foran. Dette må vel være en av de beste illustrasjonene på hvordan kommersialiseringen styrer. At estetikken er kastet overbord er leit, men at kanskje sikkerheten samtidig også er kastet overbord er uhyggelig.

Nå behøver ikke ombyggingen å ha gjort skipet kritisk ustabilt, men det har neppet hjulpet på stabiliteten, og særlig ikke dersom den nye overbygningen var tung. Men jeg klarer ikke helt å fri meg for å tenke på at skipet visstnok sank i sterk vind, og det ekstra overbygget må ha gitt noe vanvittig med ekstra vindfang dersom vinden kom inn fra siden, og det kan ha hjulpet til med å gjøre skipet ustabilt.

Ett annet moment er at det ble sagt at den hadde for lite livbåter, og bildene synes å indikere at det var fem sett med livbåter på hver side både før og etter ombyggingen - men trolig har de utstyrt den godt med ekstra redningsflåter ved ombyggingen. Det er trolig også mer hensiktsmessig med regningsflåter enn livbåter ved kantring. Tallene for overlevende, druknede og savnede som jeg har sett indikerer i alle fall at skipet hadde ombord færre enn de 1300 passasjerene som hun var sertifisert for. Derfor tror jeg dette med livbåter ikke er relevant. Men det er mulig at hun har gått ned så fort at de ikke har fått ut noen av livbåtene.

Enda ett moment er baugporten, som flere allerede har sagt er akkurat som for Estonia. Hvis det jeg har sett og lest er korrekt, så er dette det reneste tull, siden dette skipet ikke hadde baugport, men akterport, mens Estonia hadde - som vi husker - en baugport som trolig ramlet av i fart, noe som fikk minst ett av bildekkene til å fylles med vann. Bildene styrker dette. I tillegg synes Al Salam Boccaccio '98 å ha en bilporten i sin flate hekk som derfor nødvendigvis må være veldig forskjellig designet i forhold til baugporten til Estonia.

Søsterskipene - posted by Gustav -
Viss du sjekker søsterskipene på faktaomfartyg så ser du at et av dem sank etter en brann i Rødehavet...
- posted by Anders Christensen -
Ja, det stemmer. 'MS Al Salam Petrarca' sank etter en brann ombord i 2002, og det var et søsterskip. I tillegg sank 'MS Pride of Al Salam 95' etter en kollisjon i oktober 2005. Konseptet til dette rederiet er å ha ferjeskip der dekkene er stablet i høyden til det ytterste for å kunne ta flest mulige passasjerer. Det hadde slett ikke forundret meg om de overlastet skipene sine med både 2500 og 3000 passasjerer (som noen av agentene har oppgitt at Al Salam Boccaccio skulle ta) som er langt flere enn de 1300 den er registerert for. Dog, tallene over døde, overlevende og savnede indikerer at det ikke er tilfelle med akkurat denne turen.

Hvorfor dikene brast i New Orleans

En artikkel i Times-Picayune - en avis i New Orleans - forteller om den virkelige grunnen til at dikene brast ved 17th Street-kanalen.

Kort fortalt hadde man gjort målinger for å finne ut hvor langt ned i bakken man måtte spunte plater. Poenget er at det øverste laget består av humus, torv og andre porøse materialer - rester etter de gamle sump og myrområdene. Under dette er det et kompakt lag med leire. Med det trykket som maksimal vannstand i kanalen gir, så kan vannet trykke seg en avløpstunell gjennom de porøse massene (men ikke gjennom leira) og ut på baksiden av diket.

Derfor må man under det stedet der dikene blir bygget banke ned store metallplater som sikrer at ikke trykket kan grave ad hoc avløpstuneller. For å være effektive må altså disse gå helt ned til leirelaget og enda et lite stykke.

Loggene fra prøveboringene ned til ca 40 fots dybde viste at humuslaget stedvis gikk så langt ned som 30 fot. Imidlertid sier rapporten og tegningen av kanalens tverrsnitt - som ble generert på grunnlag av disse prøveboringene - at det porøse laget bare er fra 11 til 16 fot dypt. På bakgrunn av dette ble det spuntet metallplater ned til 17,5 fots dybde - noe som skulle være tilstrekkelig dersom de tverrsnittstengingen var korrekt.

Det som trolig skjedde da diket brast i denne kanalen var at vanntrykket gjorde det porøse humus- og torvlaget gjennombløtt, og at trykket deretter presset en slags avløpstunell under selve diket. Etterhvert som mer og mer vann strømmet igjennom har så selve diket blitt bokstavelig talt undergravet og har kollapset. Dette stemmer med vitneobservasjoner, som sier at diket ikke brast fordi vannet flommet over.

Nå har jakten startet på å finne ut hvorfor de korrekte prøveboringene ble sammenfattet til en misvisende rapport. Prøveboringene har blitt verifisert i etterkant av overflømmelsen, så feilen synes å være en ingeniørmessig analysefeil. Vi får sikkert høre mer om denne saken etterhvert.