Anders myser på livets særere sider

2005-09-06

Nytt, norsk pol-øl

Til middagen idag smakte jeg på "Rav" fra Berentsens Brygghus, som er et gammelt bryggeri i Egersund. Etter hva Andrew forteller meg, har de overlevet på brusproduksjon, mens de hele tiden har laget et visst utvalg av ulike alkoholholdige drikker. Til deres jubileum (de ble 100 år i 1995, men det var kanskje 110-års jubileet?) brygget de et jubileumsøl. Andrew mener at det ølet som på lørdag kom på polet er en gjenskaping av dette jubileumsølet.

La meg med en gang si at jeg er kraftig forkjølt, og slett ikke i en tilstand der jeg kan smake på og vurdere et øl på en seriøs måte. Jeg smakte også litt på Naimas havrestout fra Nøgne Ø, og til tross for at dette er et av mine favorittøl smakte den som kald kaffe. Det var en velsmakende kald kaffe, men definitivt kald kaffe.

Berentsens Rav har ikke uventet "Amber Ale" som undertittel, og teksten på flaska indikerer at den er brygget etter amerikansk tradisjon. Den holder 5,5%, som er temmelig mye, men så veldig mye mer kan man jo heller ikke gå før polet ikke vil ta i den. Flaska er forøvrig av samme type som Nøgne Ø (og Håndbryggeriet og Ølve på Egge Bryggeri) bruker - den begynner nesten å bli en ny norsk standard for halvlitersflaske. Vi får håpe at vi snart får se en pant på den typen flasker.

Ølet har ikke bunnfall, men like fullt er flasket fylt langt over halvlitersmerket (der halsen treffer krumningen på flaskens kropp). Det trenger vi jo ikke å klage på!

Fargen har kanskje elementer av rav, men jeg synes den var nærmere en vinrød farge med litt gult i. Det var i alle fall ikke rav eller amber som jeg først tenkte på. Smaken er - og husk at jeg var forkjølt - temmelig særegen. Den var kraftig, men slett ikke særlig bitter. I stedet var det elementer av brenthet, malt, korn og karamell. Den etterlot en særegen brent ettersmak, en som jeg ikke synes var så veldig god. Men ølet var også kraftig og solid, og alt i alt var det et godt øl. Jeg skal i alle fall smake på flere flasker.

Jeg lider under valgets kvaler

Nei, det er ikke stortingsvalget. Min gamle bærbare PC begynner å bli tre år, og da blir den fornyet. Hva skal jeg velge som ny PC. Den gamle er en Acer C100 - en tablet-PC. Jeg har vel ikke brukt tabletfunksjonaliteten nok til å kjøpe en ny slik, dessverre. Selv om det er kult, så er det litt for lite som er spesialsydd for den bruken.

Knut med flere på jobben har luktet at jeg er på jakt etter ny PC, og liksom ververe i Scientologikirken sirklet de seg inn på meg og propaganderer for en Apple PowerBook. Og jeg faller for det! Den er søt, både hardware og software er søte. Jeg liker den. Jeg har lyst på den. Men den er jo ikke en Windows-PC, og jeg har enkelte Windows-programmer jeg trenger å kjøre. Jeg var inne på tanken om å sette opp en Windows terminaltjener hjemme, men Naima la ned veto mot det.

Alternativet er å kjøpe en Asus W3V, som hadde den aller beste skjermen jeg noensinne har sett på en bærbare (ja, på flatskjermer generelt!). Den hadde en ekstrem dybdeskarphet, og minnet meg mest av alt som professjonelle, innrammede høykvalitets fotografier. Men kan jeg kjøpe en bærbare bare fordi skjermen er sexy? Akk og ve, verden er full av vanskelige valg.

(Kanskje) en nyttig webside

Rent uforvarende snublet jeg over websidene til The Internet Archive WaybackMachine. Det er en site som forsøker å lagre websider fra utlike tidspunkter (sikkert i et inkrementelt format) slik at når du kommer til en webside og lurer på hvordan denne så ut før, så kan du slå opp.

Jeg har sjekket noen av mine egne sider, og det så ut som de var mest aktive i 2003, mens de har vært temmelig lite aktive i 2005. Det kan skyldes at nettet er litt større (men neppe så mye større) eller at de har mindre ressurser (sukk, mest trolig!). Dette var et meget fornuftig tiltak. Hurra for dem!

Når du er stor så er det omvendt

Alle vi små strømkunder er vant til å betale for den strømmen som vi bruker. Per Kristian Hove påpekte for meg i dag at det er annerledes for de store strømkundene. De betalte primært for avviket fra normalbruken sin. Jeg har aldri tenkt i de baner, men det var en fascinerende innsikt.

Poenget er at for å skape et mest mulig stabilt strømforbruk, kan man gå inn på en storkundeavtale som visstnok gir positiv uttelling dersom man klarer å holde et jevnt strømforbruk. Neida, det er neppe fornuftige å bare brenne av strømmen for å holde forbruket oppe. Men det er visst penger å tjene på å klare å spre forbruket sitt over hele døgnet.

Og det gir jo faktisk mening, for det gir forutsigbarhet og jevnhet for strømprodusentene. Faktisk er det visstnok et market for storkunder (til og med hoteller og slikt) i å balansere strømforbruket - slik at f.eks sentralvarmesystemet varmes opp når man har et "underskudd" på forbruk på andre områder.