Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2020-12-19

Comeback for Thoresen

Det er en stund siden den norske ølverdenen har hørt fra Henning Thoresen, men han har ikke forsvunnet. Nå er han tilbake i rampelyset – med nytt konsept, nytt selskap og nye samarbeidspartnere. Denne gangen er det ikke ølproduksjon, men ølsalg som er fokus.

Thoresen kom inn i den norske ølverdenen med planene om et bryggeri på Sagene, og han irriterte raskt på seg en rekke ølbloggere. Utgangspunktet for den raskt eskalerende krangelen var at ølet i starten faktisk ikke ble brygget på Sagene, til tross for at det ble presentert som det. Senere var han innom en lang rekke andre idéer og prosjekter, og det ble minst to varige bryggerier av det. Det siste ble oppkjøpet av det konkursrammede To Tårn Bryggeri i Trondheim, der planen var å skape et større produksjonsbryggeri i Midt-Norge i nye lokaler og med nytt utstyr. Det resulterte ikke i noe, utover at det må ha kostet mange penger. Det ble forberedt en emisjon gjennom Folkeinvest for å finansiere det hele, men det hele strandet da Finanstilsynet midlertidig stoppet Folkeinvest.

At vi ikke har sett så mye til ham betyr ikke at han har sluttet å arbeide med øl. I skrivende stund ligger det på Folkeinvest under kategorien «Kommer» et forhåndsvarsel om en kampanje for finansiering av Bryggeriutsalget AS. Det er Thoresens comeback i norsk ølbransje.

Folkeinvest linker videre til bryggeriutsalget.no, som oppgir adressen Nordre Gate 18, inngang Markveien 48. Det er tilfeldigvis samme adresse som Gulating Grünerløkka. Domenet bryggeriutsalget.no er registrert på selskapet Bryggeriutsalget AS, der Henning Thoresen er styreleder. Selskapet er heleid av Norwegian Beer Holding, et selskap som ble stiftet i 29. juli i år, og som ikke må forveksles med et annet av Thoresens selskaper som tidligere hadde samme navn [1].

Utfra nettsidene til Bryggeriutsalget kan vi lese at tanken er å distribuere øl og annen drikke i Oslo-området via Foodora og egne bud. Vi ser også at vareutvalget for nettsalg i tillegg til øl er både rusbrus, hard seltzer, energidrikk, ingefærøl, cider og mineralvann. Og dessuten satser de på snus, og selskapet har registrert en rekke snus-relaterte domener, som svensksnus.no, snusutsalget.no, snusparty.no, snussentralen.no og snusakademiet.no.

Eierskapet i Norwegian Beer Holding er delt med en fjerdedel på hver av Thoresen og tre andre. Disse tre har også trått inn i styret og som daglig leder på driftsselskapet bak Gulatingutsalget på Grünerløkka, som omtrent samtidig endret navn fra Grünerløkka Ølutsalg til Grünerløkka Bryggeriutsalg – og såvidt jeg vet gjenspeiler det at de helt eller delvis har kjøpt seg inn på eiersiden. En del mer info finner du på facebooksidene til Bryggeriutsalget og litt i Gulating Ølutsalg Grünerløkka.

Så med andre ord, Gulating på Grünerløkka har fått eiere som i kompaniskap med Thoresen også har om et selskap for nettsalg og budlevering av øl mm, dog med en helt annen branding enn Gulating.

Dette hørtes jo spennende ut, så jeg tok en prat med Thoresen. Han fortalte at han hadde startet sammen med tre entreprenørskap-studenter fra BI, og at konseptet var en kombinasjon mellom tradisjonell ølbutikk i Gulating-franchise og nettsalg/budlevering under varemerket Bryggeriutsalget. Dagbladet fortalte om dette allerede i september, forteller han.

Han forteller videre at det var de tre partnerne hans som først tok kontakt og spurte om hjelp til hjemmeleveringskonseptet som ligger bak. Det gjøres ikke i konkurranse med Gulating, men mer som et supplement til, og i forståelse med Gulating rundt en forretningsidé som ikke Gulating ønsker å fokusere på.

Med på laget har de fire ikke bare Gulating, forteller han: «AB Inbev - verdens største bryggerikonsern (6 ganger så store som Carlsberg) likte ideen, og med dem som partner, lanserte vi Bryggeriutsalget.no i november 2020. To separate merkevarer - Gulating som fysisk butikk og Bryggeriutsalget.no som nettbutikk med en ung satsing på øl, cider, energidrikk, mineralvann - og snus. De unge skal ha begge deler og de har best priser på øl og snus i Oslo.» forteller Thoresen. Han toner ned sin egen rolle i dette forteller at «Gutta er unge og på hugget. Selv er jeg bare mentor – og på hugget.» Det er helt klart de tre partnerne fra Gulating Grünerløkka – «gutta» som han kaller dem – som har hovedrollene.

Med AB Inbev som kilde har de ølmerker som Beck's, Budweiser, Stella Artois, Corona og Kirin i utvalget, i tillegg til et bredt utvalg av norske håndverksbryggerier som kommer via Gulatings distribusjon. Det høres kanskje ut som en underlig kombinasjon men Thoresen forklarer: «Med AB Inbev som fundament (og volum-driver) skal de satse på norske håndverksbryggerier som har gode konsepter, men som sliter med distribusjonen.» Han forteller videre: «Hipster kulturen er over og pils står for 90% av omsetningen. Da holder det ikke å være best på surøl.» Og han bedyrer at det er intet motsetningsforhold mellom å føre både AB Inbev og lokale håndverksbryggerier: «Det å ha AB InBev i ryggen gir gutta styrke til å lykkes med å løfte fram norsk håndverksøl i kombinasjon med sterke internasjonale merkevarer.» og samtidig avslører han at de også har planer om eksport av norsk øl. Dog blir det ingen øl fra Carlsberg og Ringnes, forteller han underfundig, med en implisitt henvisning til det korstoget han startet mot Ringnes i Sagene-tiden.

I første omgang er det Stor-Oslo som er målet, inkludert Bærum og Asker. Tanken om et eget bryggeri er ikke inkludert i dette konseptet, selv om Thoresen lar det skinne gjennom at han ikke helt har pensjonert denne idéen for sin egen del. Heller ikke levering av øl via Posten er aktuelt. Da ville de kunnet levert til store deler av Norge, men samtidig ville de måtte hatt bevilling i hver enkelt kommune. Her jobber de med et annet, helt nytt og mye større alternativ som vil bli lansert i januar 2021.

Når det gjelder crowdfunding via Folkeinvest så skal det gå til «ekspansjon i form av et nytt og større lager (fra januar 2021), lagerbemanning, logistikkhåndtering, teknologiutvikling, innkjøp og markedsføring.» Han forteller at det er viktig «å bli den ledende aktøren i Oslo, noe gutta er overbevist om at de klarer.» og fortsetter: «Disse gutta mener alvor og de har planer om å snu opp ned på hele den norske ølstrukturen, og Oslo er stedet å starte, for det er gigantisk marked.» Selve emisjonen via Folkeinvest er visst allerede snart fulltegnet, og det uten at de har åpnet på websidene sine, «for gutta har mange investorer på blokka som nå ønsker å tegne seg før kampanjen åpnes for alle.»

Det slår meg umiddelbart at konseptet kommer i konkurranse med lokalbrygg.no, rent bortsett fra distribusjonsmåten. Begge konseptene er nok investeringstunge, for det handler mye om logistikk. Men der kundene til Lokalbrygg må vente noen dager på postgangen, kan kundene til Bryggeriutsalget bestille hjemlevering av ølet idet de setter pizzaen i stekovnen. Til gjengjeld kan lokalbrygg i prinsippet levere til hele landet, slik at de selger til et langt større marked. Felles for dem begge er at de er små og nystartede. Bortsett fra Meny – som mest fokuserer på bredden av matvarer – har vi ikke sett noen store, veletablerte aktører sikte på nettsalg av øl. Ikke ennå, i hvert fall.

Man kan nok også se for seg at Bryggeriutsalget lett kan få et image av å være leverandør til vorspiel og nachspiel, og gitt salgstidene for alkoholholdig drikke er det vel helst det første som er aktuelt. Imidlertid skal vi ikke se bort fra at de treffer et markedssegment med trendy alkoholfri drikke også. Reklamebannerne på websidene ser ut til å spille på festdrikking, så kanskje blir just-in-time-forsyninger til fester et viktig markedssegment for dem? Etter min tolkning av lovverket for alkoholreklame er går disse reklamebannerne klart over streken, men det er jo så mange aktører som allerede har gjort tilsvarende på nett at loven snart må regnes som kraftløs på dette punktet.

Thoresen er velkjent i bryggerikretser, ikke minst for sine provoserende spissformuleringer og en uutslukkelig optimisme rundt de mange prosjektene. Det er vel ingen overdrivelse å si at mange har blitt kraftig forbanna på ham over årene, også i prosjekter som ikke har vært ølfokusert. Turbulens rundt prosjektene har vært et tilbakevendende fenomen og i kjølvannet har det tidvist ligget et ubehagelig ordskifte med skjellsord og påstander om brutte løfter og manglende sannferdighet.

Thoresen er en utadvendt mann som engasjerer og som evner å smitte andre med optimisme og tro på prosjekter. Og dersom han er bedre på idéstadiet enn på gjennomføringsfasen, så er det kanskje dessto større grunn til å arbeidsdele med et team rundt seg? Der Thoresen kom lengst med bryggeriprosjektene, var det nettopp i samarbeid og arbeidsdeling med andre, som med Sagene Bryggeri, og sammen med Rema 1000 om Rygr og O. F. Halds bryggeri. Han solgte seg ut for 15 millioner til Rema, ifølge Finansavisen 19. februar 2018, hvilket er en del mer enn de fleste andre har fått ut av norske mikrobryggerier. Sånn sett er det sikkert en styrke at han har flere med på laget i Bryggeriutsalget. Forøvrig er bryggeridrift og ølsalg to temmelig forskjellige ting, så man skal være forsiktig med å ekstrapolere her.

Det er vel bare tiden som vil vise hvorhen dette bærer. Rent forretningsmessig høres det ut som en god idé. Men det er noe som jeg ikke er helt bekvem med – dersom det får et tilsnitt av just-in-time-forsyning til fester vil det kunne provosere frem en reaksjon. Det er én ting å gå på butikken for å kjøpe øl utpå tidlig kveld idet festen nettopp har startet. Men det blir noe annet dersom ølet kun er noen tastetrykk og en halvtimes ventetid unna. Tanken på at du ikke trenger å forlate festen for å skaffe mer drikke vil nok sette kaffen i halsen hos flere enn militante avholdsfolk. Det kan fremprovosere en reaksjon mot den liberaliseringen av regelverket vi har sett de siste årene. Vi husker for eksempel hvordan Jæren Bryggeri i 1989 fant et tilsvarende lovlig smutthull slik at de i praksis kunne åpne ølbutikk for eget øl opp til 7,0%, helt uten at et alkoholkritisk kommunestyre kunne gjøre noe med det. (Se del 1del 2del 3del 4.) Det tok ikke mange månedene før det smutthullet var grundig tettet i lovverket. Noe lignende vil kunne skje her for å eliminere muligheten av hurtig-levering av øl.

Bedre blir det ikke av at Bryggeriutsalget som nevnt hopper rett uti den utglidningen av reklamepraksisen som har skjedd de siste årene, og som garantert vil bli slått ned på en eller annen gang. Og det blir heller ikke bedre av at det kombineres med snus. Jeg har vanskelig for å se at det ikke blir oppvask av dette.

Uansett blir det spennende å følge med, og se hvilke andre aktører som melder seg på løpet om nettsalg av øl.

[1] Her gjelder det å holde tunga rett i munnen, for navnet til eierselskapet bak Bryggeriutsalget AS, altså Norwegian Beer Holding ringer noen bjeller hos dem som har fulgt med noen år. Det var nemlig navnet som Thoresen en tid hadde på det selskapet som startet som Norway Jazz Brewery (orgnr 920 035 000) i 2017 og som inntil for et par uker siden het Folkeaksjen – hvilket ironisk nok var Thoresens eget initiativ for crowdfunding. Selskapet heter nå Nordmarka Norway, og er knyttet til kleskolleksjonen med turklær som Thoresen selger.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-12-06

Stolts crowdfunding

Stolt bryggeri legger ut aksjer via Folkeinvest à la crowdfunding. Minstesummen for investorer blir trolig 1040,- og det blir mulig å tegne seg før jul. Dermed har vi kanskje funnet årets julegave til ølnerder som egentlig har «alt»?

Det er ikke mulig å gi så mange detaljer om saken, fordi Mikael Slettedal fremdeles sitter med papirarbeidet som skal inn til Folkeinvest. Dermed må vi vente noen dager før alle brikkene har falt på plass, og han stipulerer at detaljene blir offentlig i løpet av kommende uke.

Men Mikael kan fortelle at pengene han får inn skal gå til to ting, dels til driftskapital og dels til et spennende prosjekt som han ikke ønsker å fortelle mer om før det annonseres i neste uke. At han trenger mer driftskapital skyldes at han ikke kom helt i mål da han overtok bryggeriet fra stifterne tidlig i 2018. Dermed har han ikke tilstrekkelig handlingsrom i driften.

Ser vi på regnskapet for 2019, ser vi at Stolt hadde inntekter for 2019 på 3,32 mill, og et underskudd før skatt på 583'. Begge tall er et par hundre tusen lavere enn hva de har lagt på i årene 2016-2018. Det var ved nyttår 4,15 mill i gjeld, hvorav ca 2/3 var langsiktig gjeld til banken. Generelt ser det ut som relativt stabile regnskapstall. De som eventuelt investerer i bryggeriet bør selvfølgelig grave seg ytterligere ned i dette, men for de fleste handler det kanskje mindre om en pengeinvestering enn det handler om å bli deleier i et ekte bryggeri, selv om det er en aldri så liten andel.

Internasjonalt har vi sett flere bryggerier som har tatt i bruk crowdfunding for prosjekter, og mest kjent er kanskje Brewdog og Stone. Stone brukte crowdfunding for sin bryggeri-filial i Berlin, plassert i et gammelt gassverk i Mariendorf, syd for sentrum. Dette bryggeriet ble i fjor vår overtatt av Brewdog. Mest kjent for crowdfunding er kanskje nettopp Brewdog, gjennom sitt konsept «Equity for Punks» – der siste runde startet tidligere i høst. Begge bryggerier har fått endel kritikk for å suge til seg masse penger til prangende prosjekter, på bekostning av mindre bryggerier med langt mer beskjedne og jordnære behov. La oss ikke her ta diskusjon om hvor berettiget kritikken er.

Her hjemme har vi sett mindre til crowdfunding, og jeg kommer i farta bare på to som har snust på det. Det var et sentralt konsept i Henning Thoresens Norske Bryggerier, som visstnok kom så langt som til et par uker før det skulle åpnes for tegning, da det strandet på at Finanstilsynet satte Folkeinvest på vent utfra juridiske betraktninger. Prosjektet til Thoresen virket da også temmelig håpløst, i og med at han ikke syntes å ha bryggefaglig kompetanse med på laget, samt at det ved tegningstidpunktet gjenstod uleverte regnskap.

Også Austmann hadde crowdfunding som et viktig element da de skulle finansiere nytt bryggeri for noen år siden. De gikk imidlertid heller i kompaniskap med Hansa Borg Bryggerier, og selv om det etterhvert endte med skilsmisse, så var det i starten et trekk som gav markedstilgang og tilgang til spesialkompetanse på en rekke fagfelt – i tillegg til kapital, selvfølgelig.

Går vi langt nok bakover i tid, var faktisk også Borg Bryggerier på en måte crowdfunded, siden det ble solgt et utall små og mikroskopiske aksjeposter der. Også Norbrew og Sagene så ut til å forsøke å trekke inn gud og hvermann som aksjonærer, men uten at det egentlig var crowdfunding.

Strengt tatt er det rart at ikke flere norske bryggerier har crowdfunded sin aktivitet. Nordmenn har et emosjonelt forhold til sine bryggerier, noe som nettopp burde legge forholdene tilrette for en slik type finansiering.

Mikael forteller at mangel på driftskapital har gjort at de har prestert under evne og etterspørsel, og det er hva han nå ønsker å rette opp. Om jeg forstår ham rett, vil det også gjøre at bryggeriet kan gå inn på større og bedre avtaler med distributører. Avslutningsvis forteller han at de ser frem til å vise hva Stolt er god for.

Vi venter i spenning på at detaljene blir offentlige og vi får vite mer. Og kanskje noen nå kan oppdatere juleønskelistene sine?

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-12-04

Fyrrig julekalenderøl

Gulating har sendt ut en advarsel for juleølet for 2. desember i kalenderen sin. Det var Hammerhead Santa's Milk and Cookies. I følge flere kan det være en svært så hissig øl. Ikke bare kan den sprute heftig ved åpning, men boksen kan revne av trykket som om den eksploderte.

Jeg har snakket med Tommy Holen Helland på Gulating og med Hammerhead og fått litt mer info om saken, se også melding fra Gulating på Facebook og avisoppslag i Dagbladet, Bergensavisen (paywall) og NRK. Dette er leit for alle parter, både Hammerhead, Gulating og ølkjøperne.

Strengt tatt er det slikt som alle bryggerier opplever en eller annen gang. Selv Ringnes måtte trekke tilbake flaggskipet Julebokk for noen få år siden. Om man skal se noe positivt i det, er det en gylden mulighet for både Hammerhead og andre til å lære, for den som aldri gjør feil har begrensede muligheter til å lære og til å utvikle seg.

Hammerhead brygger med batchstørrelser på 750 liter. Det ble produsert rundt 15000 bokser av dette ølet til Gulatings kalender, som er omtrentlig det antallet kalendre som er solgt. Ølet er dermed brygget som seks like batcher. Foreløpig kan det se det ut til at det kun er bokser fra batch nr 050 som har problemer, ifølge Hammerhead – men det er ennå tidlig i feilsøkingen, og de har ikke endelig konkludert.

Den initielle arbeidsteorien fra Hammerhead Brewing Company var at det kan skyldes at denne batchen ble overfylt på boksene i kombinasjon med at ølet var overkarbonert, og at dette kan ha skapt eller bidratt til problemene. De har forsåvidt et poeng ved at boksene i en slik situasjon blir desto mer ømtålelig for oppvarming. Imidlertid burde man da ha forventet å se problemene allerede kort tid etter tapping, mens her kan det virke som problemet har eskalert over tid.

En annen, nærliggende hypotese er at det kan ha kommet en infeksjon i ølet. En infeksjon vil typisk bli verre jo lengre tid det går. Milkstout er ofte tilsatt melkesukker – en sukkerart som ølgjær ikke kan spise, og som derfor ofte brukes for å gi ølet ekstra fylde og sødme. Samtidig er det da ekstra viktig at man unngår infeksjoner av bakterier som kan spise slikt melkesukker. Konsekvensen dersom det kommer en infeksjon, kan lett bli et eksplosivt øl.

Hammerhead har ennå ikke fått tid til å analysere ølet på lab, og det ventes i spenning på den analysen. De kundene som ikke allerede har drukket opp julekalenderølet for 2. desember kan sikkert få det erstattet på den lokale Gulating-butikken – se Facebook-innlegget, men ta ikke med ølboksen tilbake!

De to forteller at man ble klar over at det var problemer med noen bokser av dette ølet allerede for noen uker siden. Det relevante ølet ble trukket, men da var allerede en del kalendre solgt og levert, uten at Gulating vet det eksakte antallet. Dessuten trodde man opprinnelig at det bare gjaldt noen få bokser, samt at problemet skulle være langt mindre eksplosivt enn det man ser nå.

Dersom du har eller mistenker at du har et slikt øl, så bør du lese hva Gulating har skrevet på sine facebooksider. Ellers har Hammerhead lovet at de vil komme med mer informasjon om dette i nær fremtid. Og la meg igjen presisere at det det synes som det kun er et mindre antall bokser som dette gjelder. Det er imidlertid mager trøst dersom du er så uheldig å få en slik boks, så det er lurt å være føre var her. Dersom boksen eksploderer, så blir det lett mange skarpe kanter på boksen, og i tillegg kan det bli mye rengjøring. Forhold dere til oppdatert informasjon fra Gulating og Hammerhead i denne saken.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-12-03

Avgiftskutt på alkohol

Avgiftskuttet på alkohol og en rekke andre varer ble annonsert forleden, og er regjeringens hjelpende hånd til norske bryggerier. Det heter seg at alle monner drar, men er dette egentlig nok til virkelig å monne?

Opprinnelig var det lagt opp til den vanlige avgiftsøkningen som skulle være synkronisert med inflasjonen, se regjeringens opprinnelige forslag for 2021. Planen var at alkoholavgiften på øl på 4,7% ville økt fra 22,18 pr liter til 23,63 pr liter, mens et sterkøl på 7,0% ville gått fra 35,77 til 37,03; en økning på hhv 3,50% og 3,52%. Forslaget er nå at avgiftene senkes til hhv 21,27 og 33,32 – se for eksempel denne lista i Smarte Penger, og her er tall pr halvliter hentet fra de to artiklene:

Ølstyrke Avgift
2020
Planlagt
2021
Virkelig
2021
4,7% 11,41 11,81 10,63
7,0% 17,88 18,51 16,66

Det ser kanskje ikke ut som all verden til avgiftsreduksjon, men her er realiteten at alle monner drar.

Politikerne har presentert dette som en avgiftslette på 10%. Men her er det viktig å forstå at alkoholavgiftene ikke senkes 10% i forhold til dagens nivå, men 10% i forhold til den planlagte økningen fra nyttår på 3,5%. Den reelle avgiftsletten ifht dagens avgifter i kronesatser er på 6,83% og 6,85%. Dermed er avgiftene for disse tilbake til temmelig presis 2016-avgiftene i ren kroneverdi … og det er jo på en måte et skritt fremover. I tillegg må vi også ta med at det beregnes MVA på toppen av alt dette, så de reelle differansene mellom satsene øker noe.

Vi huske på at alkoholavgiftene de siste årene bare har økt i forhold til konsumprisindeksen. Selv om mangt kan sies om konsumprisindeksen, så betyr det i det minste at avgiften er tenkt å følge kjøpekraften, mens det vi nå ser er en reell nedgang i avgiftsnivået.

Her må det også nevnes at den planlagte årlige avgiftsøkningen på brennevin og rusbrus blir gjennomført, noe som øker avgiften for en 70cl på 40% fra 219,52 til 227,08. Det er ikke verdens største økning, men det drar jo i gal retning. Tilsvarende prosentsats gjelder for rusbrus.

Dersom dette regjeringens er sjakktrekk mot handelslekkasjen til Sverige, så blir det interessant å se om det klarer å demme opp for harryhandelen når grensene åpnes igjen. Er det nok lokkekraft i rusbrus og sprit – og flesk og sigaretter, eller vil nordmenn kutte ut svensketurene fordi halvliteren med pils på hjemmebane til våren er 1 krone og 47 øre billigere enn den var i høst?

Jeg mistenker at svaret på dette er «nei», for det er nok andre ting mer enn ølet som er lokkevaren. Såvidt jeg forstår blir det avgiftskutt på snus og godis, men ikke på sigaretter. Dessuten avhenger dette regnskapet av at dagligvarekjedene i Norge lar avgiftskuttene på øl komme forbrukerne til gode, og det er kanskje ikke sikkert. Til alt overmål ligger svensk pils på rundt ned mot SEK 12, og man får Mack Arctic for SEK 13,90 i Sverige – så det er fremdeles en stor differanse i pris.

Vi får følge med og se om prisene på øl faktisk synker etter nyttår – og i så fall med hvor mye.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-11-15

Norske øltyper 1882

Det er lett å finne navnene på øltypene på 1800-tallet som bayerøl, wienerøl, pilsnerøl, bokkøl, münchnerøl, sødtøl, tyndtøl og potøl, men det er vanskeligere å finne ut hva disse ølene smakte og hva som inngikk i dem. Heldigvis har vi noen interessante kilder som kan fylle inn noen av disse dataene.

Én slik kilde er skriftet til professor Peter Waage: «Ebullioskopet og dets anvendelse ved beskatning af øl efter dets alkoholgehalt», trykket i Kristiania i 1884, men med data fra hovedsakelig 1882. Bakgrunnen synes å være et oppdrag fra Tollvesenet, som ønsket å sjekke hvor godt ebullioskopet var til å måle alkoholinnhold, og ikke minst å få korreksjonsfaktorer. Deretter publiserte også professor Waage i 1891 «Om ebullioskopet» der han ser på målenøyaktighet. Bakenfor lå ønsket om å få til en annen og mer direkte beskatning av alkohol enn maltavgiften, som var en råvareavgift. Dersom man presis og enkelt kunne måle alkoholinnholdet, så ville det være bedre å skattlegge alkoholinnholdet. Sett i ettertid vet vi at fasiten ble skatt på alkoholinnhold fra 1913, men det ble i praksis basert på indirekte beregninger av alkoholinnhold, ikke på direkte målinger.

Ebullioskopets oppbygning
Kilde: P. Waage: Om ebullioskopet, Kristiania 1884; via no.no

 
ebullioskopets oppbygning
Et ebullioskop er et instrument som måler alkoholstyrken til en væske ved å måle dens kokepunkt. Dersom man klarer å unngå at særlig mye av væsken fordamper og man kan måle kokepunktet nøyaktig, har man et godt estimat for alko holinnholdet, etter justering for lufttrykk.

Professor Waage samarbeidet med bryggeribestyrer Jonassen ved Lundetangen Bryggeri i Skien om dette. I Trondheim var det Trondhjems Tekniske Læreanstalt under ledelse av direktør Schøyen som gjorde målingene. Han hadde kjemiutdanning fra Wiesbaden, samt at han var apoteker, og forøvrig endte han som stortingsmann.

Hvilket trondheimsbryggeri var det? Tja, jeg tipper utfra at de refererer til Trondhjem uten noe ytterligere spesifisering at det kan ha vært Trondhjems Bryggeri, som var en videreføring av Schreiners bryggeri. Men det kan også ha vært E. C. Dahls, som lå litt nærmere læreanstalten rent fysisk (den lå i det som idag er Trondheim Rådhus). Læreanstalten var forresten en forløper for NTH og dermed NTNU, og de utdannet en rekke norske bryggere på 1800-tallet.

Til sammen sjekket de tre tallrike øl ved Lundetangen, Nora og i Trondheim. I disse målingene ble det målt SG før gjær ble tilsatt og deretter med jevne mellomrom, typisk hver dag i under primærgjæringen, slik at de kunne beregne reell alkoholstyrke og sammenholde den med målt alkoholstyrke.

Arbeidet synes å være motivert av vise at målemetoden var nøyaktig ved måling av øl. Forsåvidt var jo målemetoden nøyaktig nøyaktig, men man trengte å lage korreksjonsfaktorer for typiske norske øl, for å kompensere for at de inneholdet ikke bare alkohol og vann, men også ulike sukkerarter og annet. Sånn sett er det et grundig, omfattende og nitidig arbeide, som essensielt konkluderer med at målemetodene er tilstrekkelig nøyaktige. Men for oss er det imidlertid langt mer interessant hva vi kan lese ut om datidens øltyper og bryggeteknikk. Waage konkluderer med at de ikke har nok data for hver enkelt øltype til å bestemme nøyaktigheten tilstrekkelig og lage korreksjonstabeller, men det er uansett nok data til at vi kan si noe om øltypene.

Og så må jeg ile til med noen forbehold. Dette sier noe om øltypene som ble brygget i 1882, men det kan ha vært annerledes om vi beveger oss tidligere eller senere. Dessuten sier det noe om ølene ved disse tre bryggeriene, mens andre bryggerier kan ha avveket noe. Dog må det påpekes at dette arbeidets art forutsatte at man måle på nettopp typiske eksemplarer av disse øltypene.

Jeg skal dele dette opp beskrivelsene av disse to skriftene i minst to deler. Her først skal jeg se overordnet på øltyper og deres styrke og restsødme. I senere deler skal jeg grave meg dypere ned i hva vi kan lese om bryggeteknikk utfra dette.

La oss først se på 1884-skriftet. Her måles alkohol i volumprosent, mens ekstrakt måles i grader Balling, som mer eller mindre er det samme som grader Plato. Den observante leser av originaldokumentet vil raskt se at disse ølene ser temmelig søte ut, men her er nok svaret at professor Waage har omregnet fra «apparent extract» som er den målte verdien til «real extract», hvilket gir høyere verdier enn om man hadde holdt seg til de faktisk målte verdiene – som er det som bryggere og hjemmebryggere gjør i det daglige. Se forøvrig en diskusjon om dette på slutten av innlegget. Jeg har under valgt å konvertere tilbake, slik at det er lettere tilgjengelig for hjemmebryggere og andre.

Forresten vil det sikkert irritere profesjonelle bryggere og glede hjemmebryggere at dokumentet ser ut å være basert på bruk av gravity snarere enn ekstrakt for de konkrete målingene (i hvert fall hos Nora) – den måleenheten som de proffe bryggerne mener er noe hjemmebryggertull. I kommentarfeltet for en rekke målinger er det nemlig spesifisert det som ser ut som gravity – altså egenvekten på en måte som indikerer at dette var rådataene.

Så til øltypene utfra et summarisk sammendrag etter gjennomblading av dataene (her er det beholdt real extract, se på slutten for hvordan omregne det til apparent extract):

  • Bayerøl ved Nora synes å ligge på FG rundt 5,0-5,5°P (ca 1,012-1,016) og 5,2-5,7% abv. Hovedgjæringen var unnagjort på rundt to uker, mens med ettergjæringen gikk hele gjæringsforløpet på rundt 130-150 dager frem til tapping.

  • Bayerøl fra Trondhjem ligger på 4,5-6,6°P i FG og abv på 4,6-5,4%, og med et gjæringsforløp på fra 60-130 dager. Men disse tallene er litt vanskeligere å lese, da man har kjørt ulike ettergjæringer på lab og i læreanstaltens kjeller i tillegg til i bryggerikjelleren.

  • Bayerøl fra Skien med abv på 4,7-5,7% med gjæringsforløp frem mot flasking på 70-114 dager.

  • Bockøl ved Nora er det kun en måling av, med FG på 8,40°P og 6,1% ABV og et forbausende kort gjæringsforløp på «bare» 107 dager før tapping.

  • Bockøl fra Trondhjem ligger på FG på 9,8-10,2°P og abv 6,1-7,1, med 86-230 dagers gjæringsforløp

  • Wienerøl fra Nora har FG på 4,4-4,7°P (ca 1,010-1,011) og ABV 4,7%-4,8% og et gjæringsforløp på totalt 50-70 dager. Det er også et forløp som går over 170 dager, med FG på 4,96 og ABV 5,37%, men det er notert som kommentar at det var laget med svært lite humle og at gjæringen ikke kom igang, noe som ble tilskrevet den lille humlemengden.

  • Sødtøl fra Nora ligger på FG på 5,7-7,5°P og abv på 2,9-4.0% og en gjæringslengde på rundt 2-4 uker, mens noen brygg kan ligge opptil et par måneder.

  • Sødtøl fra Trondhjem ligger på FG på 5,4-5,7°P og abv på 3,2-3,6% og et gjæringsforløp frem mot tapping på 46-60 dager.

    Sødtøl fra Skien er det bare to brygg på og det er litt ufullstendig, en hovedgjæring på 7 dager, med FG på 8,5°P og abv på 2,9%; samt en ettergjæring på dag 12-39 med abv 4,1 og uten FG-måling. Det virker ikke som om denne hovedgjæringen og ettergjæringen er fra to ulike brygg.

  • Tyndtøl fra Nora ligger på FG 4,2-5,5°P og abv på 1,7-2,2%, med et gjæringsforløp på 2-3 uker.

Skriftet er stappfullt av tall, og lider litt under at de tre som har målt har hatt et temmelig fritt format. Det er vel mer tre ulike logger som Waage har forsøkt å sammenstille i tabellform.

Tenker vi oss en bayer på 5,2% og 5,2°P real extract, så blir det 3.34 i apparent extract, eller 1.013, som treffer Norbryggs typedefinisjoner i alkoholstyrke men er litt tynnere enn Münchener Dunkel (typedef 2D). Sammenligner vi med dagens norske bayer, er den litt sterkere enn denne. Ser på på en bokk fra Trondheim, på 6,6% og 10,0°P, så blir det 7,64°P i apparent extract eller 1,031. Det treffer dypedefinisjonen på Bock (3B) godt på alkoholstyrke men er endel søtere.

La oss så se på 1891-skriftet, der målet var å finne ut hvor nøyaktig en vanlig tollkontrollør kunne avlese instrumentet. I løpet av en måned ble det daglig hentet ut fire identiske ølprøver, som ble analysert av de tre kontrollørene, samt av en kjemiker, og så ble det kontrollmålt med et pyknometer som skulle gi korrekt svar med 4 desimalers nøyaktighet. For oss er det interessante at vi her har nøyaktige målinger av alkoholinnhold for de ulike ølene, og her er et sammendrag.

  • Bayerøl ser ut til å ha ligget på typisk 5,3%, men har i tallmaterialet strukket seg fra 4,67% til 5,68%.

  • Bockøl strekker seg i materialet fra 5,99% til 7,12%.

  • Pilsnerøl er det bare to målinger på, begge på 4,85%.

  • Münchnerøl høres ut som det samme som bayerøl, men er i denne sammenhengen representert med to målinger, som er 3,35% og 3,38%. Det høres med andre ord ut som en variant av lav-alkohol i bayerøl-stil.

  • Potøl er representert med fem målinger som går fra 2,06% til 2,28%.

Her må det sies at det neppe har vært noe poeng å måle på spesielt typiske verdier innen hver øltype, selv om det nok har vært viktig ikke å ligge altfor langt utenfor hva som var vanlig for disse øltypene. Det er mulig at alle prøvene er hentet fra samme bryggeri, og det kan til og med tenkes at flere av prøvene er fra samme brygg, om enn hentet på ulike dager. Men uansett gir det oss presise målinger av alkoholstyrke på ølstiler som vi må anta ikke er utypiske. Vi vet ikke hvilket bryggeri det er snakk om, utover at det ligger mellom linjene at det ha vært i Oslo.

Vi ser at bokk og pilsner er temmelig likt med dagens alkoholstyrke i de samme stilene, mens bayeren også her var litt sterkere. Interessant er det også at potølet ligger på like over 2%, omtrent der lettølet ligger i våre dager, og potølet som navn ble dag også faset ut da landsølet – forløperen til dagens lettøl – ble innført.

Det andre som er interessant, er at det gir oss et innblikk i hvordan potøl, sødtøl og tyntøl ble brygget – i hvert fall på denne tiden. Essensielt er det øl med endel restsødme, men ikke særlig styrke, noe som er i tråd med andre samtidige beskrivelser. Disse øltypene gjæret langt fortere enn bayerøl. Skjønt fort ... vi snakker om en prosess på flere uker før ølet er klart til å tappes.

Dernest er det interessant å se det dokumentert at man brygget enkelte øl over 5-6 måneder, og tidvis lengre enn det. En så lang gjærings- og modningstid er nok autentisk. Men la oss tenke litt over hva det må ha kostet i oppbinding av utstyr, og for ikke å snakke om mengder av is. Vi snakker nemlig om temperaturer på ettergjæringen ned mot et par grader Celcius, selv midt på sommeren. Overgangen fra over- til undergjæring gjorde prosessen dyrere, men jeg tror ikke motivasjonen for å gjøre det utelukkende var at lagerøl var et moteprodukt. Det lå nok også under at øl gjæret så lenge ved så lave temperaturer holdt seg bedre og smakte renere.

Så var det dette med «apparent extract» og «real extract». (Og hva heter det forresten på norsk, hmm, må vel grave litt.) Før det gjærer, er de to like. Etterhvert som gjæren spiser opp sukker og lager alkohol synker mengden oppløst sukker og væsken blir lettere (dvs SG synker). Imidlertid gjør den alkoholen som skapes at væsken blir enda lettere enn det som tapet av sukker alene kan forklare. Alkohol er jo lettere enn rent vann og gjør at væsken som sukkeret er løst opp i stadig blir lettere etterhvert som gjæringen skrider fremover. Dermed er utgjæringen tilsynelatende (apparent extract) større enn den i virkeligheten er (real extract). En omregnet verdi kan utledes av de to lett forenklede formlene:

RE = 0.188 * OE + 0.8192 * AE
ABV = (OE - AE) * 0.13125

som gir apparent extract uttrykt som abv og real extract som:

AE = RE - ABV * 188/525

Professor Waage har trolig omregnet måleverdiene til «real extract». Jeg har kontrollregnet dette for noen av bryggene, og da stemmer tallene for OG, FG og ABV sånn omtrentlig, blant annet fordi SG er eksplisitt oppgitt i gravity points for noen av bryggene for Nora. I praksis må derfor de tallene som er oppgitt for FG tolkes som endel lavere dersom man er vant til å bruke måleverdiene for ekstrakt, spesielt for de sterkeste ølene.

Og takk til Nasjonalbiblioteket for at de tar vare på og tilgjengeliggjør slike perler av gamle dokumenter!

Tags: , , , , , , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-11-02

Utestedene under Corona

Vi ser stadig at pubverter rope varsko i pressen. Det er lett å forstå dem. Samtidig er det lett å forstå at noe må gjøres for å begrense smitte – men jeg tror man heller burde spille på lag med utestedene fremfor å se på dem som et problem.

Verre enn pubene er nok privatfestene, og akkurat der burde det ligge et mulighetsrom for pubene til å argumentere. For stenger man utelivsbransjen, flytter trolig flere av de sosiale møteplassene seg inn i privatsfæren, og det blir desto vanskeligere å holde oppsyn med dem. Pubene har tross alt tradisjon for å følge et strengt regelverk rundt skjenking.

Jeg har hevdet halvt på spøk at puber er samfunnskritisk infrastruktur, fordi det er en måte å treffe andre og sammen stresse ned. Det skal jo ikke stikkes under en stol at denne pandemien sliter på mange. Derfor er pubenes to beste kort på hånda at de hjelper folk med å senke skuldrene, og at det skjer på en oversiktlig og relativt sikker måte. Det basale behovet man dekker er ikke alkoholkonsumet, men det at man møter andre – under ryddige forhold. For noen er kanskje det coronahverdagens eneste lyspunkt.

Det ville vært flåsete å påstå at når det blir strengere regler, så er det «bare» opp til pubene tenke mer kreativt. Norsk alkoholpolitikk har nemlig lenge vært sentrert rundt tesen om at puber skal bastes og bindes på alle bauger og kanter, slik at de i hvert fall ikke skal klare å være kreative.

Med dagens moderate smittepress tenker jeg at man gjerne må sette begrensninger på hvor mange man møter utenfor egen husstand, og man må for all del slå ned på privatfestene. Men jeg ville håpet av myndighetene ville spilt på lag med utelivsbransjen for å tilrettelegge for en skuldersenkende øl sammen med gode venner. Lag gjerne strenge regler, men hold muligheten åpen. Er det noe utelivsbransjen er vant til, så er det strenge regelverk.

De utestedene der det har vært smitte er blitt ganske grundig hengt ut i pressen, og at vi ikke har hørt så mye til smitte på puber i det siste tolker jeg som at utestedene har tatt smittevernet alvorlig. Skulle de bryte regelverket vanker det sikkert prikker. Kommer det smitte risikerer de karantene og midlertidig stenging. Til syvende og sist er det arbeidsplassene deres det står om, og jeg er sikker på at de tar det alvorlig.

Jeg innser at smittepresset kan bli så høyt at man kort og godt må stenge ned mest mulig fysisk kontakt. Men samtidig bør vi nok ha en tidshorisont på minst et halvt år fremover. Jeg ville være langt mer bekvem med at utestedene stod for den sosiale og festlige møteplassen enn mange av alternativene. Det farligste alternativet er at dette helt flyttes over til det private rom. Der er det mindre innsyn og selv om mange vil overholde reglene. Det er nettopp der vi finner grottefestene og bryllupsfestene og studentfestene og så mye annet.

Men kunne vi ikke bare holde cafeene og slikt åpne, og servere te og kaffe? Tja, det er jo fint nok det. Men det handler om å spre folk ut i både tid og rom, og da har vi ikke råd til å overse utestedene som en del av løsningen.

Et poeng som sjelden dras frem i Corona-debatten er at dette ikke bare handler om hvorvidt man smittes, men også om smittemengden. En rekke studier indikerer at det er en sammenheng mellom den smittemengden man får (dvs antallet virus man puster inn) og hvor syk man blir (se for eksempel her og her). Dermed er smittevernet med sosial avstand og masker og slikt svært viktig selv når det ikke hindrer spredning av smitte. Vi har sett at dødeligheten har gått ned fra våren til høsten. Det er nok flere grunner til det: gjennomsnittsalderen på smittede har sunket, det testes mer, og vi er på stigende smitte der dødeligheten ligger noen uker etter smitten. Men det spiller nok også inn at tiltakene mot smittespredning gjør at mange tross alt får lavere dose med smitte, og det gir trolig mildere sykdomsforløp og lavere dødelighet.

Hva har dette med pubene å gjøre? Vel, puber har typisk et ventilasjonsanlegg, og noen har til og med overkill-versjonen fra røykelovens tidlige dager. Man skal ikke ha store ventilasjonsanlegget for at det er effektivt når lokalet aldri blir mer enn kvart fyllt. Selv om effektiv ventilering kanskje ikke eliminerer smitte, så vil det trolig redusere smittemengde og dermed gi mildere sykdomsforløp. Det er i det minste viktig for å opprettholde ledig kapasitet på sykehusene.

På den typiske privatfesten er det neppe noe ventilasjon – og oppsyn med at smittevernet overholdes er det vel så-som-så med i mange tilfeller. Dersom det blir litt for mange personer på litt for liten plass, med en meter som krymper i takt med at promillen øker, uten at noen ansvarlige holder oppsyn, uten ventilasjon og med stinn luft ... ja, jeg tipper at det er oppskriften på å få i seg en solid smittedose.

Fremfor å dytte utestedene i retning av stengning og konkurser, burde helsemyndighetene kjent sin besøkelsestid og heller sponset dem for å få flyttet privatfestene ut fra en uoversiktlig hjemmesfære og over til kontrollerte former på utestedene. Jeg forstår at det ikke ligger i ryggmargsrefleksene deres, men vi er alle for å redusere smitte og smittemengde. Da gjelder det å tenke kreativt ... klarer også helsemyndighetene å tenke kreativt?

Kanskje man kunne lagt til rette for at utestedene kunne spredd kundene bedre utover i tid. Man kunne ha ekspandert med mer uteservering, man kunne hatt lengre åpningstider og brukt differensiert prising for å lokke gjestene til seg på mer odde tidpunkter.

Og joda, jeg innser at noen noen utesteder er mindre seriøse enn andre. Men det blir feil å skjære dem alle over en kam. Eller rettere sagt sagt: det blir uhensiktsmessig å avfeie et mulig godt samarbeid med mange bare fordi noen er useriøse. Bruk heller regler og oppsyn og ikke minst internjustis for å håndtere det.

Dessverre har norsk alkoholpolitikk et slags underliggende credo om at pubverter må antas å være blottet for ansvarsfølelse og moral, og at deres handlingsrom må mures inne av paragrafer og regelverk. Dermed er det fint lite handlingsrom igjen når man egentlig trenger det mest, som i denne situasjonen. Dessverre.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Franz Sigel - 2020/11/3 06:08:00
Mye fornuftig du skriver her. Men er dessverre i ferd med å miste sympatien for serveringsbransjen og deres gjentatte «HER ER DET HELT TRYGT»-propaganda. Så bareiere bør kanskje starte med å levere et litt mer nedtonet budskap. Spesielt nå 20 av 40 utesteder i Bergen brøt smittevernreglene forrige helg. Og utelivsbransjen i Oslo bevisst har valgt å tolke «meterregelen» slik den neppe ender opp som en halvmeter en gang. Lite betyggende når resten av Europa holder 2 meters avstand. Og så må vi ikke glemme at hjemmefest og pub ikke utelukker hverandre. Puben er flinke å påpeke at folk drar på hjemmenachspiel om de må stenge for tidlig. Men ingen nevner at hjemme-vorspiel alltid er mye mer populært og utbredt... Så litt mer ydmykhet hadde vært kjekt fra utelivsbransjens side. Skjønner mange blir desperate når levebrødet er i fare. Men tror mange bør tenke over at den største risikoen er en langvarig corona-krise. Og når man nærmest insisterer på at julebord ikke bare er en menneskerett men også at det er samfunnskritisk at disse avholdes på deres etablissementer, ja da legger man opp til mange måneders forlenget pandemi...

2020-07-09

Haandbryggeriets 2019-regnskap

Regnskapet til Haandbryggeriet viser en positiv trend for de tre siste årene, etter et par magre år i 2015 og 2016. Som vist på grafen under hadde Haandbryggeriet en eventyrlig vekst og gode overskudd, frem til 2014. Da stoppet overskuddet litt opp, og så var det underskudd et par år. Men de siste tre årene har vist en ny og positiv trend.

La oss starte med en graf som viser utviklingen av inntekter og kostnader – og varebeholdning – fra Haandbryggeriet startet og frem til og med i fjor.

Regnskap for Haandbryggeriet 2006-2019

Det første vi ser er at salgsinntektene har økt for Haandbryggeriet i fjor, og mer så enn kostnadene, slik at overskuddet reelt har økt. Daglig leder Egil Hilde forteller til bloggen at det især er salget gjennom ASKO, som er distributør for Norgesgruppen som har økt, med 58%, og at det er mye fordi man gikk over til fire-pack på boks for et par produkter. Dermed har kanskje Haandbryggeriet knekt koden med hvordan man skal få ølkjøperen til å kjøpe flere enheter av samme øl.

Vi kan lese utfra denne grafen at Haandbryggeriet har lite banklån og avskrivninger. Avskrivningene (rosa) er små, og finansregnskapet (i praksis balansen av positive og negative renter) er også temmelig lite frem til 2017. Jeg tipper at det skyldes at HB de aller første årene i stor grad tilpasset gammelt utstyr fremfor å kjøpe en nøkkelferdig bryggeri. Dermed har det nok kostet mer i dugnadstimer (som ikke vises på regnskapet) enn i innkjøp. I den grad de har hatt langsiktige lån, har det vel neppe vært i bank, men fra eierne, og da med lav eller ingen rente, slik at det ikke har slått ut på finansregnskapet.

Men selv etter at Haandbryggeriet anskaffet proft bryggerutstyr fra Rolec i 2014 har de ikke økt gjeld og avskrivninger. Grunnen til dette er at bryggeriet ikke ble kjøpt, men leaset. Dermed bokføres kostnadene for dette under andre utgifter, i stedet for rentekostnader og avskrivninger. Det er nok sterkt medvirkende til at den røde del-søylen er såpass stor de siste årene. Egil Hilde forteller at denne leasingen er ferdig i 2022, og fra det tidspunktet tenker jeg vi ser kostnadene falle og overskuddet stige tilsvarende.

Grafen viser også godt det taktskiftet som skjedde i løpet av 2016. Det var denne sommeren at Norbrew forsøkte å kjøpe opp 60% av aksjene i bryggeriet, men ble blokkert av at de gjenværende aksjonærene brukte forkjøpsretten sin og deretter fikk inn andre, nye aksjonærer. Dette skapte en temmelig vanskelig situasjon for HB, og er sikkert sterkt medvirkende til fallet i aktivitet fra 2016 til 2017. Blant annet Amundsen Bryggeri, 7 Fjell Bryggeri og Austmann Bryggeri kom inn på eiersiden, og de eier idag tilsammen litt over en fjerdedel av HB. Samtidig forsvant to av de opprinnelige gründerne helt ut av selskapet, og jeg tipper at det synes på krympende lønnskostnad. Formodentlig ble det også en omstrukturering av gjelda, som trolig vises på grafen som at finansresultatet (dvs renter) gav økte kostnader.

At Haandbryggeriet unngikk å bli kjøpt opp av Norbrew må vel kunne beskrives som at de unngikk en sikker død. Såvidt jeg husker er alle andre selskaper som ble trukket inn i Norbrew-systemet gått konkurs, samtidig som det var steile personkonflikter internt i Norbrew. Når vi nå sitter med fasiten rundt Norbrew-opplegget, så er det umulig å se for seg at Haandbryggeriet i 2016 skulle kunne komme levende ut av å bli sugd inn i dette.

Tilsynelatende har Haandbryggeriet krympet rentekostnadene i 2019, men ikke så mye som det kan synes på figuren, for under posten «andre finansinntekter» har det kommet inn en god del penger, samtidig som rentekostnadene har holdt seg. Egil Hilde knytter det mot oppgjøret i forbindelse med at bryggeriet ble tvangsflyttet fra Brakerøya, siden de fikk dekket alle kostnader i forbindelse med flyttingen til Tangen.

Vi ser også at Haandbryggeriet har et temmelig høy varebeholdning, på over 6 mill. Det tilsvarer litt mer enn et helt års varekostnad. Bloggen har spurt Egil Hilde om det, og han forteller at det hovedsaklig er to grunner til det. For det første har de liggende 50.000 liter surøl på trefat, og det er jo øl som trenger litt tid før det kan slippes på markedet. Jeg tipper at de ikke får problemer med å få solgt dette til god pris, så det er en liten gullreserve. Dernest forteller han videre: «[I] tillegg har vi hatt veldig mange typer øl som selger seint, vi har kuttet ned på en del av disse i år.» Ser vi på websidene deres, finner vi at de har 19 i «core range» mens det er 13 sesong- og roterende øl. Og det er vel egentlig nok og vel så det.

La meg fortelle litt om hvorfor jeg ofte fokuserer såpass mye på verdien av varebeholdningen: det er en interessant, men ofte vanskelig parameter å bedømme. I beste fall er det underprisede lagringsøl som vil løfte kommende års resultater i det de rulles ut døra og fortjenesten kan regnskapsføres. I verste fall er det ikke helt vellykkede øl som man har beholdt på lageret i håp om at det kanskje skulle utvikle seg i bedre retning. Begge deler har stor innvirkning på økonomien fremover. En tredje mulighet er at dersom salget stopper litt opp, så er det ikke lett å justere produksjonen i en fei, Dermed vil synkende salg og økende varebeholdning kunne være en mulig indikator på at det begynner å gå i en gal retning for et bryggeri. For å gjøre det enda vanskeligere så omfatter varebeholdningen også råvarer. Varebeholdningen sier noe signifikant om småbryggeriene, selv om det ofte vanskelig å tolke hva.

Haandbryggeriet har i likhet med mange andre mikrobryggeri i praksis hatt et platå på inntekter og kostnader etter 2014. Vi ser at inntektene økte noe fra 2018 til 2019, og samtidig sank varebeholdningen litt for første gang på flere år. Kombinasjonen av dette er et godt tegn, siden det indikerer det motsatte av at man «produserer for lager». Forhåpentlig er dette starten på en ny og positiv trend for dem.

Haandbryggeriet flyttet til Brakerøya i 2014, og anskaffet samtidig nytt bryggeri fra tyske Rolec Prozess- und Brautechnik. Kombinert med at en slik flytteprosess spiser fokus og tid som man ikke kan bruke på å brygge godt øl, så det forklarer at ikke overskuddet var større i 2014.

Ekstra uheldige var de da man måtte flytte på ny, siden det skal bygges sykehus på Brakerøya. Selv om de får dekket alle kostnader ved en slik tvungen flytting, så spiser det masse tid og energi og fokus. Dermed blir det mindre rom for justering av eksisterende øl og utvikling av nye. Nå har de imidlertid kommet på plass i nye lokaler og kan fokusere mer på bryggingen enn på bryggeriet. Hilde forteller «Vi planlegger for vekst, vi har et anlegg som vi kan produserer dobbelt av hva vi produserer nå, så målet er å kunne utnytte dette anlegget fullt ut.»

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-30

Beer is good for you?

Guinness hadde en lenge reklame som hadde slagordet «Guinness is good for you» som gjennomgangstema, men om jeg har forstått rett, måtte de kutte slagordet ned til «Guinness is good» da det ikke kunne tilstrekkelig dokumenteres at øl var bra for helsa. Imidlertid, et team av forskere i USA mener nå å kunne koble et moderat alkoholforbruk mot positive helseeffekter.

Fra tid til annen kan man snuble over nyheter om at noen har vist at moderat mengde med alkohol – typisk vin eller øl – er bra for deg. Ofte er jeg litt skeptisk til slikt, især dersom det kommer fra et forskningsinstitutt eller oppdragsgivere som man kan mistenke for ikke å være helt objektive til temaet.

Dernest er jeg litt skeptisk fordi denslags ikke er trivielt å dokumentere. Det er masse problemstillinger man kan gå seg vill i. For eksempel, la oss anta at folk som er sykelige drikker mindre enn gjennomsnittet, enten fordi de ikke vil utsette seg for farer, fordi de føler seg friske nok til å drikke, eller kanskje de bor på en helseinstitusjon der det ikke er mulig å drikke. Siden de er sykelige kan det tenkes at de dør fortere enn sine friske og raske jevnaldrende. Men er er ikke dermed mangelen på alkohol som sendte dem i en tidlig grav. Derfor er denne typen forskning et minefelt, og man skal ha godt grep om statistikk og forskningsmetoder for å komme helskinnet gjennom.

I en artikkel publisert av JAMA Network Open har forskere ved University of Georgia koblet et moderat alkoholforbruk med god helse, eller i hvert fall gode kognitive evner. Og de har forsøkt å filtrere bort den typen feilkilder som jeg skisserte over.

JAMA Network Open er en peer-reviewed journal utgitt av American Medical Association (som AMA i JAMA). Du finner artikkelen her: Ruiyuan Zhang et al. Association of Low to Moderate Alcohol Drinking With Cognitive Functions From Middle to Older Age Among US Adults. JAMA Network Open, 2020; 3 (6): e207922 DOI: 10.1001/jamanetworkopen.2020.7922 og derifra er det link til nedlastbar PDF.

I artikkelen konkluderer de med at et forbruk på 10-14 enheter var knyttet til det beste utfallet for utviklingen av kognitive evner. Eller som de skriver: Low to moderate drinking (<8 drinks per week for women and <15 drinks per week for men) was significantly associated with a consistently high cognitive function trajectory and a lower rate of cognitive decline.

Her må det nevnes at når det snakkes om «drinks» virker det som man talte enhetene i flasker og drinker og vinglass, og altså at det ikke er snakk om den typen alkoholenheter som tidvis er annonsert på flaskene, og der en halvliter på 6% ABV blir tre alkoholenheter. Sånn sett vil jo 15 enheter si 2 flasker øl om dagen. Og det er jo en behagelig vid definsjon på moderat alkoholforbruk.

Undersøkelsen sier ingenting om hvorfor det skulle være en sammenheng. Kanskje det er så enkelt som at en øl eller to hjelper til med å stresse ned og å nyte livet? Undersøkelsen bør heller ikke ukritisk tas som en oppskrift på forbedret helse, for det trenger jo ikke å være alkoholen som gir effekten, det kan jo være at den livsholdningen som gjør at du tar en øl nå og da også er den avslappede men selvbeherskede livsholdningen som også gir deg fordeler rundt kognitive evner.

Her må det legges til at det finnes masse lignende undersøkelser, og resultatene spriker endel. Men kanskje disse forskerne har rett, og at de har dokumentert at øl er bra for deg? Kanskje Guinness hadde rett i at «Guinness is good for you»?

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-28

Kinns regnskap 2019

Kinn har i mange år stabilt levert solide og bekvemme overskudd, selv i tider der mange andre småbryggerier har slitt. Det er liksom aldri noe tull i økonomien deres. Men for 2019-regnskapet ser vil tilløp til at perfektheten slår litt sprekker.

En av særegenhetene ved Kinn er at de byttet selskap ved nyttår 2017/2018. Det gamle selskapet ble infusjonert i et nystartet selskap – begge med samme navn: Kinn Bryggeri. Derfor viser jeg resultatet fra det gamle selskapet frem til og med 2017, og så resultatet fra det nye etter det.

Regnskap for Kinn Bryggeri 2009-2020

Her ser vi ganske godt hvordan Kinn ekspanderte kraftig i starten, med store overskudd i årene fra og med 2014. Ser vi bort fra de aller første årene, så er 2019 det første året der overskuddet har krympet betraktelig. Skjønt, de går med et helt greit overskudd på 195 tusen før skatt. Og siden det er kalkulert inn 1,71 mill i avskrivninger for 2019, så er et lite overskudd fremdeles et knall godt resultat.

Vi ser at bryggeriet har nådd et slags nivå der de har ligget de siste tre årene. Dette er noe vi ser igjen i flere av de mellomstore (eller de store blant de små): Det var kraftig vekst i det vi kan kalle ekspansjonsperioden for norske mikrobryggerier, ofte med 2014 som det året med størst vekst og nærmest bunnløs optimisme, og så ser vi at veksten dabber noe av i 2015, og deretter det stopper det gradvis opp.

Grafen over viser at selv om Kinn stort sett har gått skuddfri gjennom de varierende konjunkturene de siste årene, men nå virker det som de kanskje er i ferd med å bli innhentet av realitetene. Salgsinntekt synker fra 25,0 mill til 24,4 mill, mens driftskostnadene stiger fra 22,9 mill til 24,0 mill. Det gjør at driftsresultatet krymper fra 2,36 mill i fjor til 468 tusen i år.

Vi ser også tilløp til et annet mønster som en rekke småbryggerier viser i dårlige år: at varelaget øker, mens inntektene går ned. Rett nok er varelager vanskelig å vurdere. For det første er det en blanding av råvarer og mer eller mindre ferdige varer, og for det andre vil varelageret øke dersom man brygger mer eksklusive øl som trenger modning - for eksempel fatlagring. En annen tolkning er at med et produkt der man må planlegge produksjonen såpass lang tid i forveien, er det ikke lett å ta ned produksjon og innkjøp av nye råvarer i forhold til kommende nedgang i salget.

Det som skyver kostnadene oppover i 2019 er lønninger, som øker med ca 1 mill. Forsåvidt beskriver note 10 i regnskapene de siste to årene at det var 13 årsverk begge år. Det er litt økning av pensjonskostnader, men egentlig virker det som i bunn og grunn er lønnsnivået i bryggeriet har som økt. Lønn til daglig leder har gått litt opp, men det forklarer ikke mye de økede lønnskostnadene. Forresten er lønn for 2019 på nivå med 2017 og over en halv mill under lønn for 2016. Så kanskje det bare var 2018 som hadde lave lønnskostnader?

Kinn betaler til og med utbytte til eierne, som er Espen Lothe og hans kone – de eier en halvdel hver. I 2019 ble det betalt ut 350.000 i utbytte, som er en halvering i forhold til 2018. I tillegg er det også betalt 1,83 mill til personer i styret, som i tillegg til de to aksjonærene omfatter en styreformann. Sånn sett er nok bryggeriet helt grei butikk for eierne.

Det som blir spennende nå, er om bryggeriet sklir videre ned i fallende inntekter og økende kostnader, eller om de klarer å hindre at 2019 blir starten på en negativ trend.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Den viktigste statistikken

I år er den viktigste statistikken for bryggerier og utesteder kanskje ikke ølsalget i seg selv, men trackingen av Corona-smitte, og ikke minst statistikken for Norge. Hvorfor?

Corona er ikke over, og vaksine ser ut til å ligge langt frem i tid. Flokkimmunitet var en vakker tanke men kanskje en blindvei, ettersom det ser ut som immunitet er relativt kortvarig, spesielt for de som var asymptomatiske.

Vi er ferdig med festtalene over den nasjonale Corona-dugnaden. Som med dugnadene i borettslaget, så ble en litt vankelmodig entusiasme undertrykket av pliktfølelse. Og liksom med borettslagsdugnadene har vi ikke særlig lyst til å gjenta det på minst ett års tid.

Statistikken idag viser at man har smitten stort sett under kontroll, men det kan lett flamme opp igjen, spesielt i situasjoner der man er tettpakket og bruker høy stemme – korøvelser, demonstrasjoner, fotballtribuner – og ikke minst puber. Det er visst fremdeles en regel om 1 meter som gjelder, men meteren blir kortere og kortere, i hvert fall her i Trøndelag.

Hva hvis smitten skulle øke eksponentielt i noen uker fremover, og man mister kontrollen over smittespredning. Se for deg at Regjeringen trommer sammen til ny dugnad rundt nedstenging av hele eller deler av landet sånn circa midt i fellesferien. Ville det i det hele tatt vært mulig å få med folk på det?

For bryggeriene, og især småbryggeriene som nylig har fått litt pusterom, ville det vært en tragedie. Men det er mitt inntrykk at forsiktighetsreglene som ble pisket inn denne våren i stor grad er blitt trykket nedover og bakover i hukommelsen. Det virker som mange, kanskje de fleste, tenker at nå er det over – i hvert fall her i Norge. Bortsett fra utenlandsreiser er det for det meste business as usual – pluss litt håndsprit. Nei forresten, business as usual med et sosialt etterslep å skulle ta igjen … party on!

Nettopp utestedene, spesielt innendørs, er utsatte for nedstengning. For det første er det vanskelig å argumentere med at de er samfunnskritiske. Dernest tenderer de i sin natur til å bli overfylte og tettpakkede, samt at støy og musikk (og ikke minst promille) gjør at man ofte snakker høyrøstet. Vi har sett superspreder-hendelser på fotballtribuner, korøvelser og i halleluja-kirker, og en slags fellesnevner er tettpakket høylytthet. Under det begrepet sogner også pubene.

Jeg tør ikke tenke på hva som vil skje med småbryggeriene dersom det i juli skulle bli en ny runde med et par tørre måneder i Horeka-segmentet, og et dertil hørende rasert sommersalg.

Skjenkemyndighetene har brukt mye tid og krefter i mange år på å forsøke å få alle utesteder til å følge regler, med variabel suksess. Det er ikke sikkert at helsemyndighetene har særlig bedre hell med smittevernregler. Den store forskjellen er at skjenkemyndighetene straffer individuelt, mens helsemyndighetene straffer kollektivt og kan stenge ned alle. Utelivsbransjen har en betydelig andel små aktører med diskuterbar seriøsitet. Det virker som de ofte tenker kortsiktig gevinst, og det kan slå veldig uheldig ut i disse Corona-tider.

Jeg skal ikke spå smitteutviklingen fremover, hverken på sommeren med sommerølsalget eller utover høsten og frem mot julebordssesongen. Men jeg tror den viktigste statistikken som småbryggeriene bør følge med på er smitteutviklingen av Corona, for den kan vise seg å være temmelig direkte koblet med økonomien til deres.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-27

Ægirs regnskap 2019

Ægirs 2019-regnskap er ikke oppløftende lesning ved første øyekast. Tapene har økt og marginene ser ut til å falle. Men det er ikke helsvart, og dessuten har bryggeriet et konsern i ryggen som kan holde dem flytende i en krevende periode.

For å hoppe rett inn i det: Inntektene falt fra 19,6 mill til 16,0 mill, mens kostnadene ikke falt like mye, fra 20,2 mill til 18,0 mill. Det vil si 3,6 mill eller 18,3% ned i inntekter, mens det er bare 2,2 mill eller 12,2% ned i kostnader. Vakkert er det jo ikke, men det er vel heller ikke skrekkelig eller alarmerende. Og de har jo tross alt en forholdsvis stor markedsandel.

Jeg har satt opp følgende graf som representerer noen nøkkeltall i regnskapet tilbake til 2011. Dette var året da selskapet ble startet. Selve bryggeriet er eldre, men i starten ble det brygget i regi av et annet selskap som også drev med andre ting, så det er greit å begynne med 2011, selv om det første reelle regnskapsåret var 2012.

Regnskap for Ægir for 2011-2019

I denne figuren er kostnadene vist som søyler, delt opp i de viktigste kategoriene. Nedenfra opp er det varekostnad, lønn, andre kostnader, finanskostnad og avskrivinger. Det er også omtrentlig den rekkefølgen i hvor tett kostnadene er knyttet til bryggingen. Grafen viser salgsinntekt, og dersom denne ligger over søylene er det overskudd før skatt.

Ser vi nærmere på tallene er det flere ting å legge merke til. Ægir bokfører avgifter til Staten som egen post, som negativ inntekt som spiser av salgsinntekt. Siden alkoholavgiftene er noenlunde proporsjonale med salgsvolum er det interessant å se at selv om inntektene gikk såpass kraftig ned, så gikk særavgiften til Staten opp fra 1,88 mill til 2,00 mill, eller 6,38%, som må være endel mer enn den årlige oppjusteringen.

Det er noe som vil kunne forklares med at de har solgt mer øl, men til dårligere generell inntjening. En alternativ tolkning er at de kan ha solgt endel mer sterkere øl, men jeg tviler. Ifølge en artikkel i DN.no er årsaken at øleksporten fra Ægir har falt dramatisk, mens det har vært en viss økning i salg på butikk og pol. Øleksporten betales det jo ikke avgifter for, så det er en tilforlatelig forklaring på de tallene vi ser.

Videre, ser vi på utgiftene, ser vi at varekostnad sank fra 7,31 mill til 6,18 mill, altså en nedgang på 15,4%; mens annen driftskostnad sank fra 5,38 mill til 5,00 mill, altså en nedgang på 7,06%. Utgifter til lønn og avskrivninger har holdt seg på samme nivå. Det er logisk at varekost endrer seg raskt med endret produksjon, mens lønn og andre kostnader tar lengre tid å justere.

Tapet er absorbert av andre selskaper i konsernet, som har spyttet inn midler til bryggeriet, og uten dette ville man spist av aksjekapitalen. Verdien av varelager har økt fra 3,68 mill til 4,55 mill, og selv om vi ikke vet hvor mye av dette som er ferdigvarer og hvor mye som er råvarer, så kan det nok delvis forklare hvorfor kostnadene øker så mye mer enn inntektene. Merk at varelageret har fortsatt å stige selv om inntekter og kostnader ser ut til å ha truffet et slags platå – skjønt de kan jo økt andelen av øl som trenger en del modning. Dette vil si at verdien av varelager nå er ca en fjerdedel av kostnadene i 2019. Det er sjelden bra å produsere øl for varelager. Både bankinnskudd og kundefordringer er relativt lave, så varelageret er den største posten blant omløpsmidlene for 2019.

Ægir har regnskapsmessig tilsynelatende hanglet noen år, men strengt tatt ser det verre ut på papiret enn det trolig er. Driftsunderskuddet var størst i 2016 og 2017, da det lå på mellom 2,5 og 3,0 mill. Superåret var 2014, med et driftsoverskudd på 6,20 mill.

Utfra grafen over ser vi hvordan 2013 og 2014 var bryggeriets mest gyldne år med store overskudd. Vi ser også hvordan de første årene var preget av økning i kostnader, men også stor økning i inntekter. Det verste året var trolig 2016, da både inntekter og varekost falt uten at øvrige kostnader falt tilsvarende. Jeg har tidligere skrevet om denne perioden, som var preget av oppgradering av bryggeri, leiebrygging mens man selv var uten bryggeri, og ikke minst et kraftig fall i salgsvolum da man gikk fra 50cl til 33cl flasker.

De siste fire årene har utgiftene vært større enn inntektene, men vi ser utfra grafen at tapet er i størrelsesorden av avskrivningene. Nå skal ikke jeg påstå at avskrivninger ikke er «ekte» utgifter. Avskrivning fordeler kostnaden ved store utstyrsinnkjøp over flere regnskapsår. Men det er en kostnad som ikke genererer årlige, løpende fakturaer – men det spiser av overskudet i regnskapet, og dermed av skattekostnad i gode år, og akkumulerer til en utsatt skattefordel i dårlige år. Sånn sett heller jeg til at det er mer en regnskapsmessig sak, enn en reell del av driftsregnskapet. Og ser vi bort fra avskrivninger, så går Ægir i balanse, skjønt de ikke legger seg opp midler til den dagen de trenger nytt utstyr. På den andre siden har de en temmelig aggressiv avskrivningstid som er langt kortere enn utstyrets formodentlige levetid, spesielt siden de ser ut til å ha lanser på et produksjonsplatå, så da er det kanskje ikke så farlig ...?

Ser vi på gjelda, er det 10,1 mill i langsiktig og 5,96 mill i kortsiktig gjeld, og 9,26 mill er gjeld til finansinstitusjoner. Her er imidlertid bildet litt mer differensiert. I fjor betalte de ned nesten 2 mill på langsiktig gjeld. Og ser vi på note 6 i regnskapet står det at ingen andel av gjelda har en levetid på over fem år. Det vil si at selskapet ser ut til å ha en halsbrekkende nedbetaling av gjelda med rundt 2 mill pr år. Det er ikke så lett i disse tider, og vi ser også at selv om langsiktig gjeld synker, så stiger den kortsiktige gjelda fra 3,30 mill til 5,96 mill, slik at totalgjelda øker med rundt 0,8 mill. I praksis ser man ut til å ha flyttet langsiktig bankgjeld over til kortsiktig konserngjeld.

Men når gjeld og avskrivninger om få år er tilbakelagt, så ser resten av økonomien grei ut. Og utstyret lever nok mye lengre enn avskrivingstiden, og etter det burde bryggeriet gå med brukbare overskudd.

Det er også verd å trekke frem at de har opprettholdt lønn i en periode der inntektene har sunket – og de er tross alt i en bransje der endel småbryggerier ikke engang har rom for å betale lønn. Sånn sett ligger Ægir godt an. Corona rammet selvfølgelig ikke 2019-regnskapet. Men det blir interessant å se 2020-regnskapet, for Flåm – der bryggeriet holder til – er et overveiende turistbasert sted, og de har nok merket konjunkturene i turistbransjen. Men Ægir er heldigvis langt mer enn salget i selve Flåm.

Tags: .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2020-06-23

Hva lokalbrygg.no gjør rett

På en britisk pub bestilte jeg en gang «another», og ble et øyeblikk litt perpleks da jeg umiddelbart fikk en pint av det samme ølet jeg nettopp hadde drukket. Dels skyldtes det min språklige tabbe, men dels skyldtes det også fortolkningen om hvorvidt «en ny øl» betyr en ny type øl, eller et nytt glass med samme ølet. Med dét som bakgrunn skal jeg forsøke å utdype hva jeg mener er achilleshelen i forretningsmodellen til Gulating-utsalgene, og hvorfor lokalbrygg.no kan ha en glitrende fremtid.

Det jeg skrev for noen dager siden var: Gulatingkonseptet har nemlig tre sårbare punkter: a) nok kunder, b) at disse handler samme vare mer enn en gang, og c) at kundene ikke skyr hyllevarmere som har stått en stund. Jeg har lyst til å utdype det litt mer, og forklare hva jeg tror er en svakhet i forretningsmodellen til Gulating, og hvorfor lokalbrygg.no kanskje kan gjøre det rett.

La meg først presentere noe vi alle kjenner: kolonialbutikken. Der kjøper du melk, brød, pasta og kaffe. Når du har drukket opp melka, går du dit og kjøper en ny liter med melk. Typisk er det alltid den samme varianten melk du kjøper, fra den samme produsenten. Selv om butikken måtte ha 20 sorter brød, så er det fremdeles et mindre utvalg du varierer mellom. Kall det forbrukskjøp eller enda-en-kjøp: kjøp, bruk, gjenta. Det dekker et ernæringsbehov.

La meg så trekke inn en bokhandel. Der går du definitivt ikke for å kjøpe en bok du allerede har lest. Der går du for å handle til en ny opplevelse. Sammenligningen halter litt, siden en bok kan leses mange ganger uten at du må kjøpe den på ny, men en kino har samme egenskapen: du møter opp med innstillingen: hva er det jeg ikke har lest eller sett før. Kall det opplevelseskjøp eller noe-nytt-kjøp.

For kolonialbutikken handler det derfor om utvalgsstabilitet, dvs at det ikke går tomt for brød eller melk, og at det smaker det samme gamle kjente. Mens for bokhandelen eller kinoen handler det om utvalgsbredde: at de har noe du ikke har lest eller sett før, og gjerne noe som er nytt, og som nettopp har fått terningkast seks, eller som ligger på ti-på-topp-listene.

Mener jeg dermed at ingen ølkjøper tenker forbrukskjøp? Nei, det er selvfølgelig mange ølkjøpere som kjøper mange bokser av samme ølet, enten fordi det er favorittølet deres eller fordi det er «bare et øl». Du spotter dem lettest i kassa på dagligvarebutikken, og ølet de kjøper (typisk i sixpack) er vanligvis ikke det jeg ville karakterisert som spennende.

Både kino og bokhandel har ytre rammer som tvinger frem en viss begrensing i utvalget. I bokhandelen finner du knapt bøker som er over to år gamle – for de går på Mammutsalg eller til forbrenning. På kino er det langt kortere omløptid. Ingen av dem takler det som heter «the long tail» på noen god måte. I the long tail er det mange ulike produkter og mange kjøpere, men svært lite salgsvolum pr produkt – men det stiller spesielle krav til lagerhold og logistikk. Har du forresten noensinne undret deg over at filmklassikere og filmsuksesser nærmest aldri kommer tilbake på kino … selv ikke når det har kommet en ny generasjon med kinogåere? Du må på Filmklubben for de som skal se gamle filmer på ny. Og kunne ikke kinoene ha økt utvalgsbredden ved å vise de nyeste filmene bare en gang om dagen fremfor å la dem kjøre i loop hele dagen på flere saler? Nei, for det er ikke slik kino og opplevelseskjøp fungerer.

Dersom preferansene dine er å smake noe nytt fremfor å smake noe kjent, dvs at du kjøper øl à la opplevelseskjøp, så går det ikke lang tid før den lokale dagligvarehandelen er blitt litt kjedelig. Og da oppgraderer du til den lokale Gulatingbutikken – skjønt lokal ... for de fleste er det nok noe reisetid til sin nærmeste.

Hva møter deg på Gulating? Masse øl! Men egentlig er det fremdeles dagligvaremodellen: et mer eller mindre fast-ish utvalg, det er bare veldig mye bredere. Så der din lokale dagligvare er ferdig utforsket på et par uker, så varer Gulating i hvert fall noen måneder. Men en vakker dag er du der: Gulatingbutikken oppleves plutselig som full av har-smakt'er og ikke-interessert-i'er. Det er litt som når du en periode har gått litt ofte på kino, og dagen kommer da den bare viser filmer du enten har sett eller du ikke kunne tenke deg til å se.

Den første utfordringen for Gulatingbutikkene er dermed å få nok faste kunder med faste ølkjøp – som stadig kommer tilbake for å kjøpe mer av samme øl slik de går på Rema for å kjøpe brød og melk. De har nok endel, men har de nok slike kunder til å drive det rundt?

Den andre utfordringen for Gulatingbutikkene er at dersom du skal ha faste kunder med faste ølkjøp, så må du levere en stabil vare. Det er ikke optimalt å langtidsplassere en ferskvare som øl på butikkhyller. Nedstøvete ølflasker er vanligvis et dårlig tegn, i hvert fall i styrkesegmentet opp til 4,7%. Og saken blir ikke bedre av at lagring i butikk trolig er det minste problemet, for småbryggeriene klarer ofte ikke å holde lav nok variasjon og høy nok lagringsstabilitet på produktene sine til at en fast ølkjøper alltid kan forvente å få favorittølet sitt til eksakt samme smak i enden av logistikkjeden.

Dermed faller Gulating mellom to stoler. På den ene siden er det nærmest uoverkommelig å alltid ha noe nytt for de som er ute etter opplevelseskjøp, og på den andre siden er det utfordrende å gi et stabilt produkt til de volumkjøp-kundene som ikke allerede er forsynt med dagligvare.

Noen vil kanskje innvende at Vinmonopolet har fått til å ha et stort, nasjonalt nett av butikker som understøtter både forbrukskjøp og opplevelseskjøp. Ja, men de har monopol over 4,7% og slipper å konkurrere med dagligvare.

Så hva kan Gulating gjøre?

  • De kan forsøke å spesialisere på noen få, stabile merkevarer der de sikter på volumsalg til faste kunder. Det har de vel allerede gjort med Dragur-serien som er brygget rundt om på ulike bryggerier, uten at det ser ut til å ha blitt noen dundrende suksess, for det er utfordrende å konkurrere med dagligvare på dette på denne forbrukskjøpsmodellen.

  • De kan sikte enda hardere på opplevelsekjøp, og satse på sylferskt øl i one-off batcher og spesialimport, og bryggerier som ofte brygger sære ting i små volum. Da kunne de i samarbeid med små, fremoverlente bryggerier slippe månedlige eller ukentlige nyheter. Kall det kino-modellen – og det er vanskelig å få det til uten reklame eller buzz i sosiale medier, liksom vi uten mediejippo og reklame ville neppe ha hatt storfilmer på kino.

Så langt virker det som det mest suksessfulle de har gjort er rundt ferdig sammensatte juleølkasser. Kanskje er ølabonnement en mulighet, dersom det er lovlig. Og det er et stort potensiale i å sette sammen ølpakker på bakgrunn av personlige preferanser og hva man allerede har smakt – for eksempel i fra Untappd. En fellesnevner for dette er at det er mer forsyningsdrevet og brukerønskedrevet: det gir ølkjøperen noe nytt uten å måtte bruke så mye tid på detaljene.

En annen fellesnevner er at det ikke er spesielt sterkt knyttet til fysiske butikker. Jeg mistenker at da man tenkte ut Gulatingsystemet, var en kjede franchisebutikker mer premisset som deretter pekte i retning av øl som vare, enn det var løsningen på en idé med å skulle selge øl med et nasjonalt fokus.

Jeg tror ølbutikk-konseptet har hanglet lenge nok til at det er innlysende at det ikke automatisk er en gullkantet idé. Noen av dem vil helt klart overleve, selv i konkurranse med dagligvare, og det kunne gått en del bedre om de fikk tilbake pusterommet opp til 7,0%. Men verden har kanskje løpt i fra konseptet med spesialbutikkjeder med gourmet-fokus på et bredt utvalg av ferskvarer?

Nettopp her blir det interessant å følge med lokalbrygg.no. Dersom de klarer å jobbe med bryggeriene for å kunne levere sylferskt øl, kanskje til og med spesialbatcher. Dersom de får bevilling i tilstrekkelig antall kommuner. Dersom de får til at det genereres buzz rundt nyhetene i utvalget deres. Da tror jeg det kan gå rundt og bli stort.

De har mange fordeler på sin side. Med nettsalg kan man selge over hele landet, selv om man bare har tatt inn én enslig ølkasse fra bryggeriet, fremfor spre et større antall flasker på tallrike butikkhyller der de kanskje blir oppdaget i tidens fylde. Den typiske spesialøldrikkeren er kanskje en person som var hipster for et par år siden, og han (for det er som regel en han) har greit-ish med penger, men han er kanskje blitt småbarnspappa og har egentlig ikke tid til å fly på spesialølbutikker. Han er datakyndig og nettvant. Hva passer som hånd i hanske for ham?

Dette lyser nettbutikk og hjemlevering lang vei, og corona-tiden har vel bare understreket det. Hvorfor har så ikke Gulating forsøkt dette for lenge siden? Kanskje fordi de var fokusert på franchise-konseptet og fordi de vanskelig kan starte en nettbutikk uten å dra teppet under beina på sine egne franchise-takere? For så vidt kunne de organisert det gjennom sine franchise-takere, men hele idéen er jo å eliminere mellomledd og lokale smålagre.

Den hemskoen sliter ikke lokalbrygg.no med, og derfor tror jeg de kan ha en lysende fremtid, siden de har eliminert hele det mellomleddet som en kjede av butikker utgjør.

Tags: , , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 1/84: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »