Anders myser på livets særere sider

Side 1/76: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »

2018-09-07

Smakstips #13 - Tomt glass

Du trodde kanskje at når ølglasset var tomt, så var smakingen over? Neida, da begynner neste fase, for det er nyttige ting man kan utlede av et tomt ølglass, så hold servitørene borte fra å samle inn glassene.

Enkelt aromaer kan være vanskelig å fange under smaking av et øl, men de trår langt mer brutalt frem dersom du lukter på det tomme glasset. Min erfaring er at dette især gjelder noen indikatorer på oksidasjonsprosesser. Én dufter av papir og papp – selv om den også minner meg om støvete landevei. En annen dufter av honning, litt floralt som lynghonning.

Om jeg skal forsøke meg på en forklaring må det være at disse stoffene overdøves av andre aromastoffer før ølglasset er tomt. Eller kanskje de er så lite flyktige at de begynner å fordampe i noe monn først når den siste resten av ølet tørker inn? Det eneste jeg vet er at jeg har langt vanskeligere for å fange disse to aromaene i et halvfullt glass enn i et tomt glass.

Det andre jeg har lagt merke til, er at øl jeg mistenker for å være oksidert eller lagringsskadd, ofte etterlater en eller begge av disse aromaene i det tomme glasset. Som observasjon er dette selvfølgelig anekdotisk, men personlig er jeg overbevist om at det er en sammenheng: øl uten vage og begynnende problemer har i liten grad disse to aromaene i det tomme glasset.

Hva mener jeg med lagringsskadd eller oksidert øl? Det er ofte øl som starter helt greit, ja til og med lovende. Men så viser det seg ganske snart at aromaen er litt kortlevd. Det er gjerne et øl som taper seg raskt. Ølet er «opp som en løve, ned som en fell». Du har sikkert også åpnet et flaske kjent entusiasmen stige frem i førsteinntrykket – og så fem minutter senere sitter du med glasset og lurer på hva du egentlig så i dette ølet. Ølet er fremdeles greit, men det er litt ukomplekst og uspennende, kanskje litt utydelig i smaksbildet sitt.

Så kommer ned til bunnen av glasset, og jeg lar det stå et par minutter. Når jeg så snuser på det kommer det frem en aroma av støv og eller honning. På det stadiet i ølsmakingen faller liksom brikkene på plass for meg. Erfaringsmessig er det ofte slik at aromaen i det tomme glasset er sterkest etter 15-20 minutter.

De fleste er enige i at støv- og papp-preget kommer fra oksidering og skyldes trans-2-nonenal. Det er litt mer uklarhet rundt honningpreget. Normalt kobler man honningaroma i øl til 2,3-pentandion. Dette kommer fra gjæren, og har derfor neppe noe med oksidering å gjøre. Likevel mener jeg at honningpreg i tomt glass fremstår som en indikator på et trøblete øl, men det er jo selvfølgelig mulig at den kan ha flere kilder, og at flere stoffer kan oppfattes som honningpreg.

Her er hvordan jeg vanligvis fanger opp disse aromaene:

  • Like før du tar siste slurken, virvle resten av ølet i en rask bevegelse i glass
  • Drikk resten av ølet, og «drikk dråpen» – dvs den aller siste dråpen med øl.
  • La ølglasset stå 2-3 minutter, lukt på det i ett langt drag.
  • La ølglasset stå enda 10-12 minutter, lukt på det igjen.

Eksakt hvor mye og hvor ofte du skal lukte på det tomme glasset er litt opp til deg selv. Min erfaring er det at er nyttig å la glasset stå et minutt eller to mellom hver gang du sniffer på det, slik at nesa kan nullstille seg litt, og glasset kan utviklet aroma. Eksperimentér deg frem.

Luktesansen er forbausende individuell, så det som én person klarer å lukte kan gå hus forbi for andre. Derfor skal du ikke fortvile om du ikke klarer å fange disse smakene. Problemet kan ligge hos deg, hos meg eller hos oss begge – og egentlig er det mindre ett problem, enn at vi er forskjellige.

Det er forresten ikke bare støv og honning som best trår frem i det tomme glasset. Både smørsyre (eng: baby-puke) og brent gummi blir mer brutalt fremtredende i det tomme glasset. Disse aromaene er (heldigvis) langt mindre hyppige enn støv og honning. Samtidig er det en rekke andre aromaer som tones ned i tomt glass.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Begynn å lukte på de tomme glassene som angitt over. Klarer du å fange opp aromaer som er der uten at du merket dem «på vei ned» i glasset? Klarer du å fange støvaroma eller honningaroma, eventuelt begge to?

  2. Finn deg en gammel flaske med øl som du regner med bør være godt oksidert. Sjekk om du finner disse aromaene i det tomme glasset. Samsvarer det med hvordan du oppfattet ølet mens du drakk det? Dersom ølet ikke er godt å drikke, kan du tømme det ut, men fremdeles lukte på det tomme glasset. Du kan også ha et ekstra glass for lukting, der du kun heller litt øl og drikker det for at det skal stå tomt.

  3. Neste gang du åpner en flaske, så hell moderat med øl i glasset, slik at flaska holder til 3-4 hellinger. Drikk tomt, og la lukt noen ganger over 5-6 minutter på på glasset før du heller mer øl i. Fanger du opp aroma i det tomme glasset som du ikke fant mens du drakk ølet. Klarer du å fange disse aromaene mens du drikker ølet ved neste helling?

  4. Forsøk å virvle glasset og fange disse tomt-glass-aromaene mens glasset fremdeles er halvtomt. Klarer du underveis å forutsi hvor mye honning og støv det vil være igjen når glasset er tomt?

Lykke til!

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-NC-ND 4.0.

 
Ekstrem oksigenutsetting - oksidering - lagt inn av msevland - 2018/9/10 12:46:24
Interessant observasjon. Jeg klarer derimot ikke å fri meg fra tanken om at når et tomt ølglass blir stående, vil det umiddelbart utvikle oksydasjon da den vil ha en ekstrem overflate, og dertil oksigenopptak. Andre usmaker kan godt tre bedre frem uten å bli direkte påvirket av teknikken.
Nytt for meg - lagt inn av Julie Henriksen - 2018/9/28 20:01:48
Dette var helt nytt for meg! Har ikke kjøpt inn noe øl til i kveld, men må definitivt sjekke ut dette. Har du noen tips til noen gode øl hvor man kan få bedre forståelse av dette (gjerne butikk-øl)?

2018-09-04

Erkebispens bryggeri

Da jeg skrev om korsbrødrene og referansen til humle i 1311, snublet jeg over flere øl- og brygge-referanser i samme boka, og jeg tenkte jeg kunne trekke dem frem og gi dem litt historisk kontekst.

Boka er Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter –– Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. ed Audun Dybdahl (red). Om vi starter med den mest overraskende, en inventarliste fra Steinvikholmen der erkebiskopen i opptakten til reformasjonen hadde fått bygget en særdeles kraftig borg. Ruinen av borgen står ennå. Den er omtrentlig rombeformet, med to digre tårn i de spisse hjørnene. Om jeg ikke husker feil, er borgmurenen i tårnene 4,5 og 5,4 meter tykke – for å kunne motstå datidens hotteste teknologiske nyvinning: kanonen. I det største og tykkeste tårnet - «Bonden» – hadde erkebiskopen lagret unna relikvieskrin og store mengder religiøse kostbarheter. Borgen falt ikke i kamp, men overgav seg utpå våren. I etterkant ble det satt opp en inventarliste 3. juni 1537. Lista er lang, men her skal jeg konsentrere meg om det som har relevans for brygging.

Bryggeredskaper:
1 bryggepanne på 10 tønner
2 bryggekar, kvar på 2 læster
2 små kar på 2 læster

I bokas forklaringer om mål, vekt og penger er en læst satt til 12 tønner, og en tønne var satt til 97 liter. Selv om definisjonen på tønne varierte endel etter tidsalder, geografi og varetype, så var den uansett i denne størrelsesordenen. Om vi legger disse definisjonene til grunn, var bryggepanna på 970 liter, mens bryggekarene var på rundt 2328 liter.

Dette er en helt vanlig størrelse for et mikrobryggeri idag, og fremstår som sjokkerende mye for et slottsbryggeri – eller et borg-bryggeri, som ville være mer beskrivende. Grunnflaten på borgen var rundt 2,5 mål, som tilvarer et par romslige villahager. Det er faktisk en så overraskende størrelse at jeg velger å sitere avskriften av originaldokumentet: «Brøge redtskabb: En brøggæ pande paa thyæ tr.; Tou brigge kar huer paa ij lesther; Tou smaa kar paa ij lesther.»

Om erkebiskopen installerte dette på Steinvikholm, så er det lett å tenke seg at utstyr i samme skala var i bruk på erkebispegården – og kanskje var nettopp bryggeutstyret flyttet til Steinvikholm i forkant av beleiringen, selv om det var overkill i størrelse. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at dette ble flyttet til Steinvikholm for sin verdis skyld. Det som er listet på festningen er våpen, bryggeredskaper, kjøkkenredskaper og mat, sengeklær og en lass med religiøse verdigjenstander.

Videre nevnes det i en lang rekke artikler under kategorien kjøkkenredskaper:

600 tønner havre og havremalt
1 skibbund humle

Det er ikke angitt hvor mye av disse nesten 58200 litrene som var havre og hvor mye som var havremalt. Men dette er uansett temmelig så mye. Erkebispkopen hadde nok belaget seg på en lang beleiring, og i listene figurerer 150 fåreskrotter og 100 røykte nautfall, dvs hele, slaktede kyr. Et skippund er oppgitt til å være 148 kg, så de hadde godt med humle også. Litt underlig er det ikke listet noe bygg eller byggmalt, selv om det er listet 6 lester (=72 tønner) byggmel.

Det er nok mye som er utelatt på disse listene. Det er for eksempel ikke tatt med noe ved eller annen brensel, hvilket jeg formoder de må ha hatt i digre mengder. Det virker søkt å anta at de har hoppet over å telle opp bygg og byggmalt. Det virker også søkt å tro at man med havremalt har ment en blanding av bygg og havre, som vi vet enkelte brygget på. I originalen står det «Sexhundrett tr haffre oc haffre maltth», og det er vel ikke til å misforstå. Det virker ikke mindre søkt å tro at de hadde brukt opp bygg og byggmalt. Mer sannsynlig er det kanskje at bygg og byggmalt hadde blitt fjernet fra Steinvikholm i tiden mellom overgivelsen og denne opptegnelsen. Jeg tviler i hvert fall på at de laget rent havreøl.

Jeg vet ikke hvor mange som forsvarte borgen, men borgen var regnet som uinntakelig da den ble bygget. Slike borger var også konstruert for å skulle kunne forsvares av en temmelig liten styrke. Det er listet ca 40 senger - og kanskje kunne forsvarerne telles i dusiner snarere enn i hundretalls? Det ville gjøre skalaen på bryggingen – både bryggeutstyret, mengden malt og mengden humle – overraskende stor.

Riktignok var Nidaros erkebispedømme rikt, men at de hadde bryggepanner på nesten 1000 liter, og bryggekar på over 2300 liter var nytt for meg.

Men det stopper ikke der. Da Aslak Bolt ble erkebiskop og flyttet til Trondheim fra Bergen i 1428, ble det laget en lang inventarliste over det han brakte med seg. Midt i lista finner vi «en ny bryggekjele som tar 14 tønner» og senere: «en sekk humle». Bruker vi 97 liter som størrelse på måleenheten tønne, så er vi på 1358 liter. Og da bør vi også ta med at de fleste andre definisjonene på tønne større enn 97 liter. Det var forresten den samme Aslak bolt som påla bøndene å dyrke humle, uten at vi skal dvele ved det her.

Bryggeriene på 1400-tallet var visst ikke så rent små …

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-02

Norsk humle i 1311

Det finnes en interessant passasje hos øl-historikeren Ian Hornsey, som referer at i Trondheim i 1311 ble det dyrket humle i hagen til korsbrødrene. Dette er en interessant, men litt underlig opplysning, og jeg skal forsøke å grave i det for å tolke og skille litt snørr og barter.

Hornsey er egentlig ikke (øl-)historiker av utdanning, men botaniker og mikrobiolog. Han startet Nethergate Brewery i Suffolk i 1986, men på grunn av helsa la han opp i 1999 og begynte i stedet å skrive bøker og ta konsulentoppdrag. Slik jeg har forstått det, tenkte han å skrive et verk om tilsetninger til øl i nåtid og fortid – noe som matcher bra med hans botanikk-bakgrunn – men endte med først å utgi en diger og særdeles lesverdig bok om ølets historie: A History of Beer and Brewing. Sitatet som det her er snakk om, står på side 307 og lyder:

Hops are mentioned in some laws, in the same century, in some parts of Norway, and early in the 14th century we hear of hop cultivation in Norwegian monasteries. One of the earliest Norwegian documents to mention hops, dates from 1311 and relates to the garden of the Brethren of the Cross in Trondheim.

Sitatet var ukjent for meg da jeg ble kontaktet av en russisk ølblogger som ville vite mer om det, utfra at jeg bor i Trondheim. Jeg har jo lest Hornseys bok, men jeg må rødmende medgi at jeg må ha glippet over denne akkurat denne passasjen.

Hvem var disse «Brethren of the Cross in Trondheim» som dyrket humle i Trondheim i 1311? Om man oversetter navnet tilbake til norsk, er «korsbroder» en nær mulighet, og vi finner dette ordet hyppig i middelalderens Trondheim, knyttet til domkirken. Uten bakgrunnskunnskap ledes tanken raskt i retning katolske ordner og korstog. Ordet «korsbroder» i ulike språks ekvivalenter har referert til religiøse ordener av korsriddere, fremfor alt «Ordo Sanctiae Cruxis» som har røtter tilbake til 1100-tallet. Imidlertid fantes det ikke noen slik orden i Trondheim – i hvert fall ikke med eget kloster. Vi har god oversikt over alle klostre, og det er intet som umiddelbart passer. Korsbrødrene i Trondheim var altså ingen munkeorden, men hvem var de da?

Det finnes det en litt særnorsk definisjon av «korsbroder», som ikke må tolkes som «broder i korset», men «broder i koret». Da blir S-en en fuge-S mellom «kor» og «broder», liksom «kor-s-broder». Endel har forsøkt å få dette skrevet som «korbror» for å redusere forvirringen, men det er vel for sent. Nå tenker sikkert noen at jeg drar populæretymologien litt vel langt … og den tanken kan jeg absolutt forstå. Imidlertid er det hold blant historikere og språkfolk for denne tolkningen.

Ordet kor kan referere til to ulike ting, et sangkor og en bygningsdel i kirken. Ordene er beslektet, for i tidligere tider satt (sang)koret langs sidene i kor(romm)et og i enkelte kirker er det fremdeles slik. Korsbrødrene var imidlertid ikke så mye medlemmer av koret, som de var personer med en så høy stilling at de hadde plass i koret under gudstjenesten – selv etter (sang)koret var flyttet til et annet sted i kirka.

Vi har altså at en «korsbroder» er en broder som har plass i koret. Hvem var så disse korsbrødrene? Det er et begrep som referer til det som må betegnes som et nivå av mellom- og toppledere i erkebispedømmet, som tilsammen gikk under navnet Domkapittelet. De holdt styr på praktiske og administrative gjøremål, og SNL refererer til titler som dekan, cantor, bibleothecarius, choralus og sacrestan.

De gikk også under navnet kanniker, som var utledet av et latinske ordet for dem: canonici. Deres antall, status, oppgaver og organisering endret seg nok mye over tid, og tittelen kannik ble til og ble brukt etter reformasjonen. Imidlertid var de ikke nødvendigvis utelukkende katolske munker. Siden dette i utstrakt grad var administrativt arbeide, ble det også brukt lek-folk, såkalte canonici saeculares, eller sekulær-kanniker. I en tidlig periode var det slik at kanikkene var sogneprester som tidvist tjente administrative oppgaver på erkebispegården.

Og nå kommer vi snart tilbake til humledyrking. Praksis har nok endret seg mye over århundrene, men korsbrødrene eller kannikene ser ut til å ha hatt en slags viss felles husholdning, især i de tidligste tidene. Men de hadde også i utstrakt grad privat eiendom og tjenestefolk, og de hadde inntekter av bestemte eiendommer, liksom sogneprestene. Det finnes en smal gatestubb i Trondheim ved navnet Kannikestrete, bare 200-300 meter fra Domkirka. Jeg vet ikke helt om det navnet strekker seg tilbake til 1311, for gata har også hatt andre navn i historien, blant annet Brogata, siden den er en forlengelse av Gamle Bybro. At gata er gammel vises av at den følger et smalt og buet forløp, typisk for de få middelaldergatene som har overlevd omregulering etter bybranner. Når man sier at det ble dyrket humle i hagen til korsbrødrene, er jeg fristet til å tolke det i retning av at det ble dyrket i hagen knyttet til husene der kannikene bodde i Trondheim. Og kanskje det var liggende nettopp i Kannikestrete?

Året 1311 er ca 130 år før vi har flere kilder som sier at humledyrking ble pålagt bøndene i Norge. Dette påbudet var neppe religiøst i sin natur. At kongen tvang alle bønder til å brygge øl på 1440-tallet har trolig hatt sin forklaring i et ønske om å skape en innenlands humleproduksjon for å unngå å «lekke» penger i nasjonalregnskapet gjennom import av en viktig vare. Utfra det kan man mistenke at det på 1440-tallet må ha vært en betydelig ølbrygging med humle i Norge – eller i det minste trippelkongedømmet Norge, Sverige og Danmark.

Det er lite sannsynlig at 1311 skulle være starten på humledyrkingen i Norge, og det er ganske nærliggende å anta at man importerte humleøl før man begynte å dyrke humle lokalt i Norge. Det finnes flere teorier rundt humlas introduksjon til Norge, men min magefølelse heller i retning av at humla kom med tyske hanseateres øl fra og med 1200-tallet, og at skikken med humlet øl over tid bredte seg også til lokalt brygget øl. Det er fullt mulig at bruken i 1311 var temmelig begrenset i forhold til frem mot 1440-tallet, da man øyensynlig hadde et stort og vedvarende underskudd på humle.

Vi bør også være litt forsiktige med å si at all dyrking av humle beviser ølbrygging med humle. I tillegg til å være brukt som ølkrydder, har humla også hatt bruksområder som fiber til tøy og tauverk, og skuddene kan brukes som grønnsak. Jeg har tidligere sitert amtsmannsrapportene på 1800-tallet der humle hyppig ble gruppert sammen med lin og hamp – som begge to primært hadde bruksområder som fiber til tauverk og tøystoffer. Imidlertid har jeg ikke sett gode og utvetydige kilder som viser at man dyrket humle for mat eller fiberkilde, fremfor som et ølkrydder der resten av planten også hadde andre sekundære bruksområder.

Hva stod så i dette dokumentet fra 1311? Tja, jeg har ikke klart å snuse det opp, men når jeg klarer det, kan dere nok regne med at jeg transkriberer og publiserer det. I min søken fant jeg et annet dokument er interessant i denne konteksten, publisert i Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter – belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer ved Audun Dybdahl (red). I testamentet etter korsbror Arne Eindridesson i Trondheim fra 1309, går det frem at han testamenterte penger til ulike kirker – både i Trondheim og Ålvundeid og Øksendal kirker ved Sunndalsøra. Da korsbror Arne Hallkjellsson døde i 1343, nevner testamentet en forgylt staup, brettspill i hvalrossbein, en blå kåpe i mårskinn, drikkehorn, sølvbeslått drikkekar, tre sverd, en skarlagenskappe med gråskinn, en skarlagenskaprun med hermelin … og mot slutten av en lang opplisting ettergir han 200 alen vadmel som noen skylder ham. Han må ha vært en holden mann i sin samtid.

Kanskje var ikke alle korsbrødre rike, men noen av dem var slett ikke eiendomsløse munker på første halvdel av 1300-tallet. Noen av dem var av stormannsslekt. Vi må anta at mange av dem har vært ute og reist, selv så langt som til Tyskland, Nederlandene og Frankrike, der humle var i bruk. Kanskje hadde de i utlandet plukket opp smaken på humle og fått det dyrket i hagen i Trondheim der de var ansatt i en lukrativ administrativ stilling i erkebispedømmet?

Men det var neppe slik at 1311 var starten på humlet øl i Norge.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Humle i Norge - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2018/9/3 11:19:30

Det er funnet humle i utgravninger i Oslo fra 1000-tallet. Generelt virker det på meg som at det mangler utgravninger av ølbrygging i Norge, slik at funn som kan hjelpe oss datere innføringen av humle rett og slett ikke eksisterer. Da blir det veldig vanskelig å si noe konkret om tidfestingen.

I og med at det er humlefunn i bryggekontekst fra Danmark og Sverige fra 600-tallet og utover virker det veldig sannsynlig at Norge begynte å bruke humle lenge før 1200.

2018-08-29

Cannabisbryggerier

At humle og hamp er nært beslektet er en hyppig gjentatt funfact, men uten at man dermed skulle trenge å bytte om på de to. Bryggeriene begynner imidlertid å interessere seg for tilsetninger utover humle, og de har begynt å snuse på cannabis. Det er neppe bare på grunn av smaken, for etterhvert som legalisering av cannabis blir mer realistisk, har storbryggerienes interesse antatt bokstavelig talt hysteriske dimensjoner.

Det har fantes cannabis-øl eller hamp-øl lenge, men da mest i den ytre randsonen av ølmiljøet, og det handler oftest mer om cannabis enn det handler om øl. Det var faktisk utgitt en bok om hampøl allerede i 1996 – selv om den var klart innenfor en subkultur. Etterhvert som cannabis er i ferd med å bli akseptert, ser noen (les: især bryggerier) dette som et mulig ekspansjon av forretningsstrategier.

De siste hundre år har øl gått fra å være en allestedsnærværende fødevare, til å bli et mildt rekreasjons-rusmiddel med høy sosial aksept. Tidligere var øl et naturlig drikke til lunsj, mens idag er det nærmest sosialt suspekt å drikke øl før middag. Man tar en øl for å kople av, gjerne i sosialt lag. Øl er stemningsskaper. Øl har blitt litt mer «en event» enn en ren dagligvare. Dermed nærmer ølforbruket seg et bruksmønster som kommer i konkurranse med cannabis dersom det blir legalisert. Noen bryggerier tenker at dette er et marked og bruksmønster som de forstår, og at det posisjonerer dem veldig bra til å «plukke opp» dette markedet når legaliseringen en eller annen gang kommer. Forretningsstrategisk gir dette mening, men la oss først se på noen som allerede har startet å tenke cannabis, og som investerer i det.

  • Constellation Brands, som blant annet eier Corona og Modelo brukte nylig 4 milliarder USD (!) på å kjøpe seg opp til 38% i Canopy Growth, som er et kanadisk cannabis-selskap som produserer medisinsk cannabis. Det er et samarbeid som kanskje ser rart ut ved første øyekast, men som gir mer mening jo dypere man ser på det., Bruce Linton, som er CEO i Canopy Growth uttalte i denne artikkelen: «We've been thinking about beverages as a way to mood modify and socialize,» og det er jo i tråd hva de store bryggeriene i økende grad tenker rundt øl. I tillegg forteller Linton i samme artikkel at det i Canada kommer til å bli et overskudd av cannabis, slik at han vil ikke bli en ren produsent av en råvare, han vil klatre i verdikjeden.

  • Heineken eier Lagunitas i California, der man har brygget ølet Supercritical som er er smakssatt med cannabis-planter, men uten de rusgivende virkestoffene. Nylig kom også nyheten om Lagunitas Hop Water – drikken der man kun beholder humlen, og kutter ut både alkohol og kalorier.

  • Molston Coors har også innledet samarbeid med den canadiske cannabisprodusenten The Hydropothecary Corporation ifølge CNBC, ved at de kjøper 57,5% av aksjene.

  • Diageo, som står bak både Guinness og en rekke spritmerker, meldte at de vurderte samarbeid med flere kanadiske produsenter av medisinsk cannabis, meldte e24.no og sammenliknet det investeringsfokuset med hysteriet rundt Bitcoins for et halvt års tid siden.

  • Carlsberg ser ikke ut til å kaste seg på trenden med det første, for danske Food-Supply har spurt dem om akkurat det, og svaret var neppe. Begrunnelsen var ikke motstand mot cannabis slik man kanskje kunne tro, men at dette fremdeles i stor grad er en amerikansk trend, og Carlsbergs fokus er primært i andre markeder enn USA og Canada.

Fellesnevneren her er vel at store bryggerikonsern som Heineken står bak. Men man finner flere småbryggerier som tenker i de samme baner, så som Long Trail Brewing Labor Day og Coalition Brewing Two Flowers IPA. Og det er ikke bare i Nord-Amerika vi finner det, i Tsjekkia finner vi cannabis-øl fra Euphoria, i Tyskland fra Brauerei Ganter og Klosterbrauerei Weißenohe. Uten å ha noe grunnlagsdata, mistenker jeg at disse småbryggeriene brygger slike øl mer utfra ideologiske grunner enn utfra tanken på markeder og penger. Det er noe vi ikke skal mistenke Heineken og Constellation Brands for.

En grunn for de store til å tenke slik er at cannabis – når det først blir legalisert – er klart inne på bryggerienes markedsområde. Dernest ser bryggeriene at ungdommen er mer opptatt av helse … og øl har mange kalorier gjennom sin restsødme, i tillegg til at alkoholen i seg selv er energibærende, om enn ikke i en form som kroppen kan omdanne til fett. Den neste trenden kan bli «øl» uten alkohol og restsødme, dvs nettopp det sukkerfrie, humlesmakssatte mineralvannet som Lagunitas har kommet med.

Jeg mistenker at bryggeriene er engstelig for å miste store deler av neste generasjon som øldrikkere. Da kan de beholde deler av dette markedet med et sukkerfritt mineralvann med kul smak og farge – og rus fra cannabis. Og som alltid når en ny markedsmulighet åpner seg opp, står mange av de store i kø for å være med fra starten. Det å kjøpe seg inn i et cannabis-firma kan være dyrt, men storbryggeriene er redde for at det er enda dyrere å gi glipp av en markedsmulighet med en tidsluke som snart lukkes. Akkurat dette er kanskje det beste argumentet for at vi kommer til å se cannabis-øl. Storbryggeriene vil skaffe seg kompetanse og erfaringer, og de kaster penger på utfordringen. De dytter på penger, og kjøper opp og de eksperimenterer for å lære seg å forstå dette markedet.

Kommer cannabis-ølene til Norge? Tja, de som er smakssatt med hamp, men uten å ha noen rusende effekt er vel trolig lovlig allerede. Jeg har litt vanskelig for å se for meg at Norge blir noe foregangsland i legalisering av rusmidler, så vi vil sannsynligvis dilte etter utviklingen på god avstand. De store bryggeriene investerer i hvert fall i troen på at dette blir noe av.

Hadde det bare vært fordi dette er nytt og trendy i konteksten av legalisering, så kunne det lett avskrives som en døgnflue. Men cannabis gir enslags strategisk mening for bryggeriene som idag selger sosialt aksepterte rusmidler for sosiale situasjoner. Det betyr at de bruker seriøst med penger for å kommer «innafor» markedet fra starten, så jeg tror vi kommer til å se mye forskjellig over temaet øl og cannabis i tiden fremover.

… som om vi ikke hadde nok sære variasjoner over øl allerede?

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-26

Smånyheter uke 34/2018

Det er ikke så mange lystelige nyheter på ølfronten denne uka. Og i tillegg har ved en aldri så liten inkurie ukenummeringen blitt litt feil, så smånyhetene for uke 31 og 32 fikk numrene 30 og 31. Det burde jo fikses, men da ødelegger vi vel dyplenking, så jeg avventer.

Juli-salget av øl er en mixed bag. Salget er kraftig oppover i juli, slik finværet burde tilsi. For småskalaprodusentene går salget imidlertid kraftig ned, fra 1,11 til 0,987 mill liter, dvs en endring på -11,4%. Men tallene for juli mangler et av de store småskalaprodusentene, liksom samme bryggeri også manglet i juni-tallene (se egen sak nedenfor). Dermed er det vanskelig å si om småskalaprodusentene i sommer har klart å hamle opp med sommeren 2017. Min magefølelse er at de ikke har klart det. Øleksporten økte med 40,9% fra juli 2017 til juli 2018, hvilket er ganske så overraskende.

Lervig utmeldt av Bryggeriforeningen, i hvert fall er de ikke lengre på lista over medlemmer på drikkeglede.no. Det sies at grunnen til utmeldelsen er at de ikke ønsker at salgtallene deres skal bli tilgjengelige for andre bryggerier. Bryggeriforeningen samler nemlig salgtall for den offisielle norske statistikken, og det årlige totalsalget for bryggeriene blir tilgjengelig for alle medlemmene. Lervig legger dermed også opp til spekulasjoner om hva som eventuelt måtte skjule seg i deres salgs- og eksporttall, når de hopper av statistikkrapporteringen midtveis i året. Dessuten ødelegger dette den nasjonale statistikken. Det er også vanskelig å se hva bryggeriene har å tjene på ikke å stå mest mulig sammen, spesielt i en fase fremover hvor det er flere viktige saker for småbryggeriene. Jeg har kontaktet Lervig, men har ennå ikke fått svar idet innlegget blir publisert.

Kjetil Jikiuns Σoλo Bryggeri har offisiell åpning på sitt nye bryggeri på Kreta den 12. september. All bryggingen blir da flyttet fra Arendals Bryggeri til Kreta. Han har kjøpt inn et 500 liters bryggeri (se bilder fra websidene) til Σoλo-bryggeriet (eller Solo, som det må transkriberes på norsk), som er en del av hans Grapes and Gratification, som også lager orange-/naturvin. Kjetils non-compete-clausul med Hansa Borg Bryggerier går ut til senvinteren, men han vet ikke om han kommer til å satse på Norge som et eksport-marked fra Kreta. Det virker som det kommer til å bli så mye etterspørsel lokalt at det neppe blir særlig rom for å fokusere på det norske markedet.

Konkursboet etter Voss Fellesbryggeri er ifølge abc nyheter kjøpt opp av en gruppering med Arne Hjeltnes og den tidligere bryggeren Rune Midtun i spissen. Dermed kan vi vel også trygt anta at de gjenværende folkene i Norbrew ikke får særlig mye med Voss Fellesbryggeri å gjøre fremover. Generelt gikk ikke bryggingen ved Fellesbryggeriet så dårlig, om vi ser bort fra finansielle disponeringer. Som en bieffekt har vi trolig fått en pekepinn ifm et annet nystiftet bryggeri – Far North i Alta – der nettopp Arne Hjeltnes var en nøkkelperson fordi han hadde «et bryggeri stående som [de skulle] bruke».

Nordlandshuldra Nordaas har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet er et enkeltmannsforetak som holder til i Mosjøen og skal etter beskrivelsen å dømme drive med destillering fremfor brygging.

Millenials er promiskøse øldrikkere, men det visste vi vel allerede. En artikkel i Beverage Industry intervjuer markedsdirektøren hos Heineken USA, og er opplysende lesning, både fordi den forteller noe om hvordan store ølbryggerier tenker og analyserer, og fordi den forteller noe om adferdsmønsteret til millenials.

Brygg i Storgata i Oslo har fått bevilling på import og engros under sitt egentlige selskapsnavn – Storgata Bryggeri. Dermed er de i praksis sin egen distributør. Dessuten kan de importere øl til sitt eget ølutsalg. Konseptet her, liksom hos Brewlab i Trondheim synes å være å holde på med alt mulig som har med øl å gjøre.

Bryggeribråk ble tidligere holdt på håndverkerstuene, men har sålangt jeg har registrert ikke vært omtalt i år, og stedet har vært stengt lenge, trolig for godt. Organisatoren bak, Hans Tryggvason, er nå daglig leder for Ringnes Brygghus, som er deres brewpub i de gamle lokalene til Ringes Bryggeri. Formodentlig gjenoppstår denne cupen der når ting får roet seg. Det har kommet mange protester rundt etableringen av en pub i de gamle Ringnes-lokalene, og dette kan ha forsinket planene. Ironisk nok solgte Ringnes store deler av arealene til boliger, der det viser seg at eierne ikke vil ha en pub veldig tett innpå seg. Siste utvikling i saken er at det også er søkt om skjenkebevilling for den staselige gamle festsalen, og at det ser ut til å komme protester på dette.

Gulating søker franchise-taker til butikken på Gulskogen mellom Drammen og Asker. Jeg er egentlig litt overrasket over at franchise er noe man søker etter, fremfor noe man headhunter etter.

Kvernafossen bryggeri har fått avslag av formelle grunner på søknad om penger til et prosjekt «Veit du kva du drikk», som ligger veldig nært opp til prosjektet «Vit hva du drikker» som har gått noen år. Tanken bak er å kjøpe instrumenter for å analysere alkoholinnhold i hjemmebrygg.

Varemerkenytt: Gryt AS i Oslo søker på «Grim og Gryt», noe som henleder tankene på det konkursrammede bryggeriet av samme navn. Mannen bak, Espen Gryt holder kortene tett til brystet, men bekrefter at han har kjøpt opp konkursboet etter Grim og Gryt, og at han jobber sammen med gründerne av bryggeriet med med å gjenåpne det. Søknaden på «NARVIKØL» er henlagt. Generelt får man ikke varemerke på stedsnavn pluss generisk varebetegnelse, slik som i denne søknaden. Søknaden fra Henning Thoresen på «Frøya Gudinne» er henlagt siden det ikke er betalt for søknaden innen fristen. Ny frist for gjenopptakelse løper.

 
Gulskogen - lagt inn av Yngvar Ørebek - 2018/8/27 20:16:47
Må bare pirke litt, Gulskogen er i Drammen. Til nød i utkanten av Drammen, og da i motsatt retning i forhold til Asker. mvh Yngvar

2018-08-21

Krennmair om tyske ølstiler

Jeg tenkte å skrive noen reviews om ølbøker med ujevne mellomrom. Jeg starter med Andreas Krennmairs Historic German and Austrian Beers for the Home Brewer, eget forlag, Berlin, februar 2018.

Bokas styrke er at den pakker sammen historikken, typekarateristikken, bryggemetoder og oppskrifter i én pakke. Gjør ikke alle bøker det? Nja, ikke slik jeg opplever det. Mange oppskriftsbøker lister et vell av ulike øltyper, men ofte er det «bare» valg av gjær, humle og malt som er forskjellig. Det er etterlater historikk, brukskontekst, særpreg og ikke minst typesæregne produksjonsmetoder. Ikke minst er lagering, lagring og servering viktig aspekter som bidrar til ølets preg.

Ofte har sære øltyper endel spesielle produksjonsteknikker, for eksempel skal Steinbier ha glødende stener i kokekaret, og det er gjerne historiske eller prosesstekniske grunner til slikt. Men når man skal gjenskape øltypene i bøker og hjemmebryggerblader, koker det gjerne ned til en eller annen blanding av malt som skal emulere det prosesstekniske. Jeg er litt skeptisk til slikt. Derfor liker jeg at denne boka legger stor vekt på blant annet meskeskjema. Litt for mange oppskrifter har et meskeskjema som er 60 minutter på 66±2°C. I denne boka finnes tildels temmelig komplekse meskeskjema, trolig hentet fra historiske oppskrifter ved faktiske bryggerier. Den enkelte hjemmebrygger kan så tilpasse eller forenkle etter eget behov. Referanselista på 70 skrifter inneholder en rekke historiske skrifter som er brukt til å rekonstruere disse oppskriftene, og selv om ikke alle disse er alment tilgjengelig, så er også det en stor styrke ved boka.

Totalt beskriver boka 21 ulike tyske ølstiler. Mange er noenlunde kjente, som Märzen, Vienna Lager og Berliner Weisse, men de fleste er i beste fall i randsonen mellom det sære og det ukjente. Da tenker jeg på ølstiler som Berliner Braunbier, Kärntner Steinbier, Merseburger og Kottbusser. Siden bokas tema er historiske ølstiler, så har man hoppet over de velkjente som Pilsner, Dunkel og Altbier.

Boka har en overflod av informasjon om relativt sære øltyper. Når man leser er det nesten så det klør i fingrene etter å forsøke å brygge disse. Her finner man kunnskap om variasjonene mellom Goslarer Gose og Leipziger Gose; en diskusjon av de urøkte ølene i Bamberg; og informasjon om variasjoner i spunting av fat rundt om i Tyskland. Boka er et skattkammer av sær informasjon om historiske ølstiler fra den tyske kultursfæren … og gid den hadde vært enda lengre.

Boka er utgitt på eget forlag, og typesatt i LaTeX, som er et ypperlig verktøy for selvpublisering av bøker. Om jeg skal klage på noe, må det være en liten typografisk detalj i bruken av LaTeX. Dessverre brukes det en stilart block.sty som setter paragrafene med litt ekstra stort linjeskift imellom, i stedet for default'en, som er innrykket start på paragrafen. Jeg liker egentlig block-stilen, men som en bieffekt får man også ekstra vertikalt mellomrom i alt av lister, innholdsfortegnelser og masse annet. Og denne boka har mange lister, for eksempel med ingredienslister og oppskrifter. Dette ekstra mellomrommet gjør at boka eser ut i antall sider, og sant og si virker den stedvis litt glissen i forhold til sine 141 sider. Jeg skulle gjerne sett at den var enda tettere fylt, og med fremfor alt enda mer informasjon som jeg mistenker at forfatteren sitter inne med.

Her er en link til Amazon.com for de som ønsker å kjøpe den.

 
Steinbier osv - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2018/8/22 21:16:14
"for eksempel skal Steinbier ha glødende stener i kokekaret"

Det er dessverre ikke riktig. Steinøl skal ha steinene i mesken. Å bruke steinene i vørteren er en moderne misforståelse.

Ellers enig i det du skriver. Det er også noen feil i det han skriver om kornsorter og malting.

2018-08-19

Smånyheter uke 33/2018

Her er endel av ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Det er stadig nye bryggerier på vei inn – ikke mindre enn fire tidligere ukjente (for meg) bryggerier nevnes her.

Bunker 18 Nanobryggeri er et lite mikrobryggeri som har holdt til i en gammel tyskerbunker i Trondheim. De har lagt ut bryggeriutstyret sitt for salg, og de kommer til å legge ned bryggeriet. Bryggeriet er et 200L Speidel-anlegg med endel ekstrautstyr. Essensielt har det blitt for mye arbeid og for lite penger ut av å brygge på en så liten skala som dette. De kommer ikke til å videreføre bryggerinavnet gjennom leiebrygging.

Babu Breweries er tvangsoppløst. Bryggeriet importerte Aspara Indian Craft Pilsner, som var kontraktsbrygget i Tyskland. Både daglig leder og styreleder fratrådte i slutten av januar, og siden har det vært tomt i styre og ledelse.

Hjelle Gårdsbryggeri i Byrkelo i Gloppen kommune er nyregistrert som et DA. Veldig lite annet vites om det, bortsett fra at selskapet har som formål «å produsere og selge øl fra minibryggeri på egen gård».

Far North bryggeri i Alta startes av Arne Hjeltnes sammen med blant andre Alta-gründer Ulf-Stian Andersen. Andersen forteller til Altaposten at det er «viktig å skape arbeidsplasser og la kapitalen ligge igjen i Finnmark slik at ikke denne drar sørover». Med på laget har de blant andre Vegard Ulvang, Bjørn Dæhlie og Arne Brimi – og muligens flere kjendisinvestorer. Disse har vel allerede tapt penger på Norbrew-systemet som skulle lage arbeidsplasser og legge igjen kapital på mindre steder på Vestlandet. Finnmark Dagblad 13. aug forteller at det nye bryggeriet skal bygge øl og destillere sprit, og spesifiserer akevitt, gin og whisky. Av en eller annen grunn høres dette mye ut som forretningsidéen bak Northern & Co … og navnet på det nye bryggeriet er også nesten en deja vu: Far North. Dette må jo bare bli en suksess der de unngår alle bryggeri-fallgruvene, for Hjeltnes bringer med seg ganske mye erfaring og innsikt, ikke minst rundt hvordan man ikke bør drive et bryggeri. I startfasen har de med seg 12 investorer og en aksjekapital på 130'. Man kommer jo ikke så langt med dét, og Andersen kommenterer at han ikke har «regna på det», men han er tydeligvis ikke bekymret, for det er pengesterke folk som er med, som han sier. Mer overraskende er det at han også sier om oppstartstidspunktet: at «Det er litt avhengig av Arne Hjeltnes. Han har et bryggeri stående som vi skal bruke.» Og dermed er gjetteleken igang. Hvilket bryggeri planlegger de å flytte til Alta. Northern & Co? Nja, det ble jo nettopp solgt til andre eiere, men det spesielle med Northern & Co er at de hadde to bryggverk: ett på 400 liter og ett på 3000 liter. Eller er det Voss, som har vært på markedet etter konkursen. Eller kanskje noe annet?

Sjyen Bryggeri på Nesna lanserer sitt første øl under Sjyen-festivalen denne helga, melder Rana Blad. Bryggeriet har en dagsproduksjon på 150 liter, og starter som et «festivalbryggeri» med kommunal bevilling, hvilke formodentlig betyr at det brygger på samfunnshuset der festivalen holdes. Deres første øl er et kveiket øl i lys meksikansk lager-stil, men så vidt jeg vet uten lagering-biten. Det er brygget i ca hundre liter. Etterhvert kommer det flere øl, og navnet Sjyen er visst bare et midlertidig arbeidsnavn.

Øl redder liv. Fra Daily Dot kommer historien om hvordan øl reddet liv. Det var to leverandører av øl til pubber som oppdaget en selvmordskandidat på en bru. De stoppet og snakket med ham samtidig som de varslet politiet, men ingenting kunne overtale ham, hverken før eller etter politiet kom. Da plukket de ut et par six-packs fra lasteplanet og spurte om han ville ha, og det lokket ham bort fra stupet. Det vites ikke om han fikk resten av six-packen med seg videre til egnet sted i helsevesenet. Og ølet? Det var Coors Light.

Hansa søker selger til dagligvarer for vikariat i Trondheim/Orkanger. Absolutte krav er egen bil og sertifikat. Søkere må være utadvendte, engasjerte og resultatorienterte osv, men selgererfaring er ingen betingelse.

Ringnes søker Utility Manager for Gjelleråsen. Det er en stilling der man er sjef for det tekniske ved driften. Det er en spennende stilling, men det kreves 5 års erfaring, hvorav 3 år fra ledende stilling innen området. Nøkkelord: Hygienestandard, Mattrygghet, Vedlikehold, Service. Det er ikke jobben for deg om du trenger å ty til Google når du hører ord som ISO9001, FSSC22000 og GMP.

Land Bryggeri Tsjoch helt nord ved Randsfjorden stiller trolig på matfesten «Helt på jordet» i Østre Toten. Bryggeriet har enda ikke fått bevillingen fra kommunen helt på plass, men stiller dersom bevillingen faller på plass før helga.

B20 Mat og Brygghus har startet på en søknadsprosess for statlig tilvirkningsbevilling. De holder til på Tonstad i Sirdal, og er nok bedre kjent under navnet B20 Brewpub. Bryggeriet fikk kommunal tilvirkningsbevilling i februar og har drevet som brewpub siden det. Med statlig bevilling kan de også distribuere ølet utenfor egne lokaler.

Juli-salgsstatistikken har ennå ikke kommet, men enkelte bryggerier har lagt ut tall for seg som virker eventyrlige, så som Christiansands Bryggeri, som forteller til Fædrelandsvennen at de hadde 27% mer salg i juli 2017 enn i juli 2017.

Smørøl fra Ringnes i Porsgrunn, der kunder har reagert på at ølet på en pub smakte smør, ifølge Varden. De har også intervjuet Svein Harald Nilsen i Ringnes, som ser ut til å legge seg flat og kaller det en «produktfeil» og frikjenner utestedet – og merk at det var karakterisert som produktfeil, ikke produksjonsfeil. Og det er vel korrekt, siden Ringnes har hatt god kontroll på smørsmak – eller diacetyl – siden 1950-tallet. Derimot kan diacetyl også komme fra en infeksjon, og den er slett ikke ukjent i tappelinjer som er dårlig renholdt og lite brukt. Noen puber insisterer på å ha et bayerøl på tapp for å beholde et image av brun pub, uten at de har tilstrekkelig salgsvolum. Det er en ren oppskrift på infeksjon dersom man da ikke har gode nok renholdsrutiner, og jeg har dessverre smakt endel Frydenlund Bayer fra tapp med diacetyl fra stedlige basillusker. Når Ringnes frikjenner utestedet, er det formodentlig Ringnesansatte som står for vedlikehold av tappelinjene. Nilsen påpeker at det «ikke er noen helsefare knytte til smørsmaken», hvilket er en litt forenklet fremstilling. I de konsentrasjoner og den brukssituasjonen som er tilfelle her, er det sannsynligvis harmløst, men diacetyl er et skummelt stoff for lungene, og kan ved langvarig og høy eksponering konkurrere med kols og asbest om å rasere livskvalitet. Popcorn-industrien er nok mer utsatt enn bryggeriene, dog. Det er søkt om tillatelse fra kommunen om å dumpe 200 liter i avløpet, men om Ringnes hadde tenkt mer på penger enn kvalitet, kunne de bare ha tagget «tsjekkisk» foran ølnavnet, for tsjekkiske pilsnere og især bayere – eller tmavý – skal gjerne ha litt smørsmak for å være stilriktige.

CBInvest har fått statlig bevilling for import og distribusjon. Bak står Christopher Kielland Blom, som også er daglig leder i Winery AS og Destillery AS. Trolig er dette utelukkende vin- og brennevinsrelatert.

Varemerkenytt: 7 Fjell bryggeri har søkt om «SMÅTØS» og «KJUAGUTT», innenfor kategoriene øl/mineralvann, serveringssteder og alkoholholdig drikk utenom øl. Det siste er kanskje litt sært, men ikke verre enn at de sikrer seg at det ikke kommer en vin som heter småtøs. For en tid tilbake nevnte jeg det mystiske International Flight Beer Co, som nå har fått registert sin logo som blant annet inneholder denne teksten. Flere andre av søknadene deres har strandet på et australsk varemerke på «Flight Recovery». Små Vesen har levert inn ikke mindre enn fem søknader på «Små Vesen», det er sikkert en tastefeil. Det franske LA CERVOISE DES ANCÊTRES (dvs forfedrenes øl) i kombinasjon med bilde av en Astrix-aktig galler er søkt om registrert i Norge, det er allerede registrert internasjonalt. «FannremsØL» er nå endelig henlagt, og det samme er Thoresens ordspillaktige «IN COD WE TRUST», begge på grunn av manglende betaling.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-18

Smakstips #12 – Gå en tur

Om du vil bedre luktesansen din, så handler det mye om å trene, trene, trene. Det er nok ikke så mye selve luktesansen du trenger å trene, men mer bevisstheten og hjernen din så du klarer å fange opp, og å gjenkjenne de luktene som nesen din fanger opp.

En av de beste måtene å trene opp luktesansen på er å begynne å lukte på omgivelsene. Det er til og med mulig å gjøre det uten at noen legger særlig merke til det, og det er en egnet aktivitet når du sitter på bussen, står i kø, tar heisen, sitter i et kjedelig møte eller på andre måter ikke kan utnytte tiden til noe bedre.

Litt forenklet kan en si at det er tre transisjoner som er viktig når vi lukter.

  1. Overgangen fra det kjemiske duftstoffet i lufta til at nesen trigger på det, som er evnen til å fange opp lukten, dvs at lukten er over persepsjonsgrensa. Det har tross alt liten hensikt å lete etter lukter som er godt under persepsjonsgrensa. Du kan for eksempel ikke klare å lukte en bok eller et gardin på den andre siden av rommet du sitter i, men om du går bort til dem og stikker nese tett oppi, så kjenner du at de sannsynligvis en karakteristisk duft – det var bare langt under persepsjonsgrensa da du var et stykke unna. Det er ikke så mye du kan gjøre for å bedre på dette.

  2. Overgangen fra at nesen din har trigget på en duft, til at du blir oppmerksom på det, som er evnen til fange opp lukter med bevisstheten. Mange lukter vi utsettes for er over persepsjonsgrensa, men uten at vi blir dem bevisste. De er ganske svake, og sklir inn i en slags bakgrunnsstøy som lukter «alt-og-ingenting». Det er først når de blir sterke nok, at du merker dem uten å konsentrere deg. Det skjer når du går forbi et bakeri og lukten av nybakte boller slår mot deg, eller dersom noen røyker i nærheten av deg og river deg ut av andre tanker.

  3. Overgangen fra at du har merket deg en lukt og at du klarer å koble den til minner og mot en kilde, som er evnen til å koble et luktinntrykk med et navn. Navnet kan være et kjemisk stoff som diacetyl, eller det kan være mer folkelig som «smørlukt», eller det kan til og med være koblet mot et minne, som «lukta i klesskapet på loftet i barndomshjemmet mitt». Det viktige er imidlertid at du har plassert lukta i en bås og koblet den mot en merkelapp.

Det er ikke så mye du kan gjøre for å bedre persepsjonsterskelen din, som er det første punktet på denne lista. Imidlertid kan du gå nærmere det som lukter, eller du kan bevege deg rundt, siden en lukt gjerne oppfattes bedre når den først sanses og når konsentrasjonen øker, enn når du har har vært eksponert for den en stund.

Du kan også trene deg opp på de to andre punktene, og da handler det om å trene hjernen til å fokusere bevisstheten på hva nesen din fanger opp, og å fokusere på å koble de luktinntrykkene mot minner om andre luktinntrykk, eller å finne ut hva det er som lukter.

Når du beveger deg rundt, så kommer du inn i soner der duften er sterkere. Vegger er naturlige skiller som holder luften noenlunde adskilt i ulike rom. Når du går fra ett rom til et annen, vil du endre den luften du puster og de duftene du puster inn. Derfor er det nyttig å bevege seg når du skal trene luktesansen, siden du da endrer konsentrasjonen i den duften du skal fange opp.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Når du er på en diger matbutikk, så gå langs reolene, og snus inn duften. Klarer du å fange opp at ulike deler av butikken dufter forskjellig? Reolen med stearinlys eller med vaskepulver burde være en god start. Selv om det beste hadde vært å gjøre det med øynene lukket, så ikke forsøk dét i en travel butikk.

  2. Sett opp mobilen eller en smart-klokke til å vibrere en gang i timen. Når du kjenner vibrasjonen, pust godt inn i et langt drag og fokuser på hvilke dufter du kjenner. Fundér litt over hvorvidt du kjente disse duftene før du bevisst søkte etter dem.

  3. Gå deg en tur, og pust i lange, dype åndedrag, med pauser mellom. Hver gang du trekker pusten, så fokuserer du bevisstheten på hvilke nye dufter du fanger opp i forhold til forrige åndedrag. Klarer du også å kople duften til hvor den kommer fra? Det er best å gjøre det når det er minst mulig vind.

  4. Gjør det til en vane å holde pusten mens du går inn i et rom, og så trekke et langt og dypt åndedrag når du er inne i rommet. Merker du hvordan duft-bildet skifter fra rom til rom? Klarer du etterhvert å «gjenkjenne» det enkelte roms særegne duft-bilde, og hvor kommer rommets duft fra? Du bør selvfølgelig ikke overdrive det, ellers kan du folk begynne å se litt rart på deg.

  5. Heiser er raritetsbutikker om du vil trene luktesansen. Du kommer inn i et lite, lukket rom som personer eller varer like før har avgitt duft til et halvminutt eller så. Heiser har ikke ventilasjon, og skyvedører skifter ut mindre luft enn hengslede dører. Ofte kan duften i en heis være så sterk at du merker den uten å fokusere. Dessuten er det sjelden så mye annet du kan gjøre i heisen. Det er kanskje sunnere å gå trappene, men det er mer interessant å ta heisen, så konsentrer luktesansen din hver gang du går inn i en heis.

Lykke til!

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-NC-ND 4.0.

 

2018-08-17

E. C. Dahls Ølhall

Jeg snublet over en forunderlig bemerkning i Bjarte Solheims utmerkede hovedoppgave om E. C. Dahls. At bryggeriet hadde planer om en ølhall – i København! Kanskje var det løse og ikke helt seriøse planer, men det var noe E. C. Dahls selv funderte på. Sånne løse tråder er det alltid moro å se hvor fører hen.

På ett eller annet nivå hadde E. C. Dahls planer om en ølhall i København. Dette er hentet fra et brev fra Dahl datert 1869, og konteksten rundt det er enda mer overraskende. La meg sitere hva Bjarte Solheim sier i hovedoppgave sin i historie fra 1998 «'Mit Øl gjør overalt Lykke' – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882», side 80:

Men det må også nevnes at at [E. C. Dahl] markedsmessig, hadde en mer risikofylt plan om å opprette en ølhall i København i Tivoli «med Udskjænkning af Øl fra mit Bryggerie» der han ville sprenge alle tidligere omsetningsforhold med å nytte «norske Fjeldjenter, maaske kunne Ølforretningen bringes til nogen Betydelighed», håpte han.

Dette er overraskende på så mange måter. Først og fremst er det overraskende at han tenkte ølhall utenfor landets grenser, for ølmarkedene var på denne tiden temmelig lokale eller i beste fall nasjonale. Det var riktignok en god del import og eksport, men det var mest finere varer eller det man ikke selv kunne produsere. Det var for eksempel øleksport til markeder som av klimagrunner ikke kunne selv brygge øl. Om E. C. Dahl tenke å eksportere øl til København, må det trolig ha vært snakk om et premium-øl.

Kanskje var det også et utslag av fraktrater. Trondheim handlet mye med Hamburg, men også København. Dampskipene gav hurtigere, men fremfor alt mer stabile og mer forutsigbare transportårer, noe som var særs viktig i passasjertransporten. Varer kom oftere direkte til Trondheim fra det kontinentale Europa enn det kom via Kristiania, siden det var handelshusene i Trondheim som importerte. Varene til Trondheim var en myriade av ulike kolonial- og forbruksvarer, mens varene som ble med på returen har muligens vært mer sesongbetonte, som f. eks. fisk. Kanskje det har gjort at prisen på frakt fra Trondheim til Kontinentet var unaturlig lav, fordi skipene ellers ville gå halvtomme tilbake? En lignende misforhold i fraktrater gjorde seg gjeldende mellom England og India, og var opphav til eksporten av IPA – men det er en annen historie.

Tivoli var Københavns forlystelsesområde – enslags diger biergarten, og den var viden kjent over hele Skandinavia. Den var også forbilde for ulike lokale initiativer, der vi kjenner Hjorten i Trondheim. Ironisk nok var det ikke E. C. Dahls, men Trondhjem Aktiebryggeri som etterhvert var den årvisse leverandøren av øl til Hjorten. Aktiebryggeriet (som holdt til i bygget som vi idag kaller E. C. Dahls Bryggeri) hadde forresten sin egen ølhall, bygget sammen med et ølutsalg som et ekstra påbygg mot nord – akkurat samme bygget der E. C. Dahls Pub og Kjøkken er etablert idag. Forøvrig, Hjortens faste leverandør av vin var Lundgreens Enke – og da snakker vi ikke om Fru Lundgreens som i puben på Brattøra nede ved Royal Garden Hotell, men handelshuset H. M. Lundgreens Enke som lå der Frati og ØX ligger i dag. Faktisk er noen av Lundgreens Enkes stenkjellere innlemmet i serveringsområdet til ØX. Og siden dette handler om ølhaller, kan det nevnes at tyskerne brukte det som en ølhall under krigen.

Tilbake til København. I våre dager ligger Tivoli temmelig grundig i Carlsberg-land. Men på 1860-tallet var det nok i mindre grad så. E. C. Dahls fantaserte altså om lage en ølhall, og den skulle betjenes med «Fjeldjenter». Eksakt hva han mente med fjelljente er litt uklart, men annen bruk på 1800-tallet tipper lett over i det litt nasjonalromantiske og henleder oppmerksomheten på erkesunne, unge kvinner i bunader. Men det ble aldri noe av, og kanskje var det bare en vill idé som han innså var et «over-reach»? Kanskje ble idéen torpedert av dårligere konjunkturer? Et beslektet spørsmål er om E. C. Dahls noensinne hadde en ølhall i Trondheim.

Jo, de hadde noe en ølhall, men noe mindre kjent enn de andre bryggeriene. Det finnes ett bilde i DigitaltMuseum med tittelen «Ungdommens Røde Kors i E. C. Dahls bryggeris Ølhall» fra 1933. Jeg tror imidlertid ikke det lå i selve Sukkerhuset. Grunnen er at vinduene har feil fasong, og veggene synes for tynne til at det kunne være i kjelleren på Sukkerhuset. Det er mer sannsynlig at dette kan ha lagt i bryggeriets andre lokaler i området.

Et søk i Adressa på 30-tallet viser at det var en ølhall i Dronnings gt 11 ved O. K. Lysholm, der Cock & Balls Sportspub lå, og der Enka tidligere på. Det var ølhall i Sverres gt 1, men selv om denne gata går forbi Sukkerhuset, må dette ha vært i andre enden av gata, i hvert fall etter dagens nummerering. En ølhall i Krambodgata 1 må være ølhallen til Schreiners bryggeri, senere Trondhjems bryggeri, selv om en annen referanse plasserer den ved Lilletorget, som er litt lengre ned i gata. En referanse i Ny Tid (trondheimsavisen, ikke månedstidsskriftet) refererer til at Dahls ølhall lå i Dronningens gate. Men en annonse for et møte i 1912 refererer til Dahls Ølhall som liggende nær teateret, hvilket plasserer den nær selve bryggeriet. Det kan dermed virke som om Dahls bryggeri har hatt to ølhaller, hvorav den ene lå i tilknytning til bryggeriet. Dette understøttes også av Bjarte Solheims hovedoppgave, som sier, side 71:

Når det gjelder de andre bygningene på eiendommen, hadde Dahl satt opp en ny enetasje murbygning ved siden av bryggeriet. Denne bygningen ble nyttet til utskjenkingssted (Ølhall), men den hadde også fått tilført underjordiske kjellere for lagring av øl.

og på side 80:

Høsten 1857 opprettet også Dahl selv et ølutslag og en ølhall for utskjenkning. Dette utsalget var beliggende i en ny murbygning mot Vestre Gade (Erling Skakkes gate) vegg i vegg med bryggeribygningen.

Dette er trolig det lave bygget liggende rett øst for Sukkerhuset, og som tidligere var Vinmonopol. På gamle bilder har dette vinduer som minner om det som kan sees på bildet med ungdommens Røde Kors.

Dahls må dermed ha hatt to ølhaller, en på Kalvskinnet nær bryggeriet, og en i Dronningens gate. Jeg er sannelig ikke sikker på om de har flyttet ølhallen fra Kalvskinnet til Dronningens gate, eller om man samtidig har hatt to ølhaller. Dahls bryggeri var helt klart også i serveringsbransjen, og hadde blant annet eget restaurantbygg og lokalt lager i Ålesund.

I tillegg ser de ut til å ha hatt en slags servering i kjelleren på Sukkerhuset, i hvert fall for lukket lag. Et bilde i DigitaltMuseum viser Bryggerikjelleren på E.C. Dahls bryggeri på Kalvskinnet. Det er et fascinerende bilde, og ser du nærmere på gulvet, så er det strødd noe utover, kanskje det er humle? De karakteristiske hvelvingene på dette bildet er vel unikt for Sukkerhuset. Det finnes et annet bildet på DigitaltMuseum også fra samme rom, og som viser deler av en vindusåpning, og knytter det eksplisitt mot Sukkerhuset. Dette selskapet er Bryggerilauget, som vel omfatter et subsett av de ansatte. På bordet i bakgrunnen kan vi se den utskårne figuren som minner om en norsk variant av Gambrinus, og på bordene ser vi mørkt øl med forbausende stor skumrand til norsk lagerøl å være. Begge bildene er fra september 1937, og viser trolig samme selskap. Jeg mistenker at det er snakk om et festlokale i kjelleren på Sukkerhuset, separat fra ølhallen i nabobygget.

Uansett ble det ikke noen ølhall på Tivoli i København.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Bjarte - 2018/8/17 19:36:31
E. C. Dahl hadde god tilknytning til Danmark. Hans ukjente kone var dansk. Hans hemmelige sønn flyttet jo senere til København hvor han ble direktør på et bryggeri.
Bjarte? - lagt inn av Anders Christensen - 2018/8/19 12:55:28
Hei, takk for input. Jeg visste at han var gift en kort stund, men ikke at sønnen ble bryggeridirektør i Danmark. Var det den samme sønnen som i testamentet fikk opsjon på å kjøpe bryggeriet da Dahls døde, men takket nei? Ellers, er du Bjarte Solheim, som skrev hovedfagsoppgaven, send meg gjerne melding på mail eller facebook, jeg har spørsmål om et par ting :-) -anders

2018-08-13

Smånyheter uke 31/2018

Nå begynner det å bevege seg i mikrobryggeri-Norge etter noen stille sommeruker. Det er fortsatt flere nye bryggerier på vei inn. Med stort og smått kan det lett bli et tresifret antall nye bryggerier i 2018, men vi ser også utvidelser og mulige gjenoppstarter.

Torvhallen i Narvik får bryggeri. Det er visst hysj-hysj, men lokalavisa Fremover kunne vanskelig overse det da det ble flyttet et lastebillass med bryggeriutstyr inn i lokalene. Det kan virke som det er Lina og Reidars Røkenes Lauvanger Mikrobryggeri som skal flytte inn, selv om utstyret for en tid fremover bare skal lagres der. Planene er vissnok å lage både bryggeri og brewpub.

Northern & Co på Fedje har totalrenovert styret. Tidligere satt Norbrew-duoen Steinar Knutsen og Geir Hjorth der, men nå består det av Anne Kristi Koppang fra Oslo og Johan Fredrik Aasen fra Ålesund. Dermed kom den finansiering av whisky-brenningen som Norbrew flere ganger har lovet overfor pressen, og Northern har skiftet eiere. Dessuten er det duket et nytt og etter alt å dømme hyggeligere management-regime i selskapet. Prisen for bryggeriet sies å være én krone, mot at de nye eierne også tar med selskapets gjeld med på kjøpet. Det vites ikke hvor mye av gjelda de fikk med seg, og hverken Norbrew eller Northern har fått registrert årsregnskapene for 2017 i Brønnøysund. Men om vi legger 2016-regnskapet til grunn, og ser på situasjonen ved inngangen til januar 2017, så hadde Northern 14,0 mill i obligasjonslån, 4,05 mill i banklån, 5,65 mill i øvrig lån, og 1,53 mill i kortsiktig gjeld. For å balansere dette finner vi materielle verdier verdsatt til 9,03 mill, samt mye immaterielle verdier … 3,36 mill i utsatt skattefordel (som ikke kan realiseres før de går med overskudd) og 6,45 mill i «goodwill». Koppang kom for en stund tilbake inn i styret for Den Norske Krone, som er et annet inaktivt Norbrew-selskap. Koppang hadde såvidt jeg husker tidligere også et samarbeid med Henning Thoresen om et bryggeri i Valdres som kulle hete Kødn. Hun har gjennom lang tid bygget seg opp en formue i restaurantbransjen, spesielt med Olivia-kjeden, som hun solgte seg ut. Til DN.no fortalte hun at det var nye planer på gang, men at det var hysj-hysj. Blir det bryggeri eller brenneri på Fedje? Det er jo vanskelig å si, men Koppang er også involvert i firmaet Valdres Handverksbrenneri, så hun ser ut til å ha interesser i begge deler.

Fet hjemmebryggeri må utvide, ifølge Romerikes Blad 4. aug. De planlegger å flytte fra en overfylt kjeller i privatbolig til et eget produksjonslokale, men uten at det er endelig bestemt. I avisen snakkes det også om å at de har tilbud på hånden om å oppgradere til et anlegg med 2000 liters batch-størrelse, mens de i dag brygger batcher på 200 liter. Dermed er bryggeriet også på jakt etter investorer. Da ligger det sikkert et navneskiftet i løypa også, for «hjemmebryggeri» blir litt feil. Kanskje de kan skifte tilbake til det gamle navnet, som var Ale by Alex etter bryggeren, Alexander Kirkeby Eieland.

Øl fra Harøya ble lansert forrige helg i Ålesund, kan Sunnmørsposten fortelle. Det var en hjemmebryggerkonkurranse i Langevåg i våres der Jan André Marin Møst, Stein Inge Skogen og Peder Møst med hjemmebryggeriet MMS Bryggeri (etter initialene) vant. Molo Bryggeri var representert i juryen og plukket opp en avtale om å få brygge ølet. La meg tippe at ølet blir å finne på Korsafestivalen om et par uker.

Gryt AS i Oslo søker om statlig tilvirkningsbevilling. Dette er ikke samme bryggeri som Grim og Gryt, men også Gryt i Oslo fokuserer på økologisk øl, ifølge hvordan de beskriver seg i Brønnøysundregistrene. Bak står Espen Mikal Gryt, som også driver Elvebredden Catering, som igjen er knyttet til Kanonhallen. Det er visst ikke så veldig mye som er avklart rundt det kommende bryggeriet, men de har neppe startet en bevillingsprosess bare for moro skyld.

Grim og Gryt Økobryggeri – eller Consulting AS, som de skiftet navn til og dermed i praksis er vanskelige å finne i offentlige registre – på Hareid skal være solgt videre. Bobehandlingen etter konkursen i forrige måned ble innstilt fordi det ikke var nok penger i boet til videre behandling, men selve bryggeriutstyret skal nå være solgt til nye eiere, uten at noe mer vites om planer for ny drift.

Bryggerisalg av sterkøl? I Finland har de hatt en større overhaling av alkohollovgivningen, der blant annet bryggeriutsalg av egenprodusert alkoholholdig drikke helt opp til 12% ABV ble tillatt for det som loven definerer som mikrobryggerier. I finsk sammenheng er dette bryggerier som produserer mindre enn en halv million liter pr år, og dermed temmelig romslig. Det er allerede avklart ifht EU-lovgivningen at dette ikke undergraver Alko – den finske ekvivalenten til Vinmonopolet. Dette har gitt vår hjemlige Bryggeriforening blod på tann, og Petter Nome har startet en prosess for å se om noe tilsvarende er mulig også i Norge – la meg tippe at det blir tema under Arendalsuka, der Bryggeriforeningen har en sterk tilstedeværelse i år. Det er gode grunner til å ønske seg sterkølsalg fra bryggeriene: For det første liker øl seg bedre rundt 5-8% ABV, og mange bryggerier ville brygget bedre øl om det var salgsmessig mulig å ligge der. Dernest ville dette være en gavepakke til desentrale småbedrifter (les: mikrobryggerier), som dermed kan gjøre noe som kjeder av dagligvare og ølutsalg ikke kan gjøre. Jeg vil tippe at mange er i mot, og da tenker jeg ikke utelukkende på avholdsbevegelsen. Merk at disk-salg av alkoholholdig drikke over 4,7% kun vil kunne omfatte varer som er produsert på utsalgsstedet, så det vil ikke bli noe generelt frislipp, og ikke noen åpning for reell konkurranse med Polet.

Bryggeri 13 i Tromsø overtar catering-driften fra Mydland Vilt og Delikatesse, ifølge iTrømsø 3. august. Det er ansatt to kokker for driften. Det blir synergieffekter med puben som Bryggeri 13 har i Skippergata, slik at puben kommer til å selge mat fra cateringdriften. Christian Riksheim i Bryggeri 13 er sitert på at de regner med å doble omsetningen, og at dette gir dem enda et ben å stå på i et ølbransje som blir hardere.

Austmann Bryggeri har fått kommunal bevilling for ølsalg i tillegg den bevillingen de har for servering. Dermed dukker det nok opp en liten bod med ølutsalg knyttet til deres nye bryggerilokaler.

Kornkrisen avløser CO2-krisen, om vi skal tro en artikkel i Dagbladet. Det ser ut til at Sentral- og Øst-Europa kommer til å få dårlige avlinger, men det gjenstår å se om det blir så ille som Dagbladet spår. Til alt overmål har det vært brann hos Weyermann, som er storprodusent av malt, og som ironisk nok er godt kjent for sin røykmalt. Brannskadene var heldigvis begrensede. Men-men, vi overlevde humle-krisa og CO2-krisa, så vi skal vel overleve dette også. Kanskje det er en god unnskyldning til å brygge mer med andre kornslag :-)

Norgesgruppen og Meny plukker stadig opp flere kommunale bevillinger for nettsalg av alkohol. Regelverket er slik at du må ha bevilling i alle kommuner der du skal selge fra eller levere til. Tidligere var dette et fenomen rundt indre Oslofjord, men nå ser vi at disse bevillingene sprer seg nedover Sørlandskysten. En av de første på Sørlandet var Meny på Krøgenes utenfor Arendal, som Arendals Tiende forteller om.

Hiernagla Brenneri skal starte i Sveio kommune ifølge Haugesunds Avis. Selskapet ble startet i vinter, og bak står fem personer med like eierandeler. Brenneriet har allerede fått 50.000 fra det regionale etablererfondet. De vil begynne å destillere til våren, og etter det kommer er planen at whiskyen skal komme etter tre år, mens det kommer gin og rom i mellomtiden. I hvert fall noen produkter kommer til å være røkt med torv, à la skotsk whisky.

Haandbryggeriet flytter på nyåret ifølge nettavisen pluss, men arrangerer allerede nå flyttefest – som egentlig er en erstatning for at det ikke ble Haandfest tidligere i år. Grunnen til flyttingen er at det skal bygges nytt sykehus på Bragerøya der de nå er. Flyttingen betales av Helse Sør-Øst siden bryggeriet tvangsflyttes fra et lokale der de har kontrakt på langtidsleie. Allerede neste helg arrangeres det altså flyttefest på Haandbryggeriet, selv om selve flyttingen først skjer på nyåret. Førsteleddet i «Bragerøya» går igjen i flere lokalnavn, og er muligens en referanse til einer, og sånn sett er jo egentlig dagens plassering ypperlig for Haandbryggeriet.

Brix Brygghus på Bryne (herlig allitterasjon) søker etter personale, men dessverre er den kuleste stillingen – som bryggmester – allerede besatt. Dette bryggeriet har vært fremme i nyhetene noen ganger, men da under navnet Avishuset Bryggeri, som også er navnet på selskapet bak. De tre bak ser ut til å være Ola Helland, Kristen Helleland og Mikal B. Tengesdal. Sistnevnte er involvert i flere puber, blant annet Mellombels og Melkebaren. Bryggeriet deres er et 500-liters bryggverk fra A. N. Technologies, som er produsert i Kina og for tiden i transitt på skip. Selve bryggeriet åpner i november med typiske mikrobryggeri-stiler som IPA, APA og lager. Imellomtiden bortebrygger de hos Molo Brew i Ålesund, som også har et 500-liters anlegg fra ANT … og som har kjøpt et utall gjæringstanker, som man kan se på denne brewpornoen her (Youtube). Hjemmebryggere vet sikkert at Brix er en måleenhet for vørterens sukkerinnhold. Egentlig er Balling, Brix og Plato essensielt den samme skalaen, men i stadig forbedret utgave.

Nedstrand Bryggeri starter, og bak står en kompisgjeng på sju personer, melder Haugesunds Avis 10 august. De har tidligere brygget privat og tar hobbyen nå kommersielt. De håper at de første ølene blir ferdige til rundt nyttår.

Finansavisen erklærer, ifølge Dagbladet, at festen er slutt for mikrobryggeriene. Det er muligens rett, for som jeg flere ganger har skrevet om har det vært et brutalt taktskifte i salgtallene for mikrobryggeriene. Men jeg vil allikevel vente enda litt på noen flere tall, i lettere desperat forhåpning om at dette vil snu. Det er vel ca to uker til juli-tallene kommer, og de burde på grunn av været vise et genialt bra totalt ølsalg. Dersom ikke småskalaprodusentene klarer å slå 2017-salget med en så god sommer som i år, så er det ikke lengre grunn til å gruble mer på hvorvidt mikrobryggeriene er «in for a tough ride».

Alf-Emil Paulsen i Porsanger er klar til å servere eget øl på Antik-store ifølge NTNU Sami-radio. Han planlegger å dyrke og malte bygget selv. Jeg ble overrasket over at man dyrket bygg så langt nord, men det viser seg at bygg har stor genetisk variasjon og finnes i ekstremt mange tilpassede varianter. Frem til 1920-tallet var det bygg som hadde rekorden for nordlig dyrkingsområde av korn – i Alta. Paulsen har testbrygget på eget bygg i vår, og har det hele under kontroll. Han åpner i september eller oktober, og planlegger fra start å ha klassiske øltyper som pils, porter, IPA og brown ale.

Varemerkenytt: Austmann har fått avslag på «Boxfresh» som Patentstyret mener ikke har tilstrekkelig særpreg, siden det kan bety hva som helst som kommer ferskt fra boksen. Ankefristen er ennå ikke gått ut. Heineken har fått registrert den blå «Heineken 0.0»-logoen. Sindre Joheims søknad på «Skåtøl» er gått igjennom. Hubertus Bryggeris søknad på «Besseggøl» og «Hafelløl» er trukket da misforståelser gjorde at de søkte på noe annet enn det de trodde. Det kommer sikkert ny søknad fra dem. Rune Sæthres søknad på «RannremsØL» er henlagt etter manglende betaling. Graff Brygghus – eller rettere sagt firmanavnet Uthuset 101 AS – har fått registrert søknaden sin på «Graff Brygghus».

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-08-11

Polets tenderplaner

Polets tendere former norsk ølverden, i hvert fall sterkølet. Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, så er det mulig å kikke på tenderne for månedene fremover. Det har i hvert fall tidligere vært en måte å forutsi trendene rundt gose og BIPA og andre, litt sære typer.

Poenget er nemlig at det å få ølet sitt inn på basisutvalget er gull verdt. Alle sikler på pol-tendere på basisutvalg. Rett nok kan man selge det meste via Polet, men dette handler om eksponering og om hvilket «utvalg» man er med i. Det er mange gode produkter som ikke er på basisutvalg og som man kan få på polutsalg med større vareutvalg, men det blir ikke like stort salgsvolum ut av det. Basisutvalg er det aller grommeste man kan være i.

Det kommer selvfølgelig mer og annet øl på Polet enn det som ligger her, men dette er det som kommer i basisutvalget – det som får størst eksponering, og som mange bryggerier nærmest er desperate for å vinne. Noen av disse tenderne er norske bryggerier ekskludert fra, fordi opphavsland eksplisitt skal være utenfor Norge. Men tenderne som er mulige for norske bryggerier, dikterer ofte bryggerienes fokus på eksperimentering. Dersom Polet hadde lagt ut en tender på pilsner med blåbær og nellikspiker, så ville vi sett slike øl dukke opp hos bryggeriene i forsøk på å brygge seg inn til denne tenderen.

Sagt litt forenklet, dersom Polets innkjøpere forelsker seg i en ølstil, så blir det hva norske bryggerier kjemper om å brygge. Derfor er Polets tenderplaner viktige for å forutsi hva som skjer. Her er tenderne for basisutvalg frem til sommeren.

  • September-slippet:

    • Overgjæret red ale eller amber, fra Stillehavssonen (USA, Japan, New Zealand eller Australia) på boks til maks 80,-, minst 6% abv, og med ølentusister som mål.

    • Saison eller Farmhouse, fra Belgia, Nederland eller Frankrike, eller fra Norge. Må være ufiltrert, upasteurisert og med maks 8% ABV på maksimal enhetsstørrelse 75cl og i så fall til under 125,-. Fokus er et breddeøl for de sosiale.

  • November-slippet:

    • En overgjæret imperial stout/porter på maks 11% abv, uten fatlagring, og brygget i Colorado i USA på maksstørrelse 50cl til makspris 115,-. Det siktes på komplekst øl for ølentusiaster.

  • Januar-slippet:

    • Imperial brown ale fra Stillehavsregionen (US, JP, NZ, AU), på maks 9% abv. Fokuset er et maltpreget øl for kundegruppen 'dedikerte'.

    • Uklar IPA fra Skandinavia, med tørrhumling og tydelig humlepreg og uten filtrering eller pasteurisering. Enhetsstørrelse opp til 50cl, minimum 6,5% abv og under 70,-. Målskive: et komplekst humlepreget øl for dedikerte, for å holde tritt med trendutviklingen.

  • Mars-slippet:

    • Humlerikt eller amerikansk hveteøl (det er mye det samme), fra US, UK eller NO. Ølet skal være maks 6% abv, ufiltrert, upasteurisert og humle med amerikanske humlesorter. Det komme på enhetsstørrelse 33cl til under 45,-. Det skal være et humlepreget øl som også har maltpreg, være rettet mot søkende øldrikkere.

    • Norsk gårdsøl gjæret med kveik, brygget i Norge, på min 6% abv, må være kokt, så ingen råøl, på maks 75cl enhet til maks 135,-. Målskiven er et komplekst øl for de dedikerte, og for å holde tritt med trendene

  • Mai-slippet:

    • Lys, tørrhumlet lager på 33cl boks, brygget i Europa, ufiltrert og upasteurisert og med maks 5,5% abv, og under 40,- i pris. Målskive: et humle og malt-preget øl for målgruppa «de søkende», for å gi dynamikk i utvalget.

    • En Berliner Weisse tilsatt bær eller frukt på maks 6% abv, brygget i Europa, i enhetsstørrelse på 33cl til under 45,- i pris. Målskive: showcasing av en tilsetning for de øl-søkende og for å dekke bredden i polutvalget.

    • En undergjæret kellerbier brygget i Tyskland, på 33cl eller 50cl til under 50,- i pris. Målskive: et maltpreget øl for de søkende, og for å dekke bredden i ølutvalget på Polet.

På lanseringsplanen for våren 2019 er det 7 øl, 71 svakviner, 2 sider, 8 brennevin og en sterkvin. Jeg vet faktisk ikke om det mest er et uttrykk for Polets salgsvolum eller for deres produktfokus – eller for den saks skyld hvor tett de to er koblet.

For flere av disse tenderne er vel allerede bestemt hvem som har fått tilslag. Det som skal ut i januar har nylig hatt tilbudsfrister. Et avvik her, er gårdsølet for mars-slippet, som har frist i midten av januar. Om du ha sett mye uklar IPA og NEIPA på festivaler i det siste, så er det kanskje fordi bryggeriene har laget bidrag til tenderen med den skandinaviske, tørrhumlede, uklare IPA som kommer i januar?

Særlig nysgjerrig er jeg på den imperial porter/stouten på maks 11% fra Colorado. Det er nesten så det klør i fingrene etter å sjekke RateBeer for å finne ut hvilket øl Polet egentlig er ute etter her. Nylig kom det kritikk mot polets tenderordning for at var mer en gjettelek der importørene skulle forsøke å finne hvilket konkret produkt som Polet beskrev, enn at det handlet om å lete frem de gode produktene som passet for det norske markedet. Og denne Colorado-stouten er vel et godt eksempel på det.

Importerer du en genial imperial porter fra Cheyenne, rett nord for delstatsgrensa til Colorado, så har du tapt. Eller om du har vidunderlig red ale fra Canada, eller en saison fra Luxembourg. Da har du tapt, for polet opererer med en område-tankegang som er rotfestet i vinverdenen, der viner fra ulike områder smaker forskjellig. Men øl har ikke terroir på en slik måte. Det er litt terroir i humlas smak, men ikke i hvor ølet er brygget.

Det neste er vel at vi ser dette spille over i jobbannonsene til Polet. Jeg kan omtrent se det for meg: Vi søker etter en salgsmedarbeider, han eller hun må komme fra Nord-Hedmark, veie maks 75 kg, må halte på venstre ben, må være kortklipt i nakken og må bruke snus minst tre ganger daglig.

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Stout fra Colorado... - lagt inn av HansK - 2018/8/11 13:25:14
Oscar Blues TEN FIDY ? :)
Stout fra Colorado... - lagt inn av HansK - 2018/8/12 20:36:10
Oscar Blues TEN FIDY ? :)

Side 1/76: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 »