The German purity laws occupies an important place in beer lore, but I have mixed feelings about it. I have long planned to blog about it. What has kept me from doing so, is my lack of understanding of it. It's not the old-fashioned German or for want of available explanations of its meaning and significance. Quite the opposite, there are so many interpretations and explanations that I simply do not know which to believe. Thus, there must be a large number of misconceptions and myths surrounding it, many which are obviously false. In this entry, I will try to separate the truths from the myths.

Let us start with the basics. Duke Wilhelm IV of Bavaria signed the German purity law (Reinheitsgebot) on April 23, 1516 in Ingolstadt. The law basically states that (1) the maximum allowed prices for beer; and (2) that beer may only be brewed from barley, hops and water. The text of the Reinheitsgebot is: (taken from the article "History of German Brewing" by Karl J. Eden, published in 'zymurgy' magazine, Vol. 16, No. 4 Special 1993.)

We hereby proclaim and decree, by Authority of our Province, that henceforth in the Duchy of Bavaria, in the country as well as in the cities and marketplaces, the following rules apply to the sale of beer: From Michaelmas to Georgi, the price for one Mass [Bavarian Liter 1,069] or one Kopf [bowl-shaped container for fluids, not quite one Mass], is not to exceed one Pfennig Munich value, and From Georgi to Michaelmas, the Mass shall not be sold for more than two Pfennig of the same value, the Kopf not more than three Heller [Heller usually one-half Pfennig]. If this not be adhered to, the punishment stated below shall be administered. Should any person brew, or otherwise have, other beer than March beer, it is not to be sold any higher than one Pfennig per Mass. Furthermore, we wish to emphasize that in future in all cities, markets and in the country, the only ingredients used for the brewing of beer must be Barley, Hops and Water. Whosoever knowingly disregards or transgresses upon this ordinance, shall be punished by the Court authorities' confiscating such barrels of beer, without fail. Should, however, an innkeeper in the country, city or markets buy two or three pails of beer (containing 60 Mass) and sell it again to the common peasantry, he alone shall be permitted to charge one Heller more for the Mass of the Kopf, than mentioned above. Furthermore, should there arise a scarcity and subsequent price increase of the barley (also considering that the times of harvest differ, due to location), WE, the Bavarian Duchy, shall have the right to order curtailments for the good of all concerned.

This law applied to Bavaria - which was smaller than the Bavaria of today. It was revised several times, and in the course of German unification, it was extended to the whole of Germany in 1906.

As I said, there are a number of misconceptions, myths and maybes. Let us go through them:

• First it is said to be the first consumer protection law. This is not correct. Emperor Barbarossa granted Augsburg its local civil code in 1156 (Justitia Civitatis Augustensis) in which is stated that a brewer who brews bad beer will be fined and have that beer confiscated. If repeated twice, he will lose the right to brew. Laws restricting ingredients of beer were also given in Munich in 1363 and in Nuremberg in 1394. A list of references to these and other laws thoroughly shows that 1516 was just one event in a long trend. Even King Hammurabi of Babylon living around 1770 BC made laws that protected the consumers from watered down beer by punishing its production by death penalty. These examples relate to beer, but consumer protection laws also existed for other merchandise. Thus, the myth of Reinheitsgebot as the first consumer protection law is not based on reality. Although it can be claimed to be an old consumer protection law, it is not even an early consumer protection law (and we will get to the "consumer protection" part later).

• Others say it is the oldest consumer protection law still in existence. However, the problem is that it is not really in existence, and breweries that proudly state that they are brewing according to it, are doing this not by law, but by their own free will. EU ruled against the German Reinheitsgebot in March 1987, because it was used to exclude beer from other countries, for instance many of the Belgian beers, and thus was an obstacle to free marked of EU. To the best of my knowledge, Norway was the last country to have the Reinheitsgebot incorporated in its formal laws, but it was removed in 1994 when entering the EEA. The former German colony of Namibia is said to produce no beer not in accordance with the Reinheitsgebot, but I have found no reference to a law declaring this. It appears that the Reinheitsgebot was never one law that was continued over the centuries. Rather, it was an idea, that was carried from one code of law to the next, disappearing and resurfacing, originating long before 1516, but never tied to one particular code of law for the hole period from 1516 until today.

• It is claimed that the Reinheitsgebot is is still adhered to even if it not a formal law, and that makes it into some sort of semi-alive, moral law. The Germans themselves had considerable number of formal loopholes in the law when it was still in existence - so one gets the feeling that it was followed only when practical. They allowed wheat beers, rye beers, the addition of sugar to top-fermented beers, the addition of minerals to the water in order to make it suitable for brewing, not to mention the addition of carbondioxid. The allowed brewing season was expanded when refrigeration was invented. And in addition, the parts of the law dealing with pricing is - unfortunately - not enforced. In effect, the Reinheitsgebot is simply the ever-evolving set self-imposed restrictions that the brewing industry by consensus wants to follow. Thus, that makes current "brewed according to the Reinheitsgebot" an unimpressive (but not totally worthless) statement. I am not necessarily against these practices, I just want to point out the inconsistency between them and the bold claims (albeit implicit) often made by breweries who say the follow the law.

• The traditional explanation for the Reinheitsgebot is that it is about the quality of the beer. At best, that is partly true, it is about the ingredients rather than the quality. However, there is the question of whether it really is a law that applies to the ingredients of the beer. As can be seen from the text of the law, it mostly applies to pricing, and the provision relating to the ingredients of beer is merely an afterthought. An argument can be made that the Reinheitsgebot is really about resource utilization rather than about the quality of the beer. By specifying barley - and implicitly excluding wheat - one ensured that the grains better suited for the making of bread was not used for beer. Supporting this argument is the fact that in Bavaria and Germany, wheat-beers were reserved for aristocrats, and they won that right long after the Reinheitsgebot, and only after much dispute. It can also be claimed that the maximum pricing of beer pushes farmers and brewers in the direction of using the barley for bread rather than beer in years of bad harvests. Is it about resource utilization rather than about consumer protection? Perhaps. I can find no other reason for the exclusion of wheat-beers.

• It is also possible to argue that the Reinheitsgebot is really about making the playing field fair for the brewers: that they all have the same standard set of rules. It is hard to accept this explanation, though. Because the Reinheitsgebot has such a long history of being used as the opposite: excluding breweries from the marked based on rules about the ingredients. Still, there are numerous historic examples of where adjuncts were added to mask defects or give the beer impression of being stronger than it was, so the argument can not be dismissed without further examination.

• A third possible explanation is that the restriction of ingredients in the beer was to protect the society and its members from the psychedelic effects of the more exotic adjuncts. We know well the effects of alcohol, and the weak effects of hops are also understood. However, a huge number of other adjuncts than hops were added to beer, and a large number of psychedelic and even enteogenic effects are known or suspected. It suffice to mention hen-bane, which by its name "bilsenkraut" is said to have been a main ingredient in the original, medieval, heavy beer that gave the village of Pilsen its name (not to be confused with the modern Pilsner beer developed and named after the town in the nineteenth century). The caricature of witches is that of old ladies brewing in large cauldrons, using frogs and herbs and dragons and what-not It is probably a reminiscence of brewers of the Middle Ages. They were mainly woman and they often used a varied set of adjuncts. No one would brew with such a huge cauldron unless it was to make a drink to quench the thirst. The size of the cauldrons is therefore the best indication that this was beer. Thus, in this context, the Reinheitsgebot is really a piece of witch-hunting, prohibiting the stronger (albeit not necessarily in alcohol) brews of the traditional "alewives". This explanation may seem somewhat far fetched, but I do not think it can be dismissed altogether.

• Much has been said about the lack of mentioning yeast in the Reinheitsgebot of 1516. Still, it was mentioned in 1551 in a Munich regulation. The claim that brewers didn't notice yeast or understand its significance until Louis Pasteur (1876) is simply nonsense. Several explanations has been stated for the lack of yeast in the 1516 text: that their beer were naturally fermented (like the lambic); that the yeast of a brewery resided in the brewing equipment and was not explicitly added; and that yeast was not considered an ingredient. I believe that the last one is the only explanation is trustworthy. Brewers in that time new about yeast, and as a routine they carried the yeast from one batch onto the next - just as we do today. They did not know why yeast was important, but they knew it was important. However, yeast was perhaps seen more as brewing "equipment" or a product of brewing rather than an ingredient of the product. So, just as a cow is not considered an ingredient of milk and a ploughshare is not considered an ingredient of barley, so was yeast not considered an ingredient of beer, only part of the process. Even today, most beer is filtered in order to remove the yeast, which is considered a facilitator of brewing rather than an ingredient you want poured into your glass. Therefore, the lack of yeast in the original Reinheitsgebot is neither dramatic nor strange.

• It has been claimed that the Reinheitsgebot has helped Germany preserve at large number of breweries. Although it is true that Germany has a large number of breweries, and Bavaria has the greatest share of those, I doubt that there is much truth to this. First, other countries has experienced the all too common oligarchization of the beer marked, even during the years where a local, formal Reinheitsgebot was in force. Second, Bavaria have not lost its large number of breweries after the Reinheitsgebot were lifted nearly twenty years ago. And third, the USA has passed Germany in number of breweries, without the help of neither a formal nor a significant informal Reinheitsgebot. I believe that if the Reinheitsgebot has helped maintain the number of breweries in Germany and in particular in Bavaria, it must be due to a patriotic sense of being peculiar and different, rather than due to any quality-improving effects of the law.

The common explanation of the Reinheitsgebot is that it is an piece of consumer protection. I have listed three alternative explanations: a) Regulating the marked for fair competition, b) forced improvement of resource utilization of grains, and c) a piece of witch-hunting directed against the brewing of the alewives using strange adjuncts. Please note that none of these four explanations precludes any of the others. They may all be part of the truth.

I've also seen Weiss bier claimed to be brewed according to the Reinheitsgebot of 1516 - that is amusing, although it would be technically correct if they just dropped the 1516-bit. And for the Pilsner beer, for which a large number of breweries claim on their bottles: "according to the Reinheitsgebot of 1516"? It makes you wonder whether they actually know that law or not. It would be better to write "brewed according to the Reinheitsgebot" or even "brewed according to the German Reinheitsgebot, of which an early but now out-dated instance was given in 1516.".

But it doesn't sound so snappy ...

Bush og administrasjonen hans fortsetter å gjøre tabber som får omgivelsene til å heve øyenbrynene. Det siste var ca 1000 brannmenn fra hele USA som hadde meldt seg som frivillige etter at New Orleans ordfører Ray Nagin gikk ut og tryglet om brannmenn fordi hans egne var på bristepunktet. Vanlig logikk burde tilsi at man flyr dem rett inn for å erstatte eller avlaste eksisterende mannskaper.

Men nei ... ikke i Bush-administrasjonens FEMA. De 1000 brave frivillige ble ikke avgitt til byen New Orleans. Nei, de ble beholdt under føderal kontroll. Det er FEMA (Federal Emergency Management Agency) som kontrollerte dem, og der hadde man andre planer. Først ble de satt på skolebenken i Atlanta. Der de fikk blant annet lære om farene ved sexual harrassment og en mengde andre ting som skulle sette dem i stand til å fungere som "community relations officers". Det er et fint ord for en som går rundt i nabolaget og deler ut flyveblader og forteller om nødnumrene de kan ringe.

En av dem sier:

They've got people here who are search-and-rescue certified, paramedics, haz-mat certified [...] We're sitting in here having a sexual-harassment class while there are still [victims] in Louisiana who haven't been contacted yet.

Det hele koker selvfølgelig ned til at FEMA er uten kontroll over hva de gjør. Ordføreren i New Orleans står midt oppi det med begge bena, han skriker etter hjelp og forsterkninger. Like etter, hos FEMA langt, langt unna, dukker det opp 1000 frivillige med egne forsyninger, spesialutdanning, erfaring, høy motivasjon og egnet utstyr. Hvordan reagerer FEMA? Som enhver annen byråkratisk organisasjon:

"Høh, ha'kke sett dem på organisasjonskartet vårt. Uff, hva gjør vi med dem. De har jo ikke engang gått igjennom nyansattkurset vårt. Tenk om en av dem skulle pådra oss en sexual harrassment-sak uten at vi har klargjort våre interne spilleregler. Skrekk og gru, vi kan jo bli saksøkt! Er det forresten noe vi kan bruke dem til, da? Jaja, vi kan alltids ha flere 'community relations officers'. Man kan aldri ha nok 'community relations officers' i en krisesituasjon!.

Nå er jeg forresten ufortjent snill, for jeg har indikert at Bush-administrasjonens FEMA bare er inkompetente - at det bare er ren dumhet og byråkratisk korkethet som får dem til å bomme på bakgrunn i fordelingen av jobbene. Det er dessverre altfor snilt tenkt om dem. Hvorfor? Fordi 50 av disse brannmennene fikk sitt første oppdrag ikke med å dele ut flygeblad, men med å skulle være kulisser rundt Bush da ha besøkte det flomherjede området. De ble satt på et fly, fløyet inn for at journalistene skulle få bildene sine: But as specific orders began arriving to the firefighters in Atlanta, a team of 50 Monday morning quickly was ushered onto a flight headed for Louisiana. The crew's first assignment: to stand beside President Bush as he tours devastated areas. Jeg antar at de hadde så kult og autentisk utseende utstyr, og så var de rene og opplagte. Man kan jo ikke slippe inn noen utslitte, skitne brannmenn sammen med Bush, det kunne gi inntrykk av at ting ikke er under kontroll, at det er en krise på gang, at man ikke har nok ressurser.

Nå er ikke det store poenget at 1000 brannmenn ikke får brukt sine kvalifikasjoner. De har forhåpentligvis nok å ta av, og som en av dem sa: Vi gjør et hvert arbeid som vi blir pålagt - selv papirarbeid - selv om vi helst ville inn der vi mener vi best kan gjøre nytte for oss. Det virkelige poenget er at USA gang på gang roter til og ikke klarer å organisere seg selv når noe er stort. Vi så det ifm invasjonen i Irak også - bare rot og kaos. En gang i tiden sa man at dersom det er noen her verden som er organiserte, målbevisste og effektive, så er det USA. Ja, det var kanskje nettopp det som mer enn noe annet var med å opphøye USA til en verdensmakt, både direkte gjennom sin innsats i andre verdenskrig og inndirekte gjennom den innflytelse det hadde på befolkningen i andre land.

Spørsmålet er om de kan opprettholde sin status som verdensmakt dersom de ikke lengre klarer å organisere noe som er større enn et middels cocktailparty. Statusen kan opprettholdes med makt, men det er forferdelig dyrt i lengden. Og statusen kan opprettholdes ved å være smarte og koordinerte ... men den muligheten synes ikke lengre å være reell.

(Og apropos, FEMA er en god indikator for Bush-administrasjonen. Ikke bare presidenten og regjeringen skiftes ut når en ny president velges, men også det vi hadde kalt embetsmenn temmelig så langt nede i systemet. Sjefen for FEMA fra Clinton-tiden - James Lee Witt - ble skiftet ut. Den nye sjefen - Joe Allbaugh - var tidligere Campaign manager for Bush' valgkampanje i 2000. Han forsvant etter en stund i retning Iraq og pengestrømmen som var kanalisert den veien. Men før det hadde han installert en gammel (rom?)kamerat fra college som 'general council' for FEMA, og deretter sjef da han dro: Mike Brown. Browns bakgrunn var som som mislykket kandidat til kongressen for republikanerne, og deretter som advokat for International Arabian Horse Assiciation - en organisasjon som han klarte å kjøre på dunken og der han ble bedt om å fratre. To andre fra Bush' valgkampanjer i FEMA er Patrick Rhode som Chief of Staff, og Scott Morris som Deputy Chief of Staff. Ingen av dem har noen erfaring med katastrofearbeid, og de ramler inn på toppen i systemet utelukkende som takk for sitt arbeide i valgkampanjene. Det kan selvfølgelig hevdes at det er lurt å utnevne noen som har vist sine evner i en stressende valgkamp, og jeg kan delvis være enig i det, men i desto større grad kobler det FEMAs funksjonsdyktighet eller mangel på sådan direkte mot Bush-administrasjonen. Jeg har latt være å inkludere lenker her, men det skulle være tilstrekkelig å google på navnene for mer info.)

Til middagen idag smakte jeg på "Rav" fra Berentsens Brygghus, som er et gammelt bryggeri i Egersund. Etter hva Andrew forteller meg, har de overlevet på brusproduksjon, mens de hele tiden har laget et visst utvalg av ulike alkoholholdige drikker. Til deres jubileum (de ble 100 år i 1995, men det var kanskje 110-års jubileet?) brygget de et jubileumsøl. Andrew mener at det ølet som på lørdag kom på polet er en gjenskaping av dette jubileumsølet.

La meg med en gang si at jeg er kraftig forkjølt, og slett ikke i en tilstand der jeg kan smake på og vurdere et øl på en seriøs måte. Jeg smakte også litt på Naimas havrestout fra Nøgne Ø, og til tross for at dette er et av mine favorittøl smakte den som kald kaffe. Det var en velsmakende kald kaffe, men definitivt kald kaffe.

Berentsens Rav har ikke uventet "Amber Ale" som undertittel, og teksten på flaska indikerer at den er brygget etter amerikansk tradisjon. Den holder 5,5%, som er temmelig mye, men så veldig mye mer kan man jo heller ikke gå før polet ikke vil ta i den. Flaska er forøvrig av samme type som Nøgne Ø (og Håndbryggeriet og Ølve på Egge Bryggeri) bruker - den begynner nesten å bli en ny norsk standard for halvlitersflaske. Vi får håpe at vi snart får se en pant på den typen flasker.

Ølet har ikke bunnfall, men like fullt er flasket fylt langt over halvlitersmerket (der halsen treffer krumningen på flaskens kropp). Det trenger vi jo ikke å klage på!

Fargen har kanskje elementer av rav, men jeg synes den var nærmere en vinrød farge med litt gult i. Det var i alle fall ikke rav eller amber som jeg først tenkte på. Smaken er - og husk at jeg var forkjølt - temmelig særegen. Den var kraftig, men slett ikke særlig bitter. I stedet var det elementer av brenthet, malt, korn og karamell. Den etterlot en særegen brent ettersmak, en som jeg ikke synes var så veldig god. Men ølet var også kraftig og solid, og alt i alt var det et godt øl. Jeg skal i alle fall smake på flere flasker.

Nei, det er ikke stortingsvalget. Min gamle bærbare PC begynner å bli tre år, og da blir den fornyet. Hva skal jeg velge som ny PC. Den gamle er en Acer C100 - en tablet-PC. Jeg har vel ikke brukt tabletfunksjonaliteten nok til å kjøpe en ny slik, dessverre. Selv om det er kult, så er det litt for lite som er spesialsydd for den bruken.

Knut med flere på jobben har luktet at jeg er på jakt etter ny PC, og liksom ververe i Scientologikirken sirklet de seg inn på meg og propaganderer for en Apple PowerBook. Og jeg faller for det! Den er søt, både hardware og software er søte. Jeg liker den. Jeg har lyst på den. Men den er jo ikke en Windows-PC, og jeg har enkelte Windows-programmer jeg trenger å kjøre. Jeg var inne på tanken om å sette opp en Windows terminaltjener hjemme, men Naima la ned veto mot det.

Alternativet er å kjøpe en Asus W3V, som hadde den aller beste skjermen jeg noensinne har sett på en bærbare (ja, på flatskjermer generelt!). Den hadde en ekstrem dybdeskarphet, og minnet meg mest av alt som professjonelle, innrammede høykvalitets fotografier. Men kan jeg kjøpe en bærbare bare fordi skjermen er sexy? Akk og ve, verden er full av vanskelige valg.

Rent uforvarende snublet jeg over websidene til The Internet Archive WaybackMachine. Det er en site som forsøker å lagre websider fra utlike tidspunkter (sikkert i et inkrementelt format) slik at når du kommer til en webside og lurer på hvordan denne så ut før, så kan du slå opp.

Jeg har sjekket noen av mine egne sider, og det så ut som de var mest aktive i 2003, mens de har vært temmelig lite aktive i 2005. Det kan skyldes at nettet er litt større (men neppe så mye større) eller at de har mindre ressurser (sukk, mest trolig!). Dette var et meget fornuftig tiltak. Hurra for dem!

Alle vi små strømkunder er vant til å betale for den strømmen som vi bruker. Per Kristian Hove påpekte for meg i dag at det er annerledes for de store strømkundene. De betalte primært for avviket fra normalbruken sin. Jeg har aldri tenkt i de baner, men det var en fascinerende innsikt.

Poenget er at for å skape et mest mulig stabilt strømforbruk, kan man gå inn på en storkundeavtale som visstnok gir positiv uttelling dersom man klarer å holde et jevnt strømforbruk. Neida, det er neppe fornuftige å bare brenne av strømmen for å holde forbruket oppe. Men det er visst penger å tjene på å klare å spre forbruket sitt over hele døgnet.

Og det gir jo faktisk mening, for det gir forutsigbarhet og jevnhet for strømprodusentene. Faktisk er det visstnok et market for storkunder (til og med hoteller og slikt) i å balansere strømforbruket - slik at f.eks sentralvarmesystemet varmes opp når man har et "underskudd" på forbruk på andre områder.

Idag er en jævlig dag. Forrige uke og både helga før og etter var det VLDB, der jeg var technical cochair i den lokale arrangementskommiteen. Det gikk for såvidt greitt, men nå på mandagen etter møtte jeg veggen. I går lå jeg rett ut med halsbetennelse og dårlig nattesøvn. Idag måtte jeg på jobb kl 08.00, for ellers hadde AV-seksjonen lovet å karnøfle meg dersom jeg ikke leverte tilbake to projektører. Royal Garden flår meg dersom jeg ikke rekker ned dit for å koble om i et telematikkrom, og branntilsynet hudfletter meg dersom jeg ikke snart får bort de 70 CRT-skjermene som jeg skulle forsøke å kanalisere til en ideell organisasjon. Snart leier jeg bare en søppelcontainer til de skjermene.

Jeg er av de som konsentrerer sykdom på helge- og feriedager, men dessverre var den eneste fridagen min - igår - på tre uker for kort til at jeg fikk kommet meg igjennom. Så nå går jeg og tygger kamferdrops mot halsbetennelsen, knasker Ibux mot leddene som er begynt å protestere, samt at jeg ignorerer såre øyne og rennende nese.

Det såreste er allikevel at i VLDB-kaoset klarte jeg ikke å komme meg opp på kontoret, og da jeg kom i dag, hadde både peanøttplanten min og bomullsplanten dødd fullstendig. Jeg har vannet dem, men jeg tror ikke det er snev av håp. Luffa-planten (som nesten hadde overtatt rommet) var litt mer enn halvdød, men det er mulig den kan overleve på en måte, om enn redusert. Sukk. Jeg hadde stullet og stelt for dem i hele år, og så kommer VLDB og sluker oppmerksomheten og energien min helt med hud og hår inntil plantene (og jobben og fritiden og livet mitt) ligger der brune og visne. Arrgh!

I tillegg hjelper det ikke at jeg har arbeidet inn 40 timer mertid (hovedsaklig i helgene) når den 'vanlige' jobben min tvert imot oppfatter det som at jeg har vært vekk en ukes tid. Derfor er det bare dobbelt så mye arbeid som skal gjøres her denne uka. Jeg må snart gjøre noe fundamentalt om jeg ikke skal ende opp som en lallende grønnsak. Jeg tror ikke jeg har vært så nær den berømte 'veggen' siden jeg fikk den halsbrekkende ideen om å jobbe 80-timers uke inntil innboksen var tom. Det eksperimentet holdt jeg ut i seks uker, og det holdt på å ta knekken på meg.

Katastrofen i New Orleans er temmelig så beskrivende for Bush-administrasjonen og sjefen selv. På tirsdagen, dagen etter at dikene hadde bristet, stod Bush - som da fremdeles var på ferie - og spilte gitar på et PR-evenement sammen med en eller annen gammel rockelegende. (Kommentarer om Nero og Roma har vært fremme, ja.) Når så kritikken over den svake innsatsen kommer, så trår de til. Men merk at det ikke katastrofen i New Orleans som er problemet, men at de skal sitte med svarteper når ansvaret for at det gikk som det gikk skal deles ut. Det er den virkelige katastrofen i deres øyne.

Senator Mary Landrieu fra Louisiana som var med Bush for å inspisere arbeidet med å redde og reparere har etterpå skrevet at hun trodde hun var med på et virkelig arbeide. Men da hun fløy over det samme hullet i diket neste morgen, så var alt utstyret borte. Det var bare satt opp som et bakgrunnsteppe for en photo-opertunity for Bush. Det var en scene der han kunne fotograferes, slik at det kunne se ut som om han hadde kontroll og styrte arbeidet. Ingen vet vel hvor mye ekstra skade som ble gjort ved å flytte inn redningsutstyr for å sette opp som kulisser for å filme Bush-har-alt-under-kontroll. Hvordan det oppfattes er viktigere enn hvordan det er. (Mer om akkurat det i et senere blogentry fra meg.)

En nederlandsk blog-leser har kommentert at tysk TV presenterte det hele langt mer kynisk enn CNN. Ifølge ZDF, ble det matdistribusjonspunktet som Bush besøkte sammen med TV-selskapene tatt ned så snart Bush og media var ute av syne. Igjen har vi en president og en administrasjon som synes at det er langt farligere at de får skylden for at folk lider og dør enn at folk lider og dør. Det er viktigere å bli sett mens man tilsynelatende gjør noe med det, enn å gjøre noe.

Et annet typisk trekk for Bush er å bortforklare ved å insistere på at det ikke er hans skyld. Et ypperlig eksempel på nettopp dette er hans uttalelse om at ingen "anticipated the breach of the levees". Sannheten er at det var en kjent sak at de ville briste i en nivå 5-storm eller under spesielt dårlige forhold under en nivå 4-storm. I 1995 døde 6 mennesker under en storm. Det ble da finansiert arbeid for å oppgradere dem, men finansieringen skrumpet inn etter at Bush ble valgt. Likevel er Bush allergisk mot å innrømme ansvar for noe som gikk galt. "Det va'kke min skyld" har kommet i ulike varisjoner fra som nevnt over at ingen kunne ha forutsett det, via påstander om at andre ikke holdt mål, til å påstå at det er de lokale myndighetene som hadde alt ansvar. (Variasjon over det gamle jungelordet om at du ikke blander deg inn i noe som allikevel kommer til å ende med forferdelse.)

Enda et trekk er den spesielle amerikanske varianten av nepotisme, der de som støtter en presidentkampanje får stillinger etter hvor mange dollar som de er ansvarlig for å ha skaffet. (Etter Carl I Hagens definisjon må USA være - spesielt under Bush-administrasjonen - strukturelt korrupt, dvs at det er bevisst bygget opp rundt korrupsjon som institusjonelt prinsipp - men Hagen sier så mye tøv.) Lederen i FEMA - den føderale amerikanske organisasjonen for kriseberedskap ble i 2001 eksplisitt sparket fra sin tidligere stilling som advokat for pga massiv udugelighet. Deretter ansettes han i ledelsen i FEMA. Det er en organisasjon som samme år som han ble ansatt definerer at de tre største utfordringene er en terroraksjon i New York (og hvordan håndtere logistikken etterpå), det neste store jordskjelvet i San Fransisco, og en nivå 5-storm i New Orleans som ødelegger dikene.

Logistikken i New York i september 2001 fungerte etter forholdene bra. Men etter det har FEMA blitt reorganisert etter neokonservative prinsipper. Blant annet har man satt ut kriseplanleggingen til et firma som idag nærmest ser ut til å ikke ville vedkjenne seg oppdraget de for få måneder siden skrøt av. Det viktigste er jo som kjent at man kan knytte seg til noe som fungerer og samtidig unngå å bli knyttet til noe som ikke fungerer. Å faktisk få noe til å fungere er som kjent bare masse arbeid. Vil så sjefen for FEMA bli sparket av Bush? Neppe, for det finnes bare en grunn til å sparkes: å ha sagt noe ufordelaktig om Bush eller gjort noe som skader Bush. På den annen side, inkompetanse er ikke en grunn for sparking, i alle fall så lenge man er lojal. Så det mest sannsynlige er at han får en gyllen fallskjerm - sålenge han er lojal.

Hva kommer så utfallet av dette til å bli? Tja. De som ble igjen i New Orleans er selvfølgelig taperne i dobbelt forstand. De er blitt fremstilt som plyndrere og personer som ønsket å bli igjen (planene for evakuering baserte seg på bruk av privatbiler). Men for å være realistisk, så er det ingen som tenker på dem. Nei, det er forresten ikke sant. Allerede planlegges gjenoppbyggingen av New Orleans: Dersom man kan kjøpe opp store områder med bygninger som allikevel er kondemnerte, så risikerer vi et New New Orleans, et slags Disneyland laget for turistene og med den fattige svarte befolkningen på betryggende avstand. Det er utrolig nok de som har foreslått det.

Gjennomgangstemaet i alt dette er at det er viktigere hvordan ting blir oppfattet enn hvordan det virkelig er. Det er vel ikke for ingenting at USA er dobbeltmoralens hjemland. På den annen side, det vil være en umulighet for USA å fortsette å leve som en stormakt dersom de ikke klarer å luke bort denne holdningen om 'appearance above reality'. Virkeligheten pleier å innhente de som later som den ikke finnes.

Jeg er nettopp ferdig med VLDB-05. Det var en interessant men temmelig slitsom opplevelse. Det var 601 deltakere over 8 dager på Royal Garden Hotell, og min oppgave var sammen med Roy Lyseng å være ansvarlig for at alt det tekniske fungerte.

Det var en underlig betraktning jeg gjorde meg ... det var så få amerikanere der. Deltakerlista på 38 sider hadde 9-10 sider med navn fra USA, 4-5 sider med personer fra Norge på annenplass, og deretter Tyskland, Hellas, Italia osv osv. Mer enn hver fjerde deltaker var registrert fra USA. Sålangt er det intet mysterium. Det jeg stusser på er at jeg ikke så noen fra USA!

Nå er det selvfølgelig en overdrivelse å si at jeg ikke så noen fra USA, klart jeg gjorde det. Men poenget er at amerikanerne var så anonyme, bortgjemte og 'fraværende' at jeg i ettertid lurer på hvor de var. Tyskere, finner, et par svensker, masse grekere, kinesere, sørkoreanere, hauger med italienere, noen østerikere, enkelte canadiere, endel nederlendere, noen australiere, endel japanere osv osv. Men 'ingen' amerikanere. Hvorfor? Noen grunner kan være:

• Mange som er registrert som amerikanere er egentlig opprinnelig fra en annen nasjon, og på en slik konferanse mingler de med personer fra sitt opprinnelige hjemland, slik at de glir inn som grekere eller kinesere. Det er helt klart medvirkende.

• Amerikanerne har sin egen databasekonferanse som altererer mellom øst- og vestkysten, og har derfor ikke noen stor interesse av å reise til VLDB, som altererer mellom Europa og ikke-Europa.

• De ble hjemme på grunn av Katrina. Men nei, det var ytterst få påmeldinger der det ikke dukket opp noen.

Men likevel, mitt inntrykk av amerikanere er at de - kanskje på bakgrunn av sin innfødte beherskelse av det felles konferansespråket engelsk - er både synlige, hørbare og deltakende. Det er mitt inntrykk fra tidligere konferanser (som er mest rundt systemadministrasjon og Rexx) at man merker dem og at de har en innflytelse som er langt større enn deres antall skulle tilsi.

Og likevel, på denne konferansen er de nesten usynlige. Jeg ble ikke sittende ved siden av dem i lunsjen, jeg dultet ikke borti dem under minglingen på mottagelsene. De klaget ikke på maten som (noen av) franskmennene, og de stusset ikke over bobilsangen til Pirum slik som tyskerne. De fotograferte ikke alt mulig rart som sørkoreanerne. De var bare fraværende. Og det synes jeg var sært. Det er første gang jeg har lagt merke til dette.

Hmmmm, etter å ha lest korrektur på det overstående har jeg gått igjennom konferansen igjen, og det var jo amerikanere der. En fyr jeg satt ved siden av lunsjen og som var 7/8 norsk; det var en fyr med polskklingende navn som hadde laget modeller for hvordan man best fikk uttelling på link spam; det var to gamle helter som satt på panelet; osv osv. Kanskje det er vel så mye at jeg ikke lengre legger merke til dem, som at de er mindre frempå? Kanskje er hele endringen mellom ørene mine?

Som noen men kanskje ikke alle vet, ble Arne Dag utsatt for en trafikkulykke forleden. En bil overholdt ikke vikeplikten sin, så han måtte gjøre en unnvikende manøver med sykkelen sin, og krasjet med stor fart i en fortauskant.

Det skjedde på torsdag kveld, og jeg besøkte ham lørdag formiddag på sykehuset. Selv om han var forslått og med 8 brudd, så var han etter forholdene bra. Han hadde til og med startet å tenke ut hvordan han skulle få til trådløs forbindelse til PC'en sin.

Men bilen stakk. Etter hva vitner sa, så hadde den slakket på farten og stoppet, men så stukket fra stedet i god fart. Jeg håper de finner føreren og sender førerkortet hans gjennom den store makuleringsmaskinen en gang for alle.