Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/83: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2019-11-26

Norsk Øl …

Med beslutningen om tvangsoppløsning av Norsk Øl AS er det på tide med en oppsummering av historikken til dette selskapet, samt Henning Thoresen som er den drivende kraften i selskapet.

Som jeg skrev om tidligere, ser det ut til at Norsk Øl er ute av bildet. Det vil si, egentlig er det «bare» sendt til tvangsoppløsning av Oslo Byfogdembete. Jeg er sannelig ikke sikker på hvor enkelt det er å reversere en slik beslutning når den først er tatt, og jeg formoder at det finnes måter. Men tatt i betraktning av at det tvangsoppløses på grunn av forhold som styreleder Henning Thoresen allerede har hatt et hav av tid til å rette opp, så er det ikke innlysende at han klarer å rydde opp i løpet av de neste par ukene.

Imidlertid forteller Henning Thoresen at det hele skyldes en unødvendig misforståelse. Han forteller at det er skaffet revisor og ferdigstilt regnskap både for 2017 og 2018. At dette ikke gjenspeiles i informasjonen om selskapet i Brønnøysund-registrene skyldes ifølge Thorsen mangel på fleksibilitet fra Brønnøysundregistrene. Alt skal egentlig være i orden ifølge ham. Han forteller videre at han personlig har garantert overfor de andre aksjonærene at situasjonen løses.

Norsk Øl ble startet sommeren 2013 under navnet Aktiebryggeriet Arendal. Så skiftet det navn til Aktiebryggeriet Foruna, så bare Aktiebryggeriet, før det endte på Norske Bryggerier våren 2014. Under dette navnet var selskapet navet i en plan om å bygge opp lokale småbryggerier rundt om i Norge. Det begynte med Sagene Bryggeri, som da vitterlig også kom på beina. Det skjedde imidlertid under mye støy, hvilket Thoresen nok må ta det meste av ansvaret for. Bryggeriinitiativer var påtenkt og tilsynelatende så smått påbegynt i Rogaland, Valdres og Bergen, og samtidig var det et hav av andre bryggerivisjoner som aldri kom lengre enn til idéstadiet.

Skikkelig fart i planene ble det da Thoresen gikk i kompaniskap med Rema 1000. Da ble det etablert bryggeri i Bergen under navnet O. F. Halds bryggeri – samme navn som et tidligere bergensbryggeri som hadde null tilknytning til Thoresen eller Rema, men som var blitt kjøpt opp og lagt ned av Hansa for mange år siden. I Rogaland etablerte man Rygr Brygghus – skjønt Thoresen tidligere hadde startet selskapet Jæren Bryggeri (som ikke må forveksles med Jæren Bryggeri på 90-tallet). Formodentlig skyldtes navneforskjellen at det ikke går å få varemerkebeskyttet et større stedsnavn satt sammen med «bryggeri».

Samarbeidet skjedde såvidt jeg forstår ved at Thoresens selskap Norske Bryggerier skiftet navn til Norsk Øl, mens Rema startet et nytt selskap med navnet Norske Bryggerier, som de eide sammen med Norsk Øl. Endel varemerker og slikt ble overført fra Norsk Øl til det nye Norske Bryggerier.

Samarbeidet med Rema ryktes å ha surnet på et tidspunkt, og Rema kjøpte ut Norsk Øl og Thoresen høsten 2017. Det var kanskje det optimale tidspunktet å trekke seg ut av ølbransjen på, og Thoresen uttalte til Finansavisen 19. februar 2018 at Norsk Øl fikk 15 millioner for salget av Norske bryggerier – som omfattet 50% av Rygr og O. F. Halds, samt 43% av Sagene Bryggeri. Thorsen kan dermed sies å være en av de få som har fått med seg et tosifret antall millioner ut av et bryggeriinitiativ – og helt uten å ha løftet særlig mange maltsekker.

Selv om Norsk Øl har andre aksjonærer enn Thoresen, så er det vel Thoresen som først og fremst knyttes til selskapet. De siste dataene om aksjonærene jeg har funnet gjelder slutten av 2016, da Thoresen og nær familie eide ca 56%, mens Anne Kristi Koppang eide ca 22% gjennom AKK Invest. I 2016-regnskapet er selskapet oppført med en aksjekapital på 6,84 mill og overkurs på 4,44 mill, samt annen egenkapital på 3,57 mill. Det meste av disse midlene var knyttet til eierandel i Norske Bryggerier. Imidlertid har Proff tall som ser ut til å være nyere, og her virker det som om et familiemedlem av Henning Thoresens har solgt seg ned fra ca 25% til 3,4% eierandel, og disse aksjene ser ut til å være solgt til selskapet selv. I et intervju i Finansavisen 19. februar 2018 forteller Thoresen at det da var 27 aksjonærer i tillegg til ham selv og hans familie.

Dersom tallene på Proff er korrekte, så rår ikke Thoresen lengre over aksjemajoriteten i selskapet. Likevel er han eneste person i styret etter at to andre trakk seg i 2018. Det er noe her som jeg ikke forstår, og jeg tenker at 2017-regnskapet vil kaste et oppklarelsens lys over Norsk Øl – når og hvis det noensinne kommer.

Thoresen har ikke gått av veien for å skape kontroverser i pressen med spissformuleringer. Til Finansavisen 13. desember 2013 påstod han at Sagene Bryggeri ville bli det eneste bryggeriet i Oslo, til tross for at Oslo allerede hadde flere bryggerier, i tillegg til Ringnes som hadde flyttet produksjonen like utenfor bygrensa. Han irriterte ved å insistere på at Sagene-ølet var brygget på Sagene, når det vitterlig var leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Toppen på spissformuleringer kom da han ifølge Bergensavisen fortalte til Dagligvarehandelen at «Bergen trenger jo sårt et skikkelig bryggeri.»

Men tilbake til tvangsoppløsningen. Selskapet har allerede hatt mer enn åtte måneder på rydde opp etter varslene om tvangsoppløsning i mars. Og strengt tatt hadde man ytterligere åtte måneder før det, etter at fristen for å levere 2017-regnskapet gikk ut sommeren 2018. Forrige uke passerte vi ett år siden siste revisor fratrådte 14. november 2018. Derfor er det litt vanskelig å se at dette kan ha kommet bardus på eller at det har vært korte tidsfrister. Jeg tipper at det mer er utslag av at alle frister blir korte dersom man bare venter lenge nok.

På den andre siden, dersom Thoresen kan dokumentere at alt egentlig har vært på plass, og det hele skyldes en inkurie eller misforståelse i Brønnøysund, så vil vel en reversering av tvangsoppløsningen være enkelt. Men det er minst en kompliserende faktor her … og ha nå i mente at jeg ikke er advokat og at jeg i hvert fall ikke er ekspert på tvangsoppløsninger av selskaper.

Jeg forstår det slik at tvangsoppløsninger ved manglende regnskap hånderes som en konkurs, selv om foranledningen er en annen. Det vil si at det oppnevnes en bostyrer som avvikler selskapet. En sentral del av dette arbeidet er å få inn krav fra alle kreditorer, samt å få oversikt over selskapets midler. Kravene prioriteres, og litt brutalt kan man si at selskapets verdier slaktes og utbetales til kreditorene og evt aksjonærene dersom det er noe igjen. Ved vanlige konkurser er det oftest slik at de fleste ikke får noen ting, siden banken eller en annen høyt prioritert kreditor har fått alle verdier. Ved en tvangsoppløsning ved manglende regnskap er det ikke nødvendigvis slik at det er færre midler enn det er krav i boet.

Her må vi se litt på hvordan kreditorer tenker når de vurderer å slå et selskap konkurs. Generelt skulle man tro at ting blir traurig for personer og selskaper som ikke betaler for seg, men det virker ikke som det er fullt så enkelt. Med en kombinasjon av løfter og bestridelser kan en som skylder penger skyve betalingen foran seg nærmest i det uendelige. Det påløper morarenter, inkassogebyrer og rettsomkostninger og slikt, men det er jo bare ekstra summer på toppen av det man opprinnelig skyldte. Det sentrale er hvorvidt den opprinnelige fakturaen er bestridt og hvorvidt forhandlinger om den har låst seg fast. En kreditor har alltids muligheten for å slå selskapet konkurs, men det koster 50 rettsgebyr (dvs 57500,-) å gjøre dette. Og dersom en kreditor allikevel ikke regner med å få pengene tilbake gjennom en konkursavvikling, så er disse 50 rettsgebyrene bare friske penger man kaster etter allerede tapte penger. Jeg er ingen ekspert på økonomi, men det virker som at så lenge et selskap gjør opp for seg overfor staten, banken og lønnsmottakere, så kan det akkumulere mye gjeld til leverandører uten at det i praksis trenger å få særlig konsekvenser. Skjønt, etterhvert vil man bli kjent som en dårlig betaler, og ender opp med å måtte forhåndsbetale for nye varer og tjenester.

Norsk Øl hadde i hvert fall ett slik gammelt leverandørkrav hengende over seg og som de bestred, relatert til øl de fikk leiebrygget ved et annet bryggeri. Når nå Norsk Øl er sendt til bostyrer for avvikling, koster det ingenting å melde inn sine gamle krav. Så selv om gamle kreditorer egentlig hadde gitt opp håpet om å få penger, så koster det dem ingenting å sende inn kravene til boet. Tvert om, de mister retten til kravet sitt om de ikke melder det inn nå. Avhengig av hvor mange kreditorer som nå sender inn krav – med morarenter og tilhørende gebyrer, så det kan raskt endre det økonomiske bildet.

Dersom det nå skulle ramle inn tilstrekkelig mange gamle krav fra leverandører og slikt, så kan det tenkes en situasjon der bostyrer konkluderer med at selskapet egentlig er økonomisk konkurs, og da er det kanskje irrelevant hvorvidt man får på plass revisor og 2017-regnskap.

Men Norsk Øl kan da vel ikke ha brukt opp alle de 15 millionene de fikk av Rema 1000 for Norske Bryggerier på bare to år? Tja, hvorfor ikke … penger er forbausende lett å bruke opp? I og med at hverken 2017- og 2018-regnskapet er levert, så vet vi jo ikke om det for eksempel er utbetalt utbytte. Det vi vet, er at selskapet har hatt minst to store tapsprosjekter. Det ene var kjøpet av To Tårn i Trondheim på tampen av 2017. Der har det ikke skjedd noen aktivitet såvidt jeg vet, og formodentlig har det vært et pågående økonomisk sluk på grunn av husleia, både for selve bryggeribygningen og for et lagerareal som bryggeriet har disponert i de gamle verkstedhallene på Marienborg. Det andre tapsprosjektet var kjøpet av Norwegian Wood-festivalen og forsøket på å arrangere den i 2018 – noe som endte med for lavt billettsalg og avlysning. Så virker det som om Norsk Øl har kjøpt 15000 aksjer i seg selv fra en aksjonær, tilsvarende ca 22% av hele aksjekapitalen. Dersom vi bruker tallet fra 2016 på egenkapitalen – ca 14,9 millioner – så utgjør dette kjøpet litt over 3 mill. Sammen med eventuelt utbytte og lederlønn og slikt så blir det fort endel penger av dette.

Bare tiden vil vel vise hvor Norsk Øl ender etter at bostyreren er ferdig med arbeidet sitt.

Vi kan vel heller ikke oppsummere Norsk Øls historie uten å se nærmere på varemerkene. Pr idag står Norsk Øl med 41 varemerker: Nordmarka, Hunky Dory, To Tårn Trondheim, Snowman, Downhill, Woodwille, Luftskipet Norge, Eplehagen, Oslofjorden, Brewed in Norway, Sober Club, Rakkar, Vårt øl - vår ære, Fellini, Hjula brenneri, Naboens Hage, Kvitfjell, Sober, Dugnad, Shimokita, Staut, Bysommer, Funkis, Bærkraft, og Oslofjord. I tillegg kommer en rekke varemerker som har gått videre til Rema, som ikke ble tildelt, eller som er eid av hans andre selskaper, blant andre: Nordmarka, Ola Ale, Aktiebryggeriet, Brigg, Himkok, Hjemmebrent, Vippetangen, Det sorte får, Oslo Spritfabrikk, Sørlandet, Oslo Brenneri, Håkon Håkonson, Styrepils, Oslo Håndverksbryggeri, Bislett Bryggeri, Indre, Norske, New York Lager, Aktiebryggeriet Stavanger, Aktiebryggeriet Kristiansand, Murer, Kjørepils, Skutepils, Kong Sverre, Fram, Aktiebryggeriet Bodø, Rogaland Bryggeri, Fullrigger, American Lager, Fortuna Bryggeri, Karipils, Støl, Humle, Dovregubben, Bysommer, Bryggeriet Kødn, Landsøl, Eroica, Hjemmebrygget, Trollhaugen, Aktiebryggeriet Oslo, Aktiebryggeriet Trondhjem, Bærkraft, Eplehage, Olapils, Ecologic, Camping, Fargo Lager, Veldig Lite, Nordstoga, Bryggeriutsalget, Troldhaugen, Lofoten Vodka, Magic Water, Lofoten Whisky, Lofoten Aquabit, Kristiania Brenneri, Lofoten Gin, Lofoten Destillery, Streetsmart, Nor, Norwegian Lager, Ipenema, Nor Beer, North Beer, Kristiania Hjemmebrent, Nor Sportswear, Northern Lights, Korthuset, Kristiania, Top of the World, Oslo Premium Lager, Polarskipet Fram, Beercoin, In Cod We Trust, Plz, Frøya Gudinne, Folkeaksjen, Bohemian, Citybuzz, Enerhaugen Bryggeri, Snø, Nordic Light, Chess, Ibsen & Grien, Polar Beer, Stille Jul, Snøkrystall, Hjula Brænderi, Booksmart, Sagene Jeans, Plzen Kraszny, Hemingway, Slalom, Høst of Norway, Brooklyn Aquavit, Dalida, Spring Valley Brewery, Nordic Noir, Chess Vodca, Nord på Jord, Nor Øl, Norwegian Wood, Østmarka Tursjokolade, Green Forest, Snowstar, Nora Aquavit, House of Spirits, Bragepils, Polarøl, Prohibition Aquavit.

Den manglende røde tråden og den geografiske og tematiske spredningen i disse varemerkene får representere ettermælet til et selskap som hadde mer halvtygde idéer enn gjennomføringskraft.

Norsk Øl var vel det første av fire bryggerikonglomerater som ville starte en rekke lokale bryggerier. Norbrew var et annet, men der har alle bryggeriene gått konkurs – nå sist Northern & Co som ble slettet som selskap tidligere denne uka etter konkurs tidligere i år. De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) ble aldri mer enn ett operativt bryggeri, og endte med bokstavelig talt å pakke sammen og leiebrygge. Rema-eide Norske Bryggerier skulle starte lokale mikrobryggerier rundt om i landet, men kom i gang bare med O. F. Hald og Rygr, og var en videreføring av Norsk Øl etter at Rema og Thoresen skilte lag. O. F. Halds er nå nedlagt, og selskapet Norske Bryggerier ble infusjonert i et annet Rema-selskap tidligere denne uka. Vi har dermed sett sluttkapitler for tre av disse de siste ukene.

Norsk Øl hadde forøvrig et heleid datterselskap BWB Invest, som ble slått konkurs i august i år. Dette selskapet startet som Bordeaux Vinhandel i 2007, og har i mellomtiden vært innom navnene Norske Drikkevarer, deretter Oslo Håndverksbryggeri, tilbake til Norske Drikkevarer, deretter Norske Spritfabrikker, så tilbake til Norske Drikkevarer, for å ende opp som BWB Invest oppunder jul i fjor, omkring åtte måneder før det gikk konkurs. Dette selskapet hadde endel salgsinntekter frem mot 2012/2013, men har tilsynelatende vært inaktivt siden. Det har alltid gått med solide driftsunderskudd.

Hva skjer videre? Først er det første skiftesamling 3. desember 09:15, i rettssal 628 i Oslo Tinghus. Det er satt av 15 minutter til denne skiftesamlingen, så det er vel knapt mer som skjer enn en statusoppdatering fra bostyrer og en sannsynlig protest fra Thoresen. Dersom prosessen går videre, er det frist for innsending av krav i boet, som er 23. desember. Og forresten, «fristdagen» er 3. mars 2019, som var dagen da tvangsoppløsning ble varslet for selskapet. Jeg tror det betyr at krav som har oppstått etter mars ikke vil bli akseptert.

Thoresen forteller til bloggen at han jobber med å få til en stopping av oppløsningen og tilbakelevering av selskapet. Han forteller også at han jobber videre finansiering av Norsk Øl, inkludert utestående gjeld. Dette skal skje gjennom selskapet Folkeaksjen, som skal crowdfund'e Norsk Øl/To Tårn og flere andre selskaper. Dette er planlagt over nyttår, men vi må ha i mente at lanseringsdatoen har vært skjøvet på flere ganger allerede. Utfra hva Folkeaksjen har søkt om av varemerker er det et bredt spekter av aktiviteter.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt Thoresen etterhvert har fått et så frynsete rykte i øl-verdenen at det skaper problemer med å hente inn investorer. Ikke bare er de gyldne tidene over for mikrobryggeriene, men Thoresen er en person som mange i bransjen har sterke meninger om, vanligvis i negativ retning. Det er ikke noen nyttig ballast å ha med seg på investorjakt.

Man kan påstå at Norsk Øl ble rammet av dårlig timing, for selskapet lå klar til emisjon i regi av Folkeinvest da Finanstilsynet stoppet den virksomheten. På det tidspunktet var Norsk Øl «bare» ulidelig sent ute med 2017-regnskapet og med fratrådt revisor. Innen Folkeinvest var operative igjen etter sommeren, var begge deler blitt til uhåndterte varsel om tvangsoppløsning. Med et varsel om tvangsoppløsning var Norsk Øl neppe noe som det gjenoppstartede Folkeinvest ville ta i. På den andre siden er det for enkelt å bortforklare det med bare dårlig timing. I kjølvannet av Norsk Øl er det så mange kursendringer, tapsprosjekter, utsettelser, støy, overtrådte tidsfrister og bestridte eller ubetalte regninger – at det blir for enkelt å si at det hele bare var uflaks i timingen med Finanstilsynet og Folkeinvest.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-20

Norsk øl tvangsoppløst

I går ble Norsk Øl tvangsoppløst av Oslo Byfogdembete. Dette har vært det sentrale selskapet i det ølimperiet som Henning Thoresen hadde visjoner om å bygge opp.

Selskapet hadde to utestående varsler om tvangsoppløsning, en på manglede levert 2017-regnskap, og en på manglende revisor. Det var vel også endel utestående gjeld, men selskapet er ikke slått konkurs på bakgrunn av gjeld eller manglende betalingsevne. Og akkurat det åpner for en ørliten mulighet for at kreditorene kan få noe tilbake. Nå er nemlig kontrollen over selskapet havnet hos en advokat som skal avvikle det.

For selskapet hadde masse penger. Henning Thoresen gikk i kompaniskap med Rema, men solgte seg ut for – såvidt jeg husker – et tosifret antall millioner. Noe av de pengene gikk med til å kjøpe To Tårn, der det imidlertid ikke skjedde det spor etter at han kjøpte det for nær to år siden.

Jeg kommer tilbake med en lengre analyse om dette senere – men det er en skjebnes ironi at samme uka som Rema sletter selskapet Norske Bryggerier (ved å innfusjonere det i et annet), så går Norsk Øl til tvangsavvikling, siden dette tidligere het Norske Bryggerier. Dermed må vi vel kunne si at visjonen om et nettverk av lokale småbryggerier under én felles hatt er grundig diskreditert, for heller ikke Norbrew eller De Forende Bryggerier (tidligere Rena) har klart dette.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-17

Smånytt uke 46/2019

Det er fremdeles endringer i lista over bryggerier. Noen faller ut, men sjelden på grunn av konkurs, men mer fordi de slutter å brygge eller legger de kommersielle planene på hylla. Samtidig kommer det flere til – og denne uka er det Marlobobos Megabear. Felles for de nye er at de i større grad vet hva de går til, både markedsmessig og bryggeteknisk, enn i bonanza-dagene i 2016 og 2017.

MonkeyBrew søker etter brygger som kan ta over mens den en bryggeren har pappaperm. Men det er mulighet for fast ansettelse etter dette, så det er litt vikariat og litt prøvetid. Se annonse på facebook. Jeg vil tro at denne muligheten fylles temmelig så raskt, så ikke somle med søknaden.

Stril Bryggeri selges som tomt selskap. Alt fra formål til navn er endret, og det heter nå Bjørsvik Invest AS. Dermed er trolig kroken på døra for dette bryggeriinitiativet som skulle brygge i et gamle bygget til Pollen Skule i Skogsvåg i Ågotnes kommune. Selskapet ble startet sommeren 2016, og jobbet høsten 2016 med å få statlig tilvirkningsbevilling, men kom aldri i mål, og såvidt jeg vet fikk de heller ikke kommunal bevilling.

Hansa søker KAM eller Key Account Manager for Uteliv, Vinmonopol og Tax-Free på Finn.no. Trolig er dette en mer eller mindre sterkøl-KAM siden sterkøl er fellesnevneren for alle disse tre kanalene. Stillingens krav til utdanning kan fravikes ved lang erfaring, så her er det fritt frem for folk som kan både øl og salg. De søker også etter en logistikkplanlegger, men dette krever høyere utdanning innen fagområdet.

Omnipollo trekker eksplosjonsfarlige bokser med Tetragrammaton fra Systembolaget. Det er uvisst om de også trekker det fra produktspekteret sitt, men det er trolig siden produktsiden på web har forsvunnet. Det finnes en Tetragrammaton US som ikke er trukket, og denne er brygget ved Great South Bay Brewery i USA, mens det ølet som nå er trukket er brygget ved Sigtuna Brygghus i Sverige, i følge bing-cachen fra 1. nov for den siden som nå er borte. Omnipollo beskriver det som en IPA, mens RateBeer klassifiserer det som en NEIPA, og beskrivelsene der forteller om overkarbonering og mye skum ved helling. Ikonologien på boksen vil kanskje få noen til å kommentere at slikt skjer når man lager heksebrygg, men ordet Tetragrammaton betyr fire-bokstaver, og er en referanse til det hebraiske navnet på Gud. På den andre siden var det sikkert noen som utbrøt «Gode Gud» eller noe slikt da boksene eksploderte - og det ville vel være meget betimelig for et øl med dette navnet.

Trysil Bryggeri er visst ikke satt tilbake ved at brygger Metzger har forlatt Trysil til fordel for Hawaii, for Lokalavisa for Trysil (paywall) kan fortelle at det har økt bryggingen av juleøl med hele 40% i forhold til i fjor. Prisen for ukens ordspill går til deres «Julekveiksvisa».

Provianten i Mandal legges ned. Kjendisinvestor Christen Sveaas var blant dem som gjenreiste Provianten. Med på kjøpet fulgte blant annet bryggeri, bakeri, destilleri, pottemakeri og kaffebrenneri. Til Fævennen forteller daglig leder: «Å overta bryggeriet og de tingene som fulgte meg der, var en store feil vi gjorde fra starten av.» Jeg antar at konseptet var at selvgjort er velgjort, og folkene bak innrømmer at konseptet ville vært bedre i et mer mondént strøk som f. eks. Aker Brygge. Såvidt vi kan se på Untappd, virker det ikke som om det selvbryggede ølet fra Provianten har vært rate'et siden august i år, så bryggingen har formodentlig allerede stoppet opp før sommeren.

Arendals tar det helt ut og har gått inn i kombucha, med å leiebrygge for OMBU, ifølge Dagligvarehandelen 12. november. Dette er en helt naturlig kombucha, med søtning fra stevia og c-vitamin fra acerola og koffein fra kaffe, helt uten snev av sukkerrør eller E-300. Arendals har nylig også brygget en gulrot-gose for Drum Brew – som høres ut som den kunne matche en tender på et polslipp i mai.

Marlobobos har fått statlig tilvirkningsbevilling. Bryggeriet er lokalisert i Sande i Vestfold og ble stiftet i februar i år. Bak Marlobobos står Geir Magne Olsborg og Marius Loktu, sistnevnte studerer matteknologi ved NTNU – et studium det er mulig å vinkle inn mot ølbrygging. Han er da også involvert i laboratoriet ved E. C. Dahls Bryggeri. Loktu stilte til Det Gode Øls hjemmebryggerfestival, sammen med hjemmebryggeriet Ondt Blod, og der tok de sammen nesten rent bord under bryggerinavnet Ondt Blod & Marlobobo, med øltypen «Triple Decoction 2× Maple Imperial Coffee Stout». Vanligvis når jeg smaker på noe med slike navn, så oser det at optimister har gapt over altfor mye, men dette ølet fungerte faktisk, og det lover godt. Til bloggen fortelles det at de satser på at det er noe tilgjengelig for salg på nyåret, og at de først vil satse på Horeca-markedet. I starten vil det også bli litt leiebrygging. Stilmessig er de imidlertid mer mjøderi enn bryggeri, og forteller at de vil satse på mjødproduksjon med fokus på lokal, norsk kvalitetshonning og frukt/bær.

Polets tenderplan for første halvår i 2020 omfatter følgende til basisutvalget. I januar kommer en belgisk dubbel, trippel og quad, brygget i Europa. I mars kommer de med en europeiskbrygget pale ale med kveik og amerikanske humler, samt en tysk urweisse. I mai ønsker de en IPA og en pale ale som begge er norskbrygget, samt en europeiskbrygget kettle-sour med frukt eller bær. Den siste har ingen begrensninger på styrke, pris eller forpakning. La meg spå at vi de neste månedene kommer til å se en overflod av kettle-soured berliner weisse og gose med kreative ingredienser. Forresten har også Systembolaget ute en tender på tyskbrygget gose – og av interesse for norske bryggerier er at Systembolaget er ute etter to lagerøl fra nordisk land som ikke er Sverige, for slipp høsten 2020. Det var nettopp en slik avtale som Macks kapret i fjor høst, etter sigende foran nesen på Rena Bryggeri – som bokstavelig talt pakket sammen ikke så lang tid etter.

Selværøl ble ikke godtatt som varemerke, da det er kombinasjonen av stedsnavn og øl, som det pr definisjon ikke gis varemerke på. Ølet er brygget av Robert og Bjørn Smith-Hald, og det inneholder alltid en skvett sjøvann fra Særværsundet, samt at det er smakssatt med rosmarin og ingefær. Robert er forøvrig tidligere brygger fra Hansa. Såvidt jeg kan forstå ble det bygget i hjemmebrygg-volum til lanseringen i april, mens det var planer om å skalere opp med leiebrygging i tide til Trænafestivalen. Se Helgeland Blad samt også her, begge paywall.

Trondheims Pils, som ble søkt om av Trondhjem Mikrobryggeri, ble også avslått av samme grunn: det er kombinasjon av stedsnavn og øltype. TMB har brygget et øl med dette navnet siden starten for 21 år siden, så selv ikke det å ha brygget det lenge hjelper til med å gi et varemerke.

Nerland Brygge er et enkeltmannsforetak startet sommeren 2015, og hadde formål «fremstilling sant lagring av alkoholholdige drikkevarer». Jeg har ikke registrert noe øl eller andre produkter fra dem. De endrer nå navn til Nerland Behandling og til formål å rådgi innen behandling av helse. Formodentlig er dette en av de mange med en visjon om å ta hobbyen til et kommersielt nivå som aldri kom i gang og som nå sikter på noe annet.

Bryggeri 13 endrer styret samtidig som de øker aksjekapitalen. Dette er vanligvis et sikkert tegn på en aksjeutvidelse der noen har investert ved å kjøpe seg inn. Det er to blad Mydland som trår inn i styret, og her må vi huske på at Bryggeri 13 overtok cateringbedriften Mydland Vilt og Delikatesse, men formodentlig ikke selve bygningen. Kapitalen i Brygghus 13 er økt fra 46 tusen til 946 tusen, så selv om vi ikke vet så mye om fordelingen av eierskap før årsregnskapet kommer til våren, så høres det ut som det er en betydelig investering. La meg tippe 50%, siden to av fire i styret heter Mydland. Aksjekapitalen på 46 tusen var selvfølgelig altfor beskjeden, men var sikkert supplert med lån fra eiere og lignende. Uansett har trolig Mydland nå gått inn på eiersiden.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Liste? - lagt inn av Magnus - 2019/11/18 12:32:11
Er dette en vedlikeholdt liste du har? Tenker på ingressen. Eller er det den på drikkeglede.no som er mest aktuell? Jeg savner en fylkesinndelt liste over kommersielle bryggerier.

Humle til krigformål

Tidligere har jeg skrevet om malt og humle som krigsforråd på festningene i siste halvdel av 1600-tallet. Der var malt en så stor andel av forsyningen at det er nærliggende å tro at det meste de drakk – i hvert fall under beleiring – må ha vært øl. Her skal vi se på en annen kobling mellom øl og krigføring. Men først litt bakgrunn.

Året var 1368 – et år med ganske mye ufred. I årene før hadde danskekongen Valdemar Atterdag lagt seg ut med hanseatene. Han hadde erobret Skåne, noe som gav ham kontroll på det enormt viktige Skånemarkedet. Deretter erobret han Gotland, der han gikk hardt frem blant annet da han erobret Visby, som var en viktig by for hanseaterne. Etter dette fikk han 77 krigserklæringer fra ulike hansabyer og deres allierte. Kong Håkon Magnusson i Norge hadde lenge lagt i krig med svenskekongen, Albrecht av Mecklenburg, og Håkon gikk i allianse med Valdemar, mens Albrecht stod på hanseatenes side.

En av hanseatenes fremste byer var Lübeck. Den 2 februar sendte de bud til de hanseatiske kjøpmennene i Bergen om at de skulle komme hjem, eller dra med skip til Flandern eller England (RN bd. 6 nr 1237 og nr 1238). Fristen for å dra var satt til 1. mai. Senere sendte hanseatene en flåte som begikk hærverk – bokstavelig talt – i en rekke kystbygder i Agder og oppover langs kysten. Kongsgården på Avaldsnes blir også brent ned.

Krigen gikk ikke så godt for Norge, og utpå sommeren kom det til forhandlinger, og det ble inngått våpenhvile som skulle vare til påfølgende vår. Til syvende og sist måtte både Norge og Danmark ut med betydelige innrømmelser for å oppnå fred. Waldemar Atterdag mistet for eksempel kontrollen over det lukrative Skånemarkedet i Skånør og Falsterbro helt sørvest i Sverige, der Østersjøen møter Øresund. Der kjøpte og solgte mange sild fra ettersommeren og frem mot jul, og et sekssifret antall årlig besøkende nevnes ofte. Se gjerne Hasund: Tidsrummet 1280 til omkring 1500, side 158 for mer info om denne krigen og tidene rundt.

Men det er også en spennende øl-forbindelse her: hanseatene la en blokade på Norge for jern, stål, malt og humle. Man kan forstå at de ikke ønsker å selge jern og stål til en motpart som de er i krig med – men humle? Trolig er det for å unngå å la den norske kongen få viktige materialer for krigføringen.

I et brev fra Lübeck bes kong Edward 3 av England, grev Ludvig av Flandern om å holde handelsmenn unna Norge og Danmark (RN bd. 6 nr. 1286 og nr. 1287 og nr. 1288 og nr. 1289 ).

I en recess fra Wismar 10. august 1368 (RN bd. 6 nr. 1298) rundt hvordan man skal oppføre seg under våpenhvilen beordrer man at «Fanga hanseatar må ikkje avtale løysepengar i øl, mjøl, humle, stål, jern, salt eller andre varer som kan styrke (de hanseatiske) byanes fiendar.» Tydeligere kan man vel ikke si at varer som kan utruste en hær med utstyr eller mat ikke må falle i den norske kongens hender. Og matvarer, det omfattet øl og humle. Det er snodig at mel nevnes eksplisitt, men ikke korn eller malt. Det er mulig at det skyldes at kornet oftest ble eksportert som mel, ikke som korn.

(En recess er samme ord som på engelsk, men der betyr ordet idag et avbrudd i møter eller forhandlinger, mens på norsk, i denne sammenhengen betyr det sluttdokumentet som kommer fra avslutningen av en slik forhandling eller møte, altså nærmest et referat eller traktat.)

I en recess fra Stralsund 29. juli i 1367 (RN bd. 6 nr. 1211) refereres det at byens borgere som oppholdt seg i Danmark må dra hjem, samtidig som dansker skal kunne fortsette å selge varene sine i Stralsund frem til jul. Men de danske kjøpmennene får ikke lov til å bringe med seg hjem «våpen, stål, jern, salt, humle eller tønner». Salt er nyttig for å preservere blant annet kjøtt og fisk. Humle er som kjent for å preservere øl. Tønner er nyttig for å lagre både mat og øl.

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å tolke og ekstrapolere noe utfra disse tekstene. På den andre siden har vi ikke så mange skriftlige kilder fra 1300-tallet. Så la meg allikevel prøve å tolke det med litt argumentasjon:

  • At man nekter hanseatiske kjøpmenn å selge humle til blant annet Norge betyr at humle var en vare som ble eksportert i noenlunde betydelige mengder rundt 1368. Ellers ville det ikke gitt mening å nevne den eksplisitt i en slik liste.

  • At det dreier seg om en blokade som er rettet mot Norges krigsevne er tydelig i regesten fra Wismar, som beskriver det som varer som kan styrke de hanseatiske byenes fiender.

  • At man importerte denne varen, og at hanseatene la blokade på den i en krigssituasjon høres ut som at den var viktig i krigføringen, samt at man ikke hadde tilstrekkelig innenlands produksjon til å være selvforsynte. Det virker ikke som forbudet i alle sammenhenger var et fullstendig forbud med å handle med Norge.

  • At man i disse embargo-listene tar med humle, men ikke eksplisitt malt, høres ut som malt var noe Norge kunne være til en viss grad selvforsynt med, mens humle var en krigsviktig vare der landet ville rammes av en blokade. Dermed er det nærliggende å tenke seg at innenlands humleproduksjon var langtfra tilstrekkelig til å dekke forbruket, og i hvert fall ikke med en mobilisert armé.

Jeg har tidligere ment at påbudene om humledyrking i Norge på 1440-tallet må ha vært rotfestet i et ønske om demme opp en valutalekkasje i nasjonaløkonomien, à la Aslak Bolts og kong Kristoffer av Bayerns pålegg om humledyrking på norske gårder. Men kanskje er det er å tillegge 1400-tallet tanker som vi først ser bevisstgjort over 300 år senere, med Adam Smith og «The Wealth of Nations»? Kanskje det var så enkelt som at man trengte en stabil, lokal forsyning av humle for å kunne være sikker på å kunne fø en stående hær ved behov?

Det er veldig fristende å se disse brevene som indikasjon på at man brukte humlet øl, at en betydelig andel var importert, og at humlet øl var viktig for krigsinnsatsen. Med andre ord, humle var en vare som landet ikke var selvforsynt med, og der en embargo kunne forpurre krigsforberedelsene.

I dette har jeg holdt meg til regestene i Regesta Norvegica, som er en samling utdrag og sammendrag av ulike skifter og brev som nevner eller omhandler norske forhold. Det hadde vært interessant å gravd seg ned i originaltekstene, ikke bare sammendragene, men det ligger utenfor tilgjengelig tid akkurat nå.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-16

Smånytt uke 45/2019

Så dette er for forrige uke, selv om det kommer litt sent, og med litt flaks får jeg ut inneværende ukes nyheter i løpet av helga. Generelt er det rolig for tiden … ølfestivalene er over, og fokuset blant ølnerder er nå på juleølsmaking.

Grans opprykkspils er utsolgt etter hva Sandefjords Blad kan melde (paywall) 6 november. Bryggeriet hadde riktignok bare produsert 1000 flasker, hvilket vil si ca 300 liter, så det er nok heller et standardprodukt som er gitt en spesiallabel i hurten og sturten. Her må det gis honnør til Hansa, som tross alt brygget et eget øl for branns opprykk, og deretter destruerte det da opprykket ikke materialiserte seg. Forøvrig har Grans litt dårlig karma med idretts-øl. De lanserte et VM-øl for noen år siden, der Helsedirektoratet konkluderte med at boksene inneholdt ulovlig reklame da den inneholdt et alkoholpositivistisk budskap – blant annet lovet at den «setter deg i fin VM-stemning». Dermed måtte Grans trekke tilbake og destruere hele 300.000 halvliters bokser med ølet. Også denne gangen er de vel teknisk sett ute i gråsonen, siden ølet er lansert med logoen til Sandefjordsklubben – hvilket gjør at logoen deres nå teknisk sett er alkoholreklame. Skjønt, opplaget er lite og allerede oppdrukket, så det er uvisst om det kan sies å være reklame når ikke produktet finnes lengre.

Bergen Beer Blog er en ny ølblogg, med presentasjoner av øl, og bryggeriene og bryggerne som skapte dem. Bak står Rolf Sour Bergesen, og bloggen er helt i startfasen. Kvalitetskanaler om øl og bryggerier hilsen alltid velkommen!

Veholt Bryggeri legger ned, eller rettere sagt, Jan Halvor Fjeld – tidligere norgesmester i hjemmebrygging, tenk Two Captains – selger gårdsbruket og bryggeriet som står der, melder blant annet Varden (paywall). Fjeld flytter til en Søndre Falkum gård, en herskapelig gård som er blitt slukt av Skien sentrum, men som har beholdt gårdstunet med hovedhus fra 1700-tallet. Dersom kjøper av Veholdt gård også vil overta bryggeriet, er det mulighet for det, men det er mer vel trolig at bryggeriet blir solgt separat.

Juleøltestene har vært kastet over oss i dagene etter polslippet. Nytt av året er at et alkoholfritt øl har oppnådd terningkast seks, og det er Nøgne Ø Julefri som har fått den æren. Ifølge Grimstad Adressetidende (paywall) sikter de på å selge rundt 10000 liter, og de er tilbake til 33cl flasker som de forsverget i fjor. Forøvrig bør de vel dele æren med Christiansands Bryggeri, der ølet faktisk ble brygget.

The Sleeping Queen Brewery har flyttet til Sandefjord. Selskapet er det opprinnelige Lauvanger Bryggeri, som ble kjøpt av interesser i Narvik og som skulle starte opp igjen der, nærmere bestemt i Torvhallen, der utstyret til og med ble observert lagret unna. Selskapet er nå flyttet til Sandefjord, og det er meldt at det skal fusjonere inn i selskapet Pivonor, som har gått under min radar tidligere. Pivonor ble startet i fjor sommer, og har et bredt formål som blant annet dekker brygging, salg, servering, eksport og import av øl og andre drikkevarer. Forsåvidt har det fra starten vært samme eierinteresser i Pivonor og Sleeping Queen – Odd Sneen, som har hatt større suksess med Narvik-viner enn med Narvik-øl. Det er dog uvisst om det helt eller delvis har kommet inn nye eierinteresser. Det kan virke som det har kommet inn i en gruppering av selskaper som driver med vinimport og lakseeksport. Man skal være forsiktig med å lese for mye inn i et navn, men «pivo» og «nor» indikerer kanskje at man ønsker å eksportere til eller importere fra øl Russland?

To Tårn har vært missing-in-action en god stund nå. Denne uken gikk det rykter om at inventaret inkludert bryggeutstyret var lagt ut på crifo.as – som har spesialisert seg på å selge bo og tvangsinndratte eiendeler av ulike sorter - men det ligger ikke der nå. Forbipasserende kan også fortelle at det minker på utstyr, råvarer og annet stuff som har vært lagret i en gammel verkstedhall på Marienborgområdet. Bloggen har forsøkt å få Thoresen i tale rundt planene med To Tårn, men har ikke fått annet ut enn at det snart vil komme mer info. Konkursboet etter To Tårn ble kjøpt opp av Thoresens selskap Norsk Øl, men dette selskapet har selv to utestående varsler på tvangsoppløsning - for manglende revisor og manglende levert regnskap for 2017. Ved et par tingretter er selskaper med manglede 2017-regnskap allerede tvangsoppløst, men dette skjer ofte ikke før sent på høsten.

Svalbard bryggeri brenner, og neida, de brenner ikke øl og de brenner ikke ned, men de brenner masken etter meskingen, kan Svalbardposten fortelle. Det vil gi 1,4 Gigawattimer med fjernvarme pr år – eller brennverdi tilsvarende ca 250 tonn tørr ved. Lenge har mask gått til dyrefôr, og To Tårn forsynte et trøndersk bryggeri med materiale til «Ølsprøtt». Enda mer eksotisk er Voss bryggeri som bruker masken til produksjon av larver. Jeg ville trodd at restvæska gjorde masken lite brennbart – men det er vel nok restenergi selv om det er vått. Se også Teknisk Ukeblad så har flere detaljer og er uten paywall.

Macks Ølbryggeri skifter adm dir, idet Harald Brederup trår tilbake og overlater til Roger Karlsen. Brederup er etterkommer av Mack som startet bryggeriet. Vi husker kanskje tilbake til tidligere i høst at regnskapet til Macks Ølbryggeri ikke var så vakkert. Et dypere dykk i det avslørte vel at det meste bunnet i lite taktisk regnskapsføring, en perfekt storm i bransjen, sukkeravgift og store tap ifm Remas bestevennstrategi. Rent konkret doblet man fra et underskudd (etter finans) 4,23 mill i 2017 til et underskudd på 8,85 mill i 2018. I tillegg har selskapet en ikke ubetydelig gjeld. Karlsen er siviløkonom og begynte i Mack i 2010 som forsyningsdirektør og prosjektleder ifølge ifølge e24.no, og han ble kåret til årets ledertalent i Nord-Norge i 2012. Før han overtok som adm dir har han vært kommersiell direktør i Mack. Bryggeriet bryter dermed med tradisjonen sin med å ha en fra eierfamilien i direktørstolen, og satser heller på en med bred økonomibakgrunn – skjønt den første Brederup-direktøren giftet seg inn i familien.

Laagen Bryggeri slettes som selskap, men det har liten praktisk betydning. Bryggeriet ble startet i 2013, men ble oppkjøpt og omdannet til det fremdeles eksisterende Doblougs Bryggeri. Dermed er det bare det gamle, inaktive bryggeriselskapet som nå slettes.

Hamar Bryggeris varemerke har versert endel ganger i denne spalta. Nå har varemerket endelig blitt tildelt Hamar Bryggeris venner, men bare for varekategoriene som omfatter kontorrekvisita og trykksaker. Det er kanskje like greit, siden de hovedsaklig skal drive musealt og historiske arbeid. Som vi husker var den andre interessenten en privatperson som hadde skaffet seg domenet hamarbryggeri.no. Sistnevnte høynet prisen for dette domenet fra fantasifulle 1,8 mill til 2,15 mill, skjønt da får du visst også med på kjøpet annet et staselig skrivebord som har stått hos Tou Bryggeri og en maltvekt fra Foss Bryggeri. Det er også et tomt selskap med 30 tusen i aksjekapital og noen varemerker med på dette kjøpet, men ikke varemerket innen kategorien som dekker øl og mineralvann. (Siste: Nå er visst prisen tilbake til 1,8 mill, inkludert skrivebord og maltvekt.)

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-11-03

Smånytt uke 44/2019

Det er noen uker siden sist, så dette er vel så mye en oppsummering av endel nyheter de siste ukene, som det kun er nyheter fra siste uke. Ukens positive nyhet er vel helst hvor mange som fremdeles starter opp i liten skala med frist pågangsmot og skaffer seg statlig tilvirkningsbevilling, tross at tidene er erklært veldig dårlige og med overetablering og en rekke småbryggerier som faller i omsetning. Samtidig er nyetableringene preget av realisme og beskjedne ambisjoner.

Årets ølhund ble kåret på torsdag, og det ble tildelt den avgåtte lederen i Bryggeriforeningen, Petter Nome. Han fikk den for sin mangeårige innsats for bryggeriene og ikke minst arbeidet med å holde dem samlet. Prisen ble annonsert på det årlige bransjearrangementet der juleølene fra en rekke bryggerier ble presentert. Gratulerer til Petter Nome med en velfortjent pris!

O. F. Halds bryggeri er varslet innfusjonert i eieren, Rema-selskapet Norske Bryggerier. Jeg har tidligere analysert økonomien i O. F. Halds bryggeri (se uke 14 og uke 15) og konkludert med at selv om regnskapstallene ikke ser så ille ut, må de har solgt varer til Norske Bryggerier til kostpris, som deretter ble solgt til butikkene basert på utsalgspris. Dersom den antakelsen er rett, var det bare et tidsspørsmål før det ikke kunne gå lengre. Utstyr fra O. F. Hald er visstnok flyttet til Rema-eide Rygr, for å øke kapasiteten der. Rygr skal forøvrig gå nasjonalt ut på Rema-butikkene, kan Aftenbladet fortelle. I tillegg har de fått med seg Torstein Surdal, som var den første som startet mikrobryggeri i Norge etter 1900-og-litt – omkring et halvår før Oslo Mikrobryggeri åpnet. Surdals bryggeri het Jæren Bryggeri, og det var kanskje også navnet som var tiltenkt Rygr fra Henning Thoresens side. Forøvrig kommer de med et juleøl med etikett fra Jæren Brygghus – men oppskriften er nok annerledes, for Jæren mesket ikke, men brygget på maltekstrakt fra danske Harboe Bryggeri. Se også hva jeg tidligere har skrevet om Jæren Bryggeri i en serie på fire deler (1 2 3 4).

Norsk Gjærverk i Mo i Rana har fått statlig tilvirkningsbevilling for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 25. oktober. Dermed er de omtrentlig i rute til å kunne komme ut med øl på markedet før jul – selv om det er litt i seneste laget. Til bloggen forteller de at de opererer med batchstørrelse på 500 liter.

De Forende Bryggerier – eller Rena Bryggeri som de het før de la ned egen produksjon – har nå krympet betydelig, og de kvalifiserer til å kunne fravelge revisor. Dermed trenger ikke lengre revidering av regnskapet og sparer noen tusen på det. På fredag varslet de at generalforsamlingen i september hadde nedsatt aksjekapitalen med 90%, fra 2,40 mill til 240 tusen. Nedsettelsen skal avsettes i et fond, så teknisk sett er det muligens ikke en nedskriving. Samtidig er det gitt fullmakt til en kapitalforhøyelse tilsvarende 50% av den gjenværende aksjekapitalen, med frist til 30. juni neste år. Det åpner for at noen kan kjøpe seg inn i en tredjedel av selskapet. Det høres jo dramatisk ut, og bedre blir det ikke når vi tar med at selskapet har akkumulert egenkapital i form av overkurs for hele 14,6 mill ifølge 2018-regnskapet. Forsåvidt er det jo et glimmer av håp når de ser for seg å få flere investorer, men 120 tusen i aksjeutvidelse var jo ikke akkurat overveldende ambisiøst for et bryggeriselskap som har hatt så store vyer som Rena/De forenede.

Fæby Gård har fått statlig tilvirkningsbevilling, for opp til 21,9% ABV, gjeldende fra 22. oktober. Bryggeriet har fra før kommunal salgsbevilling og kommunal skjenkebevilling – begge utvidet til å gjelder tilvirkning og import. Bryggeriet har nok å gjøre med å brygge for serveringen på gården nå i julebordssesongen, og derfor blir det nok først over nyttår at det blir fokus på salg i butikker eller på Horeca – sånn bortsett fra at de åpner eget bryggeriutsalg på gården før jul. Det brygges på et 400 liters Camurri-bryggverk, konfigurert som to stk 200 liters kjeler kjørt i tandem.

Ægir Bryggeri har søkt om varemerke for «BEKK», som såvidt jeg vet ikke er noe produkt de har hatt ute på markedet. Det kan jo bli interessant å se om Brauerei Beck i Bremen trigger på den. I saken der Tøftabrygg ble innklaget for sin varemerkesøknad på Marsteiner – av bryggeriet bak Warsteiner – så har Patentstyret nå konkludert med at Tøftabrygg ikke får varemerket sitt. Men de fleste saker er litt forskjellig, så ingenting er gitt.

Gulating rydder i selskapsstrukturen ved å fusjonere noen av dem. Det gjelder selskapene som har stått bak puben på Lillestrøm og ølutsalg i Strømmen, Sandefjord og Bergen, og de fusjoneres inn i Gulating Gruppen. Det er vel i realiteten en eliminering av tomme, inaktive selskaper. Vi må også huske at noen av stedene har fått nye drivere, så det har mer med selskapsstruktur å gjøre enn hvorvidt stedene drives. Forøvrig er vel Gulating Gruppen det selskapet som sitter på franchise-konseptet, og man vil vel normalt holde det godt avskilt fra de enkelte driverne. For eksempel ser det ut til at på Strømmen har det kommet ny driver mens i Sandefjord er utsalget lagt ned.

Tongerlo er søkt registrert som varemerke på det norske markedet, og er vel halvkjent for de som har frekventert belgiske barer. Ølet er i klosterstil fra bryggeiet Haacht. Såvidt jeg vet har ikke dette ølet vært tilgjengelig i Norge, og registrering av varemerke er heller ingen god indikasjon på hvorvidt det kommer.

Gulating søker etter nye drivere på finn.no for ikke mindre enn tre puber: i Ski, på Hamar og på Kongsberg. I alle tre annonsene lokker de med den idylliske hverdagen for en typisk pubdriver: «Du har fokus på gode gjesteopplevelser og eksepsjonell service. I rollen vil du kunne tilby øl-smaking med innslag fra lokale bryggerier, briljere med dine gode øl-kunnskaper, vise fotballkamper, arrangere quiz-kvelder og live konserter med lokale trubadurer!» Vakkert, ikke sant? Man trenger knapt å tenke på økonomi. Tidligere i høst søkte man også om franchisetaker til pub i Bodø og i Drammen. Om jeg skal være ørlite impertinent, vil jeg hevde at Gulating og rekrutteringsselskapet deres burde konsentrert seg om lete frem erfarne drivere, fremfor å lokke med vakre visjoner på finn.no, der de trolig helst fanger inn uerfarne entusiaster som er helt uforberedt på hvilken hard bransje pubdrift er.

Alversund Handverksbryggjeri har levert regnskapet sitt – godt over fristen. Det viser at inntektene falt fra 71 tusen i 2017 til 6 tusen i 2018. Forsåvidt faller varekostnad tilsvarende, mens avskrivninger og annen kostnad faller langt mindre, og dermed gikk driftsresultatet fra et underskudd på 23 tusen til et underskudd på 40 tusen. Begge deler er små tall. Dessuten er utstyret nesten nedskrevet, og selv om aksjekapitalen er brukt opp, flyter selskapet på gjeld til aksjonærer, men er uten gjeld utover det. Sånn sett er selskapet å regne for et dugnadsdrevet hobbybryggeri. I årsberetningen estimerer de at den deltids arbeidsinnsatsen fra de tre aksjonærene samlet utgjør ett årsverk, men det er formodentlig en copy-paste-feil fra tidligere årsberetninger for år med mer aktivitet. Bryggeriet hadde salgsinntekter på 153 tusen i 2016, mens 2015 var et oppstartsår.

Det Lille Brygghuset ved Vidar Andersen i Øygarden har fått statlig tilvirkningsbevilling. Utfra oppslag i pressen kan det virke som det har vært en prosess som har dratt ut litt i tid. Andersen forteller til bloggen at de ikke rekker å komme ut på markedet med juleøl i år, og at det første ølet trolig kommer i lokale butikkmarkedet og blir et amerikansk hveteøl med bringebær.

Drum Brew på Tromøy i like utenfor Arendal har ifølge Arendal Tidende besluttet å ta skrittet ut, og personen bak sier opp jobben for å konsentrere seg om å etablere bryggeriet. Han har frem til nå bygget opp merkevaren Drum Brew, som har vært bygget ved Arendals Bryggeri. Bryggeriet gikk omtrent i null med et salg på 374 tusen i fjor, og har hatt en aksjeemisjon som gir dem spillerom for et mindre bryggverk. Erlend Årsbog som står bak forteller han han opererer bevisst med langsiktige planer, så et bryggeri er neppe på plass før etter 2020. Frem til det vil han operere med leiebrygging, og for tiden har han på gang noe såpass uvanlig som en gulrot-gose.

Et 1000L bryggeri tilsalgs, annonsert på finn.no. Bryggeriet står nedmontert og lagret i Leikanger, men tross geografisk nærhet har det ikke noe med Balder Brygg å gjøre. Antatt selger har vært deleier i Ægir Bryggeri, men det ser ikke ut til at det er utstyr derifra heller – så opphavet er en liten gåte.

Ego Brygghus ilagt tvangsmulkt. Sakens kjerne er behovet for installasjon av klimaanlegg i lokalene. Bryggeriet har dette idag i kontordelen, men ikke i produksjonsdelen av bygget. Det ble avdekket av Arbeidstilsynet ved et tilsyn 22. november 2018, og de fikk deretter 5. desember varsel om 7 ulike pålegg med frist for å uttale seg 25. desember – som de ikke svarte på innen fristen. Deretter fikk de pålegg 3. januar med litt ulike frister. For ventilasjonsanlegget var det 30. april. Såvidt jeg kan se utfra saken har de svart med et udatert og usignert notat som fortalte at de hadde tenkt å flytte fra dagens lokaler innen utløpet av leiekontrakten, som var oppgitt til april 2020. Derfor har de ikke noe lyst til å installere ventilasjon der. Det kan man jo godt forstå, men man stopper ikke en slik sak fra å rulle videre ved å argumentere for utsettelse istedet for oppfyllelse. Følgelig kom det varsel om tvangsmulkt 12. juli 2019 med i overkant av én måneds frist – som ble oversittet. Deretter fikk de 28. juli 2019 vedtak om tvangsmulkt som begynner å løpe fra 1. april 2020, med mindre de involverer verneombud og fagkyndig bistand og presenterer en teknisk installasjonsplan. De trenger ikke en gang å ha det installert innen 1. april, bare at det er tilstrekkelig planlagt og prosjektert. Hva vil det koste dem å ikke installere ventilasjonsanlegg? Fra og med 1. april vil det i så fall påløpe 400,- kr pr hverdag, mandag til lørdag … 2600,- pr uke, eller 10400,- for hele april 2020. Dersom de faktisk kommer til å flytte til nye lokaler, så er vel dette en billig kostnad for å ha somlet og nølt med å følge pålegget fra Arbeidstilsynet i nesten halvannet år. Konklusjonene må være at Arbeidstilsynet til tider kan være utrolig tålmodige med saker som drar ut, og at EGO trolig har veldig lite spillerom å gå på med hensyn til ventilasjonsanlegg dersom de skulle bestemme seg for bli lengre i dagens lokaler. Mattilsynet har tidligere påpekt for EGO at det var muggproblemer i tak og slimete belegg på gulv, så behovet for ventilasjon er nok kanskje ikke helt grunnløst (se uke 44/2018).

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-09-08

Maltimport på 1300-tallet

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene, både utførsel og innførsel – for å vise bredden i handelen, og hvor sentral malt var.

La meg først nevne at en «buss» her ikke er det vi tenker på med en buss idag, men en type lasteskip som var stort, bredt, med høyt fribord og stor lasteevne. Noen av datoene er intervaller, fordi de er udaterte og kun kan dateres fordi de kommer mellom andre, daterte innføringer i protokollene.

Og jada … jeg vet at dette er langt og repetitivt, men jeg tror at ved å se volumet av skipsanløp mellom Norge og én havn i England (riktignok den tredje viktigste), og mengden malt som ble importert derfra, så får man noen aha-opplevelser som jeg skal komme tilbake til etter denne oppramsingen. Skroll gjerne nedover, forbi all oppramsingen, men forsøk å legge merke til hyppigheten av ordet «malt».

  • 1303 april 2: I en "busse fra Norge" innførte Reidulf fra Norge sild og Heinze fra Stath utførte tøyer, hansker, øl og geiteskinn.
  • 1303 april 6: Steinkjell fra Norge og felagene hans innførte sild og utførte tøyer på Langside.
  • 1303 april 6: Nikolas fra Bergen og felagene hans innførte sild på Rokneberwen.
  • 1303 juni 1: Torgaut fra Bergen og felagene hans innførte bord og bjelker og utførte tøyer og malt på Avaldsnesbussen.
  • 1303 juni 26: På St Laurentiusbussen der Tord fra Norge var skipper, innførte skipperen bord og olje og utførte korn og malt; Robert fra Bauseye og Thomas fra Burgh utførte korn og malt.
  • 1303 juli 17: Skipperen på Roke, Odd Gaut, utførte malt og honning på eget skip.
  • 1303 aug 21: Skipperen Grim fra Norge på Selifar innførte bord og olje og utførte honning og tøyer.
  • 1303 aug 24: På Rauke (el Ranke) der Vidar fra Norge var skipper, innførte skipperen bord, bjelker, olje og tørrfisk, og utførte malt og honning; felagen hans Stein utførte hamp.
  • 1303 sept 11: Skipperen Sigurd Scalderother på Help innførte bord, tørrfisk og olje og utførte honning, malt, tøyer og krydder.
  • 1303 sept 16: På Isaksbussen der Adam fra Bergen var skipper, innførte skipperen bord; Johannes fra Bergen innførte olje og utførte malt; Reginald Pening innførte olje, huder, fisk og vadmål; Reginald Witmann utførte malt og honning.
  • 1303 sept 18: Johannes fra Rokeruges utførte silketøy, safran og ingefær på Isaksbussen.
  • 1303 sept 23: Skipperen Kjetil fra Tønsberg på Cruceberg innførte bjelker og bord og utførte salt, bly og tøyer.
  • 1303 sept 24: På Rothen der Askjell fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker; Simon fra Gotland utførte salt og tøyer.
  • 1303 sept 28: Onengre (Ånunde?) fra Norge utførte honning og Karl Estrens utførte tøyer på samme skip.
  • 1303 okt 13: På Oldebussen der Ulv fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker og fisk og utførte malt, bønner og tøyer; Håkon og Horen (Ormr?) fra Norge utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: På Utsteinbussen der Tore Gaut var skipper, innførte skipperen bord og tørrfisk og utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: Skipperen Håkon fra Norge på Gauter innførte bord.
  • 1304 febr 24: Skipperen på Nicholas, Erling Breide, innførte bord, fisk og olje og utførte malt og honning.
  • 1304 mars 16: På Monkereth innførte skipperen Osbert fra Norge sild, geiteskinn og huder; Martin fra Gotland innførte voks.
  • 1304 mars 16: Skipper Gunnar Bratt (Bret) på Neuebussen, innførte sild og geiteskinn.
  • 1304 april 2: Skipper Einar Blonese på Biskopsbussen innførte sild og utførte tøyer og bly.
  • 1304 mai 6: På skipet Huggro der Kjetil fra Norge var skipper, utførte Kolbein fra Norge tøyer; Godsalm fra Norge utførte hvete og tøyer.
  • 1304 mai 19: Åmunde fra Trondheim utførte malt på Welifar.
  • 1304 juli 12: På Isaksbussen utførte følgende personer malt: Adam fra Bergen, Jon Bratt (Bret) fra Norge, Eirik fra St Mikaels kloster [Munkeliv] i Norge, Svein Klipping fra Norge og bror Otto fra Norge.
  • 1304 juli 22: Skipperen på den minste Roka, Tord Gaut fra Norge, innførte fisk og bord og utførte malt.
  • 1304 juli 22-27: På Olavsbussen innførte Sigurd Scalroth fisk, bord og olje og utførte honning og malt; Arnald fra Trondheim innførte fisk og olje og utførte malt og honning; Henrik fra Trondheim innførte olje og utførte malt og honning.
  • 1304 juli 22-27: Skipperen på den største Roka, Odd Gaut fra Norge, innførte bord og bjelker og utførte malt og andre varer.
  • 1304 juli 27: På Wadesbussen innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans olje, bord og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 27: På Fanie innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans bord, olje og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 29: En kjøpmann fra Trondheim og felagene hans innførte olje, fisk og geiteskinn og utførte honning og malt.
  • 1304 aug 3: Sigurd Scalroth1 fra Trondheim og felagene hans utførte honning og malt i Scalrothbussen.
  • 1304 aug 3: Omund fra Tønsberg innførte fisk og olje og utførte salt på Imbos.
  • 1304 aug 3: Johannes D. fra Trondheim innførte olje, bord og fisk og utførte honning og malt på Grandebussen.
  • 1304 aug 3-9: Osbert fra Viken innførte fisk og geiteskinn på St Olavsbussen.
  • 1304 aug 3-9: På La Rose utførte Osbert fra Viken tøyer og Jørund fra Bergen salt og tøyer.
  • 1304 sept 7: Skipperen Johannes Klerk fra Trondheim innførte olje, bord, fisk og geiteskinn og utførte honning, malt, bønner og tøyer.
  • 1304 sept 8-29: Åmunde Slumbe fra Trondheim innførte bord og fisk og utførte honning, malt og tøyer på Okse (Oxe).
  • 1304 nov 20: Skipperen Torstein Svarte fra Oslo (Axele) innførte geiteskinn og utførte tøyer.
  • 1305 april 15: Omund fra Bergen innførte sild og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Imbos.
  • 1305 april 29: Arnfinn fra Tønsberg og felagene hans innførte sild og utførte malt, ulltøyer, lintøyer og kapper på skipet Dragsmork.
  • 1305 april 30: Kjetil fra Oslo innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Crakebussen.
  • 1305 mai 6: Gunnar Bratt (Prat) fra Tønsberg innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, tøyer og krydder på Roseblome.
  • 1305 mai 9: Kolbein Teusday og Olav Bonde fra Bergen utførte honning og malt på Keyl.
  • 1305 mai 11: Nikolas fra Tønsberg innførte sild og tørrfisk og utførte malt og tøyer på Prestebussen.
  • 1305 mai 16: Bror Osbert fra Oslo innførte sild og utførte malt, korn, honning og tøyer på Munkered.
  • 1305 juni 8: Einar fra Oslo og felagene hans innførte ekorn-, geiteskinn og tørrfisk og utførte tøyer, krydder, tepper og honning.
  • 1305 juni 8: Skipperen Svein fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, geiteskinn, bord og olje og utførte malt og bly.
  • 1305 juni 16: Ulv fra Bergen og felagene hans utførte bord, fisk og geiteskinn og innførte malt, tøyer og honning.
  • 1305 juni 18-20: Johannes Bukkeskinn og felagene hans innførte bord, geiteskinn og olje og utførte malt, honning og tøyer på Avaldsnesbussen.
  • 1305 juni 24 - juli 11: Odd Gaut fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, hvete, tøyer og honning på Rokesbussen.
  • 1305 juli 12: På et skip der Svein fra Norge var skipper, innførte Henrik fra Brandenburg tørrfisk.
  • 1305 juli 12: Olav Lang fra Norge og felagene hans innførte bord, fisk og olje og utførte hvete, malt og honning på Selefsbussen.
  • 1305 juli 12: Johannes Lang fra Norge utførte hvete, malt, honning og korn i Utsteinbussen.
  • 1305 aug 4: Skipperen Odd Gaut fra Bergen innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, tøyer, mel, honning og hvete.
  • 1305 aug 4: Skipperen Steingrim fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, honning, tøyer og hvete.
  • 1305 aug 25: På Okse innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim bord, tørrfisk og geiteskinn; den samme og Albert fra Kampen utførte hvete.
  • 1305 sept 24: Skipperne Elias Rous fra Oslo, Osbert fra Oslo og felagene deres innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer på eget skip.
  • 1305 12-14 okt: Johannes Klerk fra Trondheim og felagene hans innførte bord, olje og tørrfisk og utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 15: Håkon fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning på Kongebussen.
  • 1305 okt 15: Engelbrecht fra Trondheim og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, tøyer, honning og mjød på Grannebussen.
  • 1305 okt 18: Skipperen bror Goswin fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 18: Skipperen Johannes Kvite fra Bergen og felagene hans utførte tøyer, malt, hvete og honning.
  • 1305 okt 18: På Langebussen innførte Svein fra Bergen og felagene hans bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete og malt; Gerhard og Bernhard fra Montpellier utførte krydder.
  • 1305 okt 18: Johannes Bukkeskinn fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, bord, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, lintøy og honning på Avaldsnesbussen (Ouwald).
  • 1305 okt 20: Arnfinn Morcel fra Bergen utførte hvete, malt og honning i Keule.
  • 1305 okt 20: På Gaut innførte Åmunde1 Gaut fra Bergen tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte salt, tøyer og honning; Eirik fra Bergen innførte bord, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Pål fra Bergen innførte tørrfisk og utførte honning.
  • 1305 okt 22: Tord/Tore Gaut fra Norge og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1305 nov 2: på Selefsbussen innførte Johannes Lang fra Norge og felagene hans bord, tørrfisk og olje og utførte hvete, malt og tøyer; Hugo de la Bachalarie utførte krydder; Raymond fra Bordeaux innførte olje og tørrfisk; Dominique fra Aula innførte tørrfisk.
  • 1305 nov 15-22: Simon Moep og felagene hans utførte salt og tøyer på Gullskobussen.
  • 1305 nov 15-22: Skipperen Olav Svarte (Swote) fra Tønsberg utførte salt og tøyer.
  • 1305 nov 15-22: På skipet Gaut utførte Arnald Gaut fra Bergen hvete og malt; Galing og Selef fra Gotland utførte også hvete og malt.
  • 1305 nov 28: På Roka innførte Kjetil og Erlend fra Bergen tørrfisk og olje; sammen med Peter Persile og Ivar fra Bergen utførte de malt, tøyer og honning.
  • 1306 juni 11 - juli 9: På Welfare innførte Gunnar Sut fra Tønsberg sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer og mel.
  • 1306 juli 10: På Okse (Hoxe) innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim tørrfisk, bord og saueskinn og utførte malt og honning; Cutbert le Cu fra Norge innførte tørrfisk og utførte silketøyer.
  • 1306 juli 14: På Gaut innførte Arnald Kvite fra Bergen bord, bjelker, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Meynhart fra Hamburg og Peter fra Trondheim innførte tørrfisk og utførte tøyer og krydder.
  • 1306 juli 17: Johannes Kvite utførte malt, tøyer og honning på Scharwet.
  • 1306 juli 19: Hallvard Koll og Hallstein Klerk fra Bergen og felagene deres innførte tørrfisk, olje og bord og utførte tøyer, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1306 aug 16: Øystein Parve fra Norge og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte tøyer og honning på Scankyn.
  • 1306 aug 16: Hermund Skeype og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte olje, tøyer, hamp og tauverk på Farwynke.
  • 1306 okt 9: Wilhelm Scot fra Bergen innførte tørrfisk og utførte tøyer og luer på Goldsmyth.
  • 1307 juni 9-28: På Gaut innførte Olof Smerelichir bord, olje og fisk og utførte malt og tøyer; Johannes Lang (Leng) innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 juni 29: Collebeynisson (= Kolbeinsson? Kolle Beinesson?) innførte tørrfisk og utførte tøyer på Welop.
  • 1307 juli 3: I Hovedenbussen innførte Sigurd spyd, bukkeskinn og smør; Gunnar Bratt (Breter) innførte bukke-, geite-, saue-, og ekornskinn og utførte tøyer.
  • 1307 juli 10: På Sarwet innførte Johannes Kvite bord, sperrer og olje og utførte malt, tøyer og honning; Ivar innførte bord, sperrer og tørrfisk og utførte malt, honning og tøyer; Twe (Tove?) innførte bord, sperrer, olje og fisk fra Island og utførte malt, tøyer og honning; Torgrim (Thurgin) innførte tørrfisk og utførte malt og tøyer; Calibr innførte tørrfisk og olje og utførte malt, tøyer og honning; Olav fra Gotland innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 aug 1: På Unbos innførte Åmunde fra Trondheim tørrfisk, bukkeskinn og olje og utførte tøyer og honning; Botolv og Gaut utførte tøyer og honning.
  • 1307 aug 18: Arne innførte sperrer og andre småvarer og utførte bly og tøyer på Byrnollsbussen (Brynjulvsb?).
  • 1308 okt 22: Kolbein utførte lerret, ulltøy, lintøy og honning på Bussen.
  • 1308 okt 22: Aslak fra Norge utførte malt, slipesteiner, kull og honning på Apostelkirkens skip Langside.

Vi må også huske på at dette er kun varene for kjøpmenn som er fremmede, og dermed er formodentlig alle utførte varer av engelske kjøpmenn holdt utenom. Det finnes også protokoller for årene 1323-1325, men da er de ført litt annerledes. Jeg skal komme tilbake til disse ved en senere anledning. I tillegg må vi huske at hensikten med dette regnskapet er å skape sporbarhet i innsamlet toll, slik at ikke noen penger forsvinner underveis. Det kan derfor tenkes at eventuelle tollfrie varer ikke er tatt med.

Jeg har forholdt meg til sammenfatningen i regestene i Regesta Norvegica, men en transkripsjon finnes i Diplomatarium Norvegicum for de som ønsker å dykke enda lengre ned i den latinske teksten.

Selv om det utføres mye malt, nevnes det ikke bygg som sådann. Det nevnes endel hvete, og det nevnes «korn» for tre skip. Det er mulig at «korn» her refererer til bygg. Selv om korn kan brukes som fellesbetegnelse på ulike planter, har det også ofte vært bruke som referanse på det fremherskende kornslaget i et område. Med «malt» er det nærliggende å anta byggmalt, ikke hvetemalt, men vi kan kanskje ikke være sikre på det. Se forøvrig 12. juli 1305, der Johannes Lang utførte «hvete, malt, honning og korn». Her må «korn» bety noe annet enn hvete.

Dersom det er byggmalt, indikerer vel det at bygg som var prosessert til malt i England var billigere eller bedre eller i det minste var mer ettertraktet enn lokalt maltet bygg i Norge. Hyppigheten av malt i forhold til (bygg)korn er så stor at man er fristet til å lese ut av den at det var liten grunn til å importere bygg til Norge (implisitt: det fantes der allerede), men god grunn til å importere malt.

Man kunne tenkt seg at import av malt skjedde i et uår, men disse dataene dekker årene 1303-1307. Det er lite sannsynlig at det var resultatet av import i forbindelse med uår. Norge må kort og godt ha hatt en ikke ubetydelig import av malt. Imidlertid sies det ingenting om volumet av importen, bare hyppigheten det fraktes med. Det er riktignok også oppgitt hvor mye de betalte i toll, men det er en samlesum som også dekker innførsel, og det er ikke oppgitt noen mengder for utførte varer, så det er vanskelig å lese noe ut av det.

Det eneste argumentet jeg ser i motsatt retning, er at man fra Norge eksporterte volum-store varer som fisk, planker og bjelker, og at man importerte lite plasskrevende varer som krydder, honning og tøyer. Dermed kan malt ha vært en plasskrevende vare man kunne fylle ledig kapasitet på skipet med og samtidig tjene litt på.

Med så hyppig eksportert malt, hvorfor eksporterte man ikke humle? Vel, jeg tror svaret kort og godt er at man i liten grad brukte humle i England, i hvert fall i Norfolk der King's Lynn ligger. Det har vært endel diskusjoner rundt eldre humlebruk i England. På den ene ytterkanten har man det tradisjonelle og bevislig gale svaret om at humla først kom i bruk rundt 1524, mens man på den andre siden har har ment at humle har vært alment brukt hele tiden, og i hvert fall tilbake til Graveney-båten som sank rundt 950.

La meg ikke her og nå kaste meg inn i den diskusjonen, utover å påpeke at det ikke er spor etter humle i disse listene over utførsel, men rikelig med spor etter malt. Samtidig vet vi at hanseatene i Greifswald ca 1275 la toll på utførsel av endel varer til nordiske land, der Norge eksplisitt er nevnt, og humle var eksplisitt nevn som én av disse varene, med en egen tollsats. Til Norge ble det nok importert humle ca 1300 fra tyske havner, men det er ikke like innlysende at det ble eksportert fra engelske King's Lynn. Det kan være man ikke dyrket humle i delen av England, eller det kan være at den var så dyr eller dårlig at det ikke var vits å importere den til Norge. Forsåvidt kan det også tenkes at humle ikke var belagt med toll, men jeg tviler.

Det som imidlertid virkelig forbauser meg er at det utføres så lite øl. Bare i det aller første innslaget er øl nevnt. Joda, jeg vet at øl er mer plasskrevende og mindre holdbart enn malt – spesielt dersom det er uhumlet. Men dersom all denne malten ble importert fordi engelsk malt var bedre eller var en status- eller luksusvare, så burde jo det engelske ølet være enda litt mer status eller luksus enn malt, som tross alt var et halvfabrikata.

En annen forbausende ting er hvor hyppig honning opptrer på disse listene.

Forsåvidt kan man tenke seg at i oversettelsene er den pors-baserte krydderblandingen som man i middelalderen brukte under navnet «gruit» er det som menes når disse protokollene anfører utførsel av krydder. Forøvrig har «gruit» og «krydder» samme opphav, og beslektet med krutt – som brukes både om den eksplosive pulvertypen, og om vekster, som kan tørkes og pulveriseres. Skjønt vi kjenner kanskje ordet brukt på planter best fra ordet «ukrutt» for ugress. Men et kursorisk søk i teksten ser ikke ut til å understøtte det.

Jeg heller imidlertid til at det må tolkes dithen at det var et marked for malt i Norge, men at lokalt maltet bygg enten var dyrt eller dårlig i forhold til engelsk malt. Og kanskje var det skyldtes at engelske maltere hadde mestret å skalere opp malting på en effektiv måte i forhold til hvordan man maltet i Norge?

 

2019-09-03

Kunngjøringer høst 1884

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.

Tomme ølkasser 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av 1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi:

1 Kasse Tomflasker mrk P. A. Larsen,
½ Kasse Tomflasker mrk Nora Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Aktie Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Chr.a Bryggeri,
Så vi kan vel kanskje anta at også på 1880-tallet satt de reisende og pimpet medbrakt øl og lot tomemballasjen stå igjen? Nora Bryggeri, Aktiebryggeriet og Christiania Bryggeri er jo kjente, men hva var P. A. Larsen? Det var en vin og brennevinshandler i Oslo, og var et av de fremste sådanne i Norge. Firmaet gikk over til agenturer og sigarettproduksjon i 1922, da Vinmonopolet ble opprettet og P. A. Larsen mistet forretningsgrunnlaget. Da hadde det allerede vært forbudstid i ca fire år, men vin var faktisk ikke forbudt.

Av andre ting man lette etter eieren til var blant annet en øks, en revolver, et skrujern, en linjal og 22 par kalosjer.

Tvangsauksjon. Et stadig tilbakevendende tema er at bryggeriene slår kjøpmenn eller utsalgssteder konkurs – eller truer med det. Her er det Hamar Bryggeri som skal inndrive gjeld hos en eier av en skysstasjon:

Tvangs-Auktion
Tirsdag den 14de Oktober, førstkommende Kl. 3 Eftermiddag afholdes, efter Forlangende af Hamar Bryggeri 2den Gangs offentlig Auksjon på Nordre moen i Aamot over:

1) Løpe-No. 17 b, 2/4 af Langengen, af urev. Skyld 1 Ort 4 Skill, og
2) L-No. 17 e, Pohlmannsmoen, af urevid. Skyld 14 Skill.,

pantsatte til bemeldte Bryggeri ved S K Bays Obligation, dateret 1ste April, thingl. 1ste Mai 1882, stor Kr 6000, hvilken Obligation er misligholdt.

Aamot, 13de September 1884.
    for Auktionsforvaltere:
    O. Kjendlie.

Her har vi nok en liten økonomisk tragedie. Ser vi i folketellingene, er det et hotell på Pohlmannsmoen. I 1910 drives det av enkefru Anne Bay med tittel hotellvertinne. I folketellingen i 1891 er det Anne og Søren Kristian Bay og to barn som holder til der, han med tittel Skyds-Stationsholder, hun med kommentar «Beværtning af Reisende». Formodentlig har de klart å skaffe penger til å beholde Pohlmannsmoen tross auksjonsbegjæringen.

Hvorfor Hamar Bryggeri skulle begjære dem konkurs har vi vel ingen gode dokumenter på, men det virker jo som bryggeriet har lånt dem 6000 kroner, og da snakker vi neppe om kreditt for kjøp av øl til utskjenking. Formodentlig har de tatt opp et lån hos bryggeriet, kanskje for å utvide eller modernisere skysstasjonen.

Tangens Bryggeri. De færreste har nok hørt om Halvor Sogns Bryggeri i Drammen. Dette bryggeriet var nok bedre kjent under Tangens bryggeri, og Halvor Sogn var trolig bedre kjent fra andre bryggerier. Men her er annonseringen av Halvor Sogns bryggeri i Drammen.

D. D. er i Firmaregisteret for Drammen indført følgend Firmaanmeldelse under dets Folio 148 og 155:

Drammen d. 19de Novbr. 1884
Til Magistraten i Drammen
I Henhold til Lov af 3de Juni 1874 om Firmaregistre anmeldes herved at jeg efter venskapelig Overenskomst er udtraadt af det ansvarlige Firma "Tangens Bryggeri" i Drammen og har overdraftet min Andel i samme til min Medeier Hr. Fabrikeier Halvard Sogn, efterat denne har frigjort mig for Firmaets Forpligtelser og overtaget dets Passiva

Ærbødigst
Th Zinow

I Henhold til overstaaende har jeg overtaget "Tangens Bryggeries" samtlige Aktiva og Passiva. Bryggeriforretningen vil som hidtil drives af mig paa samme Sted under Firma "Halvard Sogn & Co." Jeg er ene ansvarlig for og ene berettiget til at forpligte dette Firma og vil tegne:
    Halvard Sogn & Co.
    Drammen den 10de Decbr. 1884.
    Halvard Sogn.

Derhos attesteres, at Underskrifterne for mig ere personlig vedkjendte.
Drammens Magistrat, 10de Decbr. 1884.
    T. C. Bang.

Tangens bryggeri ble ifølge Drammen byleksikon grunnlagt av Johan Vestby i 1875, og hadde altså skiftet eier før 1884. I tillegg skiftet det eier i 1885, ca 1887 og 1889 – stort sett til personer med liten bryggefaglig innsikt. Det er vel i liten grad kjent under navnet Halvar Songs Bryggeri, men det kan jo skyldes at det var kortlivet under dette navnet. Bryggeriet gikk inn rundt første verdenskrig, etter at et siste hederlig førsøk på å bringe det på rett kjøl feilet.

Under navnet Halvor Sogn kom bryggeriet neppe på lufta. Halvard Lauritz Sogn var født i Vestre Aker i 1848, og navnet er muligens knyttet gården Vestre Sogn, der Sogn Studentby ligger idag. Han er listet i Dagbladet våren under Konkursbo i Drammens Skifterett 23. mai 1885, som Brugsejer Halvard Sogn, mens i tilsvarende annonsering i Morgenbladet listes han som Bryggerieier. Mot slutten av samme år er han listet i folketellingen som brygger, boende i bydelen Tangen i Drammen, sammen med sin kone Valborg. Muligens er det også han som er listet som bryggerieier Halvor Sogn fra Vestfossen, som fadder i en dåp i 1878, og i så fall snakker vi sannsynligvis om Ekers Bryggeri, som er omtalt i Beer by Norway. Halvor Sogn selv ser ut til å ha emigrert til USA, for det er trolig han som er siktet til i den amerikanske avisen «Nordisk Tidende» 4. juni 1894 i en proklama som søker etter «ölbrygger Halvard Sogn, Chicago» ifm at han er arving i et dødsbo i Norge. I 1903 står det 20. juli en dødsannonse i Morgenbladet «Vor Kjære broder, bryggerimester Halvard Sogn, døde pludselig i Chicago den 26 juni. Paa hans hustrus og egne vegne, Hans Søskende.» Formodentlig har han fortsatt å brygge i USA.

La meg også ta med annonseringen av hans kones dødsfall, i Dagbladet 3. juli 1916: «Dr. Valgborg Sign er igaar avgaat ved døden, 57 aar gammel. Dr Sogn var enke efter Halvard Sogn fra Vestre Sogn i Aker. Hun tok først medicinsk embedseksamen i Amerika, hvor hun praktiserte i flere aar, og efter sin hjemkomst til Norge absolverte hun medicinsk embedseksamen her også. Hun praktiserte her et par aar.»

Dahls bryggeri. annonseres 20. oktober 1884, og gjentatt dagen etter. Vi snakker da om Dahls bryggeri i Molde (det senere Rauma bryggeri), ikke E. C. Dahls i Trondheim.

Molde den 11te Oktober 1884.
Til Molde Magistrat.
I henhold til Lov om Firmaregistre tillade vi os herved at anmelde, at vi den 23de September d. A. under Firma:

   "Dahls Bryggeri"

have etablert en Forretning for tilvirkning og Salg af Øl. Ingeniør H. Dahl og Konsul Peter F. Dahl ere ansvarlige Indehavere af Firmaet, hvis Kontor er i Enkefru Nannestads Gaard, Matr.-No. 143 hersteds.

H. Dahls tegner:
    Dahls Bryggeri
    H. Dahl.

Peter F. Dahl tegner:
    Dahls Bryggeri
    Peder F. Dahl.

Ærbødigst
H. Dahl.      Peter F. Dahl.
Anmeldt i Firmaregisteret for Molde By. Underskrifterne vedtagne i mit Overvær.
Molde Magistrat, 11te Oktober 1884.
    C Mønniche.

Jeg har fortalt utførlig om historien til Dahls bryggeri i et tidligere innlegg på bloggen.

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
H. Sogn - lagt inn av Jon Anders - 2019/9/5 13:03:31
Spennende saker! Du har vel ikke tilfeldigvis notert deg kildene for det som har med Sogn å gjøre? Kjenner jeg må grave litt mer og oppdatere artikkelen. (Og takk for link :)

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-07

Stauning Whisky

Når man er på ferie og det er et whiskydestilleri i nærheten, og de har omvisninger, og det ikke er så mange bryggerier i omegn … hva gjør man vel da? Man går på whiskydestilleri. Og nei, jeg skal ikke blogge så mye om whisky, men her er historien om Stauning Whisky.

På den danske vestkysten ligger det flere grunne innsjøer, godt beskyttet bak klittene innenfor strendene. En av de største er Ringkøbing Fjord, som ikke er veldig mye mindre enn Mjøsa. Langs breddene ligger flere mindre landsbyer i tillegg til Ringkøbing. En av landsbyene er Stauning, som knapt er «kjent» for annet enn at den deler navn med en av Danmarks lengstsittende statsministre – Thorvald Stauning. Men nå har landsbyen fått et destilleri som har satt den på whiskykartet.

Det gamle destilleriet i midten, med deler av det nye til venstre. Foto: anchr
 
Stauning whiskydestilleri

Destilleriets opphav skriver seg tilbake til 2005, da fire familier ferierte sammen på Langeland, og som alltid hadde de med seg hver sin whisky. De begynte å diskutere om det gikk an å lage det selv, ansporet av et radioprogram en av dem hadde hørt tidligere i ferien. Hvor vanskelig ville det være? De fikk samlet noen venner og anskaffet et hobbydestilleri. Det var basert på noen gamle skotske tegninger og ble produsert av en kobbersmed i Spania. Den første whiskyen destillerte de sensommeren 2006. Hetta satt visst ikke helt tett på, så de foret den med rugdeig for at overgangen skulle bli tett.

Én av dem som var med var en gammel slakter, og destilleriet ble installert i det ubrukte slakteriet i kjøttforretningen hans – med gulvmalting på kjølelageret og det hele. Ovn for å røyke bacon ble brukt til å røyke og tørke malt. Den gamle kjøttkverna ble stilt om og så hadde de maltkvern. Det var ikke så stor produksjonskapasitet, for kjelene var visst på 200 og 400 liter.

Opprinnelig hadde de tenkt det som et hobbydestilleri for nærområdet, og hadde ikke planlatt å produsere noe mer enn et par-tre fat i året, mest for eget bruk og til venner. Og sånn kunne det også lett ha endt.

Det gamle meskekaret, konvertert fra en gammel melketank. Foto: anchr
Meskekar
Neste trinn involverte Jim Murray. En importør skulle arrangere et whisky-event i nærheten, og Jim Murray skulle være der. Sannsynligvis var det satt av tid til at han skulle smake på og rådgi lokale produsenter – men det var visst ikke så mange kandidater. Stauning Whisky ble overtalt til å stille, selv om de ikke hadde så mye å ta med, og knappest noe som hadde vært lagret på eikefat. De stilte vel opp med tanken om at de egentlig ikke hadde noe å tape, uansett hvor hardt de måtte bli slaktet.

Murray smakete og smakte … og smakte. Og så, til deres store overraskelse, skrøt han av det. Den ene halvtimen skle ut i en to-timers sesanse der han gav dem oppmuntrende tilbakemeldinger og gode råd. Han mente whiskyen deres hadde et ypperlig røykpreg og minnet litt om en Ardbeg fra 70-tallet, og lovet dem at dersom de konsistent kunne reprodusere dette, ville de nå langt.

De gamle pannene i det gamle destilleriet – se brennmerkene på gulvet, står i besøkssenteret som en museal utstilling. Foto: anchr
Panne
Dermed ble spørsmålet: skulle de satse videre? Svaret ble ja, og de fikk tak et gammelt fjøs like utenfor Stauning. Det ble jobbet ett år for å gjøre det om til brenneri. Der ble nye og større apparater på 6-800 liter installert – men med samme fasong. De installerte også gulvmalting og malttørkeovn med røyking. Tanken var at dersom man skal gjøre det rett, så kan man ikke kutte hjørner. Men for å spare rygger (det var den gamle, snart pensjonerte slakteren som maltet) konstruerte de sin egen maltvender. Den er formet som sylinder med masse armer som roterer mens den ruller bortover maltingsgulvet og snur all malten på en systematisk måte.

I fjøset laget de 2 stk 2x10 meter med maltingsgulv, samt en tørkeovn på et bakrom med falsk gulv. De satte inn et meskekar som var en ombygget melketank, samt de to destillasjonsapparatene. Dessuten ble det lagerlokaler for fat rett utenfor.

Portene var panelert med treverk som var behandlet som innsiden av whiskyfat, en temmelig søt detalj. Foto: anchr
Brent treverk
Det hele gikk rett vei, de ble tatt inn av Noma i København og fikk en rekke andre prestisjekunder. Selv legger de mye av æren på maltingen og deres egne teknikker for den, samt en lang rekke andre større og mindre innovasjoner som mange i bransjen ville si er feil(tm). Stilmessig holder de seg ikke bare til skotsk whisky, men også til amerikansk rug-whisky. Både rug og bygg malter de selv, men rug-whiskyen deres har en viss andel bygg for å ha nok enzymer til konvertering av stivelsen.

Så en dag ble de invitert på et mystisk møte med et firma som ønsket å være anonyme. Det viste seg at det var Diageo som ville kjøpe seg inn. Det er en av verdens største aktører innen whisky – samt at de også eier Guinness. Skulle Stauning Whisky selge seg til storkapitalen? Selge sjela og prostituere seg … og samtidig få midler til å bygge nytt og bedre brenneri og kunne ansette 30 ansatte og få tilgang til Diageos distribusjonsapparat? Svaret ble at de lot Diageo få en minoritetsandel, og så startet ut byggingen. Og hvilken utbygging!

Maltvenderen var en sylinder med mange armer som snudde maltet mens den trillet bortover maltgulvet. Foto: anchr
Maltvender
Det er 5000 kvm med industribygg ved anlegget deres i Stauning, en landsby som har rundt 800 innbyggere. Eller som noen av de lokale sa det: dette er mest fundamentale som har skjedd der siden de fikk elektrisitet. Likevel er det stilfullt laget, for nybygget er på ingen måte et dugnadsombygget fjøs. Bygget er delt over flere delvis sammenhengende takkonstruksjoner der arkitektene har hentet sine ideer fra lokal arkitektur, blant annet fra bryggene i Stauning Havn, en idyllisk kanal som er mudret opp fra Ringkøbing Fjord og nesten helt inn i Stauning sentrum. De ulike bygningsdelene har ulik høyde, bredde og mønevinkel, for å unngå et inntrykk av et digert bygg. Det hele er svart-brunt, som om det var tjæret. Flere av dørene er panelert med eik som er brent og behandlet slik som innsiden av fat. Det er på ingen måte spart på noe som helst, og alle detaljene bærer preg av perfeksjonisme. Diageo må virkelig ha spyttet inn godt med penger!

Banene med maltingsgulv, du kan se mønsteret som maltvenderen skaper. Foto: anchr
 
Maltingsgulvene

I det nye brenneriet er det 8 gjæringstanker à 30000 liter, såvidt jeg forstod. Det er to meskekar, og hele 24 panner, 16 til første destillering, og 8 til andre destillering. De ble fyrt med direkte flamme. Det er to helautomatiserte røykovner, og ikke minst fire baner av 5,5 x 55 meter med maltingsgulv, med en oppskalert versjon av den samme maltvender-konstruksjonen som de brukte i den tidligere fasen av destilleriets liv. Det hele ligger lett synlig fra landeveien ut av landsbyen Stauning, men uten at det fremstår som en diger, sjelløs fabrikkbygning. Alt er destilleri-tur-vennlig, lyst, luftig, velholdt og delikat.

Total 24 panner er murt opp på geledd. Foto: anchr
 
Destillasjonspanner

Er det mulig å skalere opp et destilleri slik? Nja, Øker man størrelsen på noe, så skaleres noe med lengde, noe med areal og noe med volum. Så derfor kan man egentlig ikke skalere fra 200 liter til 30000 liter uten at noe skjer underveis. Men man gjør det like vel. Det interessante er da hvorvidt man klarer å håndtere det som skjer, slik at sluttproduktet smaker likt. Og ikke minst: hvor mye kan man skalere og automatisere en prosess før man mister fingerspitzgefühl med den, for mye av hemmeligheten bak destillering synes å ligge i en tett, sanselig interaksjon mellom destillatør og råvarer.

Med sans for detaljer – og masse kobber og messing. Foto: anchr
Inspeksjonsluke på panne
En tredje utfordring med oppskalering som man ofte ikke tenker på, er at selv om man har stålkontroll over skalering og automatisering så skjer det noe med markedet når man går fra en underproduksjon der alt rives bort, og over til at har rikelig igjen etter at familie, venner og fans og andre har kjøpt alt de lyster. Det skjer noe mentalt når et varemerke går fra å være eksklusivt og nærmest kun tilgjengelig gjennom svogerskap, og over til en ny fase der du ser noen flasker på de fleste av supermarkedene du er innom. Spriten trenger ikke å blitt noe dårligere, men den har mistet eksklusiviteten sin. På en underlig måte påvirker det også smaken. Og ikke minst, hvordan synker prisen når tilgjengeligheten øker … og må den egentlig synke dersom man klarer å opprettholde kvalitet og inntrykket av eksklusivitet?

Slik oppjustering av skalering er noe av det skumleste en bedrift kan begi seg ut på. Bare tiden kan svare på de spørsmålene. For øyeblikket går visst de tidlige flaskene av Stauning whisky for mangfoldige tusener, og en og annen i landsbyen angrer nok på at de brukte flaskene de ble påpakket av familie og venner til matlagning.

Men er det ikke Prins Henrik som sitter der? … etter at han var på besøk tapetserte de den ene endeveggen i lageret med dette bildet. Det sies at han forlot destilleriet i munter stemning. Foto: anchr
 
Prins Henrik smaker

Mens det første destilleriet siktet på en årsproduksjon på 200-400 liter, økte de ambisjonene til 8-9000 liter med det neste destilleriet. Det som de er i ferd med å igangsette nå skal kunne produsere 900 tusen liter pr år.

Det var ferie da vi var der. Dersom jeg forstod rett, hadde de hatt tekniske problemer i innkjøringen av det nye destilleriet. På et punkt hadde de visst bare stengt ned og tatt ferie et par uker. Heldigvis, for det gjorde at vi kunne vandre friere rundt om, siden ingenting var i drift, med null damp og varme kjeler.

Stauning solgte mange 50L fat med lagring på destilleriet til privatpersoner, og den eldste whiskyen deres befinner seg her. Foto: anchr
Whiskyfat
Siden dette er et relativt nytt destilleri som hadde lav produksjon i starten, så er det meste blitt lagret 3-5 år og deretter tappet og solgt. Da jeg besøkte dem var de utsolgt for alt – bokstavelig talt, med unntak av tre destilleritapninger som kun ble solgt i 25cl flasker på destilleriet. En og annen flaske er vel å oppdrive i spesialbutikker, men det meste er visst revet bort så snart det var å få tak i. Påfølgende fredag kl 18 skulle en ny tapning ut på markedet: Stauning Rug Whisky. Dato og klokkeslett da salget kunne starte var allerede bestemt, og alle flaskene som kunne kjøpes over nett var allerede solgt.

Danmark har mye torv, brukes den av Stauning? Vel, egentlig ikke – bortsett fra at Klosterlund Museum i Herning utvinner litt torv for museale formål. Hver sesong ble det endel torv av det, og Stauning Whisky overtar dette og bruker det i produksjonen.

Her skulle tante Sofie vært! Foto: anchr
Takbjelker
Selv pekte de på vannet som en viktig faktor for suksessen. Akk ja, er det ikke alltid vannet som er den hemmelig ingrediensen i øl og whisky? For såvidt hadde sikkert Stauning ypperlig vann fra et lite, lokalt vannverk. De brukte til og med å vanne ned den nydestillerte whiskyen litt, for at det ikke skulle fordampe for mye sprit fra fatene. Til det brukte de vann rett fra vannverket. Akkurat dette var vel ett av flere tricks om de var inneforstått ikke var «god latin» i whiskykretser, men som de selv mente fungerte ypperlig og forbedret kvaliteten. Guiden fortalte lattermilt at de hadde hatt én ansatt med lang og grundig utdanning innen destillering. Imidlertid ble han raskt frustrert over at de gjorde «alt galt», så han sluttet etter kort tid.

Sammen med Thy er Stauning de eneste som lager alt på gården sin i Danmark, ble det opplyst. Jeg besøkte Thy i fjor, og da drev de med alt frem til selve destilleringen, hvorpå «ølet» ble sendt til et annet destilleri for brenning. Men nå er altså også brenningen lokalisert på gården. Thy gulvmalter imidlertid ikke, men bruker et trommelmalteri fra selveste Kaspar Schulz. Forresten lager Thy litt øl også, men det er visst mest som et hobbyprosjekt på siden.

Flaskene fra Stauning blir røsket bort i Danmark. Jeg stilte meg opp da den lokale vinhandleren Daustrand Vinspecialisten i Hvide Sande begynte å selge sin tilmålte kasse av totalt 600-700 flasker. Men det var ikke fredag kl 18:00, for da stengte han. Så lørdag kl 10:00 møtte jeg opp. Men det ble ingen i kø foran meg. Kanskje Stauning selger bedre annetsteds enn på hjemmebane i det danske bibelbeltet på Vest-Jylland? Jeg ønsket å kjøpe en flaske rom også, og fikk tilbud om smaksprøver – som jeg avstod da jeg skulle kjøre. Da jeg etter lukting konkluderte med hvilken flaske jeg skulle ha, var det tomt for uåpnede flasker, så jeg fikk en 3/4 full smaksprøve-flaske for godt rabattert pris. Sånt skjer bare i Danmark, men sånt kan vi like.

Tags: , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 1/83: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »