En paulun er et telt eller en pavillion, gjerne i hagen. Her er noen eksempler på bruk:

• Wergeland bruker ordet i diktet ved avdukelsen av Kroghstøtten 17. mai 1833. I diktet heter det: "Da, Kroghs ånd, fra ditt blå paulun:; fra frihetsdagens himmel; du daler mellom brødre kun; og fries glade vrimmel."

• Predianten Jakob Traasdahl (1838-1903) bruker ordet på lignende måte (som et bilde på himmelen) i en preken der han sier: "Her må vi betale tempelskatt; vi må være med å opprettholde den gudstjenestelige orden, bygge kirker og bedehus og underholde predikanter - men der oppe i det vidunderlige paulun, som Herren vil brede ut over oss, skal vi ha alt fritt, og kun ha å ta til oss og mettes av Hans ansikts beskuelse.

• I "Nye Skrøner og Fortellinger" av Mathias Askevold fra 1913, brukes også ordet, igjen som et bilde på en spesielt fint bygning: "Da æ," seie han, "ikkje nemnande fyr meg som æ ein verdslæ Mann, men da skal vera eitslags framifraa fint Paulun elder Loggihus, som dei dana aa høglærde kadla Pinsenat!"

• Tilla Valstad ifra fortellingsamlingen "Men størst av alt er kjærlighet" fra 1941: "Lars kalte den (gamle stua) for fredens paulun og lykksalighetens øy."

• Ordet er gammelt i norsk, for det er brukt at Fogd Erik Hansen Schønnebøl allerede i 1591 når han skriver i "Lofotens och Vestraalens Beskriffuelse" følgende: "Straxen østen for denne store høye klippe, er der en stor rund plads, og slet inden udi, men uden omkring i runden, er der sat med store runde steene, den ene hos den anden, og er hver steen saa stor som toe karte vel kunde løfte den afsteed, og efter gamle sagn da ere i den meening, at konning Hogens paulun skulle have staaet paa den samme sted, og han skulle have der sit tilhold.

Caplex nettleksikon indikerer at ordet kommer fra det franske ordet pavillon via tysk. Rigsmålsordbogen sier at den kommer på samme måte via middelnedertysk. Betydningene ser ut til opprinnelig å være et telt eller baldakin, formodentlig den type telt eller baldakiner som man brukte i middelalderen (hint: se noen gamle ridder- eller Robin Hood-filmer). Opprinnelig ser det ut til å ha blitt brukt (kun?) om de bibelske telt, som det jo er mange av i det gamle testamentet mens de fremdeles var nomadiske. I overført betyning har det blitt et begrep på en fin og forseggjort bolig eller bygning, og især billedlig som symbol på himmelen. Den kan også brukes i en uformell sammenheng som et komisk navn på en bygning, og dette er formodentlig av nyere dato. Falk og Torp definerer ordet som

Paulun (bibelsk om telt), sv. paulun "sengeomhæng, seng med omhæng", laant fra mnt, pa(u)welun, paulune "telt, tronhimmel, baldakin", der igjen er fr. pavillon "sommerfugl, telt" (lat. papilio, se fivrelde).

Meyers Fremmedordbog definerer paulun som "s. u. Pavillon), et, et uforstyrret Opholdssted (bruges kun poetisk)." og under Pavillon står der "fr. (af l. papilio, Sommerfugl; Telt), en et Telthuus, Telttag; Teltseng; Tilbygning, Fløy ved et Palads; (deraf Paulun, s. d.); især et Sommerhuus, Lysthuus med rundt Tag; Kuppelbygning; (Vaabenk.) Vaabenkappe; (Søspr.) Flaget; den øverste synlige Flade af en indfattet Brillant, mods. Culasse; jvf. dette og Brillant; Pavillon-Etamine, Flagdug."

Vel, det er med en god porsjon ironi jeg skriver det. Men på en måte er det bare rett og rimelig at han skal få lov til å ta konsekvensen av å ha kjørt nasjonen så langt ned i grøfta. De alvorligste konsekvensene av det som har skjedd har ikke virkelig kommet frem. Dersom Kerry vinner, vinner han en blanding mellom et konkursbo og et vepsebol. Jeg kan ikke forstå at noen skulle trakte etter det.

Økonomien har ikke tatt seg opp, det er den økonomiske nedgangen i USAs nyere historie som har hatt dårligst innhenting. Det er et formidabelt underskudd på statsbudsjettet og handelsbalansen. Bedriftene out-sourcer med aksellererende hastighet. Visumreglene gjøre at mange av de smarteste fra utenfor USA ikke lengre får opphold, og i stedet studerer og bosetter seg andre steder. De væpende styrker (og spesielt "heimevernet" og reservistene) er blitt dratt veksler på i så stor grad at rekrutteringen har falt som en stein. "Alle" innser at USA må starte opp med verneplikt igjen dersom de skal klare sine (selvpålagte) militære forpliktelser - selv om det er politisk selvmord for den som gjør det. Stadig flere land begynner å se på Euro som alternativ til USS.

I tillegg vil det være vanskeligheter som ville bli spesifikke for Kerry. Langt flere stillinger enn tidligere er blitt politisert under Bush, og et skifte av administrasjon vil kreve en langt større starte-fra-scratch enn hva som har vært vanlig tidligere. I tillegg er det ikke veldig sannsynlig at demokratene overtar majoriteten i parlamentet.

På den andre siden, dersom Kerry ikke vinner, vil Bush fp utnevne minst 1, kanskje så mange som 4 høyesterettsdommere. Det vil kunne fullstendig snu tyngdepunktet i USAs høyesterett, og gi landet en ultrakonservativ slagside i mange tiår fremover.

Det er med bakgrunn i dette jeg "heier" på Bush. Han har kjørt landet på dunken, realitetene har bare ikke satt inn for fullt ennå. Min sans for rettferdighet sier meg at det ville være fullstendig galt at han skulle få avløsning nå. Det ville bare føre til at når problemene kommer, kan han sitte og si at dersom de bare hadde fulgt hans linje, så hadde alt gått så bra. Nei, la han få flertall i Kongressen og Senatet, la han sitte med all makt, så er det ingen han kan skylde på. Ikke for det, Bush kommer til å skylde på andre allikevel, det ligger i blodet hans. Legg merke til hva ha svarte da han ble spurt om de største feilene han hadde gjort i sin første presidentperiode: Ehh - tenke - ehh, jeg kan egentlig ikke komme på noen feil jeg har gjort (les: jeg er perfekt), hmmm, jo, forresten, det er noen utnevninger der jeg har tabbet meg ut (les: men andre har feilet når jeg har vist dem tillit).

Og så er jeg nysgjerrig på hvor lenge det kan vare før det går fullstendig galt der borte.

Det er vanskelig å si sikkert, men det er ingenting som tyder på at det skulle bli noe mindre kaos denne gang enn forrige gang. Tvert om:

1. Det er rapportert om omfattende dobbeltregistreringer og registeringer av personer som er døde.
2. Flere grupper har vært ute for å registere personer i mantallene, slik at de kan stemme, men enkelte av disse gruppene (hovedsaklig republikanere, så langt jeg kan se) har underslått registreringene for de som har registrert seg som demokrater.
3. Minst ett sted har man fra det republikanske hovedkvarteret ringt til nyregistrerte demokrater og "fortalt" dem at deres registering dessverre ikke har gått i orden, slik at de ikke kan stemme allikevel.
4. Det har kommet rekordmange nyregistrerte velgere, og det kan bety at det blir køer ved valglokalene, noe som kan føre til at alle kanskje ikke får stemt.
5. Mens elektronisk avstemning var relativt lite utbredt ved forrige presidentvalg, skal majoriteten (tror jeg) av stemmene denne gang avgis elektronisk. Men flere steder virker fremdeles ikke avstemningsmaskinene - halvannen uke før valget.
6. Det har vært utrenskninger i manntallslistene, selv om enkelte at de aller hardeste utslagene ble trukket tilbake (dvs i Florida, der svarte ble utrensket på grunnlag av navnelikhet, mens latinamerikanere ikke ble utrensket - det er mulig å gjett etnisitet utfra etternavn på både latinamerikanere (spanskklingende navn) og svarte (bærer oftest navnene til de rike slaveeierfamiliene fra 1700-tallet)).
7. I den potensielle vippestaten Ohio har republikanerne leid inn 3600 av sine egne (for USD 100 hver) til å stå i hvert stemmelokale og plage demokratiske velgere: be dem vise legitimasjon og krangle på det de måtte vise. Håpet er trolig at mange ikke ønsker å bli utsatt for en slik konfrontasjon og blir hjemme.
8. Flere steder er avstemningen elektronisk uten mulighet for omtelling. Omtelling her består i praksis av å skrive ut samme resultat på ny.
9. I Florida - der forhåndsstemmingen allerede har startet, har flere klaget på at selv om de har kun stemt for demokratiske kandidater, så har stemmen blitt talt for Bush - uten mulighet for å omgjøre eller tilbakespore dette i ettertid.
10. Stemmesedler til personer som bort utenfor hjemstaten har blitt sendt ut uten at den demokratiske utfordreren er kommet med.
11. Det har vært utbredt "kjøping" av registeringer til manntallet. Ikke skjønner jeg hvorfor, men republikanerne har vært helt desperate i å registere personer, selv om de er demokrater. I praksis vil de kunne stemme hva de vil, men det er mulig at dette er for at det skal se ut som om det er registert like mange nye republikanere som demokrater.
12. OSSE har allerede utgitt en rapport med kritikk av valgsystemet.

For USAs egen del, er det bare å håpe at den ene kandidaten vinner så overveldende at det ikke blir rom for at den tapende parten kan så tvil om resultatet og be om omkamp, og at dette blir verifisert gjennom begge parters valgdagsmålinger.

Personlig tror jeg imidlertid at dette valget blir kontroversielt, samme hva resultatet som kunngjøres blir. Ja, jeg er villig til å spå at det blir bråk allerede før noe resultat er blitt offentliggjort. Og dersom resultatet blir jevnt - hvilke mange meningsmålinger tyder på - så kan en vilkårlig av et dusin stater kunne vippe resultatet.

Jeg skulle rydde på kontoret denne helga, men det ble like så mye kryssordgjetting som det ble rydding. Magni gav meg Dagbladets Magasin-kryssord, og sa at jeg ikke ville få den til, og dermed var jo det gjort.

Jeg fikk det til, selv om min kryssordgjetting var noe rusten. Jeg satt igjen med et halvt dusin ord som jeg ikke fikk til, da jeg ble oppmerksom på kryssord.no, der de hadde et kryssordleksikon som hadde alle de ordene jeg ikke kjente: boligen paulun, sangeren Werner, plagget efod og slike nøtter.

Men jeg fikk da stort sett ryddet kontoret mitt også, heldigvis. Nå kan jeg se bordplata (den _er_ av tre!) Det store spørsmålet nå er vel helst hvor lenge jeg klarer å holde det ryddig. Jeg er en uforbederlig rotekopp. Det er ikke det at jeg ikke klarer å lage orden og systemer, det er heller det at jeg ikke klarer å vedlikeholde dem og følge dem opp.

Det er faktisk et stort problem. Jeg har brukt en liten formue på å kjøpe bøker som forteller meg hvordan jeg skal strukturere livet mitt og komme i orden og planlegge dagen min og slikt. Men når det kommer til stykket, så ser det ikke ut til at det virker for meg - bare for de som klarer å gjøre slike ting rent intuitivt. Hjelp, hva skal jeg gjøre for å holde orden, planlegge arbeidsdagen og slikt?

Da jeg leste siste nummer av "New Ecologist", så fant jeg en referanse til "The Karma Banque" (www.karmabanque.com). Det er en organisasjon som regner ut hvor effektiv boycotter vil være av ulike firma, basert på sårbarhet, omdømme osv. De har også en teknikk der man investerer penger i firmaene på en slik måte at man driver aksjekursen nedover.

Det er interessant å se at på deres liste står Microsoft øverst. De har en KbQ-BVR (Boycott Vulnerability Rating) på 10.28, og det angir hvor mye aksjekursen vil bli påvirket av en boycott. Dette er høyest av alle ca 100 firmaene på lista (der bare 4 andre ligger over 6 i BVR: Bank of New York, Ryanair, Pfizer og Starbucks).

De har også en ill-will-index, som er 'very high' for Microsoft, og det er bare Coca Cola, McDonald's og Exxon Mobil som har tilsvarende rating. Denne indeksen angir hvor stor interesse miljøet rundt Karmabanque har vist for en boycott av dette firmaet.

Dette betyr at Microsoft ligger på topp på begge indeksene som Karmabanque vedlikeholder: det er stor interesse for en boycott og den vil trolig være særdeles effektiv mht aksjekurs.

Merk at dette er ikke en site for datanerder, men en site som vanligvis har alle typer firma som mål for sine aktiviteter. Jeg har ikke dukket ned i tallene og hva de betyr, men jeg ser ikke bort fra at deres BVR er reell, og at en boycott mot Microsoft ville være svært effektiv. Samtidig er det interessant å se at det er en firma som får så lav karma også utenfor typiske anti-Microsoft-kretser.

Forøvrig kan jeg anbefale "The Ecologist"!

Det er en ting jeg har lurt på lenge, veldig lenge. Hvordan uttalte romerne latin. Dersom du ser i lærebøkene står det hvordan ting skal uttales, men ofte leser du utsagn som at "ingen" vet hvordan romerne egentlig snakket.

Jeg hadde hørt at de visstnok hadde utledet dette fra klassisk poesi, men jeg visste ikke helt hvordan. Men på bussen her forleden traff jeg en gammel PVV'er som studerte latin på si, og da fikk jeg hele løsningen:

• I poesi brukes ofte muntlig former, dvs kortere former - gjerne med en endelse sløyfet. Forskjellen mellom korrekt latin og former som brukes i poesien kan indikere hva som faktisk var i bruk. Kanskje også rim kan fortelle noe (brukte de rim?)

• Feilstavelser i tekster kan også fortelle endel, da folk gjerne feilstaver i retning av det som er rent muntlig. I tillegg finnes det vist en del ordlister over "vanlige feilstavelser", som forteller hvilke ord man ofte hadde problemer med.

• Så finnes det lærebøker i latin fra samtiden. Husk at latin var et verdensspråk, og det var mange med et annet morsmål som lærte seg latin. Dermed var det et behov for lærebøker - selv om det kanskje ikke var så mange lesekyndige ikke-latin-snakkende som skulle lære seg latin.

• Til slutt finnes det diskusjoner om uttale og skrivemåter. Blant annet var det visst en omfattende diskusjon rundt innførelsen av bokstaven V og andre reformer av alfabetet. (Husk at Gaius forkortes med C. ABC blir Alfa-beta-gamma på gresk, og latisk C ble uttalt K, som er beslektet med vår C. En rest etter en tidlig reform.)

Det er fascinerende hva man lærer ved å ta bussen, er det ikke?

Magni og jeg er forskjellig i måten vi sover på. Jeg trenger ca 7,5 timer søvn hver natt. Blir det mer våkner jeg, og blir det en time mindre blir jeg morgengretten hele dagen. Dette gjelder for hverdager og helligdager, hele året. Jeg er nokså forutsigbar slik.

Men Magni er misunnelsesverdig fleksibel på søvn. På hverdager kan hun klare seg med 6 timer, og endog ned i 5 - tilsynelatende uten å ta noen skade av det (dog må hun ha litt te eller kaffe). På helligdagene tar hun det igjen, og sover da 10-11 timer.

Så vanligvis blir jeg liggende og lese noen timer mens Magni sover ut. Det er fascinerende hvordan hun sover gjennom alle slags forstyrrelser. Jeg kan dytte forsiktig på henne for å få henne til å snu seg så hun ikke får leselyset mitt i øynene. Da grynter hun litt og snur seg. Jeg kan spør henne om ting, og får da vanligvis en slags snøvlete grynting tilbake. Så plutselig slår hun øynene opp og er lys våken. Da har hun sovet ut.

Da er det verre på hverdagene, for vekkerklokka lar ikke meg sove ut bare fordi jeg har fått for lite søvn. Jaja.

I en artikkel av Ron Suskind, presenteres Bush' verdenssyn. Det er altfor enkelt å avfeie ham som en idiot. Det er mer korrekt å oppfatte ham som en overbevist, en troende, en som vet at han har rett. Og sine meninger får han ikke gjennom en diskurs med motstandere om fakta, men gjennom intuisjon, bønn, inspirasjon og råd fra sine aller nærmeste rådgivere.

Artikkelens tittel er "Without a doubth", og beskriver Bush på en prikk. Historieprofessor Juan Cole har en analyse av artikkelen, og han tar Bush på kornet når han gir den tittelen "I can fly!". For Bush og kretsen rundt ham er det viktigste å ha tro på å få ting til -- da vil det fungere. Dersom bare alle nei-sigerne og innvenderne og etternølerne og pessimist-realistene kan ledes ut i veikanten og vi kan få inn de som har tro på prosjektet, de som vil forsøke, de som er optimister de som er positive ... så vil det fungere.

Her kommer Coles tittel så utmerket beskrivende inn: ikke lytt til de som sier at du ikke kan fly, ikke tenk på Newtons mekanikk, ikke tenk på hva som kan gå galt -- bare start, start å fly, "make it happen" ...

Når har jeg forsåvidt sansen for positiv tenkning, men det blir farlig dersom den fullstendig frikobles fra realisme. Cole kobler Suskinds artikkel til historien om Mao og Det Store Spranget, der Kina skulle hoppe fra en gammeldags, føydal struktur til en moderende industristat på rekordtid. Ingen skulle komme med innvendinger og motargumenter. Bare sett i gang, implementer det! Men resultatet ble kaos og hungersnød og død for millioner av innbyggere.

Bush og kretsen rundt ham tenker på USA som et imperium. Det er de som setter dagsorden; det er de som definerer målene, det er de som prioriterer; det er de som besitter maktapparatet. Og maktapparatet brukes mot pessimistene og realistene for å sette dem på sidelinjen så de ikke får ødelagt Den Store Planen. Hva er så galt med realister, kan man undre, for det er jo vanligvis et positivt ladet ord. I Bush-leirens vokabular er "reality-based" en negativt ladet merkelapp som beskriver de som ikke klarer å frigjøre seg fra nåets begrensninger, fra dagens paradigmer, de som ikke evner å se fremtidens muligheter. Slike kan i beste fall tolereres som tilsidesatte observatører.

Du ser det i retorikken deres også: motstanden i Iraq kommer fra "dead-enders", mens de selv har "clear vision" og "moral clarity", krigen i Iraq og mot terror var "a crusade" (selv om de gikk tilbake på denne i et forsøk på skadebegrensning). De sier at de som ikke er med oss er mot oss. For oss utenforstående er det lett å tolke det som retorisk pynt for innvortes bruk blant sine egne, men de mener noe med det. Når de sier at USA er "God's own contry", og presidenten uttaler at "God works through me", så er dette noe de er overbevist om. Og det skremmer meg, eller rettere sagt, de mulige konsekvensene av dette skremmer meg.

19 soldater i Irak (og her) har visstnok kollektivt nektet å utføre en ordre, og det har visstnok blitt håndtert som mytteri. Nå er det ingen grunn til å tolke dette som noe tidlig signal på snarlig kollaps i USA styrker i Irak. Det er nok mer et symptom på hvor dårlig organisert og utstyrt (i alle fall deler av) USA styrer der er.

Soldatene hadde visstnok nektet å transportere bensin til enheter. Et problem var at bensinen var blitt iblandet vann, og var blitt nektet mottatt av en annen enhet tidligere, derfor var det liten hensikt å forsøke å levere den til en ny enhet. I tillegg skulle de kjøre i konvoi med en fart på rundt 60 km/t, med kjøretøy som var utilstrekkelig armert, ikke i teknisk stand og dårlig bevæpnet, og uten luftstøtte.

Dette føyer seg inn i et mønster, der innsatsen i Irak virker ukoordinert og tilfeldig. Det synes som om de generelt er utilstrekkelig utstyrt, spesielt reservistene. Men alt dette er gammelt nytt. Det som er nytt nå, er at frustrasjonen er såvidt stor internt at soldatene går så langt som til å nekte å utføre de ordrene som er er farligst eller mest idiotisk. Jeg tror det er en trend som vil fortsette, men uten at det i praksis får noen konsekvenser annet ett gjentatte offentlige skittentøyvasker av dumme ordrer.

Jeg la meg ikke så tidlig, men jeg stod desto tidligere opp, klokken 02.55. Ja du leste riktig. Jeg ønsket å se på presidentdebatten på TV. Egentlig var det helt irrasjonelt, for den var jo tilgjengelig på nettet etterpå, så jeg kunne jo like gjerne ha stått opp halvannen time tidligere i stedet for midt på svarteste natta. Nåvel, jeg ville se "the real thing", og det gjorde jeg. Det var et underlig skue. Bush hadde sikkel eller en busemann eller noe slikt i sin høyre munnvik. Den var ikke stor, og den var der bare første tredjedelen av debatten, men den var skikkelig distraherende. Det så ut som han frådet! Det er i alle fall bevis på at han ikke hadde radiomottaker i denne debatten. De ville ha bedt ham tørke seg rundt munnen. Ellers klarte Bush å si at USA bare hadde 50% av nødvendig influensavaksin i vinter, og at det skyldtes at fabrikken i Storbritannia hadde fått forurensning i produksjonen, OG at det skyldtes at legemiddelfirmaene var redd for søksmål. På en og samme gang. Dersom produksjonen er forurenset, så BØR de med rette være redd for søksmål dersom de slipper det ut på markedet? Hvilken dyp sammenheng er det jeg har gått glipp av? Og hvorfor out-sourcer de vaksinene sine til England når de forsøker å forby reimport av medisiner fra Canada fordi det er "for usikkert"? Et annet høydepunkt var da Bush lattermild og sjokkert benektet at han noensinne hadde uttalt at han ikke var "concerned" angående bin Laden. Innen debatten var over hadde vel de fleste TV-stasjonene plukket frem klippet fra en pressekonferanse der han sier akkurat dette.

Det så ut til å kunne bli en typisk dag på jobben. Jeg hadde en trippelbooking rundt 13:00 og ellers en bugneferdig dagsplan. Men så, klokken 12:30 går strømmen på Gløshaugen. Sukk. Det tar helt frem til klokken 13:50 før den er tilbake, og systemet vårt er ikke oppe før nærmere 16:00. Det er ikke det at vi ikke kan få systemet opp raskere, men snarere at Murphy ikke glemte oss denne gangen heller. Først bootet vi en av tjenerne på feil rotfilsystem, så vi ikke fikk logget inn på den før noen kom på å bruke systempassordet fra før sommeren. Intuitivt, ikke sant? Dernest viste det seg at tre hele rack stod på samme UPS'en, og når de trakk strøm samtidig med at UPS'en ladet opp etter strømbruddet, så gikk sikringen. Og vi har jo selvfølgelig ikke lengre tilgang til sikringsskapet, så da var det å vente på en vaktmester som kunne komme og låse opp. Dobbeltsukk. Nåja. Jeg tror det meste kom opp, selv om jeg er overbevist om at det er mindre detaljer som vil dukke opp utover hele denne uka. Jeg hater strømbrudd. Enten får vi ha det så ofte at vi takler det greitt, eller så får det være så sjelden at det ikke er noe problem. Men to ganger pr semester er akkurat midt i mellom.