Jeg leser en interessant bok for tiden. Den heter "Bush on the
Couch", og er en fraudiansk headshrinker sitt forsøk på å analysere
Bush på avstand, på grunnlag av beskrivelser, intervjuer, handlinger
og annet.
Første kapittel handler om hans søsters død mens han var svært ung,
og hva det gjorde med familien. Andre kapittel handler om hans antatte
dysleksi og ADHD - som han begge benekter. Tredje kapittel handler om
alkoholisme, som han benekter, selv om han innrømmer at han var nokså
hard på flaska engang i tiden. Tredje kapittel er om religiøs
fundamentalisme.
Forfatteren sammenligner hvordan en alkoholiker preger sin nære
familie med hvordan Bush styrer nasjonen: benektelse av sin
avhengighet, projisering av sine problemer, hangen til å dikte opp
virkeligheten der det passer seg, sterk motvilje mot avvik fra de
innarbeidede rutinene, ønske om at intet skal være endret i forhold
til en husket gullalder en gang i fortiden, de enkle formelaktige
trossetningene, og en egen evne til å få omgivelsene til å "gå på
eggeskall" for ikke å irritere alkoholikeren inn i et anfall. Videre
reiser han spørsmålet om Bush virkelig er tørrlagt.
Videre forklarer hans Bush sin opptreden på bakgrunn av ADHD og
dysleksi, der han mener å kunne begrunne skråsikkerheten, det enkle
verdensbildet, de korte men intense arbeidøktene, motviljen mot å gå i
dybden, det at han stoler på magefølensen, motviljen mot å lese
aviser, referater og notater, selvrettferdigheten, innedelingen av
verden i Godt og Ondt, og en rekke andre faktorer.
Det hele er fascinerende, selv om jeg ikke er i stand til å vurdere
det. Likevel virker det som forfatteren beskriver handlingsmøsteret
til Bush, også det som har skjedd etter at boka kom ut - et
kvalitetstegn. Boka skremmer vannet av meg, og jeg har mer eller
mindre bestemt meg for å lese den om igjen om noen måneder. Boka
anbefales for alle.