Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/82: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2019-09-08

Maltimport på 1300-tallet

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene, både utførsel og innførsel – for å vise bredden i handelen, og hvor sentral malt var.

La meg først nevne at en «buss» her ikke er det vi tenker på med en buss idag, men en type lasteskip som var stort, bredt, med høyt fribord og stor lasteevne. Noen av datoene er intervaller, fordi de er udaterte og kun kan dateres fordi de kommer mellom andre, daterte innføringer i protokollene.

Og jada … jeg vet at dette er langt og repetitivt, men jeg tror at ved å se volumet av skipsanløp mellom Norge og én havn i England (riktignok den tredje viktigste), og mengden malt som ble importert derfra, så får man noen aha-opplevelser som jeg skal komme tilbake til etter denne oppramsingen. Skroll gjerne nedover, forbi all oppramsingen, men forsøk å legge merke til hyppigheten av ordet «malt».

  • 1303 april 2: I en "busse fra Norge" innførte Reidulf fra Norge sild og Heinze fra Stath utførte tøyer, hansker, øl og geiteskinn.
  • 1303 april 6: Steinkjell fra Norge og felagene hans innførte sild og utførte tøyer på Langside.
  • 1303 april 6: Nikolas fra Bergen og felagene hans innførte sild på Rokneberwen.
  • 1303 juni 1: Torgaut fra Bergen og felagene hans innførte bord og bjelker og utførte tøyer og malt på Avaldsnesbussen.
  • 1303 juni 26: På St Laurentiusbussen der Tord fra Norge var skipper, innførte skipperen bord og olje og utførte korn og malt; Robert fra Bauseye og Thomas fra Burgh utførte korn og malt.
  • 1303 juli 17: Skipperen på Roke, Odd Gaut, utførte malt og honning på eget skip.
  • 1303 aug 21: Skipperen Grim fra Norge på Selifar innførte bord og olje og utførte honning og tøyer.
  • 1303 aug 24: På Rauke (el Ranke) der Vidar fra Norge var skipper, innførte skipperen bord, bjelker, olje og tørrfisk, og utførte malt og honning; felagen hans Stein utførte hamp.
  • 1303 sept 11: Skipperen Sigurd Scalderother på Help innførte bord, tørrfisk og olje og utførte honning, malt, tøyer og krydder.
  • 1303 sept 16: På Isaksbussen der Adam fra Bergen var skipper, innførte skipperen bord; Johannes fra Bergen innførte olje og utførte malt; Reginald Pening innførte olje, huder, fisk og vadmål; Reginald Witmann utførte malt og honning.
  • 1303 sept 18: Johannes fra Rokeruges utførte silketøy, safran og ingefær på Isaksbussen.
  • 1303 sept 23: Skipperen Kjetil fra Tønsberg på Cruceberg innførte bjelker og bord og utførte salt, bly og tøyer.
  • 1303 sept 24: På Rothen der Askjell fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker; Simon fra Gotland utførte salt og tøyer.
  • 1303 sept 28: Onengre (Ånunde?) fra Norge utførte honning og Karl Estrens utførte tøyer på samme skip.
  • 1303 okt 13: På Oldebussen der Ulv fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker og fisk og utførte malt, bønner og tøyer; Håkon og Horen (Ormr?) fra Norge utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: På Utsteinbussen der Tore Gaut var skipper, innførte skipperen bord og tørrfisk og utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: Skipperen Håkon fra Norge på Gauter innførte bord.
  • 1304 febr 24: Skipperen på Nicholas, Erling Breide, innførte bord, fisk og olje og utførte malt og honning.
  • 1304 mars 16: På Monkereth innførte skipperen Osbert fra Norge sild, geiteskinn og huder; Martin fra Gotland innførte voks.
  • 1304 mars 16: Skipper Gunnar Bratt (Bret) på Neuebussen, innførte sild og geiteskinn.
  • 1304 april 2: Skipper Einar Blonese på Biskopsbussen innførte sild og utførte tøyer og bly.
  • 1304 mai 6: På skipet Huggro der Kjetil fra Norge var skipper, utførte Kolbein fra Norge tøyer; Godsalm fra Norge utførte hvete og tøyer.
  • 1304 mai 19: Åmunde fra Trondheim utførte malt på Welifar.
  • 1304 juli 12: På Isaksbussen utførte følgende personer malt: Adam fra Bergen, Jon Bratt (Bret) fra Norge, Eirik fra St Mikaels kloster [Munkeliv] i Norge, Svein Klipping fra Norge og bror Otto fra Norge.
  • 1304 juli 22: Skipperen på den minste Roka, Tord Gaut fra Norge, innførte fisk og bord og utførte malt.
  • 1304 juli 22-27: På Olavsbussen innførte Sigurd Scalroth fisk, bord og olje og utførte honning og malt; Arnald fra Trondheim innførte fisk og olje og utførte malt og honning; Henrik fra Trondheim innførte olje og utførte malt og honning.
  • 1304 juli 22-27: Skipperen på den største Roka, Odd Gaut fra Norge, innførte bord og bjelker og utførte malt og andre varer.
  • 1304 juli 27: På Wadesbussen innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans olje, bord og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 27: På Fanie innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans bord, olje og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 29: En kjøpmann fra Trondheim og felagene hans innførte olje, fisk og geiteskinn og utførte honning og malt.
  • 1304 aug 3: Sigurd Scalroth1 fra Trondheim og felagene hans utførte honning og malt i Scalrothbussen.
  • 1304 aug 3: Omund fra Tønsberg innførte fisk og olje og utførte salt på Imbos.
  • 1304 aug 3: Johannes D. fra Trondheim innførte olje, bord og fisk og utførte honning og malt på Grandebussen.
  • 1304 aug 3-9: Osbert fra Viken innførte fisk og geiteskinn på St Olavsbussen.
  • 1304 aug 3-9: På La Rose utførte Osbert fra Viken tøyer og Jørund fra Bergen salt og tøyer.
  • 1304 sept 7: Skipperen Johannes Klerk fra Trondheim innførte olje, bord, fisk og geiteskinn og utførte honning, malt, bønner og tøyer.
  • 1304 sept 8-29: Åmunde Slumbe fra Trondheim innførte bord og fisk og utførte honning, malt og tøyer på Okse (Oxe).
  • 1304 nov 20: Skipperen Torstein Svarte fra Oslo (Axele) innførte geiteskinn og utførte tøyer.
  • 1305 april 15: Omund fra Bergen innførte sild og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Imbos.
  • 1305 april 29: Arnfinn fra Tønsberg og felagene hans innførte sild og utførte malt, ulltøyer, lintøyer og kapper på skipet Dragsmork.
  • 1305 april 30: Kjetil fra Oslo innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Crakebussen.
  • 1305 mai 6: Gunnar Bratt (Prat) fra Tønsberg innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, tøyer og krydder på Roseblome.
  • 1305 mai 9: Kolbein Teusday og Olav Bonde fra Bergen utførte honning og malt på Keyl.
  • 1305 mai 11: Nikolas fra Tønsberg innførte sild og tørrfisk og utførte malt og tøyer på Prestebussen.
  • 1305 mai 16: Bror Osbert fra Oslo innførte sild og utførte malt, korn, honning og tøyer på Munkered.
  • 1305 juni 8: Einar fra Oslo og felagene hans innførte ekorn-, geiteskinn og tørrfisk og utførte tøyer, krydder, tepper og honning.
  • 1305 juni 8: Skipperen Svein fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, geiteskinn, bord og olje og utførte malt og bly.
  • 1305 juni 16: Ulv fra Bergen og felagene hans utførte bord, fisk og geiteskinn og innførte malt, tøyer og honning.
  • 1305 juni 18-20: Johannes Bukkeskinn og felagene hans innførte bord, geiteskinn og olje og utførte malt, honning og tøyer på Avaldsnesbussen.
  • 1305 juni 24 - juli 11: Odd Gaut fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, hvete, tøyer og honning på Rokesbussen.
  • 1305 juli 12: På et skip der Svein fra Norge var skipper, innførte Henrik fra Brandenburg tørrfisk.
  • 1305 juli 12: Olav Lang fra Norge og felagene hans innførte bord, fisk og olje og utførte hvete, malt og honning på Selefsbussen.
  • 1305 juli 12: Johannes Lang fra Norge utførte hvete, malt, honning og korn i Utsteinbussen.
  • 1305 aug 4: Skipperen Odd Gaut fra Bergen innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, tøyer, mel, honning og hvete.
  • 1305 aug 4: Skipperen Steingrim fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, honning, tøyer og hvete.
  • 1305 aug 25: På Okse innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim bord, tørrfisk og geiteskinn; den samme og Albert fra Kampen utførte hvete.
  • 1305 sept 24: Skipperne Elias Rous fra Oslo, Osbert fra Oslo og felagene deres innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer på eget skip.
  • 1305 12-14 okt: Johannes Klerk fra Trondheim og felagene hans innførte bord, olje og tørrfisk og utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 15: Håkon fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning på Kongebussen.
  • 1305 okt 15: Engelbrecht fra Trondheim og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, tøyer, honning og mjød på Grannebussen.
  • 1305 okt 18: Skipperen bror Goswin fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 18: Skipperen Johannes Kvite fra Bergen og felagene hans utførte tøyer, malt, hvete og honning.
  • 1305 okt 18: På Langebussen innførte Svein fra Bergen og felagene hans bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete og malt; Gerhard og Bernhard fra Montpellier utførte krydder.
  • 1305 okt 18: Johannes Bukkeskinn fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, bord, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, lintøy og honning på Avaldsnesbussen (Ouwald).
  • 1305 okt 20: Arnfinn Morcel fra Bergen utførte hvete, malt og honning i Keule.
  • 1305 okt 20: På Gaut innførte Åmunde1 Gaut fra Bergen tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte salt, tøyer og honning; Eirik fra Bergen innførte bord, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Pål fra Bergen innførte tørrfisk og utførte honning.
  • 1305 okt 22: Tord/Tore Gaut fra Norge og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1305 nov 2: på Selefsbussen innførte Johannes Lang fra Norge og felagene hans bord, tørrfisk og olje og utførte hvete, malt og tøyer; Hugo de la Bachalarie utførte krydder; Raymond fra Bordeaux innførte olje og tørrfisk; Dominique fra Aula innførte tørrfisk.
  • 1305 nov 15-22: Simon Moep og felagene hans utførte salt og tøyer på Gullskobussen.
  • 1305 nov 15-22: Skipperen Olav Svarte (Swote) fra Tønsberg utførte salt og tøyer.
  • 1305 nov 15-22: På skipet Gaut utførte Arnald Gaut fra Bergen hvete og malt; Galing og Selef fra Gotland utførte også hvete og malt.
  • 1305 nov 28: På Roka innførte Kjetil og Erlend fra Bergen tørrfisk og olje; sammen med Peter Persile og Ivar fra Bergen utførte de malt, tøyer og honning.
  • 1306 juni 11 - juli 9: På Welfare innførte Gunnar Sut fra Tønsberg sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer og mel.
  • 1306 juli 10: På Okse (Hoxe) innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim tørrfisk, bord og saueskinn og utførte malt og honning; Cutbert le Cu fra Norge innførte tørrfisk og utførte silketøyer.
  • 1306 juli 14: På Gaut innførte Arnald Kvite fra Bergen bord, bjelker, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Meynhart fra Hamburg og Peter fra Trondheim innførte tørrfisk og utførte tøyer og krydder.
  • 1306 juli 17: Johannes Kvite utførte malt, tøyer og honning på Scharwet.
  • 1306 juli 19: Hallvard Koll og Hallstein Klerk fra Bergen og felagene deres innførte tørrfisk, olje og bord og utførte tøyer, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1306 aug 16: Øystein Parve fra Norge og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte tøyer og honning på Scankyn.
  • 1306 aug 16: Hermund Skeype og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte olje, tøyer, hamp og tauverk på Farwynke.
  • 1306 okt 9: Wilhelm Scot fra Bergen innførte tørrfisk og utførte tøyer og luer på Goldsmyth.
  • 1307 juni 9-28: På Gaut innførte Olof Smerelichir bord, olje og fisk og utførte malt og tøyer; Johannes Lang (Leng) innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 juni 29: Collebeynisson (= Kolbeinsson? Kolle Beinesson?) innførte tørrfisk og utførte tøyer på Welop.
  • 1307 juli 3: I Hovedenbussen innførte Sigurd spyd, bukkeskinn og smør; Gunnar Bratt (Breter) innførte bukke-, geite-, saue-, og ekornskinn og utførte tøyer.
  • 1307 juli 10: På Sarwet innførte Johannes Kvite bord, sperrer og olje og utførte malt, tøyer og honning; Ivar innførte bord, sperrer og tørrfisk og utførte malt, honning og tøyer; Twe (Tove?) innførte bord, sperrer, olje og fisk fra Island og utførte malt, tøyer og honning; Torgrim (Thurgin) innførte tørrfisk og utførte malt og tøyer; Calibr innførte tørrfisk og olje og utførte malt, tøyer og honning; Olav fra Gotland innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 aug 1: På Unbos innførte Åmunde fra Trondheim tørrfisk, bukkeskinn og olje og utførte tøyer og honning; Botolv og Gaut utførte tøyer og honning.
  • 1307 aug 18: Arne innførte sperrer og andre småvarer og utførte bly og tøyer på Byrnollsbussen (Brynjulvsb?).
  • 1308 okt 22: Kolbein utførte lerret, ulltøy, lintøy og honning på Bussen.
  • 1308 okt 22: Aslak fra Norge utførte malt, slipesteiner, kull og honning på Apostelkirkens skip Langside.

Vi må også huske på at dette er kun varene for kjøpmenn som er fremmede, og dermed er formodentlig alle utførte varer av engelske kjøpmenn holdt utenom. Det finnes også protokoller for årene 1323-1325, men da er de ført litt annerledes. Jeg skal komme tilbake til disse ved en senere anledning. I tillegg må vi huske at hensikten med dette regnskapet er å skape sporbarhet i innsamlet toll, slik at ikke noen penger forsvinner underveis. Det kan derfor tenkes at eventuelle tollfrie varer ikke er tatt med.

Jeg har forholdt meg til sammenfatningen i regestene i Regesta Norvegica, men en transkripsjon finnes i Diplomatarium Norvegicum for de som ønsker å dykke enda lengre ned i den latinske teksten.

Selv om det utføres mye malt, nevnes det ikke bygg som sådann. Det nevnes endel hvete, og det nevnes «korn» for tre skip. Det er mulig at «korn» her refererer til bygg. Selv om korn kan brukes som fellesbetegnelse på ulike planter, har det også ofte vært bruke som referanse på det fremherskende kornslaget i et område. Med «malt» er det nærliggende å anta byggmalt, ikke hvetemalt, men vi kan kanskje ikke være sikre på det. Se forøvrig 12. juli 1305, der Johannes Lang utførte «hvete, malt, honning og korn». Her må «korn» bety noe annet enn hvete.

Dersom det er byggmalt, indikerer vel det at bygg som var prosessert til malt i England var billigere eller bedre eller i det minste var mer ettertraktet enn lokalt maltet bygg i Norge. Hyppigheten av malt i forhold til (bygg)korn er så stor at man er fristet til å lese ut av den at det var liten grunn til å importere bygg til Norge (implisitt: det fantes der allerede), men god grunn til å importere malt.

Man kunne tenkt seg at import av malt skjedde i et uår, men disse dataene dekker årene 1303-1307. Det er lite sannsynlig at det var resultatet av import i forbindelse med uår. Norge må kort og godt ha hatt en ikke ubetydelig import av malt. Imidlertid sies det ingenting om volumet av importen, bare hyppigheten det fraktes med. Det er riktignok også oppgitt hvor mye de betalte i toll, men det er en samlesum som også dekker innførsel, og det er ikke oppgitt noen mengder for utførte varer, så det er vanskelig å lese noe ut av det.

Det eneste argumentet jeg ser i motsatt retning, er at man fra Norge eksporterte volum-store varer som fisk, planker og bjelker, og at man importerte lite plasskrevende varer som krydder, honning og tøyer. Dermed kan malt ha vært en plasskrevende vare man kunne fylle ledig kapasitet på skipet med og samtidig tjene litt på.

Med så hyppig eksportert malt, hvorfor eksporterte man ikke humle? Vel, jeg tror svaret kort og godt er at man i liten grad brukte humle i England, i hvert fall i Norfolk der King's Lynn ligger. Det har vært endel diskusjoner rundt eldre humlebruk i England. På den ene ytterkanten har man det tradisjonelle og bevislig gale svaret om at humla først kom i bruk rundt 1524, mens man på den andre siden har har ment at humle har vært alment brukt hele tiden, og i hvert fall tilbake til Graveney-båten som sank rundt 950.

La meg ikke her og nå kaste meg inn i den diskusjonen, utover å påpeke at det ikke er spor etter humle i disse listene over utførsel, men rikelig med spor etter malt. Samtidig vet vi at hanseatene i Greifswald ca 1275 la toll på utførsel av endel varer til nordiske land, der Norge eksplisitt er nevnt, og humle var eksplisitt nevn som én av disse varene, med en egen tollsats. Til Norge ble det nok importert humle ca 1300 fra tyske havner, men det er ikke like innlysende at det ble eksportert fra engelske King's Lynn. Det kan være man ikke dyrket humle i delen av England, eller det kan være at den var så dyr eller dårlig at det ikke var vits å importere den til Norge. Forsåvidt kan det også tenkes at humle ikke var belagt med toll, men jeg tviler.

Det som imidlertid virkelig forbauser meg er at det utføres så lite øl. Bare i det aller første innslaget er øl nevnt. Joda, jeg vet at øl er mer plasskrevende og mindre holdbart enn malt – spesielt dersom det er uhumlet. Men dersom all denne malten ble importert fordi engelsk malt var bedre eller var en status- eller luksusvare, så burde jo det engelske ølet være enda litt mer status eller luksus enn malt, som tross alt var et halvfabrikata.

En annen forbausende ting er hvor hyppig honning opptrer på disse listene.

Forsåvidt kan man tenke seg at i oversettelsene er den pors-baserte krydderblandingen som man i middelalderen brukte under navnet «gruit» er det som menes når disse protokollene anfører utførsel av krydder. Forøvrig har «gruit» og «krydder» samme opphav, og beslektet med krutt – som brukes både om den eksplosive pulvertypen, og om vekster, som kan tørkes og pulveriseres. Skjønt vi kjenner kanskje ordet brukt på planter best fra ordet «ukrutt» for ugress. Men et kursorisk søk i teksten ser ikke ut til å understøtte det.

Jeg heller imidlertid til at det må tolkes dithen at det var et marked for malt i Norge, men at lokalt maltet bygg enten var dyrt eller dårlig i forhold til engelsk malt. Og kanskje var det skyldtes at engelske maltere hadde mestret å skalere opp malting på en effektiv måte i forhold til hvordan man maltet i Norge?

 

2019-09-03

Kunngjøringer høst 1884

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.

Tomme ølkasser 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av 1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi:

1 Kasse Tomflasker mrk P. A. Larsen,
½ Kasse Tomflasker mrk Nora Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Aktie Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Chr.a Bryggeri,
Så vi kan vel kanskje anta at også på 1880-tallet satt de reisende og pimpet medbrakt øl og lot tomemballasjen stå igjen? Nora Bryggeri, Aktiebryggeriet og Christiania Bryggeri er jo kjente, men hva var P. A. Larsen? Det var en vin og brennevinshandler i Oslo, og var et av de fremste sådanne i Norge. Firmaet gikk over til agenturer og sigarettproduksjon i 1922, da Vinmonopolet ble opprettet og P. A. Larsen mistet forretningsgrunnlaget. Da hadde det allerede vært forbudstid i ca fire år, men vin var faktisk ikke forbudt.

Av andre ting man lette etter eieren til var blant annet en øks, en revolver, et skrujern, en linjal og 22 par kalosjer.

Tvangsauksjon. Et stadig tilbakevendende tema er at bryggeriene slår kjøpmenn eller utsalgssteder konkurs – eller truer med det. Her er det Hamar Bryggeri som skal inndrive gjeld hos en eier av en skysstasjon:

Tvangs-Auktion
Tirsdag den 14de Oktober, førstkommende Kl. 3 Eftermiddag afholdes, efter Forlangende af Hamar Bryggeri 2den Gangs offentlig Auksjon på Nordre moen i Aamot over:

1) Løpe-No. 17 b, 2/4 af Langengen, af urev. Skyld 1 Ort 4 Skill, og
2) L-No. 17 e, Pohlmannsmoen, af urevid. Skyld 14 Skill.,

pantsatte til bemeldte Bryggeri ved S K Bays Obligation, dateret 1ste April, thingl. 1ste Mai 1882, stor Kr 6000, hvilken Obligation er misligholdt.

Aamot, 13de September 1884.
    for Auktionsforvaltere:
    O. Kjendlie.

Her har vi nok en liten økonomisk tragedie. Ser vi i folketellingene, er det et hotell på Pohlmannsmoen. I 1910 drives det av enkefru Anne Bay med tittel hotellvertinne. I folketellingen i 1891 er det Anne og Søren Kristian Bay og to barn som holder til der, han med tittel Skyds-Stationsholder, hun med kommentar «Beværtning af Reisende». Formodentlig har de klart å skaffe penger til å beholde Pohlmannsmoen tross auksjonsbegjæringen.

Hvorfor Hamar Bryggeri skulle begjære dem konkurs har vi vel ingen gode dokumenter på, men det virker jo som bryggeriet har lånt dem 6000 kroner, og da snakker vi neppe om kreditt for kjøp av øl til utskjenking. Formodentlig har de tatt opp et lån hos bryggeriet, kanskje for å utvide eller modernisere skysstasjonen.

Tangens Bryggeri. De færreste har nok hørt om Halvor Sogns Bryggeri i Drammen. Dette bryggeriet var nok bedre kjent under Tangens bryggeri, og Halvor Sogn var trolig bedre kjent fra andre bryggerier. Men her er annonseringen av Halvor Sogns bryggeri i Drammen.

D. D. er i Firmaregisteret for Drammen indført følgend Firmaanmeldelse under dets Folio 148 og 155:

Drammen d. 19de Novbr. 1884
Til Magistraten i Drammen
I Henhold til Lov af 3de Juni 1874 om Firmaregistre anmeldes herved at jeg efter venskapelig Overenskomst er udtraadt af det ansvarlige Firma "Tangens Bryggeri" i Drammen og har overdraftet min Andel i samme til min Medeier Hr. Fabrikeier Halvard Sogn, efterat denne har frigjort mig for Firmaets Forpligtelser og overtaget dets Passiva

Ærbødigst
Th Zinow

I Henhold til overstaaende har jeg overtaget "Tangens Bryggeries" samtlige Aktiva og Passiva. Bryggeriforretningen vil som hidtil drives af mig paa samme Sted under Firma "Halvard Sogn & Co." Jeg er ene ansvarlig for og ene berettiget til at forpligte dette Firma og vil tegne:
    Halvard Sogn & Co.
    Drammen den 10de Decbr. 1884.
    Halvard Sogn.

Derhos attesteres, at Underskrifterne for mig ere personlig vedkjendte.
Drammens Magistrat, 10de Decbr. 1884.
    T. C. Bang.

Tangens bryggeri ble ifølge Drammen byleksikon grunnlagt av Johan Vestby i 1875, og hadde altså skiftet eier før 1884. I tillegg skiftet det eier i 1885, ca 1887 og 1889 – stort sett til personer med liten bryggefaglig innsikt. Det er vel i liten grad kjent under navnet Halvar Songs Bryggeri, men det kan jo skyldes at det var kortlivet under dette navnet. Bryggeriet gikk inn rundt første verdenskrig, etter at et siste hederlig førsøk på å bringe det på rett kjøl feilet.

Under navnet Halvor Sogn kom bryggeriet neppe på lufta. Halvard Lauritz Sogn var født i Vestre Aker i 1848, og navnet er muligens knyttet gården Vestre Sogn, der Sogn Studentby ligger idag. Han er listet i Dagbladet våren under Konkursbo i Drammens Skifterett 23. mai 1885, som Brugsejer Halvard Sogn, mens i tilsvarende annonsering i Morgenbladet listes han som Bryggerieier. Mot slutten av samme år er han listet i folketellingen som brygger, boende i bydelen Tangen i Drammen, sammen med sin kone Valborg. Muligens er det også han som er listet som bryggerieier Halvor Sogn fra Vestfossen, som fadder i en dåp i 1878, og i så fall snakker vi sannsynligvis om Ekers Bryggeri, som er omtalt i Beer by Norway. Halvor Sogn selv ser ut til å ha emigrert til USA, for det er trolig han som er siktet til i den amerikanske avisen «Nordisk Tidende» 4. juni 1894 i en proklama som søker etter «ölbrygger Halvard Sogn, Chicago» ifm at han er arving i et dødsbo i Norge. I 1903 står det 20. juli en dødsannonse i Morgenbladet «Vor Kjære broder, bryggerimester Halvard Sogn, døde pludselig i Chicago den 26 juni. Paa hans hustrus og egne vegne, Hans Søskende.» Formodentlig har han fortsatt å brygge i USA.

La meg også ta med annonseringen av hans kones dødsfall, i Dagbladet 3. juli 1916: «Dr. Valgborg Sign er igaar avgaat ved døden, 57 aar gammel. Dr Sogn var enke efter Halvard Sogn fra Vestre Sogn i Aker. Hun tok først medicinsk embedseksamen i Amerika, hvor hun praktiserte i flere aar, og efter sin hjemkomst til Norge absolverte hun medicinsk embedseksamen her også. Hun praktiserte her et par aar.»

Dahls bryggeri. annonseres 20. oktober 1884, og gjentatt dagen etter. Vi snakker da om Dahls bryggeri i Molde (det senere Rauma bryggeri), ikke E. C. Dahls i Trondheim.

Molde den 11te Oktober 1884.
Til Molde Magistrat.
I henhold til Lov om Firmaregistre tillade vi os herved at anmelde, at vi den 23de September d. A. under Firma:

   "Dahls Bryggeri"

have etablert en Forretning for tilvirkning og Salg af Øl. Ingeniør H. Dahl og Konsul Peter F. Dahl ere ansvarlige Indehavere af Firmaet, hvis Kontor er i Enkefru Nannestads Gaard, Matr.-No. 143 hersteds.

H. Dahls tegner:
    Dahls Bryggeri
    H. Dahl.

Peter F. Dahl tegner:
    Dahls Bryggeri
    Peder F. Dahl.

Ærbødigst
H. Dahl.      Peter F. Dahl.
Anmeldt i Firmaregisteret for Molde By. Underskrifterne vedtagne i mit Overvær.
Molde Magistrat, 11te Oktober 1884.
    C Mønniche.

Jeg har fortalt utførlig om historien til Dahls bryggeri i et tidligere innlegg på bloggen.

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
H. Sogn - lagt inn av Jon Anders - 2019/9/5 13:03:31
Spennende saker! Du har vel ikke tilfeldigvis notert deg kildene for det som har med Sogn å gjøre? Kjenner jeg må grave litt mer og oppdatere artikkelen. (Og takk for link :)

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-07

Stauning Whisky

Når man er på ferie og det er et whiskydestilleri i nærheten, og de har omvisninger, og det ikke er så mange bryggerier i omegn … hva gjør man vel da? Man går på whiskydestilleri. Og nei, jeg skal ikke blogge så mye om whisky, men her er historien om Stauning Whisky.

På den danske vestkysten ligger det flere grunne innsjøer, godt beskyttet bak klittene innenfor strendene. En av de største er Ringkøbing Fjord, som ikke er veldig mye mindre enn Mjøsa. Langs breddene ligger flere mindre landsbyer i tillegg til Ringkøbing. En av landsbyene er Stauning, som knapt er «kjent» for annet enn at den deler navn med en av Danmarks lengstsittende statsministre – Thorvald Stauning. Men nå har landsbyen fått et destilleri som har satt den på whiskykartet.

Det gamle destilleriet i midten, med deler av det nye til venstre. Foto: anchr
 
Stauning whiskydestilleri

Destilleriets opphav skriver seg tilbake til 2005, da fire familier ferierte sammen på Langeland, og som alltid hadde de med seg hver sin whisky. De begynte å diskutere om det gikk an å lage det selv, ansporet av et radioprogram en av dem hadde hørt tidligere i ferien. Hvor vanskelig ville det være? De fikk samlet noen venner og anskaffet et hobbydestilleri. Det var basert på noen gamle skotske tegninger og ble produsert av en kobbersmed i Spania. Den første whiskyen destillerte de sensommeren 2006. Hetta satt visst ikke helt tett på, så de foret den med rugdeig for at overgangen skulle bli tett.

Én av dem som var med var en gammel slakter, og destilleriet ble installert i det ubrukte slakteriet i kjøttforretningen hans – med gulvmalting på kjølelageret og det hele. Ovn for å røyke bacon ble brukt til å røyke og tørke malt. Den gamle kjøttkverna ble stilt om og så hadde de maltkvern. Det var ikke så stor produksjonskapasitet, for kjelene var visst på 200 og 400 liter.

Opprinnelig hadde de tenkt det som et hobbydestilleri for nærområdet, og hadde ikke planlatt å produsere noe mer enn et par-tre fat i året, mest for eget bruk og til venner. Og sånn kunne det også lett ha endt.

Det gamle meskekaret, konvertert fra en gammel melketank. Foto: anchr
Meskekar
Neste trinn involverte Jim Murray. En importør skulle arrangere et whisky-event i nærheten, og Jim Murray skulle være der. Sannsynligvis var det satt av tid til at han skulle smake på og rådgi lokale produsenter – men det var visst ikke så mange kandidater. Stauning Whisky ble overtalt til å stille, selv om de ikke hadde så mye å ta med, og knappest noe som hadde vært lagret på eikefat. De stilte vel opp med tanken om at de egentlig ikke hadde noe å tape, uansett hvor hardt de måtte bli slaktet.

Murray smakete og smakte … og smakte. Og så, til deres store overraskelse, skrøt han av det. Den ene halvtimen skle ut i en to-timers sesanse der han gav dem oppmuntrende tilbakemeldinger og gode råd. Han mente whiskyen deres hadde et ypperlig røykpreg og minnet litt om en Ardbeg fra 70-tallet, og lovet dem at dersom de konsistent kunne reprodusere dette, ville de nå langt.

De gamle pannene i det gamle destilleriet – se brennmerkene på gulvet, står i besøkssenteret som en museal utstilling. Foto: anchr
Panne
Dermed ble spørsmålet: skulle de satse videre? Svaret ble ja, og de fikk tak et gammelt fjøs like utenfor Stauning. Det ble jobbet ett år for å gjøre det om til brenneri. Der ble nye og større apparater på 6-800 liter installert – men med samme fasong. De installerte også gulvmalting og malttørkeovn med røyking. Tanken var at dersom man skal gjøre det rett, så kan man ikke kutte hjørner. Men for å spare rygger (det var den gamle, snart pensjonerte slakteren som maltet) konstruerte de sin egen maltvender. Den er formet som sylinder med masse armer som roterer mens den ruller bortover maltingsgulvet og snur all malten på en systematisk måte.

I fjøset laget de 2 stk 2x10 meter med maltingsgulv, samt en tørkeovn på et bakrom med falsk gulv. De satte inn et meskekar som var en ombygget melketank, samt de to destillasjonsapparatene. Dessuten ble det lagerlokaler for fat rett utenfor.

Portene var panelert med treverk som var behandlet som innsiden av whiskyfat, en temmelig søt detalj. Foto: anchr
Brent treverk
Det hele gikk rett vei, de ble tatt inn av Noma i København og fikk en rekke andre prestisjekunder. Selv legger de mye av æren på maltingen og deres egne teknikker for den, samt en lang rekke andre større og mindre innovasjoner som mange i bransjen ville si er feil(tm). Stilmessig holder de seg ikke bare til skotsk whisky, men også til amerikansk rug-whisky. Både rug og bygg malter de selv, men rug-whiskyen deres har en viss andel bygg for å ha nok enzymer til konvertering av stivelsen.

Så en dag ble de invitert på et mystisk møte med et firma som ønsket å være anonyme. Det viste seg at det var Diageo som ville kjøpe seg inn. Det er en av verdens største aktører innen whisky – samt at de også eier Guinness. Skulle Stauning Whisky selge seg til storkapitalen? Selge sjela og prostituere seg … og samtidig få midler til å bygge nytt og bedre brenneri og kunne ansette 30 ansatte og få tilgang til Diageos distribusjonsapparat? Svaret ble at de lot Diageo få en minoritetsandel, og så startet ut byggingen. Og hvilken utbygging!

Maltvenderen var en sylinder med mange armer som snudde maltet mens den trillet bortover maltgulvet. Foto: anchr
Maltvender
Det er 5000 kvm med industribygg ved anlegget deres i Stauning, en landsby som har rundt 800 innbyggere. Eller som noen av de lokale sa det: dette er mest fundamentale som har skjedd der siden de fikk elektrisitet. Likevel er det stilfullt laget, for nybygget er på ingen måte et dugnadsombygget fjøs. Bygget er delt over flere delvis sammenhengende takkonstruksjoner der arkitektene har hentet sine ideer fra lokal arkitektur, blant annet fra bryggene i Stauning Havn, en idyllisk kanal som er mudret opp fra Ringkøbing Fjord og nesten helt inn i Stauning sentrum. De ulike bygningsdelene har ulik høyde, bredde og mønevinkel, for å unngå et inntrykk av et digert bygg. Det hele er svart-brunt, som om det var tjæret. Flere av dørene er panelert med eik som er brent og behandlet slik som innsiden av fat. Det er på ingen måte spart på noe som helst, og alle detaljene bærer preg av perfeksjonisme. Diageo må virkelig ha spyttet inn godt med penger!

Banene med maltingsgulv, du kan se mønsteret som maltvenderen skaper. Foto: anchr
 
Maltingsgulvene

I det nye brenneriet er det 8 gjæringstanker à 30000 liter, såvidt jeg forstod. Det er to meskekar, og hele 24 panner, 16 til første destillering, og 8 til andre destillering. De ble fyrt med direkte flamme. Det er to helautomatiserte røykovner, og ikke minst fire baner av 5,5 x 55 meter med maltingsgulv, med en oppskalert versjon av den samme maltvender-konstruksjonen som de brukte i den tidligere fasen av destilleriets liv. Det hele ligger lett synlig fra landeveien ut av landsbyen Stauning, men uten at det fremstår som en diger, sjelløs fabrikkbygning. Alt er destilleri-tur-vennlig, lyst, luftig, velholdt og delikat.

Total 24 panner er murt opp på geledd. Foto: anchr
 
Destillasjonspanner

Er det mulig å skalere opp et destilleri slik? Nja, Øker man størrelsen på noe, så skaleres noe med lengde, noe med areal og noe med volum. Så derfor kan man egentlig ikke skalere fra 200 liter til 30000 liter uten at noe skjer underveis. Men man gjør det like vel. Det interessante er da hvorvidt man klarer å håndtere det som skjer, slik at sluttproduktet smaker likt. Og ikke minst: hvor mye kan man skalere og automatisere en prosess før man mister fingerspitzgefühl med den, for mye av hemmeligheten bak destillering synes å ligge i en tett, sanselig interaksjon mellom destillatør og råvarer.

Med sans for detaljer – og masse kobber og messing. Foto: anchr
Inspeksjonsluke på panne
En tredje utfordring med oppskalering som man ofte ikke tenker på, er at selv om man har stålkontroll over skalering og automatisering så skjer det noe med markedet når man går fra en underproduksjon der alt rives bort, og over til at har rikelig igjen etter at familie, venner og fans og andre har kjøpt alt de lyster. Det skjer noe mentalt når et varemerke går fra å være eksklusivt og nærmest kun tilgjengelig gjennom svogerskap, og over til en ny fase der du ser noen flasker på de fleste av supermarkedene du er innom. Spriten trenger ikke å blitt noe dårligere, men den har mistet eksklusiviteten sin. På en underlig måte påvirker det også smaken. Og ikke minst, hvordan synker prisen når tilgjengeligheten øker … og må den egentlig synke dersom man klarer å opprettholde kvalitet og inntrykket av eksklusivitet?

Slik oppjustering av skalering er noe av det skumleste en bedrift kan begi seg ut på. Bare tiden kan svare på de spørsmålene. For øyeblikket går visst de tidlige flaskene av Stauning whisky for mangfoldige tusener, og en og annen i landsbyen angrer nok på at de brukte flaskene de ble påpakket av familie og venner til matlagning.

Men er det ikke Prins Henrik som sitter der? … etter at han var på besøk tapetserte de den ene endeveggen i lageret med dette bildet. Det sies at han forlot destilleriet i munter stemning. Foto: anchr
 
Prins Henrik smaker

Mens det første destilleriet siktet på en årsproduksjon på 200-400 liter, økte de ambisjonene til 8-9000 liter med det neste destilleriet. Det som de er i ferd med å igangsette nå skal kunne produsere 900 tusen liter pr år.

Det var ferie da vi var der. Dersom jeg forstod rett, hadde de hatt tekniske problemer i innkjøringen av det nye destilleriet. På et punkt hadde de visst bare stengt ned og tatt ferie et par uker. Heldigvis, for det gjorde at vi kunne vandre friere rundt om, siden ingenting var i drift, med null damp og varme kjeler.

Stauning solgte mange 50L fat med lagring på destilleriet til privatpersoner, og den eldste whiskyen deres befinner seg her. Foto: anchr
Whiskyfat
Siden dette er et relativt nytt destilleri som hadde lav produksjon i starten, så er det meste blitt lagret 3-5 år og deretter tappet og solgt. Da jeg besøkte dem var de utsolgt for alt – bokstavelig talt, med unntak av tre destilleritapninger som kun ble solgt i 25cl flasker på destilleriet. En og annen flaske er vel å oppdrive i spesialbutikker, men det meste er visst revet bort så snart det var å få tak i. Påfølgende fredag kl 18 skulle en ny tapning ut på markedet: Stauning Rug Whisky. Dato og klokkeslett da salget kunne starte var allerede bestemt, og alle flaskene som kunne kjøpes over nett var allerede solgt.

Danmark har mye torv, brukes den av Stauning? Vel, egentlig ikke – bortsett fra at Klosterlund Museum i Herning utvinner litt torv for museale formål. Hver sesong ble det endel torv av det, og Stauning Whisky overtar dette og bruker det i produksjonen.

Her skulle tante Sofie vært! Foto: anchr
Takbjelker
Selv pekte de på vannet som en viktig faktor for suksessen. Akk ja, er det ikke alltid vannet som er den hemmelig ingrediensen i øl og whisky? For såvidt hadde sikkert Stauning ypperlig vann fra et lite, lokalt vannverk. De brukte til og med å vanne ned den nydestillerte whiskyen litt, for at det ikke skulle fordampe for mye sprit fra fatene. Til det brukte de vann rett fra vannverket. Akkurat dette var vel ett av flere tricks om de var inneforstått ikke var «god latin» i whiskykretser, men som de selv mente fungerte ypperlig og forbedret kvaliteten. Guiden fortalte lattermilt at de hadde hatt én ansatt med lang og grundig utdanning innen destillering. Imidlertid ble han raskt frustrert over at de gjorde «alt galt», så han sluttet etter kort tid.

Sammen med Thy er Stauning de eneste som lager alt på gården sin i Danmark, ble det opplyst. Jeg besøkte Thy i fjor, og da drev de med alt frem til selve destilleringen, hvorpå «ølet» ble sendt til et annet destilleri for brenning. Men nå er altså også brenningen lokalisert på gården. Thy gulvmalter imidlertid ikke, men bruker et trommelmalteri fra selveste Kaspar Schulz. Forresten lager Thy litt øl også, men det er visst mest som et hobbyprosjekt på siden.

Flaskene fra Stauning blir røsket bort i Danmark. Jeg stilte meg opp da den lokale vinhandleren Daustrand Vinspecialisten i Hvide Sande begynte å selge sin tilmålte kasse av totalt 600-700 flasker. Men det var ikke fredag kl 18:00, for da stengte han. Så lørdag kl 10:00 møtte jeg opp. Men det ble ingen i kø foran meg. Kanskje Stauning selger bedre annetsteds enn på hjemmebane i det danske bibelbeltet på Vest-Jylland? Jeg ønsket å kjøpe en flaske rom også, og fikk tilbud om smaksprøver – som jeg avstod da jeg skulle kjøre. Da jeg etter lukting konkluderte med hvilken flaske jeg skulle ha, var det tomt for uåpnede flasker, så jeg fikk en 3/4 full smaksprøve-flaske for godt rabattert pris. Sånt skjer bare i Danmark, men sånt kan vi like.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-04

Bloggen fremover

Takk for mange og gode tilbakemeldinger på spørsmålene jeg stilte forleden. Jeg har sovet og tenkt på det, og til og med drøvtygget på idéene over en øl eller to, og konklusjonen kommer her.

Hovedkonklusjonen er at jeg fortsetter å blogge på norsk, men at jeg legger til en underkategori på engelsk, slik at de som kun ønsker å lese det som er på engelsk kan få den via enten RSS eller web-side.

  • Det som blir på engelsk blir først og fremst et sammendrag av de norske nyhetene, og da først og fremst det som jeg tror vil interessere et internasjonalt publikum. Ambisjonen er å oppsummere en gang i måneden.

  • Dernest tenker jeg å lage en serie på engelsk med forklaringer av hvordan og hvorfor ting er som de er i Norge med hensyn på øl og bryggerier og alkohollovgivning og slikt. Det vil sikkert være kjent stoff for mange norske lesere, men pytt sann.

  • Videre tenker jeg at endel presentasjoner, analyser, historiske tekster og slikt kan skrives på engelsk, eller ved at jeg bearbeider den norske varianten til en engelsk versjon. Her kan det tenkes at jeg plukker frem enkelte gamle innlegg som jeg tror kan være interessante også for de som ikke leser norsk.

  • På den norske delen av bloggen kommer jeg til å kategorisere bedre, slik at alt ideelt sett skal ligge i en eller annen underkategori – slik som nyheter gjør det i dag. Jeg starter med å flytte det eldre materialet, og jeg skal forsøke å mane frem nok apache-fu til at jeg får masert konfigurasjonsfilene så jeg ikke brekker lenker som finnes der ute på det store internettet.

  • Når det gjelder quizer, så tenker jeg å se meg om etter ett eller annet system for quiz-med-multiple-choice for litt enklere varianter av spørsmål. Egentlig har det jo liten hensikt å lage quizer som er så vanskelige at de færreste klarer å svare. Og dersom det er fasiten med esoteriske fakta som er det spennende, så burde jeg heller finne en form som passer for et sammensurium av trivia. Jeg har ikke helt funnet ut hva jeg skal gjøre med det.

  • På litt sikt vil jeg flytte bloggen til beerblog.no, som jeg nylig har kjøpt. Da kommer kategoriene på bloggen like under domenet, slik at det blir http://beerblog.no/nyheter/ for nyhetene osv. Jeg trenger vel enda mer apache-fu for sørge for at den flyttingen går greit for seg – uten at noe brekker samt at alle linker til bloggen fortsetter å fungere i en rimelig overgangsperiode. Den engelske delen blir da noe slikt som beerblog.no/english/news og beerblog.no/english/guides osv.

  • Det blir dessuten også noen mindre endringer i layout og design, men jeg hadde tenkt å beholde retro-utseende. Før eller senere blir vel retro web-design på moten, og da er jeg for en gangs skyld veldig trendy.

  • Av tema som jeg har lyst til å få blogget litt mer om, er bryggetekniske tema, samt mikrobiologi i relasjon til brygging.

Igjen takk til alle leserne og tilbakemeldingene. Jeg hadde neppe holdt på så lenge dersom ikke det var noen som leste bloggen. Slå gjerne av en prat på festivaler og slikt også og si hva dere mener og hva dere er opptatt av innen øl og bryggerier og andre tema som bloggen sirkler rundt.

Tags: .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-30

«Mit Øl gjør overalt Lykke»

Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og det fikk jeg lov til.

Mastergradens tittel er «Mit Øl gjør overlat Lykke – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882» av Bjarte Solheim, NTNU 1998, med Gudmund Stang som veileder. Såvidt jeg vet har ikke oppgaven vært generelt tilgjengelig i elektronisk form før.

Kort oppsummert er kapittel 1 definisjon og avgrensning av oppgaven. Kapittel 2 tar for seg industrialisering i Norge på 1800-tallet, og især bryggeriindustrien og teknikkene der, og det ser på hvordan teknologi, kunnskapsoverføring og industri griper inn i hverandre. Kapittel 3 tar for seg industriutviklingen i Trondheim og ser på de andre bryggeriene som var konkurrenter til E. C. Dahls, især Schreiners og Byes. Kapittel 4 ser på oppstarten og de første driftsårene. Kapittel 5 ser spesifikt på spredningen av spesialkunnskapen om hvordan brygge øl, samt hvordan organiseringen av bryggeriet endres. Kapittel 6 ser på driften på 1870-tallet og frem til 1882, som er året da E. C. Dahl døde. I tillegg er det konklusjon, bibliografi, noter, tabeller osv. Jeg tror jeg kan garantere at alle finner et vell av nytt stoff i den.

Og til slutt, husk at det er Bjarte Solheim som sitter med opphavsretten til mastergraden, så om noen har kreative idéer (hva med et særtrykk som årets julegave fra bryggeriet? … hint-hint), så må de diskutere rettighetene med Solheim.

Og her er PDF-fila den er på 150MB, og totalt 164 sider. Lykke til med lesingen, og masse takk til Bjarte Solheim.

 
Tusen takk! - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/7/31 10:17:24
Takk for dette, Anders! Ser ut som en veldig verdifull kilde.
- lagt inn av msevland - 2019/9/19 21:14:22
Tusen takk til Bjarte og til Anders for å forfatte og dele denne kunnskapen. Jeg har lagt en lenke til denne posten på Norbrygg sitt forum

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-26

Oljeinvestering og Afrika

Nylig kom en bizar nyhet. Det dukket opp veggmalerier med slagord mot det norske oljefondets involvering i bryggerier. Det ble visst blåst liv i av et debattinnlegg i Dagbladet. Men egentlig var det en sak som allerede ble publisert på Juventes sider i mai i år.

Er det ugandiske taggere som har slått til? Nja, ikke helt, selv om det er inntrykket som er forsøkt skapt. De klare politiske og kulturelle henvisningene til Norge blir vel ikke engang forstått i Uganda (leppestiftkjolen og «Morn'a Jens»). Bildet er kreditert FORUT, som er en bistandsorganisasjon eid av avholdsorganisasjonene Juvente, IOGT og JUBA. Og ser vi på sidene til Kreativt Forum, finner vi at de står bak arbeidet, sammen med reklamebyrået Brunch Oslo, som sikkert også har laget den tilhørende strigla web-siten, bygget med Squarespace.

Her har vel norske avholdsorganisasjoner brent av litt av all statsstøtten de får, gjennom å dra til Afrika og gjøre noe som er akkurat så crazy at det kan slå an i den norske agurktiden. Sånn kan man jo også bruke alkoholavgiftene vi betaler i dyre dommer. Vi får jo i hvert fall håpe at det ikke medførte noe reisevirksomhet der for eksempel innleide reklamefolk kjøpte seg tax-free, da.

I innlegget navngir de kun Heineken i sin kritikk, og refererer til boka «Heineken in Africa – A Multinational Unleashed» av Oliver van Beemen. Men indirekte peker de også på Carlsberg, siden de bruker helt klare elementer fra Carlsbergs designprofil – og kanskje de kunne være litt mer spesifikke på hva som er galt med Carlsberg i Afrika. Eller er det kanskje bare grønne flasker med innhold som de ikke liker, sånn at knappest kan være noen forskjell på dem, lissom?

Skulle de sikte på noen i kontekst av Norge, ville det vel være bedre å sikte på Hansa Borg, som faktisk har en diger samarbeidsavtale med Heineken, som også omfatter merkene Sol, Murphy og Bulmers.

Og egentlig er de ikke særlig innovative eller tidlig ute heller. I forbindelse med at engelske Beavertown lot Heineken kjøpe seg inn med en minoritetsandel i fjor, stormet det skikkelig i mikrobryggeribransjen. Mye av kritikken gikk på Heinekens fremferd, men ikke bare i Afrika – det er sammenfattet her.

Bakenfor ligger antagelig ønsket om at oljefondet skal bli en pressfaktor mot investeringer i bryggeribransjen. De har klart å få KLP til å deinvestere, og nå skal oljefondet være neste dominobrikke. Skal fondet bli nektet investere i noe som igjen investerer i eller låner ut penger til bryggerier? Blir den ytterste konsekvensen at den lokale sparebanken må trekke seg ut fra det lille enmannsbryggeriet i bygda?

Jeg tror ikke selskaper automatisk blir snille og etiske av å brygge øl, og Heineken er blant dem som har fått mest konkret kritikk de siste årene. Men jeg reagerer på hvordan man her i løpet av et kort debattinnlegg lar kritikken skli fra Heineken, via Carlsberg, til det de kaller «alkoholindustrien» i sin alminnelighet. Vennligst ikke rett baker for smed, bare på grunn av en ideologisk motvilje mot produktet.

Jeg tror ølbransjen selv kan konfrontere utvekstene sine, og at de står nærmest til å gjøre det. Innen den bransjen finnes mikrobryggere som er langt mer verbalt slagkraftige enn IOGT. Og der finnes øldrikkere som har langt større gjennomslagskraft gjennom lommebøkene sine enn noe veggmaleri. Men det forutsetter at vi er villige til å ta et oppgjør med tvilsom forretningspraksis, og sånn sett virker avholdsorganisasjonenes strategi med å skjære alle over én kam mot sin hensikt, for det demper heller ryddeviljen sender bransjen i kollektiv forsvarsposisjon, enn det oppmuntrer til til å ta tak i problemene.

Og i Uganda? Der går de vel fremdeles rundt og lurer på om dette er en eller annen sær reklamekampanje for et nytt ølmerke?

Tags: , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Bloggen er blitt fjortis!

I dag er bloggen blitt 14 år, og jeg bevilger meg det årlige innlegget med fokus på bloggen snarere enn på øl og bryggerier. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på tankene og idéene mine rundt dette, og spesielt på hvorvidt jeg burde skifte til å blogge på engelsk.

Jeg har kommet såpass langt at det snart er tusen innlegg, og ca 70 innlegg pr år. I snitt er det mer enn ett innlegg pr uka, men det er med varierende intensitet. Tross alt er det masse info på bloggen, tildels info som man vanskelig finner andre steder. Dessuten får jeg mye fin tilbakemelding, noe som er sterkt motiverende.

Det aller første innlegget om øl var en smaking av tre øl. Det er litt ironisk at det nettopp var et slik smaksnotat-innlegg som jeg startet med, siden jeg tidlig konkluderte med at jeg ikke ville gå den veien. Utviklingen på andre blogger har vel også vist at det kanskje ikke er det mest suksessfulle i lengden. Forøvrig skriver jeg fremdeles smaksnotater, men kun på papir.

Generelt har jeg fokusert på følgende tema, men jeg er sannelig ikke sikker på hva leserne liker best. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hva som fungerer best og fenger mest, evt hva jeg burde skrive mindre om, eller tema jeg burde begynne å skrive om.

  • Smånyheter om hva som rører seg i norsk ølbransje. Jeg er litt usikker på hva folk helst ønsker å lese av dette og jeg har heller ikke alle de riktige kontaktene, men jeg satser på at riktig fokus er nyheter hentet fra ulike kilde, kombinert med litt analyse, fakta og uttalelser fra bryggeriene selv.

  • Eldre ølhistorie, og da især norsk og skandinavisk. Som dere sikkert har merket har jeg sansen for gamle tekster, som jeg kan trekke frem i offentlighet (og google-søkbarhet) og gi min analyse av og sette inn i en historisk kontekst. For eksempel import av malt og øl til Bergen på 1600-tallet og proviantering av malt til norske festninger på 1680-tallet.

  • Statistikk fra samtid og noen tiår bakover, som illustrasjon på hvilken vei det går, og som grunnlag for analyser. For eksempel har jeg statistikk over øleksporten etter krigen, og over utviklingen av ølavgiftene.

  • Ølsmaking – eller rettere sagt smaketeknikk og øldømming. Når jeg ser på leserstatistikken, er dette kanskje det som fenger minst. Egentlig hadde jeg tenkt å la denne serien få akkumulere seg til et stofftilfang som med endel bearbeidelse kunne blitt en bok, men vi får se. Det er eksempler samlet under smakstips.

  • Øltyper og -stiler og deres smak, historie og fremstiling, for selv om jeg neppe kommer til å smake på enkelt-øl, så kan det være interessant å sammenligne ulike eksemplarer mot hverandre og opp mot en ølstil. Jeg er ikke helt sikker på om jeg har funnet formen her, men jeg skrev en beskrivelse av stjørdalsølet.

  • Bryggeripresentasjoner er et annen sjanger som jeg var flinkere på før, og som jeg har lyst til å blogge mer om igjen. Det er noe med å forsøke å fange tidsånden i et øyeblikksbilde for et serveringssted eller et bryggeri som tiltaler meg som en utfordring. Eksempler på dette var beskrivelser av Bonsak Gårdsmalteri og Austmann og Drumbrew og Balder Brygg.

  • Reisebeskrivelser er også noe jeg har lyst til å ta opp igjen, det er en krevende men givende form. Som eksempel kan jeg trekke fra en tur ifra Praha for noen år tilbake (del 1 – del 2 – del 3 – del 4 – del 5 – del 6)

  • Bryggerihistorie, slik som jeg har gjort for flere bryggerier, blant annet Jæren Bryggeri (del 1 – del 2 – del 3 – del 4) og Akershus Bryggeri (del 1 – del 2 – del 3 – del 4 – del 5). Det tar temmelig mye tid å gjøre noe slikt, for det krever et par ukers nedgraving i tilgjengelige materialer, men det er også givende for meg.

  • Quizer. Så har jeg lyst til å finne en god form for quiz. De som jeg har forsøkt med (se her og her og her) har for det første ikke fenget særlig på leserstatistikken, og for det andre har de vært temmelig arbeidssomme å lage, siden jeg ofte sklir ut i geografien med masse detaljer. Vi får se om jeg finner en annen form.

  • Meninger. En form jeg har lyst til å fokusere mer på er meninger og synspunker – som i dag er mer vevet inn mellom linjene på de øvrige innleggene. Jeg har endel meninger, som dere sikkert har merket, og jeg kunne tenkt meg til å flagge dem mer tydelig, fremfor at de lever mellom linjene i andre innlegg. Som et eksempel kan jeg trekke frem svaret på debattinnlegget om «tøyseøl».

  • Bryggeteknikk. Tidligere skrev jeg mer om bryggetekniske ting, men jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg har veldig lyst til å plukke opp den tråden igjen, og da helst som litt eksperimenter og gjerne innen mikrobiologi og gjær. Som eksempel kan jeg trekke frem eksperimentene med optisk telling av gjæringsplopp, se her og her og her.

Frem til idag har dette stort sett vært blandet sammen uten noe særlig kategorisering, men jeg tenkte å være litt mer streng på å kategorisere innleggene, tenk på det som at hver kategori over er en slags egen subblog, og at kategoriene matcher det som er gitt over.

Jeg burde sikkert hatt langt flere bilder, men mye av det jeg skriver om har ikke noen gode illustrasjoner. Så kunne man jo lagt inn illustrasjonsbilder bare for å ha noe å se på … men konseptet med illustrasjonsbilder som er løsrevet fra teksten tiltaler meg ikke. For eksempel kunne jeg til dette innlegget lagt inn noe slikt som dette, men ville det egentlig tilført innlegget noe utover å være blikkfang? Dessuten er bilder et opphavsrettslig minefelt.

Jeg har ganske lenge lekt med tanken om å forsøke å lage podcasts, men det er så mye lettere å se hvordan det ikke skal gjøres enn hvorden det skal gjøres rett, og jeg tror det tar mye mer tid enn bare tekst, så jeg dytter den idéen foran meg. Kicking the box down the road, som det heter på engelsk.

Den største endringen fremover er at jeg vurderer på å skifte over til å blogge på engelsk. Fordelen vil være et større publikum, og mye av det historiske stoffet vil interessere også utenfor Norge. Selv om det er et temmelig smalt tema, vil det allikevel være en betydelig leserskare. Smånyhetene er kanskje litt mer interne for norske forhold, men man vet jo aldri hva folk er interessert i. Jeg spurte om dette på bloggen for tolv år siden, og da var tilbakemeldingene at det neppe var lurt – men jeg spør igjen :-)

Ulempene med å blogge på engelsk er flere. Én ting er at det ikke er mitt morsmål, så det krever mer arbeid og blir mindre flytende. Men verre er det at overfor et internasjonalt publikum frykter jeg at jeg må gi langt flere forklaringer og bredere kontekst. Idag kan jeg bruke ord som Polet, butikkstyrke, bryggeriforeningen, reklameforbud, statlig tilvirkningsbevilling osv, uten å trenge å forklare noe særlig. Om man bare oversetter til engelsk, tror jeg en leser ville føle at det var mye bakgrunnsinfo som manglet.

Og hva heter forresten «statlig tilvirkningsbevilling» på engelsk? Og vil norske lesere fremdeles forstå hva jeg mener selv om jeg fant korrekt oversettelse? På norsk kan jeg skrive Ringnes, Sagene, Nøgne Ø, Norbrew osv og forvente at leseren har en viss historikk og forståelse av hva det dreier seg om. På den andre siden hadde det kanskje vært vel så greit om jeg måtte gi mer kontekst og forutsette mindre bakgrunnskunnskap hos leserne?

Og dessuten, blogging på engelsk åpner for en serie innlegg på teskje-nivå om hvordan det er i Norge og hvorfor det er slik. Det er også endel av det som allerede er blogget som med fordel kunne vært oversatt, supplert og bearbeidet og publisert på engelsk.

Om jeg skifter språk, så splitter jeg nok sannsynligvis ut bloggen og starter med en ny platform, slik at den gamle bloggen blir liggende som et arkiv. Det vil dessuten være en god unnskyldning for å fase ut dagens programvare, som er litt utdatert, for å si det sånn.

Jeg har vurdert å blogge delvis på engelsk og delvis på norsk, men det høres litt rotete ut. Men det er kanskje en farbar vei å la én eller to underkategorier være på engelsk, og med en egen RSS-feed for de som ønsker det? Kanskje jeg kunne oversatt de mest interessante innleggene og lagt dem der sammen med innlegg vinklet mot et ikke-norsk publikum? Automatisk oversetting blir bare tull, for selv om de er imponerende gode, er de ikke gode nok.

Hva mener dere?

Tags: .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Grattis! - lagt inn av Jon Anders - 2019/7/28 09:31:28
Grattis med 14 år! Jeg har fulgt bloggen i flere år nå, og må si at det er gledelig hver gang det kommer nytt innlegg. For min del er jeg mest glad i de historiske artiklene dine, du graver opp mye spennende og presenterer det godt (og liker at du i det siste har begynt å linke opp kilder). Denne bloggen var mye av inspirasjonen for å starte min egen historieblogg. Jeg liker mangfoldet ditt, at det varierer. Hvordan du kommer over alle smånyhetene vet jeg ikke, men det er topp å få sånne oppdateringer innimellom. Sammen med meninger og litt statistikk innimellom så holder jeg meg oppdatert på hva som skjer i ølnorge. På en måte savner jeg quizen, selv om jeg sjelden kunne svarene. Mest gøy var det da svarene kom. En ide kan jo være å gjøre det om til en funfacts spalte (selv om det ville være like mye arbeid..)? Vet at jeg ville likt det ihvertfall. Engelsk: nja.. vet ikke. Hva med å prøve en side med noen artikler så se det an? Selv foretrekker jeg norsk, men jeg vil ikke slutte å følge om du skifter. Uansett, fortsett det gode arbeidet!
- lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2019/7/28 10:31:12
Gratulerer! Ja takk, mer av alt: eller fortsett som før! Smånyheter er bra, gjerne mer på lanseringer/tendere etc også. Og de historiske innleggene er alltid interessante, det kommer godt frem at det ligger mye jobb bak og at det er noe du virkelig kan og interesserer deg for! Engelsk? Well, jeg synes du lister mange gode grunner til å fortsette på norsk, selv om jeg ikke har noe problem med å lese dette på engelsk. Jeg ville vurdert to-språklighet, tror jeg!
- lagt inn av Thomas Wolmer - 2019/7/29 00:22:03
Grattis! Som svensk läsare av bloggen tycker jag att norska fungerar utmärkt som språk, eftersom det har gjort att jag lärt mig norska öltermer som jag annars troligen inte hade exponerats för.
- lagt inn av Gunnar H. - 2019/7/29 15:47:44
Gratulerer! Føler at jeg ikke kan komme med krav/ønsker siden du leverer så til de grader, men tospråklig går greit for meg. Kan ikke bli rotete med RSS, kjør på! :)
- lagt inn av Kjetil Haugland - 2019/8/3 16:02:53
Topp blogg! Variert innhold om alt mulig ølrelatert. Eg setter stor pris på å få oversikt over kva som rører seg i det ganske land, nye bryggerier, konkurser, regnskapstall osv. Skrive på engelsk? Ser ikkje vitsen i det, er vel stort sett norske lesarar uansett.

Side 1/82: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »