Idag skulle jeg hente Magni i Skien, der hun har hoppet fallskjerm de siste dagene. For å slå to fluer i en smekk, så dro jeg i forkant til Marinemuseet i Horten. De hadde den originale verftsmodellen av Najaden, den dansk-norske fregatten som HMS Dictator senket på Risør havn i 1812. Jeg vurderer om jeg skal bygge den når jeg er ferdig med Bluenose. Det som slo meg med den var ikke størrelsen, men formen på akterskipet. Den minnet mest av alt om en gammeldags pinkie fra Newfoundland-kysten. Det vil si at den har en form på akterskipet som mest av alt minner om forskipet, nesten som et vikingskip - selv om det bare er fra vannlinja og nedover. Det gjorde at den var svært smal bak, slik pinkier skal være. Jeg har lest mange hylninger av den, men jeg synes ikke den var ekstremt vakker i den formen - men det er jo smak og behag. Modellen var i alle fall veldig fin. Meget forseggjort, nøyaktig og utgammel. Dessverre fikk ikke tak i tegninger og slikt, men jeg har god tid på meg til finne dette før jeg evt starter på den.

De hadde også en motortorpedoboåt og en ubåt liggende. Det var enkelte ting jeg lurte på angående utbåten, så jeg ringte til Andrew Iversen. Han har tjenestegjort på ubåt av akkurat denne klassen. Dermed fikk jeg en guidet tur på ubåten via mobiltelefon. Det er mangt man kan bruke mobiltelefon til!

Akkurat sitter jeg å skriver i bilen på Geitryggen flyplass, der Magni nettopp landet etter hopp nr 9 denne langhelga. Det gikk bra. Nå etterpå skal vi på middag med fallskjermklubben. Namnam.

I kveld har Magni og jeg vært på smakekveld på Åsines i Herefoss. Det er vel lett å regne ut at det har med øl å gjøre, men ikke bare øl. Kveldens tema var 'sjokolade og øl'. Men først litt om Herefoss og Åsines. Sistnevnte er en gammel skysstasjon som ligger i den gamle (jernbane)stasjonsbygden Herefoss et lite sted langs et langstragt vann (det som kalles fjord på Sørlandet) 3-4 mil innenfor Grimstad. Åsines er oppkalt etter Åsine - bestemor (tror jeg) til innehaveren, og er det som tryggt kan kalles et bortgjemt gourmetsted. De serverer en meny av utsøkte og selvkomponerte retter, og har gjort det en stund. Til tross for at de ligger i det Oslo-folk ville kalle 'the middle of nowhere', er de bortbestilt en måned fremover, og vanligvis anbefales at det at du bestiller sommeren i forveien. Dessverre sies det at dette året er det siste de driver.

På smakekvelden var det kommet folk fra hele Sørlandet. Vi hadde en reisetid på 45 minutter, de fleste andre hadde lengre. I tillegg hadde de fleste tatt med seg sjåfør som måtte være kjørbar etterpå. Vi leide oss inn på Prestegården, som er det nærmeste jeg har kommet en skikkelig bed and breakfast i Norge. Det er et vanlig - om enn veldig romslig - privathus der det er tre rom til utleie og der stuer og slikt er felles med vertskapet. Vi valgte (ikke fikk) det blå rommet, og da hadde vi valgt bort praktrommet - bisperommet - som hadde gammeldags himmelseng fordi vertinnen så på meg og sa at den var litt kortere enn senger flest. Vi er det eneste gjestene i natt, og vi ble spurt når vi ville ha frokost i morgen ... det er et veldig koselig og intimt sted. Hit har jeg lyst til å komme tilbake!

Så var det smakingen. En av grunnleggerne av Nøgne Ø - Kjetil Jikiun - holdt et utmerket foredrag om sjokolade og øl, der hovedbudskapet var det var en kombinasjon som var altfor oversett. For å illustrere dette, ble det servert 10 ulike kombinasjoner av et øl og en sjokolade, og de passet i de aller fleste tilfellene utmerket. Jeg skal blogge mer om de enkelte rettene senere, i et annet entry. Mesteparten av sjokoladen kom fra Heimdal sjokoladefrabrikk - som ikke ligger i Trondheim, men i Arendal. Der er det en sjokolademester (eller hva de heter) som har slått seg ned i et kjellerlokale midt i byen og er begynt å produsere ulike kvalitetssjokolader: nugater, og stenger og alt hva hjerte og mage kan ønske. De lager temmelig mye spesielt, min favoritt er norske, søte jordbær overtrukket med hvit sjokolade. Andre spesialiteter er sjokoladehatter til de som har sverget på at de skal spise hatten sin dersom ikke ett eller annet. Enda en spesialitet er sjokolade støpt som fotballer, dildoer og en mengde andre ting. Dersom du er i Arendal, så ta en tur innom. Visstnok har sjokoladespesialbutikken ved siden av Nova kino begynt å ta inn endel av varene deres.

Et utmerket dag. Ølmessig fikk vi smakt på Nøgne Øs Imperial Stout, dog brukt sammen med kakao for å lage en slags kakaodrikk. Det var et meget kraftig og godt brygg i den kombinasjonen. Vi gleder oss til senhøstes eller frem mot jul, når dette ølet forhåpentligvis blir ferdig modnet og blir tilgjengelig for salg. Ellers kan nevnes at Ultra på Solsiden var en av de største kundene til Nøgne Ø. Kanskje ikke i volum, muligens, men i størrelsen på ordrene. Der andre bestilte noen kasser om gangen, bestilte visst Ultra paller. Nuhvel, det er sent og Magni vil sove, så beskrivelsen av de ti kombinasjonene av øl og sjokolade får komme i morgen.

Startet kvelden med en Ruddles County som holder 4,7% på en 50cl flaske. Den er kobberbrun med et kl artskjær av rødt. Den har en klar og markant humlesmak - som gir den en duft og smak av høy eller gress. Den er rund og kraftig.

Men denne var jo bare oppvarmingen (fordi jeg var tørst). Det neste var å drikke mot hverandre følgende: Odin pilsner (#2) på 500cl boks - dansk øl fra Fakse, og en Arendals pilsner på (33cl) flaske, som er #1.

#1 smakte definitivt ikke som boksen (av samme øl som jeg drakk en tidligere kveld). Det var ingenting av den vørteraromaen og smaken, i alle fall var det i så fall veldig lite, mens det var kommet til en søtlig emmenhet av den typen som jeg ikke setter pris på. (Den var ikke markant, og det kan tenkes at den forsvinner fra smaksbildet etter et par kraftige slurker.) Dersom det hadde vært omvendt, ville jeg trodd at de jukset på Gjelleråsen, men det er faktisk flaskeølet som brygges i Arendal (og bokseølet i Oslo.) Og det er flaskeølet som smaker mest som Ringnes. Utover det er det bitterhet og humle i den, og ellers er det som en 'vanlig' pils.

#2 smakte litt korn og litt emment i aroma den også, og den har en fruktighet i ettersmaken. Men når man har smakt litt på den blir smaken bare frisk og god. (Den er nok hakket bedre enn #1.)

Begge er strågule, men med #2 som et snev mørkere. #1 er glatt og kanskje litt oljeaktiv (i munnfølelse)? Begge har laces og gir godt med skum, selv om det ikke holder seg allverdens lenge. Undres på om det er et snev av bringebær i #2 i smaken? den er kanskje også en tanke tørr i ettersmaken, mens #1 har en mer nøytral pilsnersmak, som stort sett bare er dominert av humle og btterhet.

(I kveld skal Magni og jeg på seminar om 'Øl og sjokolade' - med smaksprøver av begge. Det er en en av grunnleggerne fra Nøgne Ø som skal holde foredrag på et lite verdshus noen mil inne i landet. Jeg fikk listet opp menyen da vi besøkte det gamle bryggeriet deres for noen dager siden. Både Magni og jeg fikk tenner som løp i vann og vi hadde vanskelig for å la være å stønne. Det hørtes ut som de ville servere også Nøgne Øs Imperial Stout, som ellers er et øl de bare har produsert for eksport. Mer om dette i morgen formiddag.)

Hurra, endelig fant jeg ut hvordan jeg skulle komme på nett med den lille, ikke alltid samarbeidsvillige, bærbare PC'en. Jeg har fremdeles et digert lag, tegnsettsproblemer, mobilen som jeg kjører gprs over er ikke helt patent, og solcellepanelet klarer ikke helt å lade PC'en. Men jeg er på nett! Det piper hver gang hyttestrømen kobler inn og ut.Det er 5-6 ganger pr minutt, men den klarer i alle fall å drive PC'en, selv om den må være av når den skal lades. I ettermiddag skal jeg kjøpe kabler og se om jeg kan koble PC'en direkte på batteriene.

Magni er i Skien for å hoppe. Det er slikt fritt fall-kurs, der de bare kaster deg ut fra flyet i 10000 fot, og så er det med et par insruktører på veien ned, som kan tipse deg om hva du gjør feil på veien ned, dra i utløseren dersom du skulle få panikk og slikt. Det er visst ikke helt slikt, men det bygger visst på omtrent det samme prinsippet som man lærer unger å svømme og å sykle.

Hmmm, lei av pipingen fra PC'en (og nå har den startet og brumme også - dvs strømforsyningen brummer). Må stikke for å gjøre andre ting.

I går stod jeg bak to gutter i 15-årsalderen i en pølsekø. Den ene bestilte en baguette med 'ost og kjinke'. Det var som å stikke brennende torturredskaper i øret mitt. Kameraten hans reagerte også på det for han utbrøt umiddelbart: 'Du kan'itj si at du skal sjøpe kjinke, du må si at du skal sjøpe skinke'. Sukk.

Hvor tar de det fra. Sj-lyden i skinke er blitt til kj, mens kj-lydene i kino og kjøpe er blitt til sj. Det er jo ikke fordi de ikke kan uttale det, for de har jo byttet om på de to lydene. Ja, jeg vet at staving av norske ord med tj-, kj-, skj-, sj- osv ikke akkurat alltid stemmer med normert uttale og at det er mange som ønsker seg en rettskrivningsreform der. Men når uttalen er så flyktig og varierende som idag, så blir vi vel hengende med 30-tallsrettskrivningen inntil det har stabilisert seg om noen generasjoner.

Hjelp, kan noen forklare meg hvorfor de gjør slikt?

Akkurat nå, i skrivende stund, driver Teknisk avdeling å bulldozer opp Plenen. Jeg mener den rektangulære plenen som ligger mellom hovedbygget, gamle kjemi, gamle elektro og kjelhuset, altså: Plenen.

I årevis - helt siden jeg var ung, håpefull student - har man forsøkt å stelle plenen ved å jage bort ferdsel og ulik bruk. Man har satt opp gjerder, man har brukt kjetting, man har hengt på slik fargerike, gilde plastremser som politiet bruker, man har skiltet med bønnfallelser og trusler. Alt sammen til ingen nytte, studentene går over okke som.

Jeg tror jeg først forstod det da jeg besøkte Harvard. Poenget er ikke å forsøke å tvinge, true, utestenge eller hindre fotgjengerne. Poenget er å finne ut hvor de ønsker å gå, og så legge trasseene der - gjete dem litt, og guide dem litt forsiktig. Den tilsvarende Plenen ved Harvard, har mange men stort sett uregelmessige stier, alle sammen anlagt der man ser det er behov for slikt - basert på hvor man ser det oppstår et tråkk.

Jeg tror Harvard "alltid" hadde gjort det slik, og de var stolte av det, fordi det var enkelt, friksjonsløst, billig, fleksibelt og den Rette Løsningen(tm). De eneste som evt kunne irritere seg over den løsningen var alle Ordnung-Muss-Sein-menneskene som får fnatt, enten av at det ikke er geometrisk rett, eller av at det ikke er bestemt Ovenfra, etter en Plan. Måten å anlegge gangstier over plenene på kan også illustrere to måter å organisere samfunnet på: enten en top-down-måte, der en opplyst diktator (enten valgt eller selvutnevnt) bestemmer seg for hva som er best for seg og samfunnet (og kanskje helst det første). På den andre siden er en bottom-up-tilnærming, der man åpner opp, og lar brukerne bestemme, og der man ovenifra kun strukturerer og administrerer de fait-accomplis som brukerne har stått for. Samme mentale skille går mellom eiendomsrett og bruksrett, mellom representativt valg og konsensusbygging, og mellom de jure- og de facto-standarder.

Men nå har altså NTNU kommet etter. Vi har sett det tidligre på et par andre plener. Til å begynne med var det veldig perifert, nesten utenfor Campus. Dette skal Teknisk avdeling ha skryt for!

Og når sant skal sies, så er jo etter dette måten man har anlagt stier i utmark til alle tider i Norge, så det burde ikke være en veldig uoverkommelig tanke.

Vi kjenner alle til hvordan enklaver inne i nabostaters områder er en kilde til stridigheter. Det jeg ikke visste var at Sør-Trøndelag har to slike enklaver inne på Nord-Trøndelags territorium.

Jeg fant historien på et forum jeg leser fra tid til annen. Det er kort og godt to gårder som ligger som enklaver. Dersom du skroller nedover i historien finner du at en deltaker har gjort litt detektivarbeid, og at dette stemmer - enn så rart det er. Kartverket har også bekreftet at "slik er det bare, ja vi vet det ser idiotisk ut, men det fylkene som trekker opp grensene, vi bare tegner og gjengir dem".

For de som er late, tar jeg med en referanse til kartet her, rått og brutalt referert til der det ligger i forumet for norske geocachere:

Jeg fikk en GPS til fødselsdagen, og jeg har blitt lettere hektet på geocaching. Se www.geocaching.org. Det går ut på at noen gjemmer en liten boks med forskjellige gjenstander ett eller annet sted i naturen og deretter publiserer koordinatene på Web. Så kan andre lete seg frem til den, og ta en gjenstand ut av boksen og legge noe annet til.

Det er faktisk mye morsommere enn beskrivelsen over gir inntrykk av. Helt sant! Bare i Trøndelag er det lagt ut over 200 slike skatter som man kan lete etter. Noen er vanskelige å finne, mens andre ligger lett tilgjengelig i selve bykjernen.