Noen med litt mer fysikkunnskaper og bedre tid enn meg har regnet på saken, og kommet frem til at himmelen (på ca 525ºC) - tross rykter om det motsatte - er varmere enn helvete (som kun holder 445ºC). Utledningen finner du her. Kilden er urokkelig og autoritativ, for det er bibelen.

En naundorffist er en tilhenger av at Karl Wilhelm Naundorff var den franske tronarvingen fra revolusjonen i 1789, altså sønn av Ludvig XVI, ofte også referert til som Ludvig XVII. Royalister skulle ha smuglet ham ut etter å ha byttet ham med en dobbeltgjenger. Etter dette skulle ha ha vokst opp i anonymitet for sin egen beskyttelse, dels i USA.

Dette var det stor oppstuss om i Frankrike på 1830-tallet og en god stund utover, men den generelle oppfatning var at han var en svindler og opportunist som gjennom ulike knep og "social engineering" klarte å overbevise endel eldre medlemmer av den franske kongefamilien om rettmessigheten i sitt krav. Han var et viktig objekt for samtidens konspirasjonsteoretikere, sammen med rundt tredve andre som også mente de var Ludvig XVII.

Etterfølgerne hans holdt det gående i alle fall frem til 1954 da de tapte en rettsak om kravet sitt, men noen av dem holder forstatt ut. En DNS-test (av mitokondrier) viser at Naundorff ikke var i sønn av Marie-Antoinette, og det var få harde beviser for hans krav, men mange manglende mellomledd. Utfra andre fakta vi har om ham, passer bildet av en småsvindler og bedrager. Han ble i andre sammenhenger tatt eller beskyldt for ildspåsettelse, bombelaging, svindel og pengeforfalskning (og etterkommerne hans har fryktlige Websider!).

Det norske språket mangler en del ord. Det gjør for så vidt også det engelske, og Douglas Adams forsøkte å bøte på det i "The Meaning of Liff" og oppfølgeren "The Deeper Meaning of Liff". La meg ydmykt få påpeke noen begreper som vi mangler ord for på norsk (og kanskje engelsk):

• Horden av nordmenn som du møter på flyplassen i utlandet - ofte i en slags "feeding frenzy" inne på tax-free-butikken. De skal ofte med samme flyet som deg, og de får deg til å innse at ferien er over. I høst da vi var i Skottland traff vi dem på Prestwick. Foran oss i køen stod whiskyklubben fra Østfold. De var forsåvidt delvis rolige, for de hadde visst tatt det helt ut kvelden i forveien. Bak oss i køen stod golfklubben fra Vestfold, og de var temmelig så lystelige. Sukkja, det er i slike stunder at det virkelig synker inn at ferien uvegerlig er over, og at du skal tilbringe et par timer med disse apekattene på et trangt fly.

• Vi mangler et navn på den tradisjonelle flyvert(inne)balletten som danses i begynnelsen av hver flyreise. Det er masse andre balletter og danser som har egne navn - Svanesjøen, Keiservalsen, Anitras dans osv - så hvorfor skal ikke den ha et eget navn? Det er tross alt den hyppigst dansede og mest utbredte dansen i hele verden.

• Vanligvis pleier jeg å orientere meg etter himmelretningene, og spesielt på steder med rektangulære gatenett er det både enkelt og praktisk. Men fra tid til annen - helst når det er overskyet - klarer jeg å overbevise meg selv om at nord er syd og syd er nord osv. Da krever det vanligvis både betydelig, konsentrert og målrettet innsats for å tingene i samsvar med kart og himmelretninger. Jeg vet ikke om det finnes et ord for slik retningsvillfarelse, men det har skjedd meg flere ganger: stadig vekk går jeg i motsatt retning og følgepersoner spør "hvor skal du". Det er tross alt ikke en vanlig retningsvillfarelse, for den er konsistent og vedvarende.

• Et siste konsept som vi mangler ord for er den lyden som er for lav og forsiktig til å vekke deg, men som gjentas nevnlig og dytter deg ut av søvnen. Det er slett ikke en ille måte å våkne på, med mindre du egentlig ønsker å sove, for da klarer du ikke å stenge ut denne lyden. Dersom den kommer hver natt, så blir man vel vandt til den, men dersom det bare opptrer en natt i blant, så er det skikkelig irriterende. Hvor finner man den alltid? Jo, på hoteller!

I sommer besøkte jeg Skottland, og deriblant besøkte jeg kapellet i Rosslyn. Jeg må medgi at det er et sted jeg har lest mye om, så når jeg allikevel var i nærheten (mer eller mindre) så måtte jeg jo nesten forsøke å stikke innom! I souvenirsjappa var det mangt å kjøpe, og jeg endte opp med noen bøker, blant annet denne.

Boka - i sakprosa - forteller om det lille stedet Rennes-le-Château i Syd-Frankrike, der den lokale sognepresten - Béranger Saunière - etter å ha oppdaget noen gamle dokumenter helt på slutten av 1800-tallet ble "søkkrik". Boka er en klassiker blant konspirasjonsteoretikere, og det var ingen tilfeldighet at vi besøkte Rosslyn på dagen etter at innspillingen av da Vinci-koden var ferdig der, for de Séde er en av dem som har gitt endel av grunnlagsmaterialet som Dan Brown enten direkte eller indirekte bruker.

Boka var lettlest og godt skrevet, men virket vel mer som et kompendium av facts og data enn strukturert fremstilling av en hendelse. Dessverre tror jeg forfatteren tidvis blander kortene (noe han stadig anklager andre for å gjøre). Det er mange personer, årstall og hendelser, og det er ikke alltid han holder tunga rett nok i munnen. Det er slikt som for oss utenforstående er vanskelig å ta ham på, men jeg mener at han bommet på enkelte steder, blant annet refererer han til en myte der dronning Blanche flykter fra Paris for "The Shepards Crusade" i 1214, mens dette skjedde i 1251, og slettes ikke jaget Blanche fra Paris, tvert imot, opprørerne dengang så opp til henne som den eneste som kunne redde dem. Vel, forfatteren refererer til det som en tradisjon, men det er sært at han ikke peker ut de innlysende feilene i den fremstillingen. Jeg har ikke gjort fact-checking på resten av boka, men frykter at det kan være nødvendig.

Uansett er det en interessant bok, om ikke annet fordi det er en grunntekst for så mange andre konspirasjonsteoretikere. Det er faktisk en skikkelig klassiker, så løp og kjøp! Lesverdig er den i alle fall, og plotet er verd en oppfølger til da Vinci-koden.

Fredag kveld ringte svigerfar og lurte på hvor lang tid det tok å reise fra jorden til Alfa Centauri med en fart på 80km/t. Fra hodet husket jeg at den stjernen var den nærmeste til solsystemet vårt, og lå ca 4 lysår borte, samt at lyshastigheten er litt under 300.000 km/s. Med noen utregninger kom jeg til 60 millioner år.

Jeg hadde knapt lagt på før svigermor ringte og spurte om det samme. Bakgrunnen var at de var på julebord, og hadde fått oppgave som de kunne ringe venner og bekjente - og siden Magni var på julebord selv, så ble det min oppgave å svare. Vel, jeg fant litt bedre tall på Wikipedia, og regnet ut 58,8 milloner år, eller 21.48 milliarder dager.

Men så begynte jeg å sjekke litt, og alt jeg husket var feil, eller kanskje heller litt unøyaktig og forenklet enn feil.

• For det første er ikke Alfa Centauri (Alpha betyr første stjerne eller punkt i stjernebildet Kentauren) en enkelt stjerne, men en dobbeltstjerne (eller rettere sagt en trippelstjerne) med en omløpstid på ca 80 år.

• For det andre er det ikke den nærmeste stjernen, fordi det ligger en rød dverg som heter Proxima Centauri litt nærmere, visstnok på 4,22 lysår borte. Men denne kalles også Alpha Centauri C fordi man ikke helt har klart å bestemme om det er den tredje stjernen i Alpha Centauri-systemet, med en omløpstid på minimum hundretusenvis av år, eller om den ikke er bundet til dobbeltstjernen. Så, avhengig av hvordan man regner, så er denne stjernen nærmere jorden eller en del av Alpha Centauri.

• Og så var det dette med avstanden, da. Det virker som om avstanden til Alpha Centauri oppgis i mange ulike varianter. Dersom jeg googler på "alpha centauri", "distance" og tallene fra 4.931 til 4.938, så får jeg henholdsvis 1, 3, 9, 5, 33, 121, 2, og 3 treff, altså med topp på 4.396. Dersom jeg bruker tallene fra 4.26 til 4.40, så får jeg 209, 163, 624, 13000, 728, 241, 334, 454, 662, 496, 1180, 520, 479, 330, 570, 234, 363, 231, 251. Disse tallene har en diger topp på 4,29 (13000), en mindre topp på 4.36 (1800), og en liten topp på 4.40 (570). Den siste toppen faller sikkert sammen med toppen på 4.396. Wikipedia sier dels 4.36 og dels 4.396, men jeg tror de tar feil på det siste tallet, og at avstanden til dobbeltsystemet som inneholder Alpha Cen A og B er rundt 4.35 eller 4.36 lysår unna.

• Og hva er forresten hastigheten som Alfa Centauri beveger seg fra (eller mot) solsystemet med? Dersom den beveger seg fra solsystemet med mer enn 80 km/t, så vil jo man aldri komme frem, for avstanden blir jo bare større og større.

Inspirert av Magni (som igjen var inspirert av noen) googlet jeg etter "anders needs" og fikk følgende treff. Merk at dette ikke er ønskelista mi for jul!

• Anders needs to cut the dreads and shave the beard
• Anders needs horsepower
• Anders needs to focus!
• Anders needs to train thousands of neural networks
• Anders needs more bling bling.
• Anders needs to be rescued
• Anders needs to install some Chinese fonts like 'SimSun' or 'SimHei'
• Anders needs more time ...
• Anders needs the money for a liver transplant
• Anders needs to go back to Borland
• Anders needs to do this alone at least for a while
• Anders needs to learn some serious kung fu.
• Anders needs to Get out into application development
• Anders needs to get off that paasanger phase he's in
• Anders needs to report having a vision about Sarah being captured
• Anders needs to get over the fact that he can't sing (clean)
• Anders needs to get to 5000 before he starts here again
• Anders needs to be fit !
• Anders needs to work on his crowd interaction
• Anders needs to get a fucking life...
• Anders needs a lot of time and attention
• Anders needs that rage and anger
• Anders needs to Stop fucking whining
• Anders needs to have a better understanding of why we deem it so important to protect Muggles
• Anders needs a ride to Battle Mountain!
• Anders needs to grow some nuts.
• Anders needs to use sarcasm tags.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om de store, fundamentale sakene som jeg tror prege debatten og samfunnet fremover og som markerer skillelinjene innen verdensoppfatning. Dette vil du neppe finne i VG og Dagbladet, men likefullt er det viktig.

Først vil jeg ta for meg det som kalles "Constitution in Excile". Det er relevant primært for USA, men det illustrerer også en lignende debatt i andre deler av verden.

Utgangspunktet er den amerikanske grunnloven. For over 200 år siden, da den ble skrevet, var USA en løselig sammensatt føderasjon av 13 tidligere kolonier. Erfaringene med det engelske styret gjorde at man i grunnloven var veldig bevisste på å begrense den føderale regjeringens makt til kun det delstatene selv ikke kunne takle, eller der det var selvinnlysende at man måtte ha en felles, sentral aktør.

Men tidene endrer seg, og det som virket balansert, fornuftig og hensiktsmessig for 200 år kan med tiden bli gammelmodig og hemmende. Men i USA har man en aversjon mot å oppdatere grunnlovens tekst. Joda, man har gjort det, men det gjøres ikke med lett hjerte, og det er en lang og smertefull prosess. Det er jo forøvrig ett av poengene med en grunnlov. Konsekvensen av det er lettere å endre tolkningen av grunnlovens tekst enn teksten selv. Og det har ledet til problemene.

(Her i Norge er vi forresten skyldige i akkurat det samme. Vi har en grunnlov som gir Kongen utøvende makt og myndighet til å utnevne regjeringen. Men i konflikt med denne ordlyden i Grunnloven har vi en tradisjon med parlamentarisme som lar Stortinget utnevne regjeringen. Det hele er basert på en argumentasjonsrekke, ved hjelp av riksrettsinstrumentet. Det holder nok mål, men ingen jurist ved sine fulle fem ville ha kommet frem til akkurat denne tolkningen av teksten uten at han eller hun kjente til bakgrunnen. Og forøvrig, mens parlamentarisme er det store demokratiserende trekk i de fleste vesteuropeiske land, har USA aldri innført dette, men holder strengt på den opprinnelige tredelingen av makten mellom lovgivende, utøvende og dømmende instanser.)

I USA har de syndet tilsvarende mot grunnloven sin. Den har en clausul som heter "Commerce Clause", og som sier at kongressen (dvs parlamentet og dermed føderal lovgivning) har makt "to regulate Commerce with foreign Nations, and among the several States, and with the Indian Tribes." Det er dette med midtdelen - "among several states" - som ofte kalles "Interstate Commerce Clause" og som er stridens kjerne.

Før 1930-tallet ble denne klausulen tolket relativt snevert. I 1824 ble den brukt som argument for at den føderale regjering kunne regulere hvordan man seilte til havs, siden det hadde en direkte innvirkning på flyten av handel mellom statene. I 1905 ble den brukt til å innføre føderale regler for hermetikkindustrien, for selv om fabrikkene i seg selv var et anliggende for delstaten, så var de bare et integrert tannhjul i den store, inter-delstatlige kjøttindustrien. Her er implikasjonen kort og godt at siden samfunnet blir mer komplekst og integrert, så er det naturlig at føderale regler for inter-delstatlig handel dekker flere og flere områder.

Virkelig fart i sakene ble det først med Franklin D. Roosewelt, som under depresjonen på 1930-tallet ønsket å innføre en rekke sosiale reformer. Høyesterett sa imidlertid nei ved å underkjenne lovene som etablerte Roosewelts reformer. Roosewelt truet med å utnevne duplikate dommere for alle høyesterettsdommerne som var over 70 år - formelt for å avlaste dem, men motivasjonen var vel temmelig klar. Det ville ha utvidet høyesterett fra ni til seksten medlemmer og ville ha skapt en høyesterett etter FDRs ønske. Men i 1936 vant FDR en brakseier, og i etterkant av dette gav to høyesterettsdommere etter, og FDR fikk det som han ville. Hele det sosiale sikkerhetsnettet som USA har - og en rekke andre føderale programmer - er bygget på akkurat dette grepet som FDR gjorde.

Dette inkluderer også lovene fra 1960-tallet for borgerrettighetene i USA. Selv om disse føderale lovene ble utfordret i retten, ble de bekreftet, fordi restaurantene og hotellene som ønsket å opprettholde segregeringen solgte varer og betjente kunder fra andre stater - og dermed kom de under "Interstate Commerce Clause".

Det første alvorlige skuddet for baugen på denne lovtolkningen kom i 1995 med en United States vs Lopez. Den føderale regjeringen hadde innført "The Gun-Free School Zones Act", og Alphonzo Lopez jr ble tatt med våpen og ammunisjon på sin high-school. Høyesterett dømte at siden Lopez oppførsel ikke hadde noe med handel å gjøre, så derfor hadde ikke den føderale regjeringen noe med å regulere det gjennom lov. Eller satt på spissen, det er opp til delstaten selv å bestemme om ungdommen skal få lov til å gå med våpen på skolen eller ikke. Høyesterett har opprettholdt og senere styrket denne tolkningen, som er den første innstrammingen siden Roosewelt tvang dem til å endre kurs i 1937.

Høyresiden i USA, ledet an av høyresiden blant republikanerne, ønsker å fortsette denne reverseringen av den brede tolkningen av "Interstate Commerce Clause". De mest ekstreme vil rulle den helt tilbake til 1937. For noen er det lovprinsippet, mens for andre er motivasjonen utsiktene til å rive teppet under beina på alt som finnes av føderal lovgivning rundt velferdsstaten, formynderstaten og desslike.

Terminologi er viktig i denne sammenheng. Blant tilhengerne av å rulle tilbake til 1937 finner du ofte begrepet "States' Rights" som understreker at delstatene er selvstendige enheter som i utgangspunktet skal få lov til å styre seg selv - med mindre det er vektige grunner til at styringen skal komme fra den føderale regjeringen. I deres ønskeverden skal delstatene få lov til å utvikle seg selv og sin egenart uavhengig av de andre. I et litt konstruert eksempel kan Vermont få lov til å nærme seg en nord-vest-europeisk velferdsstat, mens statene i bibelbeltet skal kunne få lov til å ta opp tankegods fra sør-afrikansk apartheid. Denslags er det statene selv som skal bestemme, ikke sentralregjeringen.

Samtidig brukes begrepet "Constitution in Excile" av de som er mot dette. Det gir visjoner om å viske ut 70 år med utvikling og vende tilbake til tidligere tider. I deres øyne er delstatene viktige enheter, men deres selvstendighet er noe gammelt og avlegs, noe man sloss om under Borgerkrigen og som motparten snart burde innse er et tapt slag. De mener at USA er ett land, en nasjon, og at lovene kommer primært fra Washington - men med endel spillerom for delstatene for tilpasninger og lokale særegenheter.

Hvem som har rett? Tja, si det. Det er kanskje ikke så mye et spørsmål om hvem som har rett som det er et spørsmål om hvem som kommer til å vinne. De siste ti-tyve årene har det gått i retning av "States' Rights", men det ser ut til å brygge opp til en "showdown", en duell "at high noon". Men neste gang du ser referert til "US v.Lopez", så vet du hva det egentlig dreier seg om. Dessuten tror jeg den samme debatten ligger latent innenfor EU.